Regjeringens maritime strategi Maritime muligheter blå vekst for grønn fremtid

Regjeringens maritime strategi Maritime muligheter blå vekst for grønn fremtid Fredag 29. mai 2015 kl. 09.30 legger finansminister Siv Jensen og næringsminister Monica Mæland frem regjeringens maritime strategi. Rundt 112.000 personer er sysselsatt i den maritime næringen. Verdiskapingen er beregnet til 175 milliarder kroner. Næringen er Norges største eksportnæring etter olje og gass, med en eksportverdi på rundt 220 milliarder kroner i året. Regjeringen fremmer nå en ny maritim strategi som skal bidra til at flere skip seiler under norsk flagg, til en grønnere skipsfart, mer forskning, innovasjon og samarbeid mellom bedrifter som lever av havet. Strategien fremmer konkrete tiltak for å styrke konkurransekraften i den maritime næringen, fremme sysselsetting av norske sjøfolk og bidra til videre vekst og utvikling i næringen. 2. Strategiens hovedmål: Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping. Den maritime strategien presenterer regjeringens politikk for å realisere det maritime potensialet i de havbaserte næringene. 3. Strategiens åtte delmål: Legge til rette for at vi også i fremtiden er en ledende sjøfartsnasjon med en stor norsk flåte. Stimulere til grønn vekst for norsk maritim næring og økt bruk av miljøteknologiske løsninger og alternative drivstoff for skip. Sikre en effektiv og kundeorientert sjøfartsadministrasjon og konkurransedyktige skipsregistre. Styrke tilgangen på godt kvalifisert personell til norsk maritim næring. Stimulere til økt forskning, utvikling og innovasjon for å styrke verdiskapingen og konkurranseevnen i maritim næring. Arbeide for enhetlige globale rammebetingelser for næringen, åpne markeder, høye krav til sjøsikkerhet, miljø og sosiale standarder. Utvikle en sterk norsk havklynge, gjennom å stimulere til økt samhandling mellom de havbaserte næringene. Sikre en bærekraftig maritim verdiskaping i nordområdene vor hensyn til økt aktivitet, sikkerhet og miljø ivareta

I dette dokumentet kan du lese en oppsummering av de enkelte kapitlene. Det knyttes særlig oppmerksomhet til endringer i refusjonsordningene for sjøfolk og fartsområdebegrensningene i NIS. Disse redegjøres det for. 4. Ordliste Fartsområdebegrensning Fartsområde-utvalget NIS NOR Refusjonsordningen for skip i NIS. Refusjonsordningen for skip i NOR (nettolønnsordningen) Skip som er registrert i NIS kan ikke føre last eller passasjerer mellom norske havner, de kan heller ikke ha fast rute mellom norsk og utenlandsk havn. Som norsk havn regnes også olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel. Tilsvarende begrensninger gjelder for skip med utenlandsk flagg. Utvalg nedsatt av regjeringen 2. mars 2014, ledet av professor emeritus Hans Jacob Bull og bestående av partene i maritim næring, både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonen. Utvalget hadde oppdrag å vurdere fartsområdebegrensningene i NIS og innretning av nettolønnsordningen. Utvalget leverte sin hovedrapport (les her) 1. september 2014 og en tilleggsrapport (les her) om styrking av NISregisteret og tiltak for å fremme sysselsetting av norske sjøfolk 12. januar 2015. Norsk internasjonalt skipsregister. Opprettet i 1987 for å gi et konkurransedyktig alternativ til norskkontrollerte skip med utenlandsk flagg. Fartsområdebegrensninger ved seiling i norsk sektor og mulighet for refusjonsordning for sjøfolk. Les mer her Norsk ordinært skipsregister. Opprettet i 1992. Ingen fartsområdebegrensninger i norsk sokkel. Krav om norske lønns- og arbeidsvilkår. Tilgang på refusjonsordning (nettolønnsordning). Les mer her Hvis tilsvarende halvparten av sikkerhetsbemanningen om bord er norsk refunderes lønnsutgifter tilsvarende 9,3 pst. og 12 pst. avhengig av segmentet skipet opererer i. En ordning som gjelder for NOR-skip som møter internasjonal konkurranse. Her refunderer staten beløp tilsvarende innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, begrenset oppad til 202.000 kroner.

5. Generelt om maritim strategi Regjeringens satsing på den maritime næringen er godt forankret i Sundvolden-plattformen. Våren 2014 besluttet regjeringen å utarbeide en strategi om helhetlig politikk for vekst og verdiskaping i maritim næring. Høsten 2014 inviterte næringsministeren representanter for den maritime næringen til fem tematiske høringsmøter i ulike deler av landet (Stavanger, Bergen, Ålesund, Oslo og Tromsø). Ministeren har også hatt møte med Strategisk Råd for maritim utvikling (MARUT). Gjennom disse møtene har næringen bidrattt med kunnskap og verdifulle råd til regjeringens arbeid med strategien. Tema som drøftes i strategien er: fartsområde, miljø, sjøfartsadministrasjon og forenkling, kompetanse og utdanning, forskning, utvikling og innovasjon, internasjonale rammebetingelser, blå vekst og nordområdene. Les alle tiltakene her. Fartsområde Regjeringen vil legge til rette for at vi også i fremtiden skal være en ledende sjøfartsnasjon med en stor norsk flåte. For å opprettholde og videreutvikle maritim næring er det viktig å sikre en betydelig og konkurransedyktig flåte under norsk flagg. Regjeringen vil videreføre rederiskatteordningen, styrke nettolønnsordningen og myke opp fartsområdebegrensningene for NIS-skip. Miljø Regjeringen har ambisiøse miljømål for den maritime næringen. Potensialet for utvikling av en grønn norsk skipsfart er stort. Et grønt skifte vil bidra til å styrke verdiskapingen i næringen og gi et konkurransefortrinn. Sjøfartsadministrasjon og forenkling For at rederiene skal velge norsk flagg er det viktig at vi har en moderne sjøfartsadministrasjon som tilbyr gode løsninger for den maritime næringen. Regjeringen vil arbeide videre med å legge til rette for å utvikle en sjøfartsadministrasjon som tilbyr digitale tjenester, tilgjengelighet og service. Kompetanse og utdanning Norge er et høykostland, men vi er konkurransedyktige innen kunnskapsbaserte produkter. Tilgangen på kompetanse er derfor avgjørende for å opprettholde og utvikle konkurranse- og verdiskapingsevnen i maritim næring. Regjeringen vil styrke maritim utdanning og kunnskapsutvikling.

Forskning, utvikling og innovasjon Forskning, utvikling og innovasjon er nødvendig for utviklingen av den maritime næringens konkurransekraft og evne til omstilling. Det offentlige virkemiddelapparatet skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for maritim forskning, utvikling og innovasjon i næringen. Internasjonale rammebetingelser Den norske maritime næringen er global og er avhengig av å lykkes internasjonalt. Regjeringen vil arbeide aktivt for at næringen har konkurransedyktige rammebetingelser og sikres adgang til internasjonale markeder. Blå vekst Norge har høy kompetanse og sterke fagmiljøer innenfor de havbaserte næringene. Imidlertid kan maritim, sjømat- og olje- og gassnæringene vokse mer ved å lære av hverandre. Regjeringen vil stimulere til økt samarbeid mellom de havbaserte næringene. Nordområdene Norge har lange tradisjoner for skipsfart i nordområdene, og norsk maritim næring har en omfattende kompetanse på de særskilte forhold og utfordringer som råder i Arktis. Regjeringen vil arbeide for at Norge videreutvikler sin posisjon som ledende arktisk maritim nasjon. Strategien peker på en rekke tiltak for å følge opp regjeringens hovedprioriteringer på disse områdene, totalt 71 tiltak. 6. Fartsområde Nærings- og fiskeridepartementet nedsatte vinteren 2014 et utvalg for vurdering av fartsområdebegrensningene i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og innretningen av nettolønnsordningen. Utvalgets mandat ble utvidet til å også vurdere tiltak som kan styrke NIS-registeret og fremme sysselsetting av norske sjøfolk. Utvalget har levert to rapporter, i september 2014 og januar 2015. Utvalget har presentert kompromissløsninger for oppmykinger i gjeldende fartsområdebegrensninger for NIS-skip i kystfart, offshore- konstruksjonsskip og utenriksferger. Dette er koblet sammen med en begrenset netto utvidelse av dagens tilskuddsordning. Regjeringens ambisjon er å legge til rette for at Norge også i fremtiden skal være en stor sjøfartsnasjon, med en betydelig og konkurransedyktig norsk flåte. Dette er viktig for å sikre verdiskaping, arbeidsplasser og vår maritime kompetanse. Som oppfølging av Sundvolden-plattformen nedsatte regjeringen et utvalg som vurderte fartsområdebegrensningene i NIS og innretningen av nettolønnsordningen. Utvalget inkluderte representanter for ansattes organisasjoner og næringen.

Utvalget har vært bredt sammensatt og inkludert representanter fra LO, NHO, Det norske maskinistforbund, Fraktefartøyenes rederiforening, NHO Sjøfart, Rederiforbundet, Norsk sjømannsforbund og Norsk sjøoffisersforbund. Fartsområdeutvalgets kompromissløsninger har vært et godt utgangspunkt for politiske prosesser, og for å utnytte potensialet for innflagging av norsk kontrollert flåte under utenlandsk flagg. Oppfølgingen av fartsområdeutvalget er for næringen den klart viktigste saken i regjeringens maritime politikk/strategi. 7. Norsk ordinært skipsregister nettolønsordning NOR med utvalgets beregning av forventet positiv effekt (utvalgets tilråding følges) Regjeringen fjerner grensen for maksimal utbetaling for skip i kystfart og for kystruten Bergen-Kirkenes, i tråd med utvalgets tilråding. Forslaget ventes å medføre økte utbetalinger på 85 mill. kr årlig. Skip i kystfart hadde i 2014 i følge utvalget om lag 1 900 refusjonsberettigede sjøfolk, fordelt på 170-180 fartøy og en total utbetaling på om lag 260 mill. kr. Antall opplæringsstillinger i fraktefarten er rundt 200, i tillegg kommer mellom 400 og 500 opplæringsstillinger i innenriks passasjertrafikk (er ikke omfattet av tilskuddsordningen). Verdiskapingen i kystfarten var i 2012 om lag 6,35 mrd kr 1. Forslaget innbærer at grensen for maksimal utbetaling (makstaket) for skip i kystfart, utenriksferger i NOR og kystruten Bergen-Kirkenes oppheves, i tråd med utvalgets forslag. For skip i petroleumsvirksomhet i NOR videreføres makstaket, men inflasjonsjusteres i tråd med forventet prisstigning i 2016. Dette er andre gang denne regjeringen inflasjonsjusterer makstaket, under forrige regjeringen sto makstaket stille siden innføringen i 2008. Endringene vil bidra til å avverge utflagging fra norske registre og styrke næringens tilgang på erfaringsbasert maritim kompetanse. 8. Seilskip får nettolønnsordning (ikke behandlet av utvalget) Seilskip omfattes i dag ikke av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Det er om lag 50 sjøfolk ansatt på seilskipene Statsraad Lehmkuhl, Christian Radich og Sørlandet. Disse innlemmes i en ordning tilsvarende kystruten Bergen-Kirkenes, dvs. en nettolønnsordning uten tak for sjøfolk som inngår i sikkerhetsbemanningen. Seilskip har ikke vært et tema i fartsområdeutvalgets arbeid. Forslaget ventes å medføre økte utbetalinger på 15 mill. kr årlig. 1 Kilde: Maritim Verdiskapingsbok 2014, Tall verdiskapingsanslag for nærskipsfart minus verdiskaping i Color Line og Hurtigruten.

Seilskip innlemmes i en ordning tilsvarende kystruten Bergen-Kirkenes. Seilskutene bidrag til å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk, og faller naturlig inn under formålet til eksisterende ordning (formålet med tilskuddsordningen er bla. å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk). Det er mangel på lærling- og kadettplasser, og dersom seilskip omfattes av ordningen vil de kunne sikre flere norske ungdommer opptjening av nødvendig fartstid. Det er ønskelig å rekruttere og beholde norsk mannskap om bord på disse skipene og refusjonsordningen vil være avgjørende for at så skjer. 9. Norsk internasjonalt skipsregister utenriksferger i NIS (Color Line) (utvalgets tilråding følges) NIS-skip tillates ikke å føre last eller passasjerer mellom norske havner eller petroleumsinstallasjoner, eller gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn. Den begrensede oppmykningen sørger for at rederier kan registrere skipene som går mellom Norge og havn utenfor Norden i NIS. I dag vil det i praksis si Color Line sine skip mellom Oslo og Kiel. Forslaget anslås å medføre en årlig besparelse på 59 milll. kr. Color Line har i dag seks skip i NOR på fire fergeruter mellom Norge, Danmark, Sverige og Tyskland, sysselsetter om lag 1 800 sjøfolk, om lag 60 maritime lærlinger/kadetter og 700 landansatte. I 2014 fikk selskapet utbetalt 231 mill. kr i nettolønnsordningen. Selskapet hadde i 2013 en omsetning på 2,45 mrd kroner. Regjeringen vil legge til rette slik at Color Line kan fortsette under norsk flagg. Dette sikrer arbeidsplassene til rundt 1800 Color Line-ansatte. Regjeringen sikrer dermed arbeidsplassene til mer enn 1100 av Color Lines sjøfolk og de rundt 700 landansatte. Disse jobbene ville vært i fare dersom Color Line ville sett seg kommersielt tvunget til å flagge sine skip til Dansk Internasjonal Skipsregister (DIS). Regjeringen styrker samtidig tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk for NORregistrerte passasjerskip i utenriksfart ved at For utenriksferger i NOR utvides ordningen til full besetning og grensen for maksimal utbetaling oppheves. For utenriksferger i NIS etableres en tilskuddsordning med ett støttenivå tilsvarende dagens ordning for NOR. Dette sikrer konkurransekraften for norske sjøfolk også i denne delen av flåten.

10. Sporadisk kystfart med utvalgets utrekning av venta positiv effekt (utvalgets tilråding følges) En stadig økende del av norsk kystfart skjer med skip registrert utenfor Norge, og andelen utgjør nå om lag 2/3. Forslaget innebærer at NIS-skip i kystfart gis adgang inntil tre måneders sammenhengende operasjon i norske farvann, i tråd med utvalgets forslag. Skip i kystfart hadde i 2014 i følge utvalget om lag 1 900 refusjonsberettigede sjøfolk, fordelt på 170-180 fartøy og en total utbetaling på om lag 260 mill. kr. Antall opplæringsstillinger i fraktefarten er rundt 200, i tillegg kommer mellom 400 og 500 opplæringsstillinger i innenriks passasjertrafikk (er ikke omfattet av tilskuddsordningen). Verdiskapingen i kystfarten var i 2012 om lag 6,35 mrd kr. 2/3 av frakten langs kysten går nå med skip som ikke er norsk-flagget. Fartsområdebegrensninger i norske farvann gjelder verken for NOR- eller utenlandsk registrerte skip. Som det fremgår av utvalgets beskrivelse av utviklingen i NIS registeret er det behov for å treffe tiltak som kan stimulere skipsfarten under norsk flagg, og da er oppmyking i fartsområdebegrensningene et viktig virkemiddel. Regjeringen myker opp fartsområdebegrensningene for NIS-skip i fraktefart som ikke er permanent i Norge. Samtidig oppheves grensen for maksimal refusjon for skip i NOR. Forslaget antas å avverge utflagging fra NOR-registeret, og kunne bidra til at skip registreres under norsk heller enn utenlandsk flagg. Utvalget antar at forslaget vil gi 50 flere arbeidsplasser for norske sjøfolk i NIS. 11. Konstruksjonsskip med utvalgets beregning av forventet positiv effekt (utvalgets tilråding følges) Norskkontrollerte offshore konstruksjonsskip 2 øker i antall, men flagges i langt større grad enn den øvrige norskkontrollerte offshoreflåten under fremmed flagg. En oppheving av fartsområdebegrensing vil bidra til at disse skipene i større grad tas inn i NIS, i tråd med utvalgets forslag. Forslaget ventes å medføre økte utbetalinger på 48 mill. kr årlig. Skip i offshorevirksomhet hadde i 2014 i følge utvalget om lag 7 000 refusjonsberettigede sjøfolk, fordelt på 200-210 fartøy og en total utbetaling på om lag 1 050 mill. kr. Det var om lag 1 400 opplæringsstillinger. Offshoresegmentet sysselsetter med dette klart flest norske sjøfolk, tilbyr klart flest opplæringsstillinger og mottar størstedelen av utbetalingene. Norske offshorerederier omsatte for om lag 42 mrd. kr i 2013. 3 2 Med konstruksjonsfartøy menes fartøy som utfører konstruksjonsarbeid, undersjøiske operasjoner, rørlegging eller vedlikehold av innretninger. (Definisjonen utelukker ikke at fartøyet er konstruert til flere formål (såkalt flerbruksfartøy, multi-purpose ship), herunder frakt av last, men fartøyet kan da ikke registreres i NIS og benyttes på norsk sokkel med mindre lasten inngår som en del av konstruksjonsoppdraget.) For å motta nettolønn må den norske bemanningen minst omfatte 12 stillinger om bord, hvorav minimum fire skal være opplæringsstillinger. Disse kan fritt plasseres blant rederiets skip. 3 Kilde: Maritim Verdiskapingsbok 2015.

Denne delen av flåten (konstrukssjonsskip) øker i antall, har en stor tonnasje og sysselsetter et stort antall arbeidstakere. Det er viktig for den maritime klyngens utvikling av avanserte skip, utstyr og tjenester til krevende maritime operasjoner i det globale markedet. Utvalgets forslag til oppmykninger i fartsområdebegrensningene for NIS-skip vil muliggjøre at konstruksjonsfartøy registreres i NIS fremfor under utenlandsk flagg som i dag. Utvalget antar at en mulig innflagging av 10-40 skip på sikt og en økt sysselsetting av 240 flere norske/eøs sjøfolk i NIS, per 10 skip. 12. Forenklet og forbetret tilskuddordning i NIS med utvalgets beregning av forventet positiv effekt (utvalgets tilråding følges delvis) Fartsområdeutvalget har foreslått at det etableres en egen nettolønnsordning tilpasset NIS i utenriksfart (deep-sea), uten tak, som erstatter dagens refusjonsordning. Ordningen skal være basert på tilskudd fra første sjømann, med ett stegvis krav opplæringsstillinger. Refusjonsbemanningen vil ikke være knyttet til skipet, men til alle NIS-skip i samme rederis flåte. En ny tilskuddsordning tilpasset NIS opprettes som foreslått av utvalget, men utvalgets forslag om at ordningen skal være uten tak følges ikke. Dagens støttenivå videreføres (tilsvarende 12%). Krav om norsk minimumsbemanning fjernes, og erstattes av refusjon fra første norske sjømann. Forslaget ventes å medføre økte utbetalinger på opptil 12 mill. kr årlig. Det var i 2014 i underkant 800 norske sjøfolk på NIS i utenriksfart, hvorav i underkant av 600 i refusjonsordningen fordelt på 26 skip. Utvalget antar at sitt forslag som vil kunne bidra til fortsatt rekruttering av norsk erfaringsbasert kompetanse innenfor viktige skipssegmenter på skip i utenriksfart og antar at totalt om lag 640 av dagens 790 sjøfolk vil kunne omfattes og dermed beholdes. Utvalgets mandat ble i oktober 2014 utvidet til å også vurdere tiltak som kan styrke NISregisteret og fremme sysselsetting av norske sjøfolk. Utvalget foreslår i tilleggsutredningen at det etableres en egen nettolønnsordning tilpasset NIS i utenriksfart, som erstatter dagens refusjonsordning. Den baserer seg på tilskudd fra første sjømann, og har samtidig et krav om opplæringsstillinger. Refusjonsbemanning knyttes ikke til skipet, men til alle NIS-skip i samme rederis flåte. Utvalget anser at sitt forslag vil kunne bidra til fortsatt rekruttering av norsk erfaringsbasert kompetanse innenfor viktige skipssegmenter på skip i utenriksfart.

Regjeringen følger utvalgets tilråding delvis ved at en ny tilskuddsordning opprettes som foreslått av utvalget. Imidlertid videreføres dagens støttenivå (tilsvarende 12%). Den nye tilskuddsordningen vil gjelde for alle skip i NIS, med unntak av utenriksferger og konstruksjonsskip der det etableres særskilte ordninger i tråd med utvalgets forslag. Omleggingen til refusjon fra første sjømann vil forenkle og styrker dagens ordning ved at flere rederier enklere vil kunne ansette/benytte sine norske sjøfolk også i NIS. 13. Utvalgets forslag følges delvis Regjeringen følger utvalgets forslag om at det etableres en egen nettolønnsordning tilpasset NIS i utenriksfart, som erstatter dagens refusjonsordning. Den gir tilskudd fra første sjømann. Samtidig stilles det krav til at det knyttes opplæringsstillinger til ordningen. Utvalgets forslag om at ordningen skal være uten makstak følges ikke. Utvalgets vurderinger viser at selv fullverdig nettolønnsordning uten tak bare delvis vil kompensere for kostnadsulempen ved å ansette norske sjøfolk 4. Regjeringen følger utvalgets tilråding delvis ved at en ny tilskuddsordning opprettes som foreslått av utvalget. Imidlertid videreføres dagens støttenivå (tilsvarende 12%). Omleggingen til refusjon fra første sjømann vil forenkle og styrker dagens ordning ved at flere rederier enklere vil kunne ansette/benytte sine norske sjøfolk også i NIS. En ny og forenklet forskrift og veiledning utarbeides også, noe som gjør at systemet blir mer oversiktlig og forståelig for beslutningstakere og allmennheten. 14. Er styrkingen av NIS en svekkelese av NOR? For NIS-registrerte skip er det primært utenlandsk flagg som er alternativet, ikke NOR. Samtidig styrkes tilskuddsordningen for skip i NOR ved at grensen for maksimal utbetaling (makstaket) for skip i kystfart, utenriksferger i NOR og kystruten Bergen- Kirkenes oppheves, samtidig for makstaket for skip i petroleumsvirksomhet i NOR inflasjonsjusteres i tråd med forventet prisstigning i 2016. NIS sikrar openbart sysselsetting av norske sjøfolk meir enn utanlandske flagg og det er derfor viktig at regjeringen sikrer en mer robust tilskuddsorning også for denne delen av flåten. 4 Grunnen til kostnadsforskjellen per stilling er både lønnsforskjeller og at utenlandsk mannskap er ansatt på andre vilkår enn norske sjøfolk. Utenlandsk mannskap er ansatt på det enkelte skip og får lønn for den tiden de er om bord, mens norsk mannskap er ansatt i rederiet og får lønn i 12 måneder i et 1:1 system (6 mnd. om bord og 6 mnd. hjemme).

15. Grønn skipsfart Bruk av mer miljøvennlig drivstoff og energieffektive skip er en nøkkelfaktor i å løse skipsfartens miljøutfordringer. Regjeringen vil stimulere til grønn vekst for norsk maritim næring og økt bruk av miljøteknologiske løsninger og alternative drivstoff for skip. Talepunkter: Regjeringen har ambisiøse miljømål for den maritime næringen. Omstillingen til en grønn skipsfart er en av de store utfordringene for næringen både nasjonalt og internasjonalt. Den maritime næringen har store forventninger til oss på dette området. I den maritime strategien har vi pekt på virkemidler som ivaretar hele kjeden for grønne løsninger i næringen. Derfor viderefører og videreutvikler vi virkemidler som understøtter FoU, pilotering, og kommersialisering av løsninger for en mer miljøvennlig skipsfart, herunder for eksempel energieffektiviseringstiltak, LNG, hybridløsninger, biodrivstoff og nullutslippsløsninger som elektrisk drift. Videre vil regjeringen stille krav til lavutslipps- og nullutslippsteknologi i fergeanbud når teknologien tilsier dette. Det skal vurderes nærmere på hvilken måte det kan sørges for at tilsvarende teknologier innfases i fylkeskommunal fergedrift. NOx-fondet har redusert Norges NOx-utslipp betydelig og bidratt til økt bruk av LNG i skipsfarten. Videre har fondet bidratt til å skape markeder for nye løsninger. Regjeringen vil forhandle med næringsorganisasjonene om en ny avtale som grunnlag for videre fritak for NOx-avgift etter 2017. Talepunkter vrakpant: Det framgår av Sundvollen plattformen at regjeringen vil utrede en vrakpantordning for norskregistrerte skip. Propel AS har levert en utredning som beskriver en mulig tilskuddsordning for kondemnering av norsk kontrollerte skip. Regjeringen vil vurdere innføring av en midlertidig vrakpantordning for norskregistrerte skip for å heve miljøstandarden i flåten. På grunnlag av utredningen vil vi se nøyere på hvorvidt det er et tilstrekkelig miljømessig og konkurransemessig grunnlag for å utarbeide et regelverk for en tilskuddsordning for kondemnering av skip innenfor handlingsrommet av EØS avtalen.

16. Kunnskap og innovasjon Det overordnede målet for regjeringens satsing på kompetanse og utdanning i den maritime strategien er å styrke tilgangen på godt kvalifisert personell til norsk maritim næring. Regjeringen vil stimulere til økt forskning, utvikling og innovasjon for å styrke verdiskapingen og konkurranseevnen i maritim næring. Talepunkter kunnskap: Tilgang på kompetanse er avgjørende for å opprettholde og utvikle konkurranse- og verdiskapingsevnen i maritim næring. Næringen er avhengig av kvalifisert arbeidskraft innenfor alt fra bankvesen, handel, i konsulentbransjen, produksjon, teknologiutvikling, finans, skipsfart, aksjemegling, klassifisering, forskning og undervisning. Det pågår flere nasjonale prosesser som kan bidra til å styrke utdanningsområder som er relevante for maritim kunnskap og kompetanse, både knyttet til struktur og finansiering. Regjeringen vil videreføre og utvikle samarbeidsprosjektet MARKOM2020 slik at universiteter, høyskoler og fagskoler videreutvikler det faglige samarbeidet om kvalitetsfremmende tiltak, kompetanseutvikling og samarbeid med næringslivet. Videre vil vi tildele nye rekrutteringsstillinger til martim utdanning i forbindelse med oppfølgingen av langtidsplanen for forskning og utdanning. Vi vil også vurdere å styrke bevilgningen til utstyr i maritim utdanning for å sikre at kandidatene har kompetanse i samsvar med behov i næringen. Talepunkter forskning og innovasjon: Maritim næring opplever sterk internasjonal konkurranse og investeringer i FoU&I vil være avgjørende for den videre utviklingen av den norske maritime næringens konkurranseevne og evne til omstilling. Regjeringen vil videreføre satsingen på maritim forskning og innovasjon i næringslivet, gjennom MAROFF-programmet. Regjeringen vil støtte en videreføring av Maritim21 for utarbeidelse av en ny Maritim21- strategi. For 2015 har regjeringen lagt til rette for en kraftig satsing på enkelte landsdekkende og bredt innrettede virkemidler, uten tematiske begrensninger. Maritim næring må utnytte disse mulighetene. Prosjekter fra maritim sektor kan få støtte gjennom virkemiddelapparatets generelle ordninger på lik linje med andre bransjer. I 2014 ble det bevilget totalt 480 millioner kroner til den maritime næringen gjennom ulike ordninger i Norges forskningsråd, hvor MAROFF-programmet og SkatteFUNN-ordningen står for mesteparten av bevilgningene.

I 2014 bidro Innovasjon Norge med totalt 474 millioner kroner til maritime prosjekter. Av dette utgjorde markedslån, lavrisikolån og garantier ca. 70 prosent.

17. Allmenngjøring av tariffavtaler Sjømannsorganisasjonene ønsker å endre loven om allmenngjøring av tariffavtaler slik at den også skal omfatte sjøfolk på utenlandsk registrerte skip som går mellom norske havner og på norsk sokkel. Norges Rederiforbund er imot dette utfra skipsfartspolitiske hensyn (flaggstatsprinsippet, åpen markedsadgang etc.) og mulige presedensvirkninger. Talepunkter: Denne regjeringen viderefører den lange norske skipsfartspolitiske tradisjon for fremme av liberal markedsadgang og internasjonal frihandel med skipsfartstjenester. Innføring av proteksjonistiske begrensinger i form av allmenngjøring for kystfart og maritim offshorevirksomhet i Norge er ingen uproblematisk sak. Jeg forstår det slik at partene i næringen er prinsippielt uenige om det er fornuftig å gjennomføre et slikt tiltak. Det er dessuten skipsfartspolitiske forhold å ta hensyn til. I tillegg er det folkerettslige og særlig EØS-rettslige handlingsrommet begrenset. Regulering av konkurransen gjennom allmengjøring kan dessuten føre til økte kostnader i sjøtransportsektoren i Norge. Nettolønnsordningen er regjeringens hovedgrep for å styrke konkurransesituasjon for norske sjøfolk og for å fremme norsk maritim kompetanse - inklusive i norsk innenriksfart og på sokkelen. Bakgrunn Norsk skipsfart er i stor utstrekning basert på tilgang til utenlandske markeder. I tråd med dette er også det norske markedet inklusive innenriksfarten/sokkelen åpent for konkurranse fra utenlandske skip. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler gjelder for skip og flyttbare innretninger under norsk flagg, med unntak av NIS skip. Den gjelder ikke for utenlandske skip. Skip er ikke omfattet av arbeidsmiljøloven, men reguleres i stedet gjennom eget regelverk på det sosiale området i hovedsak gjennom skipsarbeidsloven. Under arbeidet med allmenngjøringsloven ble det vurdert om den skulle omfatte skip under fremmed flagg som går til og fra eller mellom norsk havner, og om bore- og entreprenørfartøyer under fremmed flagg skulle omfattes. Det ble imidlertid lagt til grunn at det å skulle fastsette lønns- og arbeidsbetingelser for skip under fremmed flagg ville være brudd på norsk skipsfartspolitikk, og helt usedvanlig i internasjonal sammenheng. EØSavtalen medførte heller ikke noen ny situasjon når det gjelder markedssituasjonen for utenlandske skip mellom norske havner ettersom adgangen tradisjonelt har vært åpen. Spørsmålet må også vurderes i forhold til hvilke konsekvenser det vil få for skip i NIS registeret. På NIS skip ansettes utenlandske mannskap på hjemlandets vilkår. Det vil være

problematisk dersom myndighetene i de land NIS skipene anløper skulle begynne å fastsette lønns- og arbeidsvilkårene for skip under norsk flagg. Det er fremforhandlet en ny ILO konvensjon vedrørende de sosiale vilkår ombord på skip som også er gjennomført i Norge. Denne konvensjonen omfatter ikke lønn, dette er overlatt til partene i arbeidslivet og flaggstatens regler. Norsk skipsfartspolitikk er basert på samspill mellom flaggstatsregler og internasjonale regler. Skip opererer i ulike internasjonale markeder. Bruk av forskjellige vertslandsregler i de enkelte havner og land vil kunne skape uoversiktlige forhold. Utenriksdepartementet vurderte ifm. innføring av krav om oppholdstillatelse for utenlandske sjøfolk på utenlandske skip det folkerettslige mulighetsområdet. Forpliktelser i EØS-avtalen (art. 3 i forordning 3577/92) innebærer at krav om oppholdstillatelse ikke kunne innføres overfor skip/mannskap fra EØS-land. UD har også vurdert handlingsrommet for allmenngjøring. UD konkluderer også her med at det ikke er mulig å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk på skip pga. nevnte forpliktelser i EØS-avtalen, som fastslår at spørsmål vedrørende mannskap er overlatt til flaggstaten (unntatt for øykabotasje og skip under 650 tonn). En allmenngjøring av tariffavtaler i forhold til mannskap på utenlandske skip er derved problematisk både i forhold til flaggstatsprinsippet og EØS-avtalen. Fartsområdeutvalget har ingen konkret anbefaling knyttet til allmenngjøring. Det vises til betydelig usikkerhet knyttet til om slike krav er forenlig med EØS- og folkeretten. Det opplyses også om en juridisk utredning som er bestilt Norsk Sjøoffisersforbund Norsk Sjømannsforbund om handlingsrommet. Denne utredningen er nå ferdigstilt. Det påstås at det kan være folkerettslig lovlig å innføre krav om norske lønns og arbeidsvilkår for utenlandske skip på norsk sokkel. Samtidig vil dette være et uvanlig steg å ta for et europeisk land, og spesielt for ett som tradisjonelt har kjempet mot slike tiltak i andre land. De to utrederne 5 ga en presentasjon til embetsverket i NHD og UD 16.12.14. Det som fremkom der bidro ikke til å endre vurderinger knyttet til handlingsrommet som tidligere er foretatt i UD og NFD. Den forrige regjeringen (Stoltenberg II) hadde følgende formulering om denne saken i tiltaksplan III mot sosial dumping 06.05.13; Deler av norsk skipsfart er ikke omfattet av allmenngjøringsordningen. Bakgrunnen for dette er bl.a. at skipsfarten er sterkt regulert gjennom internasjonalt regelverk og avtaler som Norge er bundet av. Det er i denne forbindelse nødvendig å foreta en grundig gjennomgang av hvilket handlingsrom Norge har, og å se på ordninger i andre land. I en slik vurdering vil en også se på aktivitetsnivået langs kysten, konkurransesituasjonen med mulige endringer i seilingsmønster og hvor utsatt skipstrafikken er for sosial dumping. Regjeringen ønsker å få vurdert tiltak mot sosial dumping, herunder allmenngjøring, for den delen av norsk skipsfart som ikke er omfattet av allmenngjøringsloven. 5 Professor Erik Røsæg (N) og Professor Henrik Ringbom (Finland)

18. Tiltak i regjeringens maritime strategi BLÅ VEKST # Tiltaksformulering 1 Se de norske havnæringene i sammenheng, og legge vekt på synergiene mellom næringene i arbeidet med internasjonalisering, profilering og markedsføring 2 Etablere felles Blå bedriftsportal for Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. 3 Gjennomføre felles utlysninger for forskningsprogrammene MAROFF, PETROMAKS og HAVBRUK. 4 Vurdere premiering av crossover-prosjekter under Innovasjon Norge. 5 Arbeide videre med prosjektet Ocean Space Centre som kunnskapsnav for norsk havrelatert teknologi. 6 Vurdere en mulig oppfølging av OECD-rapporten The Future of the Ocean Economy som er planlagt å komme i slutten av 2015. 7 Arbeide for å opprette et havteknologisk prosjekt med norsk deltakelse under JPI Oceans.. 8 Arrangere en felles konferanse for de havrelaterte næringene. 9 Regjeringen vil følge EUs initiativer og arbeid med å utvikle en integrert maritim politikk om blå vekst. INTERNASJONALE RAMMEBETINGELSER 10 Føre en aktiv politikk for å fremme norske interesser i IMO og ILO. 11 Delta og bidra aktivt i EU/EØS-arbeidet på det maritime området. 12 Arbeide for handelsavtaler gjennom EFTA, WTO, TISA, og bilaterale maritime avtaler for å skape stabile rammevilkår og like konkurransevilkår globalt. 13 Bidra til internasjonale prosesser for oppdatering av det internasjonale regelverket for eksportfinansiering av skip. OECD WP6 og IWG. 14 Drive et aktivt arbeid og videreføre sitt brede engasjement for å forebygge og bekjempe maritim kriminalitet og piratvirksomhet. 15 Videreføre konkurransedyktig eksportfinansiering gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge. 16 Gjøre byggelånsgarantiordningen under GIEK mer fleksibel. 17 Støtte opp om næringens omdømme- og profileringsarbeid, blant annet gjennom Team Norway. 18 Fremme maritim næring i Forsvarsdepartementets markedsføringsstøtte og industrisamarbeid. KOMPETANSE OG UTDANNING 19 Videreføre og utvikle samarbeidsprosjektet MARKOM2020 slik at universiteter, høyskoler og fagskoler videreutvikler det faglige samarbeidet om kvalitetsfremmende tiltak, kompetanseutvikling og samarbeid med næringslivet. 21 Gjennom MARKOM2020 vil Kunnskapsdepartementet bidra til å styrke maritim fagskoleutdanning, jf MARFAG2020. 22 Overføre ansvaret for finansieringen av de offentlige fagskolene til staten, og vil i denne sammenheng vurdere finansieringen av maritim utdanning. 23 I forbindelse med arbeidet med å følge opp finansieringen av universiteter og høyskoler vurdere finansieringen av maritim utdanning. 24 Tildele nye rekrutteringsstillinger til martim utdanning i forbindelse med oppfølgingen av langtidsplanen for forskning og utdanning. 25 Bidra til et tett samarbeid mellom næringslivet, utdanningsinstitusjoner og myndighetene for å sikre en optimal dimensjonering, relevans og faglig kvalitet i maritim utdanning. 26 Oppfordre utdanningstilbydere til å styrke maritim kompetanse også innenfor andre relevante utdanningsområder enn maritim utdanning.

27 I forbindelse med oppfølgingen av fartsområdeutvalgets innstilling og tilleggsutredning vurdere tiltak som kan bidra til flere lærling-/kadettplasser. 28 Styrke tilgangen til kompetent arbeidskraft i regionale maritime næringsmiljø gjennom programmet Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø 6. 29 Vurdere om det skal stilles strengere krav til bruk av lærlinger ved offentlige kontrakter i den maritime transportsektoren. 30 Regjeringen vil vurdere å styrke bevilgningen til utstyr i maritim utdanning for å sikre at kandidatene har kompetanse i samsvar med behov i næringen. FORSKNING, UTVIKLING OG INNOVASJON 31 Videreføre satsingen på maritim forskning og innovasjon i næringslivet, gjennom MAROFFprogrammet. 32 Legge til rette for at maritim næring kan benytte de generelle virkemidlene gjennom Norges Forskningsråd og Innovasjon 33 Støtte en videreføring av Maritim21 for utarbeidelse av en ny Maritim21-strategi. 34 Ha en særskilt satsing på hav i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. 35 Bidra til at maritime forskningsmiljøer drar nytte av mulighetene som EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont 2020 gir. 36 Øke samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter gjennom de etablerte maritime klyngene i Norwegian Innovation Clusters. SJØFARTSADMINISTRASJON OG FORENKLING 37 Fortsette utviklingen av enkel elektronisk informasjonstilgang og elektroniske portalsider i Sjøfartsdirektoratet. 38 Fortsette markedsføringen av NIS som et konkurransedyktig register. 39 Vurdere å åpne for bareboat-registrering (både inn og ut). 40 Fjerne unødvendige og særnorske forbud og påbud. NORDOMRÅDENE 41 Styrke samarbeidet med arktisk maritim næring og lokalsamfunn i den videre utvikling av en helhetlig nordområdepolitikk. 42 Sikre at maritim aktivitet følger høye standarder for sikkerhet og beredskap i nord. 43 Bidra til å styrke den globale markedsføringen av Norges unike arktiske maritime kompetanse og gunstige geografiske posisjon for arktisk maritim virksomhet, forskning og kompetansebygging. 44 Bidra til at IMO fortsetter å ta nødvendig hensyn til det spesielle miljø som råder i nordområdene i sitt fremtidige regelverksarbeid som berører skipstrafikken i Arktis. 45 Sikre god beredskap knyttet til søk og redning og oljevern i nordområdene 46 Vurdere behov for utvikling av en satellitt som dekker bredbåndsbehovet i polare farvann 47 Videreutvikle Barentswatch, herunder bl.a styrke samarbeid med arktiske stater. 48 Vurdere etablering av et arktisk maritimt kompetansesenter i Nord. 49 Styrke det internasjonale samarbeidet innen arktisk maritim politikk, herunder bilateralt, regionalt i Arktisk Råd og internasjonalt i IMO. 50 Sikre effektiv implementering av Polarkoden 51 Avtalen om søk og redning i forbindelse med luft- og sjøfart i Arktis (SAR-Arktis) bør operasjonaliseres ytterligere. FARTSOMRÅDE 52 en avgrenset oppmyking for NIS-skip som driver frakt mellom norske og europeiske havner. 53 en avgrenset oppmyking for utenriksferger med ruter til havner utenfor Norden. 54 en avgrenset åpning i NIS-fartsområde for konstruksjonsskip på norsk sokkel. 6 Programmet vurderer prosjekter etter åpen konkurranse.

55 en styrking av NOR-registerets konkurransekraft, blant annet ved å oppheve grensen for maksimal utbetaling i tilskuddsordningen for NOR-skip i kystfart og utenriksfart, og for kystruten Bergen Kirkenes. 56 en etablering av en tilskuddsordning tilpasset NIS, som erstatter dagens refusjonsordning. Den vil gi tilskudd fra første sjømann. Samtidig vil det stilles krav til at det knyttes opplæringsstillinger til ordningen. 57 en etablering av særskilte tilskuddsordninger med ett støttenivå tilsvarende dagens NORordning for NIS-registrerte passasjerskip i utenriksfart og konstruksjonsskip i NIS. 58 innlemme seilskip over 498 brt som hovedsakelig driver med undervisning i en tilskuddsordning tilsvarende kystruten Bergen-Kirkenes. 59 vil foreslå endringer i regelverket, slik at skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS) kan føre last og passasjerer mellom havner på Svalbard og mellom Svalbard og fastlandet. 60 Lovfeste nettolønnsordningen. MILJØ 61 Videreføre og videreutvikle virkemidler som understøtter FoU, pilotering, og kommersialisering av løsninger for en mer miljøvennlig skipsfart, herunder for eksempel energieffektiviseringstiltak, LNG, hybridløsninger, biodrivstoff og nullutslippsløsninger som elektrisk drift. 62 legge opp til å forhandle med næringsorganisasjonene om en ny avtale som grunnlag for videre fritak for NOx-avgift etter 2017. 63 Stille krav til lavutslipps- og nullutslippsteknologi i fergeanbud når teknologien tilsier dette. Det skal vurderes nærmere på hvilken måte det kan sørges for at tilsvarende teknologier innfases i fylkeskommunal fergedrift. 64 At Enova utvikler kostnadseffektive virkemidler som understøtter investeringer i miljø- og klimatiltak i transportsektoren, herunder i maritim sektor. 65 Stimulere til overføring av gods fra veg til sjø, herunder i arbeidet med Nasjonal Transportplan vurdere en midlertidig tilskuddsordning for godsoverføring rettet mot bedrifter som velger å benytte sjøtransport fremfor landtransport. 66 I samarbeid med havneeier utvikle en helhetlig plan for økt bruk av landstrøm i norske havner, herunder om finansiering og andre virkemidler for å oppnå dette. 67 Vurdere endringer i miljøavgiftene for å stimulere til kostnadseffektive utslippsreduksjoner i skipsfarten. 68 Vurdere innføring av en midlertidig vrakpantordning for norskregistrerte skip for å heve miljøstandarden i flåten. 69 Legge til rette for at Sjøfartsdirektoratet styrker sin kompetanse på nye klimavennlige løsninger for skipsfarten. Målet er en forutsigbar og effektiv prosess for myndighetsbehandling av skip som bygges med innovativ klima- og miljøvennlig teknologi. 70 Målrette arbeidet i IMO for å videreutvikle et klima- og miljøvennlig internasjonalt regelverk. 71 Samarbeide med EU om rammebetingelser for miljøvennlig skipsfart, herunder tilrettelegging for utvikling av nødvendig infrastruktur for forsyning av LNG som drivstoff til skip.