Stabilitet av løsmasser i strandsonen Jean-Sebastien L Heureux Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) 11/2/2011 1
Bakgrunn Finneidfjord (1996) Sokkelvik (1959) Trondheim(1888) 11/2/2011 2 2
Agenda Oversikt over skred i strandsone i Norge Fellestrekk Skredmorfologi Glideplan og svake lag Utløsningsmekanismer Skredmekanisme og utvikling Pågående arbeid og framtidige planer Oppsummering Jevika (1997) 11/2/2011 3 3
Oversikt over skred i strandsone i Norge 28 historiske skred (175 år) Minst 40 menneskeliv Skredene utløst utenfor eller ved strandkanten og forplantet seg inn på land Tolkning basert på batimetriske data, refleksjonsseismikk, kjerner og geotekniske undersøkelser 11/2/2011 4 4
Oversikt over skred i strandsone i Norge Skredene er konsentrert i midt Norge og nordover og på Sør-Østlandet. Disse områdene viser ofte tykke marine og glacimarine avsetninger. Glacimarine and marine clays deposits 11/2/2011 5 5
Oversikt over skred i strandsone i Norge Tynne marine avsetninger Tykke marine avsetninger Hyppige skred prosesser, men få skred har forplantet seg inn på land. 11/2/2011 6 6
Skredmorfologi 11/2/2011 7 7
Glideplan og svake lag S L'Heureux et al. (In press) 11/2/2011 8 8
Glideplan og svake lag L'Heureux et al. (In press) 11/2/2011 9 9
Glideplan og svake lag Orkdalsfjorden Trondheim harbour Finneidfjord Finneidfjord with gas L'Heureux et al. (2009), Hansen et al. (2011) 10 11/2/2011 10
Utløsningsmekanismer 60 % utløst av menneskelig aktivitet Grunnvannsforhold Kattmarka(2009) 11 11/2/2011 11
Utløsningsmekanismer 60 % utløst av menneskelig aktivitet Grunnvannsforhold Erosjon (55%) Skråningsvinkel 12 11/2/2011 12
Utløsningsmekanismer 60 % utløst av menneskelig aktivitet Grunnvannsforhold Erosjon (55%) Skråningsvinkel Sedimentasjonsrate Svake lag Gas Trondheim Harbour (1990) Volume: 5-6 x 10 6 m 3 Vibrasjoner fra jordsjelv eller sprengning L'Heureux et al. (2007) 13 11/2/2011 13
Vibrasjoner fra sprengning kan utløse skred! 14 11/2/2011 14
Utløsningsmekanismer L'Heureux et al. (In press) 15 11/2/2011 15
Skredmekanisme og utvikling Ü Finneidfjord (1996) 16 11/2/2011 16
Skredmekanisme og utvikling 17 11/2/2011 17
Skredmekanisme og utvikling Trondheim(1888) 1888 1990 1950 45 % av skredene i strandsonen i Norge har utløst flodbølge (1-7m) L Heureux et al. (2011) 18 11/2/2011 18
Pågående arbeid og framtidige planer Forbedring av nasjonalmetodikken for kartlegging av faren for kvikkleire skred 19 11/2/2011 19
Dagens leirkartlegging tar ikke hensyn til forholdene i strandsonen og i sjøen og dette har konsekvenser for farekartlegging 20 11/2/2011 20
Potensielle fareområder NGU-Rapport 2011.37 ikke tatt med 21 11/2/2011 21
Pågående arbeid og framtidige planer Forbedring av nasjonalmetodikken for kartlegging av faren for kvikkleire skred Geotekniske undersøkelser i sjøen (f.eks FFCPTu) 22 11/2/2011 22
Pågående arbeid og framtidige planer Forbedring av nasjonalmetodikken for kartlegging av faren for kvikkleire skred Geotekniske undersøkelser i sjøen (f.eks FFCPTu) Integrering av geofysiske og geotekniske metoder for kartlegging i strandsonen 23 11/2/2011 23
Pågående arbeid og framtidige planer Forbedring av nasjonalmetodikken for kartlegging av faren for kvikkleire skred Geotekniske undersøkelser i sjøen (f.eks FFCPTu) Integrering av geofysiske og geotekniske metoder for kartlegging i strandsonen Nasjonal planer om kystsone kartlegging i samarbeid med HI, Sjøkartverket og NGU 24 11/2/2011 24
Temakart på www.mareano.no Dybde Skråning Bunnfellingsområder Ankringsforhold Gravbarhet 25 11/2/2011 25
Pågående arbeid og framtidige planer Forbedring av nasjonalmetodikken for kartlegging av faren for kvikkleire skred Geotekniske undersøkelser i sjøen (f.eks FFCPTu) Integrering av geofysiske og geotekniske metoder for kartlegging i strandsonen Nasjonal planer om kystsone kartlegging i samarbeid med HI, Sjøkartverket og NGU Test av batymetrisk lidar for kartlegging i strandsonen (SHOAL system) 26 11/2/2011 26
27 11/2/2011 27
Oppsummering Databasen viser at skred i strandsonen er hyppige i Norge og at dette utgjør en konstant trussel mot samfunnet Skredene er ofte utløst av menneskelig aktivitet, men naturlige prosesser er som regel også nødvendige for å utløse et skred. Initial skredene forekommer ofte langs spesifikke lag i stratigrafien og disse kan kartlegges med geofysiske metoder. Skredfaren ser ut til å være større i bukter hvor det er tykke marine avsetninger og i områder hvor bekker og elver løper ut i fjordene. 28 11/2/2011 28
Takk for oppmerksomhet 29 11/2/2011 29