FORSKNINGSRAPPORT 2012 UNIVERSITETET I TROMSØ

FORSKNINGSRAPPORT 2012 UNIVERSITETET I TROMSØ

KAPITTEL 1 VITENSKAPELIG PUBLISERING Hovedfunn 2012: Utviklingen innen publiseringsaktiviteten ved UiT anses som positiv, til tross for en liten nedgang i produksjon av publikasjonspoeng i 2012 (-3 %). Nedgangen skyldes en redusert andel nivå-2 publisering og en liten nedgang i antall forfatterandeler. UiT har over tid hatt svakere tall for publikasjonspoeng per førstestilling og forskerårsverk sammenlignet med de øvrige universitetene. Hovedutfordringen for publiseringsaktiviteten ved UiT er fortsatt å styrke produksjonen av publikasjonspoeng i våre forskerstillinger. Vitenskapelig publisering av forskning er en sentral del av kunnskapsproduksjonen ved UiT. Alle vitenskapelige publikasjoner i 2012 ble rapportert til Kunnskapsdepartementet 3. april 2013. Publikasjonspoeng brukes som en indikator på omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering. Indikatoren inngår som én av flere indikatorer i den resultatbaserte omfordelingsmodellen (RBO) for institusjonene i universitets- og høgskolesektoren. Resultater for UiT i 2012 UiT hadde i 2011 et meget godt publiseringsår, og var med en vekst i publikasjonspoeng på 19,5 %, det universitetet med størst prosentvis økning. I 2012 oppnådde UiT totalt 1088,1 publikasjonspoeng, en tilbakegang på 3 % i forhold til 2011 (tabell 1.1). Den totale økningen i UH-sektoren var i 2012 på 5,7 % og UiT var sammen med Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger de eneste universitetene med nedgang i publikasjonspoeng. Sett i lys av den gode økningen i 2011, må utviklingstendensen for UiT fremdeles forstås som positiv. Tabell 1.1 Universitetenes publikasjonspoeng i 2012. Publiseringsnivå Publikasjonsform Publ. Endring Andel Forfatter- Antall Nivå 1 Nivå 2 Periodika- Antologi- Mono- Totalt for 15 190,4 5,7 % 100 % 11 426,0 79,3 % 20,7 % 71,4 % 26,8 % 1,8 % Universiteter 12 136,8 5,4 % 79,9 % 8 898,0 77,6 % 22,4 % 74,0 % 24,5 % 1,4 % NTNU 3 180,3 13,7 % 20,9 % 2 348,9 3828 78,3 % 21,7 % 75,7 % 23,3 % 1,0 % UMB 599,8 40,9 % 3,9 % 432,6 849 78,5 % 21,5 % 90,6 % 8,8 % 0,6 % UiA 459,9 2,2 % 3,0 % 420,2 610 89,1 % 10,9 % 64,0 % 34,6 % 1,4 % UiB 2 036,4 4,7 % 13,4 % 1 435,7 2961 75,4 % 24,6 % 79,0 % 19,6 % 1,4 % UiN 186,4 18,2 % 1,2 % 146,1 204 91,7 % 8,3 % 59,7 % 34,3 % 6,0 % UiO 4 064,0 0,6 % 26,8 % 2 887,9 5462 73,8 % 26,2 % 70,1 % 28,2 % 1,8 % UiS 521,9-6,5 % 3,4 % 418,6 642 83,9 % 16,1 % 65,8 % 32,8 % 1,4 % UiT 1 088,1-3,0 % 7,2 % 808,0 1475 80,4 % 19,6 % 77,6 % 21,0 % 1,4 % Kilde: DBH Nedgangen i publikasjonspoeng medfører at UiT i 2012 hadde 7,2 % av publikasjonspoengene i UHsektoren, hvilket utgjør samme nivå som i 2010, og en mindre andel enn i 2012 da andelen var på 7,6 %. Ifølge tall fra DBH hadde UiT i 2012 7,46 % av undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillingene (UFF-årsverk) i UH-sektoren. Andel publikasjonspoeng i sektoren, ligger da noe under andelen UFFårsverk. 1 NSD beregner ikke sektorvis statistikk for antall publikasjoner. 2

Andel publikasjoner på nivå 2 22,0 20,0 18,0 16,0 2008 2009 2010 2011 2012 Andel publikasjoner på Nivå 2 Figur 1.1 Andel publikasjoner i nivå 2-kanaler (2008-2012) Måler man publiseringsaktiviteten i antall publikasjoner, har UiT flere publikasjoner i 2012 (1475 publikasjoner), sammenlignet med 2011 (1433 publikasjoner). At dette ikke gir uttelling i flere publikasjonspoeng, kan forklares ut i fra flere forhold. UiT hadde en tilbakegang i andelen publikasjoner i nivå 2-kanaler fra 2011 (21,6 %) til 2012 (19,6 %), noe som medfører et mindre antall publikasjonspoeng per publikasjon. Andelen ligger under gjennomsnittet for universitetene, som er på 22,4 % i 2012. Som vi ser (figur 1.1), har publisering i nivå 2-kanaler variert de siste fem årene. Tabell 1.2 Publikasjonspoeng per UFF-årsverk og førstestilling - universiteter (2009-2012). Indikatorer Pub.poeng per UFF-årsverk År Pub.poeng per førstestilling 2009 2010 2011 2012 2009 2010 2011 2012 Alle institusjoner i sektoren 0,72 0,73 0,79 0,83 1,44 1,44 1,54 1,58 Universiteter 0,91 0,91 0,99 1,04 1,64 1,64 1,76 1,81 NTNU 0,91 0,84 0,90 1,08 1,80 1,72 1,82 2,07 UiA 0,54 0,81 0,88 0,82 1,03 1,48 1,56 1,45 UiB 0,95 1,01 1,02 1,04 1,62 1,67 1,66 1,66 UiN 0,42 0,46 0,48 0,61 0,88 0,92 0,95 1,17 UiO 1,16 1,13 1,26 1,26 2,02 1,96 2,20 2,16 UiS 0,75 0,79 0,90 0,80 1,38 1,42 1,64 1,43 UiT 0,70 0,69 0,82 0,78 1,25 1,22 1,4 1,34 UMB 0,67 0,75 0,75 1,04 1,05 1,19 1,14 1,54 Kilde: DBH År Videre har UiT i 2012 hatt en nedgang i forfatterandeler 2. Mens UiT i 2011 hadde 816,4 forfatterandeler, gikk forfatterandelene ned til 808 i 2012. Nedgangen er ikke betydelig for UiT samlet, og for femårsperioden 2008-2012 har UiT en økning i forfatterandeler på 31,7 %. Snittet i økning i forfatterandeler for universitetene ligger på 34,6 %. I hovedsak vil en nedgang i forfatterandeler, når antallet publikasjoner øker, si noe om at UiTs forskere publiserer mer sammen med forfattere fra andre institusjoner som vi deler poengene med. Dersom en UiT forsker krediterer flere institusjoner forskeren har tilsettingsforhold til, vil dette også få betydning for UiTs forfatterandel av denne publikasjonen. I seg selv er samarbeid med forskere ved andre institusjoner positivt, og også noe som systemet for beregning av publikasjonspoeng i helseforetak- og instituttsektoren belønner, men samarbeid belønnes foreløpig ikke i publiseringsindikatoren for UH-sektoren. 2 Institusjoner ( enheter ) blir kreditert ved at forfattere oppgir enheten som forfatteradresse i publikasjoner. Hver publikasjon kan ha et visst antall forfattere, tilhørende et visst antall enheter. For en publikasjon blir da hver enhet kreditert ut fra andelen av forfattere som er tilknyttet enheten. Andelen framkommer ved å dividere antall forfattere tilknyttet enheten, med totalt antall forfattere for publikasjonen. Forfatterandeler summeres opp for hver publiseringskanal, og for hver publikasjonsform innen kanalen. I DBH-rapportene blir forfatterandelene videre summert opp på de ulike institusjonsnivåer. 3

Publikasjonstallene for institusjonene sammenlignes ofte ved å se på antall publikasjonspoeng per førstestilling og per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF-årsverk, i tidligere rapporter kalt fagårsverk) 3. Tabell 1.2 viser at UiT de siste fire årene har vært det breddeuniversitetet med lavest produksjon både per førstestilling og per UFF-årsverk. Med tilbakegangen i publikasjonspoeng i 2012, er utviklingstendensen her negativ. Resultater for UiTs enheter - 2012 UiTs fire største fakulteter står for ca 90 % av publikasjonspoengene i 2012. Mens HSL-fak og BFE-fak har en positiv utvikling fra 2011 til 2012, går Helsefak og NT-fak tilbake (tabell 1.3). Nedgangen i publikasjonspoeng ved Jurfak føyer seg inn i de variasjonene vi har sett ved dette fakultetet de siste årene. Fakultetet er lite og små endringer i publiseringsaktiviteten gir store prosentvise utslag. Derimot har Tromsø Museum (TMU) en økning i publikasjonspoeng som er mer betydelig og positiv. TMU har i 2012 en økning i publikasjonspoeng (48,1 %), noe som skyldes flere publikasjoner, forfatterandeler og en større andel publikasjoner i nivå 2-kanaler, sammenlignet med 2011. Det er viktig å se utviklingen ved fakultetene over flere år. I 2011 utmerket Helsefak og NT-fak seg med svært stor framgang, henholdsvis på 29,7 % og 59,7 %. I 2012 går begge disse fakultetene tilbake både i publikasjonspoeng, forfatterandeler og andel publikasjoner på nivå 2. NT-fak går også noe tilbake i antall publikasjoner, mens Helsefak har forfatterskap i flere publikasjoner i 2012, sammenlignet med 2011. Tabell 1.3 UiTs resultater i 2012, fordelt på fakultet/enheter. Publiseringsnivå Publikasjonsform (%) Hele UiT 1088,1-3,0 % 100 % 808,0 80,4 % 19,6 % 77,6 % 21,0 % 1,4 % Helsefak 314,1-9,5 % 28,9 % 237,3 82,3 % 17,7 % 94,8 % 5,2 % 0,0 % Jurfak 41,2-9,8 % 3,8 % 34,2 94,2 % 5,8 % 44,5 % 49,6 % 5,8 % Kunstfak 1,0-59,2 % 0,1 % 1,0 100,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % BFE-fak 159,2 5,3 % 14,6 % 118,7 80,9 % 19,1 % 79,0 % 20,2 % 0,8 % HSL-fak 346,0 5,5 % 31,8 % 255,6 78,4 % 21,6 % 60,5 % 36,2 % 3,2 % NT-fak 170,2-16,5 % 15,6 % 116,1 74,9 % 25,1 % 87,8 % 12,2 % 0,0 % SESAM 2,0-68,2 % 0,2 % 2,3 100,0 % 0,0 % 57,1 % 42,9 % 0,0 % Kvinnforsk 0,0 0,0 % 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % TMU 42,2 48,1 % 3,9 % 30,8 79,3 % 20,7 % 85,4 % 14,6 % 0,0 % Barentsinstituttet 7,1-0,6 % 7,5 100,0 % 0,0 % 80,0 % 20,0 % 0,0 % U-VETT 2,1 55,6 % 0,2 % 3,0 100,0 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % UB 2,1 197,1 % 0,2 % 1,1 53,7 % 46,3 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % Pub. Endring Andel i Forfatter- Nivå 1 Nivå 2 Periodika Antologi- Mono- Universitetsledelsen Kilde: DBH 1,0-0,1 0,3 0,0 % 100,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % Ser vi på fakultetenes resultater målt i publikasjonspoeng per førstestilling og fagårsverk, viser tabell 1.4 den samme utviklingstendensen. 3 Fra 2013 kaller NSD fagårsverk for UFF-årsverk som er: Antall publiseringspoeng per årsverk i UFF-stillinger. I UFF-stillinger inngår amanuensis, dosent (inkl. høgskole- og undervisningsdosent), forsker, førsteamanuensis, førstelektor, høgskolelektor, høgskolelærer, postdoktor, professor, professor II, stipendiat, universitetslektor. Førstestillinger er stillinger det kreves førstestillingskompetanse for å inneha, og gjelder stillingsbenevnelsene førsteamanuensis, høgskoledosent, professor, forsker, førstelektor, postdoktor, undervisningsdosent og dosent. 4

Tabell 1.4 Publikasjonspoeng per UFF-årsverk og førstestilling per fakultet(2009-2012). Indikatorer Pub.poeng per UFF-årsverk Pub.poeng per førstestilling År År 2009 2010 2011 2012 2009 2010 2011 2012 UiT 0,70 0,69 0,82 0,78 1,25 1,22 1,4 1,34 Helsefak 0,61 0,60 0,74 0,63 1,18 1,13 1,35 1,17 Jurfak 1,63 1,07 1,11 0,90 4,15 2,75 2,51 2,24 BFE-fak 0,73 0,74 0,72 0,79 1,23 1,17 1,11 1,22 HSL-fak 0,89 0,89 1,05 1,04 1,50 1,52 1,75 1,72 NT-fak 0,50 0,54 0,79 0,74 0,89 0,94 1,41 1,28 TMU 0,65 0,96 0,94 1,25 1,00 1,47 1,40 1,80 Kilde: DBH Utviklingen av publiseringsaktiviteten ved fakultetene bør ses over flere år, og en bør i tillegg se nærmere på utviklingen innenfor de enkelte fakultetene for å forstå bakgrunnen for endringen i måltallene. Ved Helsefak var det i 2011 særlig veksten i publikasjonspoeng ved Institutt for psykologi (IPS), Institutt for samfunnsmedisin (ISM) og Institutt for medisinsk biologi (IMB) som sto bak fakultetets gode resultat. Når vi 2012 ser nærmere på nedgangen i fakultetets publiseringsresultater, er det særlig ved IPS og IMB resultatet går tilbake. Flere av de andre instituttene ved Helsefak har en positiv utvikling i publiseringsaktiviteten. Videre så vi ved NT-fak i 2011 at Institutt for fysikk og teknologi (IFT), Institutt for informatikk (IFI) og Institutt for kjemi (IK) var enhetene med særdeles sterk vekst. Mens IFT og IK går tilbake i 2012, fortsetter Institutt for informatikk den positive utviklingen. Ved BFE-fakultetet samlet var det fra 2011 til 2012 en økning i publikasjonspoeng på 5,3 %. Ser vi nærmere på dette fakultetet hadde Institutt for arktisk og marin biologi (AMB) i 2012 en økning i publikasjonspoeng på 20 % og en andel publikasjoner på nivå 2 på 28,4 %. Handelshøgskolen i Tromsø har en nedgang i publikasjonspoeng på tilsvarende ca. 20 % og 5 % andel publisert på nivå 2. HSL-fakultetet hadde i 2012 en økning i publikasjonspoeng på 5,5 % og fortsetter en positiv utvikling i publiseringsresultatene. I 2011 utmerket Institutt for historie og religionsvitenskap, Institutt for arkeologi og sosialantropologi og Institutt for lærerutdanning og pedagogikk seg med positive resultater. Disse tre instituttene går alle tre tilbake i 2012. Institutt for språkvitenskap har hatt en økning i publikasjonspoeng både i 2011 og 2012. I 2012 er det Institutt for kultur og litteratur som har den største framgangen ved HSL-fak. Oppsummert ser vi at det bak resultatene for de enkelte fakultetene kan ligge nokså store variasjoner mellom instituttene og for de enkelte institutt fra år til år. Det er viktig at fakultetene selv analyserer og følger opp publiseringsaktiviteten og -resultatene, og bruker denne innsikten i utforming av mål, strategier og tiltak. 5

Open Access publisering UiTs prinsipper for Open Access (OA) publisering ble vedtatt av Universitetsstyret i 2010, og fra 2011 har universitetet hatt et eget fond som dekker ekstrakostnader for denne type publisering. Prinsippene har bakgrunn i at fri tilgang til vitenskapelige resultater er en viktig forutsetning for et velfungerende demokrati, for fri meningsutveksling og for at vitenskapen skal kunne være et godt verktøy for utvikling av samfunns- og næringsliv. OA er også viktig med tanke på å kunne møte kunnskapsutfordringene som hører til Norges forskningssamarbeid med sine naboland i nordområdene. UiT har som mål at alle vitenskapelige publikasjoner fra universitetet skal gjøres tilgjengelig enten i OA-tidsskrifter eller i åpne vitenarkiver. UiT har derfor besluttet tre prinsipper om fri tilgang til vitenskapelige resultater: (i) studenter og forskere skal egenarkivere sine publikasjoner i UiTs åpne vitenarkiv Munin, (ii) studenter og forskere skal, under forutsetning av faglig likeverdighet, velge de publiseringskanaler som gir friest mulig tilgang til publikasjonene og (iii) universitetet vil arbeide for at tidsskrifter og skriftserier som utgis ved UiT skal være OA-utgivelser. Tabell 1.6 Open Access publisering ved UiT 2012 Totalt artikler 2012 Ren Open Access Andel Open Access 2012 2011 Endring Helsefak 623 133 21,3 % 15,2 % 40,4 % BFE-fak 207 16 7,7 % 5,8 % 33,3 % NT-fak 193 20 10,4 % 6,7 % 54,7 % HSL-fak 182 38 20,9 % 8,2 % 154,6 % TMU 41 5 12,2 % 2,6 % 369,0 % Jurfak 20 1 5,0 % 0,0 % Andre 19 3 15,8 % 30,0 % -47,4 % Totalt 1285 216 16,8 % 10,6 % 58,6 % Tabell 1.6 viser at bruken av ren («Gull») Open Access fordeler seg ujevnt over enhetene. Helsefak ligger høyest med 21,3 % (opp fra 15,2 % i fjor) tett fulgt av HSL-fak med 20,9 % (8,2 % i fjor). NT-fak ligger på 10,4 % (6,7 % i fjor) og BFE-fak på 7,7 % (5,8 %). Øvrige enheter har relativt små totaltall. Vi ser at HSL-fak har størst relativ vekst i OA-andel av de større enhetene, med 154 %. Det er trolig forskjeller i tilgang på gode og relevante OA-kanaler som er den viktigste forklaringen til forskjellene mellom enhetene. I tillegg til de rene OA-artiklene, tyder de foreløpige tallene på at UiT i 2012 har publisert 62 OA-artikler i hybridtidsskrifter (tidsskrifter som er abonnementsbasert, men hvor enkeltartikler kan gjøres åpent tilgjengelige mot betaling av en tilleggsavgift). Dette utgjør ca. 4,8 % av alle artikler ved UiT i 2012, og bringer Open Access-andelen for institusjonen opp i 21,6 %. 6

Antall 45 40 35 30 25 20 15 10 5 2011 akkumulert 2012 akkumulert 2013 akkumulert 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Måned Figur 1.2 Antall Open Access artikkelpubliseringer som er finansiert av UiTs Open Access fond 2011-2013 (tall fram til 16.5.2013) Publiseringsfondet ved UiT kom i funksjon i 2011, og har hatt et jevnt tilsig av søknader. Fondet ble opprettet for å stimulere til mer OA-publisering ved å støtte de økonomiske kostnadene ved forfatterbetaling som kreves av en del rene OA-tidsskrifter. En klar økning i antall søknader som kommer inn til fondet gjennom hele dets levetid viser at det svarer på et stort behov blant forskerne. I 2011 ble det innvilget støtte til 24 artikler, i 2012 til 42 og hittil i 2013 er det også gitt støtte til 42 artikler (figur 1.2). 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2010-01 2010-03 2010-05 2010-07 2010-09 2010-11 2011-01 2011-03 2011-05 2011-07 2011-09 Figur 1.3 Totalt antall fulltekstnedlastinger per måned fra UBs publiseringstjeneste for Open Access (2010-2013) 2011-11 Ved UB er det etablert en publiseringstjeneste for OA-tidsskrifter og -serier. På denne plattformen utgis det nå syv tidsskrifter og én serie hvor redaksjonene er knyttet til UiT. Bruken av disse tidsskriftene er god, målt i antall nedlastede artikler per måned (Figur 1.3). Veksten kan til en viss grad settes i sammenheng med vekst i antall publiserte artikler på nettstedet, men indikerer også sterkt økende bruk av innholdet. 2012-01 2012-03 2012-05 2012-07 2012-09 2012-11 2013-01 2013-03 7

Hovedresultater og utfordringer innen publisering Sammenlignet med rekordåret 2011, hadde Universitetet i Tromsø en tilbakegang i publiseringsaktiviteten i 2012. Selv om antallet publikasjoner er høyere enn noe år tidligere, går publiseringsaktiviteten ved UiT fra 2011 til 2012 tilbake både målt i antall publikasjonspoeng, forfatterandeler og andelen publikasjoner publisert i nivå 2-kanaler. Med dette har UiT igjen den samme andel av publikasjonspoeng innenfor UHsektoren som i 2010. Den vitenskapelige produksjonen per fagårsverk og per førstestilling går også tilbake, etter en positiv framgang i 2011, og sammenlignet med de andre breddeuniversitetene har UiT fremdeles en svakere produksjon når det gjelder andelen publisert på nivå 2. Ser man utviklingen i publikasjonspoeng, forfatterandeler og antall publikasjoner over flere år, må tendensen likevel vurderes som positiv. Nedgangen i publikasjonspoeng fra 2011 til 2012 finner vi ved de samme fakulteter og institutter som hadde den største framgangen i 2011. Til tross for at flere enheter har svakere resultater siste år, er det også flere fagmiljø med positiv utvikling i publiseringsresultater. Fra 2012 kan Tromsø Museum, Institutt for arktisk biologi og marin biologi, Institutt for språkvitenskap, Institutt for kultur og litteratur, Institutt for informatikk og Institutt for klinisk medisin framheves. Det er samtidig viktig å være klar over at variasjonene mellom instituttene på fakultetene fra år til år kan være store. Det er mange forhold som forklarer dette, og den lokale kunnskapen og bevisstheten om publiseringsaktiviteten er derfor sentral for å jobbe strategisk med tiltak for å nå målsettinger om bedre publiseringsresultater. Generelt har det de siste årene vært stort fokus på å styrke publiseringsaktiviteten ved universitetet. Mål og forventninger om publisering står sentralt i strategidokumenter på overordnet nivå og hos fakultetene. Gjennom forskningsmeldingen/-rapporten har resultatene til institusjonen blitt analysert, og fakultetene har i styringssignaler blitt bedt om å utarbeide analyser og planer for publisering, både når det gjelder økt produksjon og større andel publisering på nivå 2. UiT har videre valgt å stille konkrete krav til forskerne om produksjon av publikasjonspoeng når det søkes om FoU-termin, og det stilles strengere krav til planer for og rapportering fra FoU-termin. I de årlige medarbeidersamtalene instituttlederne har med sine forskere, inngår publiseringsaktivitet som et av temaene man ifølge malen for medarbeidersamtaler skal ta opp. Som stimuleringstiltak har det vært arrangert skrivekurs for forskerne, og formidling/publisering er de siste årene også blitt mer sentralt i doktorgradsopplæringen. Ved enkelte enheter legges publiseringsresultater nå også til grunn for insentivmidler til enkeltforskere eller forskningsmiljø. Med bakgrunn i dette er det fremdeles en hovedutfordring for publiseringsaktiviteten ved UiT å styrke produksjonen av publikasjonspoeng per fagårsverk og førstestilling og å heve andelen publikasjoner i nivå 2-kanaler. 8

KAPITTEL 2 EKSTERNT FINANSIERT VIRKSOMHET Hovedfunn 2012: Antall innsendte søknader til Forskningsrådet økte i 2012. Suksessraten til UiT på Forskningsrådets programmer er imidlertid på nivå med gjennomsnittet de siste seks årene for UiT (20 %). Suksessraten innen FRIPRO for forskerprosjekter og postdoktorstipend var UiTs laveste noensinne (1,3 %). Flere tiltak er iverksatt for å øke tilslagsprosenten. UiT er fortsatt den klart største enkeltinstitusjon innen Forskningsrådets nordområdeportefølje (47 % av potten). Det var i 2012 en positiv utvikling i både antall førstegangssøkere til EUs rammeprogram og i bredden i fagmiljøer som søkte midler fra EU. UiTs forskningsmiljøer påtok seg også større roller i søknadene. En midlertidig effekt av nye fagmiljøers interesse for rammeprogrammet er en lavere suksessrate i 2012 (13,8 %) enn de siste årene. Deltakelse i europeiske nettverk og mobilitetsprogrammer er viktig for å tilegne seg EUsøkerkompetanse. Det er derfor positivt å kunne vise til en merkbar økning i UiTs virksomhet overfor Forskningsrådets internasjonale programmer. Søknadsinnsats og uttelling i Forskningsrådet Forskningsrådet er den viktigste konkurransearenaen for UiT. Endringene i Forskningsrådet de siste årene har gått mot større, tverrfaglige program som involverer større forskningsgrupper, gjerne basert på samarbeid mellom forskere fra flere institusjoner. Høy kvalitet på egen forskning og god søknadsskriving er fortsatt nødvendig, men ikke lenger tilstrekkelig. Det kreves i tillegg samarbeid i gode nasjonale og internasjonale nettverk. Tabell 2.1 viser antall søknader fra UiT, samt suksessrate, i årene 2007-2012, basert på alle søknader til Forskningsrådet. I 2012 er det en merkbar økning i den totale søknadsaktiviteten. UiT sendte inn totalt 214 søknader i år, sammenlignet med 160 i 2011 og 175 i 2010. I snitt har UiT sendt inn ca. 190 søknader hvert år i perioden. Suksessraten for samme periode har i gjennomsnitt vært 20 %. Tabell 2.1 Suksessrate i Forskningsrådet i 2007-2012 År UiT antall Suksessrate UiT søknader (%) 2012 214 20 2011 160 21 2010 175 14 2009 202 19 2008 178 17 2007 204 26 Kilde: Forskningsrådet 9

Suksessrate fordelt på hovedaktivitet Tabell 2.2 viser suksessrate for alle de norske universitetene i 2012 fordelt på hovedaktivitet. Tabell 2.2 Suksessrate for universitetene i 2012 i Forskningsrådet fordelt på hovedaktivitet (%) Program NTN U UiA UiB UiN UiO UiS UiT UMB Brukerstyrte 66,7 % - 14,3 % 100,0 50,0 % - - 0,0 % Fri prosjektstøtte 1 14,6 % 0,0 % 4,5 % 0,0 % 12,1 % 0,0 % 1,3 % 7,7 % Grunnforskningsprogrammer 40,0 % 0,0 % 20,8 % 0,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Handlingsrettede programmer 18,4 % 11,1 % 15,4 % 45,5 % 17,8 % 37,5 % 30,6 % 16,7 % Inform./formdl./publisering - - 100,0-66,7 % 100,0 50,0 % 0,0 % Internasjonal nettverkstiltak 40,0 % - 50,0 % 0,0 % 32,0 % - 35,3 % 40,0 % Internasjonal prosjektstøtte 38,7 % 0,0 % 40,7 % 16,7 % 28,6 % 35,0 % 27,7 % 28,6 % Nasjonale stimuleringstiltak 42,9 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 57,1 % 0,0 % 33,3 % 0,0 % SFF/SFI/SME 100,0-0,0 % - 25,0 % - 0,0 % 0,0 % Store programmer 26,5 % - 60,0 % - 30,8 % - 25,0 % 100,0 Strategisk institusjonsstøtte 66,7 % - 33,3 % 0,0 % 41,7 % 100,0 36,8 % 31,3 % Særskilte forvaltningsoppdrag 100,0 0,0 % 75,0 % 0,0 % 83,3 % 0,0 % - - Andre grunnforskningsprosjekter 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % 0,0 % Totalt (endring i prosentpoeng fra 2011) 28,4 % (+8,0) 3,2 % ( 18,0) 19,8 % ( 4,9) 28,5 % (+3,5) 21,5 % ( 6,4) 17,6 % ( 7,4) 20,1 % ( 1,1) 26,3 % ( 6,0) Kilde: Forskningsrådet, tabellceller med ingen innsendte søknader merkes med -. 1) Kun forskerprosjekt og postdoktorstipend. NTNU og UiN kan vise til en økning i suksessraten for 2012. Alle andre institusjoner i universitetssektoren har gått noe tilbake. Tabell 2.3 viser UiTs søknader til Forskningsrådet i 2012 fordelt på hovedaktivitet i større detalj. Fri prosjektstøtte vil bli nærmere omtalt i neste avsnitt. Tabell 2.3 UiT sin søknadsinnsats og uttelling i Forskningsrådet, fordelt på program. Program Antall søknader Bevilget per juni 2013 Andel bevilget Endring i antall søknader fra 2011 Brukerstyrte 0 - - - innovasjonsprogrammer Fri prosjektstøtte 1 77 3 3,9 % 14,4 % Grunnforskningsprogrammer 4 0 0,0 % 75,0 % Handlingsrettede programmer 36 11 30,6 % +12,5 % Inform./formdl./publisering 2 1 50,0 % +100,0 % Internasjonal nettverkstiltak 17 6 35,3 % +750,0 % Internasjonal prosjektstøtte 47 13 27,7 % +291,7 % Nasjonale stimuleringstiltak 3 1 33,3 % - SFF/SFI/FME 4 1 25,0 % - Store programmer 19 7 36,8 % +18,8 % Strategisk institusjonsstøtte 1 0 0,0 % 66,7 % Andre grunnforskningsprosjekt 3 0 0,0 % +50,0 % Totalt 214 43 20,1 % Kilde: Forskningsrådet. 1) Inkl. forskerprosjekt, postdoktorstipend og arrangementsstøtte. 10

Sammenlignet med 2011 har det vært merkbart større søknadsaktivitet mot internasjonal nettverkstiltak og internasjonal prosjektstøtte, som har økt med hhv. 750,0 og 291,7 prosentpoeng. Tabell 2.4 viser antall aktive prosjekter ved UiT finansiert av Forskningsrådet i et fireårsperspektiv. For 2012 viser tabellen den fakultetsvise fordelingen finansiert av Forskningsrådet per 7.5.2013. UiT har totalt 208 aktive prosjekter, sammenlignet med 191 ved utgangen av 2011. Tabell 2.4 Aktive prosjekter ved UiT finansiert av Forskningsrådet 2009 2010 2011 2012 NT-fak 50 44 47 50 Helsefak 47 44 36 41 BFE-fak 40 43 32 31 HSL-fak 33 33 35 42 Jur-fak 6 6 6 4 TMU 4 2 2 4 Andre 1 31 28 33 36 Totalt 211 200 191 208 1) I UiT andre inngår administrasjonen, UB, U-vett, Senter for samiske studier og Kvinnforsk. Fri prosjektstøtte (FRIPRO) Forskningsrådet mottok 1016 søknader til Fri prosjektstøtte (FRIPRO) i 2012. Samtlige søknader ble vurdert av ekspertpaneler og fire fagkomiteer: Biologi/biomedisin, klinisk medisin/folkehelse (FRIMEDBIO), humaniora (FRIHUM), samfunnsvitenskap (FRISAM), matematikk, naturvitenskap, og teknologi (FRINATEK). Tabell 2.5 presenterer søknadsinnsats og uttelling i FRIPRO for de norske universitetene de siste fire årene. Tabell 2.5 Universitetenes søknadsinnsats og uttelling i FRIPRO i 2009-2011 1) 2009 2010 2011 ordinært budsjett 11 2011 inkl. fellesløftet Universitet S I % S I % S I % I % S I % NTNU 114 14 12 119 10 8 118 4 3 13 11 123 18 15 UiA 7 0 0 9 0 0 6 0 0 1 17 6 0 0 UiB 189 21 11 208 19 9 164 10 6 30 18 177 8 5 UiN - - - - - - 4 0 0 2 50 1 0 0 UiO 304 39 13 307 35 11 286 21 7 56 20 313 38 12 UiS 17 2 12 15 1 7 17 0 0 3 18 23 0 0 UiT 68 2 3 66 3 5 89 4 4 20 22 75 1 1 UMB 24 2 8 23 4 17 30 3 10 7 23 26 2 8 Sum 723 80 11 747 72 10 714 42 6 132 18 744 67 9 universiteter Kilde: Forskningsrådet 1) Tabellen tar kun med forskerprosjekt, postdoktorstipend og, for 2009 og 2010, doktorgradsstipend i utlandet. S = søkt; I = innvilget. Suksessraten for Universitetet i Tromsø på forskerprosjekt og postdoktorstipend gjennom Friprosjektstøtte i 2012 var på bare 1 %, sammenlignet med 8 % nasjonalt (9 % for universitetene). For å få opp suksessraten er det iverksatt flere tiltak. I tillegg til møter med Forskningsrådet for kandidater for FRIPRO er det utviklet en detaljert FRIPRO-søknadsveiledning, og fakultetene har våren 2013 hatt 2012

muligheten til å få evaluering av et utvalg av sine søknader fra det nederlandske konsulentfirmaet Yellow Research. For å øke kvaliteten på det vitenskapelige grunnlaget vil det i tiden fremover være økt fokus på rekruttering og bedre forankring av søknader i velfungerende forskningsgrupper. Nordområdeforskning Forskningsrådets nordområdesatsing ble etablert i 2005 som en følge av betydelig politisk fokus på nordområdene. Satsingen har et perspektiv fram til 2020, og skal i hovedsak finansieres og gjennomføres gjennom Forskningsrådets ordinære programvirksomhet. Nordområdesatsingen omfatter både forskning for nord, som kan skje i hele Norge, og forskning i nordområdene, også internasjonalt. Tallene for de norske universitetenes andel av Forskningsrådets nordområdeportefølje i perioden 2009 til 2012 vises i tabell 2.6. I 2009 passerte UiT Universitetet i Bergen i å være den enkeltinstitusjonen som har mest nordområdeforskning finansiert av Forskningsrådet. UiT beholder sin posisjon som den klart største enkeltinstitusjon innenfor Forskningsrådets nordområdeportefølje i 2012 (47 % av potten). UiTs rammer er imidlertid noe redusert sammenlignet med 2011. Reduksjonen for UiT er hovedsakelig knyttet til at programmene Havet og Kysten og Havbruk nærmer seg avslutning, og har utlyst mindre penger enn tidligere. Lav uttelling på FRIPRO i 2012 er en medvirkende årsak. De to siste årene har NTNU kunnet vise til en voksende andel av nordområdemidlene. Tabell 2.6 Andel av Forskningsrådets nordområdeportefølje 2009-2011 i millioner kroner Universitet Andel 2009 Andel 2010 Andel 2011 Andel 2012 NTNU 30,7 21,7 32,3 33,4 UiB 41,9 50,1 31,0 27,9 UiN 9,6 15,0 15,5 13,6 UiO 31,3 33,0 18,5 24,0 UiS 0,7 0,5 0,1 UiT 76,4 100,0 93,9 90,4 UMB 0,2 0,4 0,2 3,1 Universitetene totalt 190,6 220,7 191,4 192,5 Kilde: Forskningsrådet Inntekter fra EU FP7 UiT har litt over 16 millioner kroner i EU FP7 inntekter i 2012, sammenlignet med nærmere 23 millioner kroner i 2011. I 2012 fikk UiT tilskudd fra EU FP7 for 22 prosjekter, sammenlignet med 23 prosjekter i 2011. Til tross for en kraftig nedgang i inntekter i 2012, representerer resultatet for 2012 en liten øking i inntekter i forhold til årene forut for 2011 (nærmere 15 millioner per år i både 2008 og 2009; 9 millioner i 2010). Innen EU FP7 er det forholdsvis mye innbetaling ved både prosjektoppstart og prosjektavslutning, derfor vil inntektene fra EU svinge en del fra år til år, spesielt når relativt få søknader innvilges hvert år. Tabell 2.7 viser universitetenes inntekter fra EU per vitenskapelig ansatt for 2012. Når det gjelder EUinntekter, så har UiT lenge, med unntak for 2011, ligget under nivået til de andre breddeuniversitetene. 12

Tabell 2.7 Universitetenes inntekter fra EU FP7 i 2012, per vitenskapelig ansatt 1) (1000 kroner) Inntekter EU FP7 Inntekter EU FP7 per vitenskap. ansatt UiO 83 140 26,2 UiB 40 282 20,9 UMB 10 683 18,8 NTNU 53 479 18,4 UiT 16 799 12,2 UiS 4 676 7,3 UiA 1 719 3,1 UiN 129 0,4 Kilde: DBH, KD-portalen, data til sektoranalyse 2012 1) Antall ansatte i undervisnings- og forskerstillinger, samt rekrutteringsstiller (postdoktor og stipendiat) i 2012 Tabell 2.8 viser den fakultetsvise fordelingen av inntektene fra EU FP7 for UiT i 2012. I 2012 står Helsefak, BFE-fak og NT-fak for den største andelen av inntektene, der de tre fakultetene har henholdsvis 6 millioner kroner, 5 millioner kroner og 4 millioner kroner i FP7 inntekter. Tabell 2.8 Inntekter i 2012 fra EU FP7 fordelt på fakultet (1 000 kroner) Fakultet EU FP7 Helsefak 5 792 BFE-fak 4 833 NT-fak 4 056 HSL-fak 1 538 Andre 1) 22 TOTALT 16 241 2) Kilde: Regnskapssystemet UiT 1) I UiT andre inngår administrasjonen, UB, U-vett, Senter for samiske studier og Kvinnforsk. 2) Årsaken til at totalbeløpet her er litt lavere enn i tabell 1, er at i DBH er alle EU-inntekter summert, inkludert en liten rest fra FP6. I den fakultetsvise oversikten i tabell 2 er kun FP7 summert. Søknadsinnsats og uttelling i EUs syvende rammeprogram (EU FP7) Den norske uttellingen er god i det 7. rammeprogrammet. Ved utgangen av 2012 var den foreløpige norske suksessraten i det 7. rammeprogram på 23,7 % 4, som er over snittet for alle landene som deltar i FP7. Tall fra november 2012 viser 1183 innstilte prosjekter med norsk deltakelse, derav 390 prosjekter ved universitetene. Tabell 2.9 gir informasjon om søknadsinnsats og uttelling i EUs 7. rammeprogram for de norske universitetene. Universitetet i Tromsø ligger på andre plass med en suksessrate på 25 %. 4 Den norske suksessraten inkluderer både resultatene til UoH-sektoren, instituttsektoren, helsesektoren og norsk næringsliv. 13

Tabell 2.9 Universitetenes FP7 deltakelse og uttelling per november 2012 1) Deltaker Innsendte Innstilte Suksessrate kortnavn søknader prosjekter UiS 55 15 27 % UiT 132 33 25 % UiB 390 84 22 % UiO 625 126 20 % NTNU 540 98 18 % UMB 142 29 20 % UiA 47 5 11 % UiN 1 Sum totalt 1932 390 20,2 % Kilde: E-Corda (EU-Kommisjonen) 1) Ekskl. 1.trinnssøknader ved totrinnsprosesser og ugyldige søknader Tabellen ovenfor viser at UiT har deltatt i 132 søknader, når alle 1. trinnssøknader ved totrinnsprosesser er ekskludert, og fått 33 søknader innvilget. Tabell 2.10 viser UiTs deltakelse og uttelling i EU FP7, fordelt på program. UiT har fått særlig uttelling for søknader rettet mot Health, Environment og Research Infrastructure. Tabell 2.10 UiTs FP7 deltakelse og uttelling fordelt på program, per november 2012 1) ANTALL DELTAKELSER Program kortnavn i søkte i innstilte Suksessrate HEALTH prosjekter 15 prosjekter 7 47 % i % BIO 22 3 14 % ICT 6 NMP 1 ENERGY 1 SECURITY 2 ENVIRONMENT 17 7 41 % SPACE 2 1 50 % SSH 17 2 12 % Sum Cooperation: 83 20 24 % RI 9 6 67 % SiS 4 3 75 % Sum Capacities: 13 9 69 % ERC/Ideas: 15 2 13 % MCA/People: 21 2 10 % Sum alle programmer: 132 33 25,0 % Kilde: E-Corda (EU-Kommisjonen) 1) Ekskl. 1.trinnssøknader ved totrinnsprosesser og ugyldige søknader UiT deltar nå i 33 innstilte prosjekter (Tabell 2.11). Prosjektene er fordelt mellom fire fakulteter og Universitetsbiblioteket. 14

Tabell 2.11 Innstilte FP7 prosjekter ved UiT fordelt etter fakultet for perioden 2007-2012 Enhet Utlysning 2007 Utlysning 2008 Utlysning 2009 Utlysning 2010 Utlysning 2011 Utlysning 2012 Sum innstilte prosjekter NT-fak 1 2 1 4 2 2 12 Helsefak - 2 2 2 2 1 9 BFE-fak 3 1 1 2-1 8 HSL-fak - - - 1 1) 1-2 UB - - 1-1 - 2 Sum 4 5 5 9 6 4 33 1) Dette prosjektet ble tildelt Barentsinstituttet i 2010. Barentsinstituttet er nå en del av HSL-fak. NT-fak deltar i 12 EU FP7 prosjekter, Helsefak deltar i 9, og BFE-fak deltar i 8. UB deltar i to infrastrukturprosjekter som skal tilrettelegge for publisering av EU-forskning i åpne kanaler, og HSL-fak deltar i to SSH-prosjekter. Tabell 2.12 Suksessrate per utlysningsår Innvilget Suksessrate Utlysningsår Innsendte søknader 1) 2007 46 4 8,7 % 2008 17 5 29,4 % 2009 14 5 35,7 % 2010 27 9 33,3 % 2011 17 6 35,3 % 2012 29 4 13,8 % 1) Inkluderer også 1.trinnssøknader ved totrinnsprosesser Det er bekymringsfullt at kun fire av UiTs prosjekter fra 2012-utlysningen fikk støtte (tabell 2.12). Av disse er UiT-forskere partnere i to prosjekter og arbeidspakkeledere i to prosjekter. UiT deltok i 29 innsendte søknader til 2012-utlysningen, og suksessraten var institusjonens laveste siden 2007. Noe av grunnen til den lave suksessraten i 2012 er knyttet til økt bredde i fagmiljøene som søker EU-støtte. Veldig mange forskere søkte om EU-midler for første gang i 2012, og erfaring viser at det er vanskelig å nå igjennom ved første forsøk. Det er likevel positivt å se økt bredde i søknadene, samt at UiT sine forskere begynner å ta på seg større roller i prosjektene enn tidligere. Mange av de innsendte søknadene (10) var ERC-søknader som krever veldig høy kvalitet hos både forskeren og forskningsprosjektet (excellence). ERC støtter forskning innenfor alle fagområder og krever nyskapende og gjerne tverrfaglige prosjekter. Det forventes at søker har viktige (high impact) publikasjoner som hovedforfatter (gjerne i tverrfaglige tidsskrifter) og en imponerende track record som passer for deres fagfelt og karrierestadium. Selv om UiT på sikt ønsker å få til flere koordinatorprosjekter som ledes av våre forskere, er det selvfølgelig verdt å poengtere at deltakelse i EU-prosjekter, både som partner og som arbeidspakkeleder, også er veldig viktig. Forskere bør begynne sin EU-forskning ved å delta i Europeiske nettverk og mobilitetsprogrammer, samt å delta i store samarbeidsprosjekter som partnere, før de går i gang med egne store koordinatorprosjekter. De vil da over tid gradvis bygge opp sin EU-kompetanse og erfaring. Deltakelse i EU-prosjekter, både som partner og ikke minst som arbeidspakkeleder, gir viktig merverdi for UiT sine forskere. Her får de konsentrert seg om sin forsking, med et minimum av administrativ belastning, samtidig som de får tilgang til et internasjonalt nettverk med høy kompetanse, internasjonale forskningsresultater og internasjonal synlighet. Det er derfor viktig å ikke undervurdere deltakelse i EUprosjekter, både store og små. Slik deltakelse fører gjerne til mer samarbeid og invitasjon til nye EUkonsortium. En liten partnerrolle i et EU-prosjekt kan dermed ha en langsiktig og svært positiv effekt for karrieren til den enkelte forsker. 15

KAPITTEL 3 FORSKERUTDANNING Hovedfunn: UiTs andel av aktive ph.d.-studenter nasjonalt er redusert fra 8,7 % i 2009 til 7,6 % i 2012. Andelen eksternt finansierte ph.d.-studenter ved UiT er redusert fra 71 % i 2006 til 53 % i 2012. UiTs andel av disputaser nasjonalt er redusert fra 10,2 % i 2009 til 8,0 % i 2012. Rekruttering Det totale antallet aktive ph.d.-studenter har økt betydelig på landsbasis i perioden 2009-2012; fra 7600 i 2009 til 8533 i 2012, tilsvarende en økning på 12,3 %. I de samme årene har UiTs andel av studentene falt fra 8,7 % i 2009 til 7,6 % i 2012. Dersom antallet ph.d.-studenter fortsetter å øke nasjonalt samtidig som antallet ved UiT reduseres eller holdes stabilt, vil det bety at UiTs nasjonale andel vil reduseres ytterligere. Økningen i antallet aktive studenter er jevn ved de andre universitetene, slik at de har opprettholdt sin andel av studentene nasjonalt. Dette er vist i tabell 3.1 under. Tabell 3.1 Utviklingen i antall aktive doktorgradsstudenter ved universitetene i vårsemesteret i perioden 2009-2012 5) Institusjon Aktive avtaler V- 2009 Antall Andel (%) Aktive avtaler V- 2010 Antall Andel (%) Aktive avtaler V- 2011 Antall Andel (%) Aktive avtaler V- 2012 Antall NTNU 2151 28,3 2300 28,8 2389 28,7 2389 28,0 UiA 102 1,3 110 1,4 123 1,5 142 1,7 UiB 1377 18,1 1464 18,3 1472 17,7 1494 17,5 UiO 2704 35,6 2815 35,2 2878 34,5 3050 35,7 UiS 223 2,9 231 2,9 235 2,8 259 3,0 UiT 664 8,7 644 8,1 682 8,2 649 7,6 UMB 379 5,0 426 5,3 445 5,3 437 5,1 UiN 6) - - 108 1,3 113 1,3 Andel (%) Sum 7600 100,0 7990 100,0 8332 100,0 8533 100,0 Kilde: DBH Finansiering For å finne ut årsakene til at UiT sakker akterut i antallet doktorgradsstudenter må finansieringskildene undersøkes. Universitetene har ikke fått tildelt nye stipendiatstillinger siden 2009, slik at en økning i antallet ph.d.-studenter mest sannsynlig skyldes at andre universiteter har lykkes bedre enn UiT med å skaffe ekstern finansiering av nye ph.d.-studenter. Tabell 3.2 presenterer en oversikt over finansieringen 5) Tallene for høstsemesteret 2012 er ikke klare fra DBHs side 6) Universitetet i Nordland kommer inn i statistikkene til DBH fra og med våren 2011 i forbindelse med tilkjenning av universitetsstatus. 16

for alle aktive studenter, fordelt på finansiering over egen budsjettramme, finansiering via Forskningsrådet og andre eksterne kilder (for noen studenter er ikke finansieringskilden oppgitt). Tabell 3.2 viser at UiT har en forholdsvis høy andel studenter finansiert over statsøkonomien sammenlignet med NTNU, UiB og UiO. Bortsett fra det aller yngste universitetet (UiN), har de nye universitetene en lavere andel stipendiatstillinger som er finansiert over statsøkonomien enn breddeuniversitetene. I Utdanningsmeldinga for 2010/2011 ble det påpekt at UiT hadde hatt en nedgang i andelen av eksternt finansierte doktorgradsstudenter over en femårsperiode. I studieåret 2010/2011 var 54 % eksternt finansierte, mens til sammenligning var 71 % eksternt finansiert våren 2006. De ferskeste tallene viser at våren 2012 var 52,9 % eksternt finansierte med andre ord har denne negative trenden blitt ytterligere forsterket. I tidligere Utdanningsmeldinger og Forskningsmeldinger/-rapporter har det vært satt søkelys på at andelen eksternt finansierte ph.d.-studenter har blitt redusert år for år. Et aktuelt tiltak har vært å oppfordre søkere til eksterne kilder om å inkludere stipendiater i søknadene om støtte. Det kan synes som at dette ikke har fungert godt nok. Det bør nå vurderes å iverksette konkrete tiltak for å sørge for at flere ph.d.-studenter finansieres via eksterne kilder. Tabell 3.2 viser også at UiT har en forholdsvis lav andel ph.d.-studenter finansiert av Forskningsrådet. Her er det NTNU som utmerker seg ved at en fjerdedel av ph.d.-studentene er Forskningsrådsfinansiert. UiT har også en forholdsvis lav andel studenter finansiert av andre eksterne kilder. Ved UMB er mer enn halvparten finansiert via andre eksterne kilder. Det kan synes som at UiT bør øke søknadsinnsatsen overfor andre kilder som finansierer doktorgradsstudier for å komme på samme nivå som de andre breddeuniversitetene. Tabell 3.2 Oversikt over finansieringskildene for aktive doktorgradsstudenter ved universitetene i vårsemesteret 2012 Institusjon Egen budsjettramme Norges forskningsråd Andre eksterne kilder Totalt antall Antall Andel av Antall Andel av Antall Andel totalt antall totalt antall av totalt antall NTNU 1026 42,9 582 24,4 781 32,7 2389 UiA 62 43,7 17 12,0 63 44,4 142 UiB 586 39,2 257 17,2 651 43,6 1494 UiN 72 63,7 9 8,0 28 24,8 113 UiO 1041 34,1 540 17,7 1380 45,2 3050 UiS 74 28,6 41 15,8 119 45,9 259 UiT 306 47,1 113 17,4 230 35,4 649 UMB 101 23,1 93 21,3 243 55,6 437 Sum 3268 38,3 1652 19,4 3613 42,3 8533 Kilde: DBH Gjennomstrømming I 2012 ble det avlagt 110 doktorgrader ved UiT, som vist i tabell 3.3. Det er en liten nedgang på fire personer fra 2011. Antallet avlagte doktorgrader ved universitetene har økt betydelig de siste årene, fra 1075 i 2009 til 1376 i 2012. Dette tilsvarer en økning på hele 28 %. Ved UiT har imidlertid antallet avlagte doktorgrader stabilisert seg i perioden. Det vil si at UiTs andel av disputasene har blitt redusert, fra 10,2 % i 2009 til 8,0 % i 2012. Av breddeuniversitetene har NTNU hatt den største økningen i antallet avlagte doktorgrader, med hele 44,4 % i perioden. 17

Tabell 3.3 Oversikt over avlagte doktorgrader ved de norske universitetene i årene 2009-2012 Institusjon 2009 2010 2011 2012 NTNU 259 260 335 374 UiA 9 7 11 18 UiB 223 237 254 251 UiO 391 415 425 511 UiS 29 31 28 32 UiT 115 96 114 110 UMB 49 59 72 65 UiN 7) - - 8 15 Sum 1075 1105 1247 1376 Tabell 3 viser hvordan de 110 doktorgradene som ble fullført i 2012 fordelte seg på fakultetene. Kunstfak har ikke eget ph.d.-program og er derfor ikke inkludert i oversikten. Helsefak har den største produksjonen, men har også høyest antall ph.d.-studenter. Andelen ph.d.-studenter med ikke-norsk statsborgerskap har økt fra 28 % i 2010 til 35 % i 2012. I første halvår 2012 ble det registrert flere kvinner enn menn som disputerte for en doktorgrad. På årsbasis er kvinneandelen 49 % i Norge, som er en betydelig økning fra 46 % i 2011. Kvinneandelen er høyere blant de norske som avla sin doktorgrad enn blant de de ikke-norske som disputerte 8). Tabell 3.4 Fordelingen av avlagte disputaser ved fakultetene i 2012 Fakultet Disputaser i 2012 Antall Andel av disputasene (%) BFE-fak 20 18,2 Helsefak 51 46,4 HSL-fak 24 21,8 Jurfak 1 0,9 NT-fak 14 12,7 Sum 110 100,0 Kilde: DBH Gjennomsnittlig gjennomføringstid var 4,1 årsverk ved UiT i 2012. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet på 3,6 årsverk. Et annet mål for gjennomstrømmingen av doktorgradsstudenter på ph.d.-programmer er å se på hvor mange som ble tatt opp på program seks år tidligere og som har fullført ved utgangen av 2012. Ved UiT har 68,5 % av doktorgradsstudentene som ble tatt opp i 2006 disputert i perioden fram til og med 2012 (66,0 % for alle universitetene). Tilsvarende tall var 68,9 % i 2011. Ut fra dette er gjennomstrømmingen bedre enn snittet for universitetene totalt sett. 7 Universitetet i Nordland kommer inn i statistikkene til DBH fra og med våren 2011 i forbindelse med tilkjenning av universitetsstatus. 8 NIFU: Doktorgrader i tall. 18

KAPITTEL 4 INTERNASJONAL MOBILITET Hovedfunn 2009-2012: Forskermobiliteten har vært stabil i hele perioden, mens studentmobiliteten har økt med 25 %. Innen både forsker- og studentmobilitet er Europa vårt viktigste utvekslingsområde for både utog innreisende. Av enkeltstående land, er det størst forsker- og studentmobilitet til USA. De fire siste årene har UiT hatt utveksling med til sammen 441 institusjoner. Seks institusjoner har UiT hatt både utreisende og innreisende mobilitet til/fra hvert eneste år de siste fire årene. Informasjon om internasjonal mobilitet er et viktig grunnlag for iverksetting av tiltak og støtteordninger for internasjonalisering. Nedenfor legges det fram analyser for ut- og innreisende mobilitet ved UiT for årene 2009-2012. Universitetet i Tromsø benytter CRIStin for rapportering av forskermobilitet. Utviklingen av modulen for forskermobilitet i Cristin har kommet noe i bakgrunnen i forhold til andre utviklingsoppgaver i CRIStin. Studentmobilitet på bachelor og master-nivå rapporteres i FS. Selv om informasjonen i CRIStin og FS på mange felt refererer til de samme grunnlags-tabellene, så har institusjonene så langt ikke tilgang til samletabeller over forsker- og student-mobilitet. Dette må derfor settes sammen manuelt for felles analyse. Merk at Rapporterte forskermobilitet i CRIStin har minst én måneds varighet, mens rapportert studentmobilitet i FS er på minst tre måneder. Tabell 4.1 viser at rapportert forskermobilitet holder seg relativt stabil over årene 2009-12, mens studentmobiliteten har økt med 25 %. For utreisende forskermobilitet er det en vesentlig mannlig overvekt; mens det i de andre gruppene er det vesentlig flere kvinner som reiser. Det er nær fire ganger flere utreisende forskere enn innreisende; mens det for studentmobilitet er nær dobbelt så mange innreisende. Tabell 4.1 Forsker- og studentmobilitet 2009-2012: fordeling på ut-/innreisende og kjønn. Antall rapporterte opphold 2009 2010 2011 2012 Tilsammen Forskermobilitet 127 107 121 117 472 Utreisende 102 85 96 97 380 Kvinner 45 36 33 37 151 Menn 57 49 63 60 229 Innreisende 25 22 25 20 92 Kvinner 14 13 15 11 53 Menn 11 9 10 9 39 Studentmobilitet 406 418 456 506 1786 Utreisende 133 162 166 180 641 Kvinner 92 102 119 117 430 Menn 41 60 47 63 211 Innreisende 273 256 290 326 1145 Kvinner 162 151 183 197 693 Menn 111 105 107 129 452 Tilsammen 533 525 577 623 2258 Kilde: CRIStin og FS. 19

Tabell 4.2 viser at Europa er vårt viktigste utvekslingsområde både for ut- og innreisende. Dette gjelder særlig for innreisende studentmobilitet. For utreisende mobilitet er Nord Amerika vårt nest viktigste reisemål med oppunder en tredel av mobiliteten, mens Asia og Russland er på andreplass for innreisende mobilitet. Sør og Mellom Amerika er den verdensdelen vi har desidert minst utveksling med. Tabell 4.2 Forsker- og studentmobilitet 2009-2012: fordeling på ut-/innreisende og verdensdel. Antall rapporterte opphold 2009 2010 2011 2012 Tilsammen Utreisende 235 247 262 277 1021 Forskermobilitet 102 85 96 97 380 Europa 48 45 48 36 177 Afrika, inkl Palestina 4 3 1 3 11 Asia og Russland 12 14 17 17 60 Sør og Mellom Amerika 2 - - - 2 Nord Amerika 36 23 30 41 130 Studentmobilitet 133 162 166 180 641 Europa 71 85 86 81 323 Afrika, inkl Palestina 10 15 24 20 69 Asia og Russland 16 15 25 19 75 Nord Amerika 29 46 31 60 166 Ikke registrert land 7 1 - - 8 Innreisende 298 278 315 346 1237 Forskermobilitet 25 22 25 20 92 Europa 19 17 13 9 58 Afrika, inkl Palestina - - - 1 1 Asia og Russland 5 4 9 4 22 Sør og Mellom Amerika - - 1 1 2 Nord Amerika 1 1 2 5 9 Studentmobilitet 273 256 290 326 1145 Europa 193 174 205 236 808 Afrika, inkl Palestina 4 9 14 16 43 Asia og Russland 38 59 57 44 198 Sør og Mellom Amerika 1 2 1 1 5 Nord Amerika 17 12 13 29 71 Ikke registrert land 20 - - - 20 Tilsammen 533 525 577 623 2258 Kilde: CRIStin og FS. For forskermobilitet viser tabell 4.3 at USA er vårt viktigste samarbeidsland, mens Storbritannia og Spania følger etter. For studentmobilitet viser tabell 4.4 at USA og Russland er våre viktigste samarbeidsland. En viktig forskjell er at for USA er ca 80 % utreisende, mens innreisende utgjør ca 80 % av antallet for Russland. Etter disse to kommer de Europeiske landene Tyskland, Danmark og Spania. 20

Tabell 4.3 Forskermobilitet 2009-12: fordeling på verdensdel og utvalgte land. Antall rapporterte opphold 2009 2010 2011 2012 Tilsammen Europa 67 62 61 45 235 Storbritannia 13 12 12 10 47 Spania 13 9 12 6 40 Tyskland 12 10 7 4 33 Danmark 7 5 7 5 24 Andre 22 26 23 20 91 Afrika, inkl Palestina 4 3 1 4 12 Asia og Russland 17 18 26 21 82 Australia 8 10 9 6 33 Russland 5 5 10 4 24 Andre 4 3 7 11 25 Sør og Mellom Amerika 2 1 1 4 Nord Amerika 37 24 32 46 139 USA 31 22 26 41 120 Canada 6 2 6 5 19 Tilsammen 127 107 121 117 472 Kilde: CRIStin. Tabell 4.4 Studentmobilitet 2009-12, fordeling på verdensdel og land Antall rapporterte opphold 2009 2010 2011 2012 Tilsammen Europa 264 259 291 317 1131 Tyskland 39 28 57 49 173 Danmark 24 54 42 41 161 Spania 23 33 32 34 122 Frankrike 21 29 23 31 104 Sverige 24 29 25 25 103 Andre 133 86 112 137 468 Afrika, inkl Palestina 14 24 38 36 112 Asia og Russland 54 74 82 63 273 Russland 43 66 65 46 220 Andre 11 8 17 17 53 Sør og Mellom Amerika 1 2 1 1 5 Nord Amerika 46 58 44 89 237 USA 36 44 37 69 186 Canada 10 14 7 20 51 Ikke registrert land 27 1 28 Tilsammen 406 418 456 506 1786 Kilde: FS. Tabell 4.5 viser at kvinner dominerer mobilitetstallene for alle studentnivå og for alle år. For forskermobilitet viser prosenttallene høy mobilitet og høy kvinneandel på professor-nivået. Nivået for førsteamanuensis og særlig postdoktor har derimot lavere andel mobilitet i forhold til antall ansatte i gruppen, og lavere kvinneandel. Prosent-tallene for gruppen ph.d.-student er trolig lavere enn det som vises i tabellen fordi de refererer til antallet ph.d.-studenter som er ansatt (ca 1/3 av ph.d.-studentene er ikke ansatt ved UiT). 21

Tabell 4.5 Forsker- og studentmobilitet 2009-2012: fordeling på akademisk nivå og kjønn1) 2) Antall rapporterte opphold 2009 2010 2011 2012 Tilsammen Student Bachelor-nivå 85 91 94 105 375 Kvinner 61 61 67 65 254 Menn 24 30 27 40 121 Student Master-nivå 87 79 95 112 373 Kvinner 55 42 65 70 232 Menn 32 37 30 42 141 Student enkeltemner 3) 234 248 267 289 1038 Kvinner 138 150 170 179 637 Menn 96 98 97 110 401 Ph.d.-student 4) 31 32 32 29 124 Kvinner 18 (9 %) 17 (8 %) 14 (7 %) 16 (8 %) 65 Menn 13 (9 %) 15 (11 %) 18 (13 %) 13 (9 %) 59 Postdoktor 9 5 2 4 20 Kvinner 4 (8 %) 1 (2 %) - (- %) 1 (2 %) 6 Menn 5 (9 %) 4 (7 %) 2 (4 %) 3 (6 %) 14 Førsteamanuensis 32 23 34 30 119 Kvinner 13 (5 %) 10 (3 %) 13 (4 %) 10 (3 %) 46 Menn 19 (6 %) 13 (4 %) 21 (6 %) 20 (6 %) 73 Professor 30 26 28 34 118 Kvinner 10 (18 %) 9 (15 %) 6 (8 %) 10 (12 %) 35 Menn 20 (11 %) 17 (9 %) 22 (12 %) 24 (13 %) 83 Uten oppgitt stilling 3) 25 21 25 20 91 Kvinner 14 12 15 11 52 Menn 11 9 10 9 39 Tilsammen 533 525 577 623 2258 Kilde: CRIStin, FS og DBH. 1) Inndeling i akademisk nivå er for studenter basert på studieprogramkode i FS, og for forskere er mindre stillingskoder slått sammen; gruppen Førsteamanuensis inkluderer eksempelvis flere Forsker-koder. 2) Posent-tall angir andel av totalt antall ansatte i gruppen jf. DBH. Tilsvarende tall for studentgruppene er ikke utarbeidet. 3) Gruppene Student enkeltemner og Uten oppgitt stilling inkluderer i hovedsak all innreisende mobilitet. 4) For gruppen ph.d.-studenter gjelder mobilitetstallene for alle, mens prosent-andelen bare refererer til de som er ansatt ved UiT (ca 60 %). Det meste av forskermobiliteten ved UiT planlegges av den enkelte forsker og tilpasses egen faglig utvikling. Personlige ønsker er også en hovedfaktor for studentutvekslingen. UiT har derved faglig kontakt med et stort antall institusjoner. Samlet over de fire siste årene har UiT hatt utveksling med til sammen 441 institusjoner (Tabell 4.6). Av disse har vi hatt forskermobilitet til 250 institusjoner og studentmobilitet til 265 institusjoner. UiT har høyt mobilitetssamarbeid, forsker- og studentmobilitet sett under ett, med 65 institusjoner, dvs. det er rapportert ut- og/eller innreisende mobilitet i alle de fire årene. Videre er det 56 institusjoner som UiT har regulært mobilitetssamarbeid med, dvs. institusjoner vi enten sender til eller mottar mobilitet fra hvert eneste år, se tabell 4.7. Seks institusjoner har UiT hatt både utreisende og innreisende mobilitet til/fra hvert eneste år de siste fire årene. Disse institusjonene kan det være interessant å se nærmere på for UiT med tanke på å bygge sterkere institusjonelle samarbeid innen både forskning og utdanning. Mer informasjon vil framkomme i rapporten fra UiTs Arbeidsgruppe for internasjonalisering. 22