INFORMATION QUARTERLY

INFORMATION QUARTERLY ET MAGASIN FRA ATEA 3 2015 Claudia Olsson om teknologi: En motor for vekst Freddy Ulvseth: Veien tilbake til livet

LEDER Hvor var du da Brå brakk staven? For mange av oss fortoner hverdagen seg nokså lik. Vi kjenner alle rutine preget. Disse dagene som flyter inn i hverandre som en grå masse, og som man gjerne ikke husker stort av når året har passert. Så hva er det man egentlig husker når man ser tilbake? Jo, er det ikke øyeblikkene? Øyeblikkene hvor man opplevde noe annerledes? Mange av oss var ikke engang født da det mest dramatiske øyeblikket i norsk TV- historie inntraff i VM 1982. Likevel har uttrykket overlevd. Det folkekjære begrepet antyder at du gikk glipp av en stor begivenhet om du ikke var tilstede. Jeg vil gjerne tilby deg et av disse øyeblikkene i høst. Vi samler hele IT-Norge fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør på landets største IT-begivenhet: Atea Community møteplassen for oss som elsker IT. Innholdet er tilpasset behovet hos våre kunder, og vi er stolte av årets program. Uansett hvilken rolle du har i din virksomhet, lover vi deg en dag du kommer til å huske. Dette er det tiende året på rad vi gjennomfører arrangementet. Har du deltatt på samtlige ti i din by? Send en mail til info@atea.no for da ønsker vi å komme i kontakt med deg! Gjennom årenes løp har Atea samlet nærmere 50.000 mennesker på Community. Det er derfor vi sier: Alle andre kommer. Kommer du? God lesning vi sees snart på Atea Community! Halvard Torsnes DIREKTØR PARTNER OG MARKED INNHOLD Claudia Olsson 4 Sykehuset Innlandet 10 Portrettet 12 Tøsse tipser 18 Aviator 20 Konsulentprofil 22 Pedagogisk hjørne 26 Windows 10 31 Kultur 32 Digital kompetanse 36 Smart Kommune 40 Teekay Norway 42 Fra bloggen 44 Kvitter fra Twitter 47 10 26 42 INFORMATION QUARTERLY

IQ «The Place to Be» Atea har en tydelig og uttalt visjon, om å være kraftsenteret i norsk IT-bransje vi skal være «The Place to Be». Visjonen er mye mer enn fire fine ord satt sammen. Den er og skal være levende i selskapet, og retningsgivende for alle våre valg. «Et bilde sier mer enn tusen ord» heter det vårt symbol på dette ser du her: Bildet er malt av Susann Newman og heter «The Place to Be». Dette var utstilt på The Museum of Modern Art i San Francisco (MoMA) da vi kjøpte det høsten 2006. IQ utgis av Atea AS Ansvarlig redaktør: Marie Jerpseth, marie.jerpseth@atea.no Redaksjon: Emma Furuseth, Eline Furuseth, Hilde Kristoffersen, Terje Mathisen, Børre Thorstensen (Signatur), Yngve Aarøy (Signatur) Konsept, design og produksjon: signatur.no Atea AS og Atea ASA (hovedkontor) Postboks 6472 Etterstad, NO-0605 Oslo Telefon: 22 09 50 00, Telefaks 22 09 50 01 3/2015 Atea 3

ATEA COMMUNITY Claudia Olsson: Hvilken vei tar teknologien oss? Tverrfaglig innovasjon innen utdanningsområdet, med fokus på livslang læring. Medisinske gjennombrudd muliggjør individtilpasset medisin, og mer bærekraftig produksjon og handel muliggjøres av fremtidens energiløsninger og automatisering. Claudia Olsson er en av årets keynotes under Atea Community, kalles en en teknologistjerne i pressen og er blitt utnevnt til «Årets leder» i Sverige. TEKST Eline Furuseth, markedsrådgiver i Atea FOTO Jörgen Appelgren 4 Atea 3/2015

IQ Mulighetene IT gir Det er store muligheter innenfor utdanning. Her står vi foran et paradigmeskift. Den «vanlige» veien er barneskole, ungdomsskole og gjerne universitet, men sånn som teknologien og kunnskapen utvikles i dag, må vi tenke livslang og kontinuerlig læring. Mulighet for e-læring gir eksempelvis uante muligheter. Innenfor helsevesenet kan IT bidra til sikrere og mer effektiv jobbing med fokus på pasientene. Data og teknologi gir oss mer informasjon og forståelse for sammenhenger. Når for eksempel bioteknologi og genetikk møter IT, får vi helt nye verktøy for å forstå menneskekroppen. Denne kunnskapen kan vi eksempelvis bruke til å utvikle bedre medisiner og slik forbedre helsen i befolkningen. Energi er et annet spennende område med mange muligheter. Først og fremst ser vi en utvikling når det gjelder mer bærekraftig produksjon, men også når det gjelder lagring «Teknologien sørger for å integrere deler av hverdagen vår. Teknikken blir mer usynlig, men desto mer betydelig. av energi. Smarte nett gjør det mulig å hente strøm fra desentralisert produksjon og lokale produsenter av fornybar energi, og en node i strømnettet kan både være forbruker og småskalaprodusent av strøm. Styringssystemer og IT-løsninger blir viktige deler av strømnettet. Styrkene ved å bruke IT Hovedstyrken til teknologien er at den sørger for å integrere deler av hverdagen vår. Teknikken blir mer usynlig, men desto mer betydelig. Dette forenkler mye, og påvirker dessuten arbeidsmarkedet. Noen bekymrer seg for hva som vil skje når jobben deres digitaliseres, men jeg tror at utviklingen vil bidrar til at vi kan bruke mer tid på å tilegne oss kunnskap, løse problemer og være kreative. Som en følge av dette vil nye yrker vokse frem. Man snakker om roboter og de tre D-ene; dirty, dull og dangerous. Roboter har til nå hovedsakelig tatt over de møkkete, kjedelige 3/2015 Atea 5

ATEA COMMUNITY og farlige jobbene. Fremover kommer de nok også til å ta over enkelte kontorjobber, for eksempel der oppgavene er repetetive eller en datamaskin raskere og bedre kan regne seg frem til hva som bør gjøres. Eksempelvis vil en del mellomledd forsvinne der datamaskinene kan ta seg av ulike former for administra sjon. Dette betyr at vi menneskene heller kan fokusere på jobber som er mer stimulerende for oss. Utfordringen fremover blir å forstå og formidle hvilken informasjon vi trenger fra datasystemene. Når datamaskinene kan gi oss bedre svar, er det viktig at vi fokuserer på å stille bedre spørsmål. Ulempene ved å bruke IT En ulempe er at vi ikke lærer oss teknologien raskt nok og finner ut hvilken funksjon den kan fylle. Utviklingen globalt går raskt, og det er derfor viktig at vi er en ledende aktør. Er vi ikke det, vil det oppstå en risiko med at vi ikke vil være like produktive som land som satser mye på teknologi. Jeg har studert Japan, Sør-Korea og Singapore nøye disse landene er utrolig fokuserte på å se på teknologien som en motor for vekst. De er land som historisk er vant til raske endringer (Singapore har for eksempel utviklet seg til en av verdens mest avanserte økonomier på under 50 år), og som derfor er rustet for å kunne takle store forandringer i tiden fremover. Her er det viktig at vi også henger med! Når «alt» rundt oss blir oppkoblet må vi sørge for at systemene er godt beskyttet. Vi skal eksempelvis ikke behøve å bekymre oss for om informasjon som ikke skal deles, blir spredt. Avgjørende her er trygge systemer og god opplæring. Dette gjelder f.eks. sykehus hvor alle som håndterer sensitiv informasjon må få god opplæring i hvordan denne skal håndteres. Her er opplæring viktig, slik at alle som er en del av systemet, også forstår hvordan det skal håndteres for ikke å utsette det for risiko. Alle må ha kunnskap om risikoen og konsekvensen av at vi lever i et oppkoblet samfunn. En bevisst bruk av teknologien, der alle forstår hvordan data kan lagres og brukes, er ønskelig. Menneskene er på mange måter i ferd med å bli en del av teknologien ved hjelp av blant annet systemer som Google-glass og micro chip under huden. I Norden har vi tradisjonelt vært tidlig ute på dette området, og i Sverige arrangeres det til og med «chipping-parties», der man kan få en RFID-chip operert inn under huden. Dermed sier det seg selv at sikkerhet rundt disse systemene er utrolig viktig. Bioteknikk er et annet område som er attraktivt å hacke seg inn på. Når flere begynner å se cellen som en datamaskin som kan «hackes», muliggjør dette medisinske gjennombrudd. Det gjør at vi kan jobbe mot å utrydde enkelte arvelige sykdommer og utvikle medisiner som er tilpasset den enkeltes gener. Samtidig skaper det utfordringer, ettersom det er en risiko for at genetisk informasjon håndteres uforsiktig og til formål som ikke alltid er av det gode. Moralsk ansvar når det gjelder IT i i-land og u-land Jeg ønsker å unngå betegnelsene «i-land» og «u-land», og fokusere på avanserte økonomier og voksende økonomier. En av årsakene til dette er at flere av landene som lever under fattigdomsgrensen, likevel kan ha en svært fremgangsrik populasjon. Mange har erfaring og vilje til å tilegne seg den siste teknologien, og flere land har heller ingen rigid regulering som hindrer dem i å bytte systemer på kort tid. Et eksempel er betaling mellom mobiltelefoner. Dette slo gjennom i Norden for to år siden, og mange er stolte av denne seneste teknologien. Samtidig har flere afrikanske land benyttet mobile betalingssystemer i flere år. Dermed ser man at det er flere land som blir sett på som utviklingsland, som er lengre fremme enn land med avansert økonomi. Det er viktig at man ikke lener seg tilbake og sier seg fornøyd med hvor langt fremme man ligger i dag global digitalisering og utvikling skjer i høyt tempo, og vi må hele tiden oppgradere både kunnskap og arbeidsmetoder for å henge med. Det store spørsmålet er om det går å leve i en verden som på mange måter er delt; mens vi er tilkoblet til enhver tid, finnes det land som ikke har utviklet infrastruktur i det hele tatt. Jeg tror det er risiko for at graden av usikkerhet og internasjonale konflikter vil øke om vi ikke sørger for at den globale livskvaliteten forbedres. For å redusere risikoen mener jeg noe av det viktigste som gjøres er fokus på kompetanseheving og kunnskaps deling mellom landene som ligger langt fremme, og de som ikke gjør det. Joint Learning Network, som jeg gjennom ACCESS Health International var med på å bygge opp fra grunnen av, er et eksempel på slik deling. Nettverket har blant annet fokus på at land som bygger helsesystemer skal kunne dele kunnskap og erfaring med hverandre. Når det skal bygges et nytt helsesystem, behøver man ikke å starte fra bunnen av, men lære fra de som allerede har gjort dette før (og som har både lyktes og feilet). Slik anvendes de beste løsningene. «Global digitalisering og utvikling skjer i høyt tempo, og vi må hele tiden oppgradere både kunnskap og arbeidsmetoder for å henge med. 6 Atea 3/2015

IQ 3/2015 Atea 7

ATEA COMMUNITY «Motivasjonen til å utvikle noe som er nytt og bedre, øker når man får jobbe med noe som nettopp gir mening. Jeg mener noe av det viktigste ansvaret landene med avansert økonomi har ovenfor utviklingslandene er å bistå med slik kunnskap å bidra med å bygge infrastruktur for kunnskapssamfunnet. Innovatørene i «den vestlige verden» Mye forskning og utvikling foregikk tidligere i akademia på høyskoler og universiteter. Nå ser vi et skifte der individer får stadig større innovasjonskapasitet. Den digitale utviklingen har gjort det mulig: via ulike digitale plattformer kan man lansere ideer, hente kapital ved hjelp av folkefinansiering, finne og kontakte samarbeidspartnere, hyre inn frilansere og selge ferdige produkter og tjenester. Individet har fått helt andre forutsetninger for å påvirke og bidra til innovasjon og utvikling. Dette gjør at utviklingen akselererer vi bygger videre på hverandres oppdagelser og samarbeider på internasjonalt nivå. Mer innovasjon skjer gjennom samarbeid mellom produsenter, forbrukere og teknologier og åpen innovasjon gjør det mulig for ulike aktører å bidra med sine styrker. Hvordan kvinner i høyere grad kan engasjeres i IT-bransjen For økt engasjement mener jeg to ting er viktige å trekke frem; å ha forbilder, og å vise hvilken forskjell teknologi kan ha å si for samfunnet vårt. Kvinner trenger å se flere kvinnelige ingeniører, kvinnelige tekniske innovatører osv. Dette må bli like vanlig som den mannlige ingeniøren eller innovatøren. Jeg har også sett at mange unge kvinner i høy grad er opptatt av å se teknologi i en større kontekst. Unge kvinnelige studenter blir engasjert når de ser hvilken forskjell teknologi kan utgjøre i det store bildet i samfunnet vårt. Jeg personlig ble veldig inspirert da jeg under mine ingeniørstudier fikk innblikk i hvordan flere afrikanske land bygde demninger. Under regnperioden samlet de opp vann, og da tørkeperioden kom slapp de ut vannet igjen. Slik fikk befolkningen tilgang til vann uavhengig av klimaet. Ved hjelp av dette vannet lagde de også elektrisitet. Ved hjelp av teknologien ble bygging av demninger en holdbar forretningsmodell som bidro til en langsiktig utvikling. Dette synes jeg var en veldig interessant og inspirerende, og en inspirasjon som bidro til at jeg valgte å bli ingeniør. Dybdekunnskap om IT i skolen Økt dybdekunnskap om IT i skolen mener jeg vil bidra til mer fart på utviklingen innen IT. Jeg mener at de fleste lar seg inspirere av hvorfor de gjør noe, snarere enn hva og hvordan. Om man i skolen fokuserer på hvorfor teknologi brukes; for eksempel løse utfordringer innen helse og utdanning, vil elevene oppleve læringen som mer meningsfylt. Motivasjonen til å utvikle noe som er nytt og bedre, øker når man får jobbe med noe som nettopp gir mening. Økt dybdekunnskap om IT vil bidra til økt utvikling innen området, som igjen gjør at man vil finne stadig flere områder å anvende IT på. Skolens ansvar for å utdanne elevene om hvordan IT fungerer, utover bare å bruke verktøyene Jeg har tro på å gi elevene konkrete problemstillinger, for eksempel «vi skal forbedre hverdagen til x-antall mennesker». Deretter bruker de selve teknologien til å løse denne oppgaven. Dette vil være motiverende for de aller fleste, og gjøre at flere vil jobbe med teknologi. Fremtiden handler om å løse de store problemene, og om skolen klarer å knekke denne koden med å bruke IT, er man godt på vei. Hva vi kan vente oss av teknologien fremover Det absolutt nyeste kommer til å ligge i tverrsnittet. Bioteknologi og biocomputing er absolutt noe jeg tror vil bli mer og mer aktuelt i tiden som kommer. Videre kommer beregningskraften til å bli sterkere og sterkere. Vi kan gjøre statistiske beregninger, vurdere mulige utfall og bruke matematiske modeller til flere formål. Vi vil i høy grad kunne beregne hvordan de ulike devicene «snakker» med hverandre. Noe annet nytt er datavisualisering, som hjelper oss å forstå hvordan vi innenfor helse kan lage bedre medisiner for å motvirke sykdommer og så videre. Jeg tror også vi vil få enda bedre forståelse for hvordan hjernen fungerer. Teknologi gjør det mulig for oss å «lese» hjernen hvordan de ulike delene i hjernen er koblet sammen og hvordan vi kan forbedre vår mentale kapasitet. Noe annet nytt er at teknologien er og vil i enda høyere grad bli mer integrert. Alt er tilkoblet og blir en del av the Internet of Things. Andre nye og spennende ting er droner og droneteknologi. Droner kan brukes til utrolig mye, for eksempel ulike typer av søk- og redningsoppdrag. Vi ser en utvikling innen 3D- og 4D-printing der vi vil nærprodusere flere gjenstander og bruke mer skredder sydde produkter hjemme. Virtual Reality og haptisk teknologi er også svært nytt, og veldig spennende, siden det kan gjøre at utdanning blir mer levende, at helsehjelp kan tilbys på avstand og at geografi blir mindre viktig for interaksjon og kommunikasjon. 8 Atea 3/2015

IQ Atea Anywhere Forener all kommunikasjon i en plattform: telefoni, tilstedeværelse, chat og video. Hei, det virker! Alt ligger i skyen og kan tilpasses ditt behov. Interessert i å høre mer om hvordan videomøter faktisk kan virke? Gå inn på www.atea.no/anywhere 3/2015 Atea 9

REFERANSE Sykehuset Innlandet: Øker produktivitet og effektivitet TEKST Hilde Kristoffersen, forretningsskribent i Atea Fakta Virksomhet på ca. 70 lokasjoner i Hedmark og Oppland Ca. 11 000 brukere Befolkningsgrunnlag på ca. 400 000 mennesker Omlegging av over 6 000 klienter som en del av en større endring 10 Atea 3/2015

IQ Sykehuset Innlandet Helseforetak (SIHF) legger om sin klientplattform til felles Helse Sør-Øst-plattform. Målet med omleggingen er å øke produktiviteten og effektivi teten. De har mer enn 6000 klienter med ulikt behov for oppgradering. Sykehuspartner er oppdragsgiver for prosjektet, og Atea underleverandør. En brukerundersøkelse utført etter at de første puljene var lagt om viste at om lag 95% av brukerne syntes at plattformen var bedre eller mye bedre å jobbe på. Klientomleggingen er en del av Infrastrukturmodernisering Programmet (IMP) initiert av Helse Sør-Øst (HSØ). Programmet ledes av et programstyre hvor alle helseforetakene i HSØ og Sykehuspartner (SP) er representert. IMP skal gi helseforetakene en modernisert, stabil og driftssikker felles plattform for de ulike regionale fellesløsningene. Dette har stor betydning for pasientsikkerheten og for medarbeidernes arbeidshverdag. SIHF SIHF består av mange sykehus og klinikker, blant annet Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum. Totalt dekker omleggingen ca. 70 geografiske lokasjoner i Hedmark og Oppland. - Prosjektet omfatter over 6000 klienter, inkludert bærbare, stasjonære og tynne klienter eller tynnklienter. Samtlige klienter skal opp graderes til Windows 7 og ca. halvparten må byttes. Klientene som skal gjen brukes fraktes til Ateas tankefabrikk for tanking forteller Ateas prosjektleder, Tore Paulsen. Omfattende og detaljkrevende Det er omfattende å legge om alle klientene i en så stor og kritisk virksomhet. Arbeidet krever detaljert planlegging og oversikt, og i tillegg er det mange hensyn å ta når man beveger seg rundt på et sykehusområde. Atea utviklet en omfattende metodikk når de gjorde tilsvarende jobb for en annen stor kunde, og bruker samme fremgangsmåte her. Arbeidet deles opp i puljer for ha full kontroll. - Vi (SIHF) definerer selv puljene og størrelsen på disse, basert på behov, informerer prosjektleder hos SIHF Jostein Kleiven. De fleste puljene har, av praktiske årsaker, vært geografisk inndelt, men enkelte er også inndelt på bakgrunn av funksjon. Stålkontroll på logistikken Det er omfattende logistikk som må til for å bytte ut og få plassert ut rett klient til rett sted. Atea benytter en velprøvd metodikk og sørger for at dokumentasjonen er systemuavhengig slik at alle involverte parter kan benytte den. SIHF og SP gir Atea informasjon om hvilke klienter som skal legges om, og på bakgrunn av dette utarbeider Atea et grunnlag for innkjøp av nye klienter, og tanking av eksisterende. Omkonfigurering utføres på Ateas Logistikksenter. Sykehuspartner har ansvar for image, og sørger for at all programvare er i orden. De har en server for dette formålet stående på Ateas tankefabrikk. Ferdigtankede klienter sendes ut i skap fordelt ut fra hvor de skal plasseres. Etter endt installasjon skal en installasjons godkjenning signeres og godkjennes formelt. På denne måten har man stålkontroll på hva som byttes og når. Nøkkel til suksess Nøkkelen til suksess er at alle involverte parter kjenner sine oppgaver og samhandler godt. God kommunikasjon og informasjon er avgjørende, spesielt med tanke på at det til enhver tid er minst tre parter involvert; Atea, Sykehuspartner og SIHF. - Atea forstår detaljene i hvordan de ulike puljene skal håndteres, og dette er utrolig viktig, sier prosjektleder hos SP, Petter Tømmerberg. Omlegging av de enkelte klientene må tilpasses aktiviteten på stedet. Informasjon For å ivareta brukerne/klinisk personell ble det utarbeidet et eget informasjonsløp rettet mot ulike brukergrupper. Det har vært viktig å sørge for at brukerne får vite hva som skal skje, når de blir berørt og hva de selv må gjøre for å sikre data de eventuelt har lagret lokalt. Dette har gått veldig bra til nå, forteller prosjektleder for SIHF, Jostein Kleiven. Etikk Et viktig moment for de som deltar i dette prosjektet er å forstå at det kan oppstå utfordrende situasjoner når man befinner seg på et sykehus. Mange av de du møter på et sykehus er i en vanskelig situasjon, og du kan risikere å møte mennesker du kjenner. Hva gjør du dersom disse situasjonene oppstår? Skal du hilse, eller se vekk, skal du ta et initiativ eller ikke? Det er ikke enkelt å forholde seg til, og spesielt utfordrende blir det dersom du ikke har tenkt gjennom det på forhånd. Ateas erfarne delprosjektleder, Tore Paulsen, er streng på dette punktet, og sier at Ateas personell får informasjon om hvordan de skal håndtere ulike situasjoner. Fleksible - Sykehusdriften er i forsetet hele veien. Oppgavene Atea utfører er delt inn i tider på døgnet basert på hva som passer de ulike aktivitetene på stedet. Det vil alltid dukke opp akutte situasjoner, og da må Atea tilpasse seg. Dette har fungert på en utmerket måte i dette prosjektet, understreker prosjektleder hos SP, Petter Tømmerberg. Ergo- og fysioterapienheten på Lillehammer sendte følgende mail «Tenkte jeg ville sende deg en mail med ros og «blomst» til alle involverte for kjempebra innføring og oppfølging i forbindelse med overgang til ny IT-plattform. Takk for god hjelp fra hyggelige hjelpere!» Enhetsleder, Unni Vågsmyr. 3/2015 Atea 11

PORTRETTET Øystein Vandvik En IT-avdeling må kunne mer enn bare å legge til rette for teknologien Han har «alltid» vært fascinert av teknologi. Enda mer enn teknologien i seg selv, er han opptatt av hva teknologien kan gjøre for oss og hvilken forretningsgevinst den gir. Møt Øystein Vandvik, IT-direktør i Atea. TEKST OG FOTO Eline Furuseth, markedsrådgiver i Atea Når og hvorfor ble det data? Jeg har alltid vært opptatt av teknologi og det ligger i familien. Bestefaren min gikk på «EDB-kurs» i en alder av nesten 70 på midten av 80-tallet. Fascinasjonen av teknologi er så fremtredende at det nesten kan kalles en familiesvakhet. Jeg er mest opptatt av hva teknologien kan gjøre for oss. Min første datamaskin var en ZX Spectrum. Jeg tror året var 1982, og den så helt annerledes ut enn hva vi er vant med i dag. Den var helintegrert i noe som minnet om et tastatur, med taster som lignet på små viskelær. Den hadde verken skjerm eller harddisk, men ble koblet til TV-en med antennekabel, og en helt standard kassettspiller til å lagre det vi ønsket å ta vare på. Jeg brukte den til litt forskjellig, bl.a. spilling, men i stedet for å regne matteleksene mine, lagde jeg programmer som løste oppgaven for meg. I ettertid ser jeg at det kanskje ble litt lite regnetrening med den «Fascinasjonen av teknologi er så fremtredende at det nesten kan kalles en familiesvakhet. Jeg er mest opptatt av hva teknologien kan gjøre for oss. fremgangsmåten, men det ga meg heldigvis god matematisk forståelse allikevel. Matte var også et av hovedelementene i utdannelsen min i teknisk kybernetikk på NTNU (da; NTH). Det er ikke mye av det jeg lærte der jeg har direkte bruk for nå. Likevel, den overordnede tekniske forståelsen, den strukturerte problemløsningen, fokus på hvordan teknologien best kan hjelpe oss og hvilke muligheter dette gir, er jeg fremdeles veldig opptatt av. Rivende utvikling Hva tenker du om den rivende teknologi utviklingen? Jeg tør påstå at det aldri har vært mer spennende å jobbe i grenselandet mellom forretning og teknologi enn akkurat nå. IT er en stadig mer integrert del av forretningen, og av og til er det vanskelig å se hvor teknologiutvikling slutter og forretningsutvikling starter. 12 Atea 3/2015

IQ Om Øystein Alder: 43 Stilling: IT-direktør i Atea Bor: Oslo, ikke så langt fra jobben. Går til jobb hver dag. Ansatt i Atea siden: Desember 2010. Favoritt-teknologidings: Mobiltelefonen. Med den kan jeg gjøre det meste ikke alltid like effektivt, men når jeg må og er på farten. Beste tiden av døgnet: Alle tider på døgnet har sin sjarm, og jeg setter stor pris på å være sammen med familien. Når det gjelder egentid må jeg vel si at jeg setter pris på å løpe meg en tur på morgenen mens jeg hører på lydbok. 3/2015 Atea 13

PORTRETTET Når produkter og tjenester blir digitalisert, påvirker det markedet du opererer i og da må aktørene tilpasse seg. Se for eksempel hvordan musikkbransjen har endret seg. Mange artister kan ikke lenger leve utelukkende av å selge «plater», og bruker digitale plattformer til å markedsføre seg. Mange tjener i stedet pengene primært på opptredener og konserter. Enkelte gir til og med bort musikken digitalt og tjener utelukkende penger på opptredener. Denne modellen var utenkelig tidligere, men endringen er tvunget frem av teknologien. Fordi vi ikke lenger trenger å ha den musikken vi ønsker å høre lagret hos oss selv, er dette mulig. Du trenger bare tilgang til tjenesten som i prinsippet kan inneholde alt som noen gang er laget. Jeg synes også det er morsomt å se at vi i det siste har hatt store fremskritt med oppgaver som vi for 10 år siden ikke trodde det ville være mulig for datamaskiner å utføre. Eksempelvis IBMs Watson som har slått de beste spillerne i Jeopardy, og førerløse biler fra Google. Pr. juli 2015 har de 23 selvkjørende bilene fra Google kjørt ca. 270 000 mil, vært involvert i 14 mindre ulykker hvor samtlige skyldes menneskelig feil, eller den andre føreren. Nå snakkes det om at det på et tidspunkt vil bli forbudt for mennesker å føre en normal bil slik vi kjenner den i dag. En slik rivende utvikling gir spennende muligheter både for Atea som leverandør, og også for IT-organisasjonen som funksjon i en bedrift. Ofte når ny teknologi kommer, bruker vi den først på samme måte som vi brukte den gamle. For eksempel ble IBMs skrivemaskin erstattet av tekstbehandlingsprogrammer hvor man skrev ferdig dokumentene elektronisk, for så å skrive dem ut, men fremdeles var papirutgaven en del av sluttproduktet. Det er ofte når vi kombinerer flere teknologier på en ny måte at de gamle begrensningene blir tydelige, og vi begynner å ta i bruk de nye mulig hetene. For eksempel er det først de senere årene, hvor skylagring har blitt utbredt og nesten gratis, at måten vi samhandler på virkelig har endret seg og dette har gått fort. Nå er informasjonen tilgjengelig uansett hvor du er og på alle slags enheter. Det er først når vi tar i bruk teknologien på nye måter at den blir IT-avdelingen må kunne mer enn å legge til rette for teknologien, mener Øystein. 14 Atea 3/2015

IQ nyttig og vi får de store gevinstene. Dette intervjuet er for eksempel laget på denne måten ved hjelp av Office 365 og SkyDrive. Viktig støttefunksjon Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg? Det blir selvsagt en del møter og koordinering i hverdagen. Rollen min er først og fremst å legge til rette for at Intern IT kan støtte forretningen i Atea best mulig, enten det er rammene rundt IT-funksjonen eller en-til-en med medarbeiderne. Vi skal støtte opp under hele Ateas forretningsbredde, og det er etterhvert ganske mye. Jeg er ganske flink til å delegere, og lar medarbeiderne ta ansvar og få lov til å «prøve og feile», samtidig som vi forsøker å unngå at det går virkelig galt. Heldigvis er det et kjennetegn med kulturen i Atea at den ikke bare muliggjør, men direkte oppfordrer til å ta ansvar. Jeg tror dette i stor grad bidrar til å øke eierskapet til oppgaven som skal løses, og at løsningen til slutt blir bedre på denne måten. Det er en måte å jobbe på som passer meg bra. Det å jobbe i Intern IT er en balanse kunst på mange måter. Det er et privilegium å se bredden i virksomheten og hvordan ting henger sammen. Samtidig kan det være utfordrende å møte velmente forbedringsforslag som tar utgangspunkt i en begrenset del av virksomheten uten nødvendigvis å se helheten. Da må vi unngå å ødelegge initiativet, fremstå som byråkratiske, problematiserende eller bedrevitende. Det er viktig at vi tar forslagene seriøst og for det de faktisk er et symptom på noe som burde være bedre. Vi må håndtere dette som starten på en dialog om forbedringer som gjør oss som selskap mer effektive. Når vi jobber sammen med forretningssiden for å lage gode løsninger, kan vi ta høyde for de begrensningene som faktisk er der samtidig som vi utnytter mulighetene. Vi ser at når vi kommer tidlig i dialog, blir løsningene som regel bedre enn noen av oss hadde fått til hver for oss. Dialogen i disse samspillssonene er Hvor mye tid bruker du på å... Jobbe: For mye, og logger i for liten grad av jobb. Lese og oppdatere deg: En god del tid, særlig når jeg går til og fra jobb. Det går ikke så mye på teknologi, mer på ledelse, samhandling og kommunikasjon. Surfe på Internett: Det hender at det blir litt «mindless» surfing, men bruker primært Internett som et verktøy for å holde meg orientert. Logge helt av fra jobben: I for liten grad! Skillet mellom fritid og jobb er relativt glidende. «Det er ofte når vi kombinerer flere teknologier på en ny måte at de gamle begrensningene blir tydelige, og vi begynner å ta i bruk de nye mulighetene. noe av det viktigste vi trener på og vi gjør det bevisst hver eneste dag. Jeg får ofte tilbakemelding fra folk i organisasjonen som sier at de er overrasket over hvor forretnings- og løsningsorienterte medarbeiderne i Intern IT er. Trening og fritidsaktiviteter: Jeg forsøker å holder meg i form, men er ikke blant de som sykler(!). Det tar rett og slett for mye tid. Jeg tar heller på meg joggeskoene, løper meg en tur og hører på lydbok. Bruker ellers det meste av fritiden på familien. Mest tid bruker nok familien på å være med og å følge opp sønnen min som spiller tennis på relativt høyt nivå. IT-direktør i en IT-bedrift Tror du det å være IT-direktør i en IT-bedrift er noe annerledes i forhold til å være IT-direktør i en annen type bedrift? Definitivt! Bare i Norge har vi mer enn 1600 ansatte hvor mange sikkert mener vi bør gjøre ting annerledes gjerne på sin måte. På infrastrukturområdet har jeg sjelden svaret selv, så min oppgave er å tilrettelegge og ansvarliggjøre de som skal finne riktig løsning. Når det gjelder infrastruktur er vi på felles plattform med kollegene i Norden, og vi må sikre at vi går i takt med resten av konsernet. Jeg er veldig opptatt av forretningsgevinsten i det vi gjør. Det tekniske klarer vi alltids å løse, men på veien hender det at man glemmer hvilken forretningsmessig problemstilling det egentlig var man skulle adressere. Dette er ikke unikt for Atea, men jeg opplever at det er en større utfordring i en IT-bedrift enn andre steder jeg har vært. I Atea tenker vi gjerne at teknologien løser problemet, og det kan den i og for seg bidra til, men det er mye annet som må på plass i tillegg; 3/2015 Atea 15

PORTRETTET kompetanse, prosesser, mennesker og organisering. Dette har vi undervurdert i Atea, selv om vi har utviklet oss mye her de senere årene. Uansett hvor mye vi tilrettelegger rent systemteknisk, kommer ikke gevinsten av seg selv. IT-kompetansen hos brukerne er også et punkt som skiller Intern IT i Atea fra tilsvarende funksjoner andre steder. Jeg opplever at IT-kompetansen i mange bedrifter er mer jevnt fordelt enn den er her i Atea. Siden mange i selskapet jobber som teknologieksperter holder mange høyt nivå, men vi har også en god del medarbeidere som er langt fra å være eksperter. Dermed har vi trolig en større spredning i ITkunnskapene til brukermassen. Det har sine utfordringer, spesielt når vi skal kommunisere bredt eller legge til rette for god og tilpasset brukerstøtte enten direkte til sluttbruker eller via vår Service Desk. Fremover tror jeg forretningsforståelsen hos IT-funksjonen vil være viktigere enn den rent tekniske. Naturligvis må man være nysgjerrig på og glad i teknologi, men vi er hovedsakelig til for å støtte forretningen og forståelsen av mulighetene i teknologien er nøkkelen til suksess. Ambisjonen bør derfor være at vi kjenner forretningen like godt som de vi skal være støttespillere for, og forstår hvordan vi skal omdanne strategien til virkelighet. Dette er noe vi har vært veldig bevisste på i rekrutteringen av medarbeidere. Medarbeiderne i avdelingen har variert bakgrunn og det er en styrke. For eksempel har vi i Intern IT kolleger som tidligere har vært ledere av kundesenter, jobbet som logistikkmedarbeidere, er utdannet siviløkonom, har grunnfag i psykologi eller jobbet som selgere. Kvalifikasjoner Apropos rekruttering: For en som har et ønske om samme type jobb som deg hvilke kvalifikasjoner mener du vedkommende bør ha? Det kreves i liten grad dybdekompetanse på infrastruktur det kan du få hjelp til av andre for eksempel Atea. Jeg tror du må være interessert i teknologi, men kanskje enda mer opptatt av forretningen du skal støtte. Selv har jeg i moden alder tatt en MBA for å utvide horisonten og få økt forståelse for andre fagdisipliner som for eksempel økonomi og markedsføring. Jeg tror også du bør ha gode evner til å kommunisere, fordi god kommunikasjon er nøkkelen til godt samspill vår funksjon er jo ikke til for sin egen del. Du bør evne å delegere, fordi du neppe kan gjøre alt selv, og du bør også ha en strukturert tilnærming. I en slik rolle må du også ha evnen til å se forskjell på hva som er viktig og hva som «bare haster», og hjelpe selskapet med å prioritere det viktigste av det viktige. «Jeg brenner for at teknologien skal komme til anvendelse: At den gjør oss mer effektive og frigjør kapasitet til å skape enda større verdi. Ta posisjon Hva brenner du for? Jeg brenner for at teknologien skal komme til anvendelse: At den gjør oss mer effektive og frigjør kapasitet til å skape enda større verdi for eksempel bedre kundeopplevelser, eller nye produkter og tjenester. Vi må kunne mer enn å legge til rette for teknologien. IT-avdelingen må komme inn i endringsprosessene på et tidlig tidspunkt. Slik kan vi bidra til at løsningen blir best mulig. Sist, men ikke minst, brenner jeg for at vi som selskap skal ta posisjon og gjøre ting som konkurrentene våre ikke får til, og som gjør en forskjell for kundene våre. Her tror jeg sammenhengen mellom teknologi, strategi og forretningsbetingelsene er avgjørende for å lykkes. Områdene henger tett sammen og vår forståelse av hvordan disse påvirker hverandre avgjør om vi får til å gjøre ting bare litt bedre eller mye smartere. Spenning og utfordringer Hva er det mest spennende du har opplevd som IT-direktør i Atea? Det som var mest spennende og morsomst, er turen til Galdhøpiggen i 2011. Å stå på toppen med 971 kolleger og vite at «dette blir Guinness Record». Det var rått! For meg fremstår det som kroneksempelet på Atea som The Place to Be. Hva er det verste/mest utfordrende du har opplevd som IT-direktør i Atea? Overgangen til ny felles nordisk infrastrukturplattform, One Infrastructure, har nok vært den tøffeste oppgaven jeg har hatt i selskapet så langt. Det var også en av de første oppgavene jeg fikk. Når det er sagt har jeg lært utrolig mye av prosessen. Prosjektet var svært omfattende og krevde mye av Intern IT. Vi skulle jo i prinsippet «bare flytte det vi hadde fra en leverandør til en annen», så i selve prosjektet var ikke forretningssiden særlig involvert. Jeg har tidligere sammenlignet denne prosessen med å utføre en hjertetransplantasjon samtidig som pasienten løper maraton. De største utfordringene var av ikke-teknisk art; som at mange av driftsrutinene og forvaltningsprosessene ikke tok høyde for forskjellene i behov som faktisk eksisterte. For eksempel er det forskjell på fem lokasjoner ( Danmark) og 25 (Norge), og det påvirker hvordan du tilrettelegger infrastrukturen. I tillegg ble det også byttet prosjektleder flere ganger underveis og tilgangen på utførende 16 Atea 3/2015

IQ Det er først når vi tar i bruk teknologien på nye måter at den blir nyttig og vi får de store gevinstene. ressurser var ujevn. I Atea skal vi jo som kjent «bruke energien på kundene», og da prioriterer vi kundene fremfor interne prosjekter når vi kommer i en ressursskvis. Jeg kan skrive under på at det ikke bare er noe vi sier. Før og nå Hva er den største forskjellen på IT fra da du startet, til nå? Jeg tror IT-funksjonen har vært, og er i endring fra å være en teknisk funksjon, til å bli noe annet. Tidligere var IT-avdelingen i større grad premissgiver og bestemte alt; «Kjære ansatt, her er mobiltelefonen du skal bruke». Nå er situasjonen snudd på hodet. Det er i større grad brukerne som bestemmer utstyret. Jeg som ansatt forventer å kunne bestemme hvilken mobiltelefon jeg skal ha og vi ser økende krav til «bring your own». At forbrukerne nå i økende grad er premissgiver, er helt naturlig, og skulle egentlig bare mangle, men det stiller også sine krav til infrastrukturen. På dette området ligger vi langt fremme i bruken av vårt eget konsept, Det Frie valg, hvor brukeren selv etter gitte kriterier kan velge eget utstyr. Her kan man også ved å legge litt penger i potten bestille utstyr som går ut over det rent tjenestelige behovet. Dette har vi hatt stor suksess med og det er blitt svært godt mottatt hos brukerne. Vi forventer at de ulike teknologiske tingene fungerer når vi skal bruke dem, og at de «snakker» sammen. Eksempelvis har jeg selv en Samungtelefon og en Macbook. Dette er ikke lenger noen utfordring. Informasjonen synkroniseres gjennom skytjenestene og infrastrukturtjenestene tilbys på alle plattformer vi bruker. Måten vi samhandler på, kompetansen vi besitter, og ikke minst kravet til «soft skills» har også endret seg. I dag må du ha evnen til å kommunisere godt, kjøre arbeidsmøter, bygge konsensus, fasilitere beslutninger og gjennomføre endringer sammen med forretningssiden kall det gjerne endringsledelse. Hva har vi i vente? Helt til sist: Hvordan tror du utviklingen innenfor IT ser ut fremover? Det er ingen grunn til å tro at teknologiutviklingen vil stagnere i nær fremtid. Jeg er sikker på at utnyttelse av stadig ny teknologi og mulighetene dette gir vil være svært viktig fremover. Spørsmålet jeg stiller meg er heller hva som vil skje med IT-organisasjonen som funksjon? Vil den være organisert i forretningen, vil den splittes opp eller vil den forsvinne som egen enhet? Vil vi i enda større grad kjøpe noe av det eller knytte oss til partnere? Uansett organisering tror jeg deler av IT-funksjonen vil måtte jobbe nærmere forretningen enn den tradisjonelt har gjort. Forretningsforståelsen og evnen til å omsette dette i praksis vil være nøkkelen til suksess. Vi kan ikke sitte og lure på hva utfordringene og mulighetene for forretningen er. Vi må finne ut av det og løse det sammen med forretningen! 3/2015 Atea 17

GADGETS Lars Tøsse, Business Manager for Atea Attach og en heltids gadgets dude Du finner alle produktene i Atea eshop. tipser Tøsse Logitech ConferenceCam Connect Virksomheter med kontorer på ulike geografiske lokasjoner benytter seg mer og mer av videokonferanse. Det er et skikkelig kinderegg: vi jobber effektivt samtidig som vi sparer tid og penger. Eneste ulempen er at vi fra tid til annen opplever at møterommene med videokonferanse er opptatt når vi trenger det. Løsningen? Den har jeg heldigvis funnet! Med Logitech ConferenceCam Connect får du et bærbart videokonferansesystem, som er perfekt for arbeidsmøter for 1 6 personer. Du trenger hverken software eller teknisk kompetanse, den er oppladbar og gir mulighet til trådløs skjermdeling. Løp og kjøp, og plug and play! Logitech MX Master en trådløs mestermus Logitech hevder at deres mestermus, «MX Master», er deres mest avanserte mus hittil. Den kan brukes på opptil tre enheter (uten dongel!) og batteriet skal vare opptil 40 timer før musa må lades opp igjen. Designet er det ikke noe å utsette på, og er ergonomisk utformet i hvert fall for deg som er høyrehendt (Logitech har ikke kommet med en venstrehendt-variant av musa ennå). Den har både det vanlige rullehjulet vi er vant med, samt et tommelhjul som åpner opp for flere muligheter, for eksempel horisontal rulling (perfekt for deg som sitter med bilderedigering eller i store Excel-ark!). Funksjonaliteten på musa kan du skreddersy via programvaren, noe som gir deg muligheten til å tilpasse musa etter dine behov. Belkin Road Rockstar Belkin Road Rockstar gir «working/entertainment on the road» en ny dimensjon ved å forsikre at dine og andres duppeditter alltid er fulladet når du er på veien. Med 2 meter lang kabel og 4 USB-porter kan du lade opptil fire enheter samtidig. Lang biltur med barna blir ikke noe problem med denne, da de alltid vil ha fulladet batteri på ipaden og derfor kan se på film hele turen. Qnap QGenie min faste reisekompis Er du som meg, og mye på reisefot? Jeg møter ofte på lade- og lagringsutfordringer når jeg er på tur, uten tilgang til strøm og/eller nødvendige filer som ligger på arbeidsplassens filserver. QGenie er en 7-in-1 mobil NAS (Network Attached Storage), og lar deg lade telefonen, og samtidig lagre bilder, filer og musikk on the go. Den fungerer som en satellittenhet, noe som gir enkel og rask tilgang til - og håndtering av - innholdet når du er ute og reiser. Anbefales! 18 Atea 3/2015

IQ Lenovo recommends Windows. THE FUTURE OF BUSINESS COMPUTING. REDEFINED. Windows 10 Upgrade THE NEW LENOVO THINKPAD X1 CARBON. AT JUST 1.3 KG, IT S THE LIGHTEST 14" PERFORMANCE ULTRABOOK IN THE WORLD *. Meet the machine that defies everything business Ultrabooks have stood for. Forged out of practically indestructible carbon fibre, this 14" laptop is extremely thin and light at 17.7 mm and 1.3 kg. The new X1 Carbon not just carries forward the legacy of ThinkPad, this award-winning laptop also sets the new standard for business Ultrabooks. Powered by Intel Core i7 vpro processor Windows 8.1 Pro Up to 512 GB PCIe SSD Lenovo RapidCharge battery ColorBurst WQHD display Intelligent cooling system WINNER OF *Among major manufacturers as of January 2015. www.lenovo.com/no Some features including voice supported Cortana, inking, and Continuum require more advanced hardware. See [OEM website] and windows.com/windows10upgrade. Pre-release product shown, subject to change. Apps sold separately. 3/2015 Atea 19

REFERANSE 20 Atea 3/2015

IQ Aviator: Fremtiden i skyen Aviators 3800 ansatte leverer bakketjenester på flyplasser fra Helsingfors til London. Selskapet ønsket en standardisert, felles plattform for alle avdelinger og land. TEKST Christoffer Lokrheim, løsningsspesialist i Atea Aviator hadde som mål å skape et standardisert selskap, hvor det jobbes likt uavhengig av geografisk område, og var på jakt etter en IT-løsning som støttet dette. Konkurransen om oppdraget var hard, men den fremtidsrettede løsningen med Office 365 og Hybrid Cloud som grunnmur var avgjørende for at valget av samarbeidspartner falt på Atea. Aviator har i dag har et hybrid miljø der de abonnerer på dataromskapasitet fra Atea Outsourcing Services og produktivitetsløsninger igjennom Microsoft Office 365. Dataromskapasiteten består av viktige databaser, brukeradministrasjon, filer og applikasjons servere. Alt er tilgjengelig igjennom selvbetjening og Citrix XenDesktop. Viktig å være fleksibel I flybransjen med mange geografiske områder, trengte Aviator en mobil løsning for sine systemer. Aviator har nå en IT-plattform som ikke er avhengig av lokasjon. Det de nå trenger for å sette opp en ny avdeling, på en ny lokasjon, er noe så simpelt som Internett. Office 365 kom til nytte da Aviator overtok virksomheten i Storbritannia og Finland. Med internettilgang var IT-plattformen på plass, raskt og effektivt, med en lav implementeringsrate. For å tjene penger, må Aviator vinne kontrakter. Tap av kontrakter kan føre til reduksjon i brukere av IT-plattformen, og dette administrerer de nå enkelt selv. Denne fleksibiliteten gir mulighet til å spare penger og være effektiv i den daglige driften. Den daglige driften Aviator sin IT-plattform gir store fordeler i forretningsdriften. Nå er det mye lettere å gjennomføre de daglige arbeidsoppgavene. Oppgaver som deling av vaktplaner, opplæringsrutiner, LMS, intranett, og samarbeidet mellom HR- og økonomiavdelingen flyter i dag på en god måte. I tillegg er deres intranett nå levert på fire språk. Veien videre Fremover vil samarbeidet mellom Aviator og Atea dreie seg om å levere kosteffektive løsninger som gjør Aviator i stand til å foredle sin forretning. Dette handler blant annet om å gjøre de ansatte i Aviator i stand til å levere enda bedre tilbud til Aviators kunder. Bruk av e-læring, video og smarte løsninger tilgjengelig på de ansattes mobiltelefoner er eksempler på områder som det nå jobbes med. Leveranse Microsoft Office 365 til 3800 ansatte Dataromskapasitet fra Atea Outsourcing Services Vil du vite mer? Kontakt Christoffer Lokrheim, telefon: +47 928 96 228, e-post: christoffer.lokrheim@atea.no eventuelt din lokale Atearepresentant. Aviator Aviator leverer bakketjenester til flyselskaper på 24 flyplasser i Norden og Storbritannia, og har ca. 3800 ansatte. De ble grunnlagt i 2010 ved kjøpet av svenske Nordic Aero og norske Røros Flyservice og Norport Ground Handling. 3/2015 Atea 21

KONSULENTPROFIL Veien tilbake til livet Freddy Ulvseth har jobbet som konsulent i Atea siden 2007. I 2010 inntraff det som skulle snu opp-ned på hele tilværelsen hans. For alltid. TEKST Terje Mathisen, markedssjef i region Rogaland og Agder i Atea FOTO Harry Ljosdal 22 Atea 3/2015

IQ 13. september 2010 Det er mandag. Egentlig en helt normal mandag. Sommeren i Kristiansand er på hell. Freddy setter seg i bilen og kjører tidlig på jobb. Kontorlokalene er tomme, og Freddy logger på PC-en og sjekker kalenderen. Klokken er 07.30. Dagens konsulentoppdrag starter snart med oppmøte ute hos kunde. «Installasjon av MS SQL server2010 på 2008 R2-server», står det i kalenderen. Burde gå greit, tenker Freddy, mens han gjør seg klar, finner frem drivere og det han trenger til oppdraget. Klokken nærmer seg 8, og øvrige Atea-kolleger begynner å ankomme kontorlokalene. Kaffekopper fylles. Noen gir Freddy et velment klapp på skuldra på vei ut fra kontoret. Han registrerer at han har litt hodepine. En kjapp kjøretur etter er Freddy presis ute hos kunden. Etter å ha håndhilst på oppdragsgiver, blir han vist inn på serverrommet. En ny HP Proliant ML380 med Windows 2008 R2-server skal installeres med MS SQL server 2010. Visma Business skal migreres uken etter. Alt går etter planen. Etter fire timer og en vellykket installasjon, forlater Freddy en tilfreds kunde, og setter kursen tilbake til kontoret. Hodepinen tiltar. En rask lunsj inntas før neste oppdrag nok en serverinstallasjon, men denne gangen remote. Freddy sjekker innom Facebook før han gjør seg klar til å dra. «Bare vesla kunne sovne nå, så hadde det gått an å vært opplagt til jobb igjen i morgen». Gårsdagens statusoppdatering. Hun sovnet ikke. Sikkert der hodepinen kommer fra, tenker Freddy, og finner frem et par Paracet. På grunn av formen beslutter han å utsette oppdraget og ta en tidlig dag. På vei hjem kjører Freddy rutinemessig innom for å sjekke båten sin. Han går inn og legger seg ned for å slappe av litt og gi tablettene tid til å virke. Etter en liten dupp ser han at båtkalesjen er fullstendig tilgriset av måker, og bestemmer seg for å rengjøre og impregnere denne siden han først er der. Jobben tar lenger tid enn han trodde, og klokken har nå rukket å bli 19.00. En kamerat som tilfeldig kjører forbi ser at Freddy står i båten. Han snur bilen og svinger nedom for å si hei. Freddy setter seg på huk på framdekket og prater med kompisen, som står på brygga. Freddy reiser seg opp. Noe kjennes galt. Beina bærer ham ikke og han føler seg omtåket. Kameraten ser at noe er i veien og setter seg sammen med ham i bilen. Freddy er overbevist om at tilstanden skyldes at han har pustet inn for mye av kalesjeimpregneringen. Kameraten er likevel bekymret og ringer sin kone, som er sykepleier. Han forteller hvordan Freddy føler seg, og blir instruert om å ringe 113 med en gang. Ambulanse blir sendt umiddelbart. Freddy er nå midt inne i en massiv hjerneblødning. Det var ikke gassen fra impregneringen. I en alder av 35 får Freddy et alvorlig hjerneslag, og situasjonen er kritisk. Han blir lagt i respirator og senere fraktet til Rikshospitalet. Sjokkerte slektninger, venner og kolleger blir underrettet om hendelsen samme kveld. Etter et par dager stabiliseres tilstanden, og Freddy blir fraktet til slagavdelingen ved Sørlandets Sykehus Kristiansand. Han er delvis lammet i venstre side av kroppen, med noe kontakt med venstre ben. Han har så å si ingen kontakt med venstre arm, og innser nå at han har fått varige mén. Må han sitte i rullestol resten av livet? Hva med familien? Kan han kjøre bil? Kan han beholde jobben? Tankene raser. Samtidig tenker han tilbake på hendelsen, og skjønner at han til de grader har hatt englevakt. Dersom ikke kameraten hadde snudd bilen og kommet ned til ham, hadde han ikke Freddy fullførte den 74 km lange «Styrkeprøven» fra Eidsvoll til Oslo i år. «Freddy bestemmer seg der og da for å komme tilbake til livet. Koste hva det koste vil. 3/2015 Atea 23

KONSULENTPROFIL sittet på sykesengen i dag og holdt rundt barna sine. Freddy bestemmer seg der og da for å komme tilbake til livet. Koste hva det koste vil. Å bli ufør midt i 30-årene er totalt uaktuelt, og Freddy begynner kampen mot det han vet blir en tung og lang vei tilbake til et så normalt liv som overhodet mulig. Med omfattende fysio-/ergoterapi og egentrening går det sakte, men sikkert fremover. Under 5 måneder etter slaget er Freddy tilbake hos Atea i 10 %- stilling. Ett delmål er nådd, og humøret preges av hans umiskjennelige galgenhumor: Hvordan går det med deg, Freddy? Jo takk, det går slag i slag. Det å få komme tilbake til jobben ga en følelse av normalitet. Det er mange som ser opp til stålviljen som Freddy viser i denne tiden: Jeg har 3 skjønne jenter (to små og en stor) som vil ha tilbake pappaen og kjæresten sin og jeg har en fantastisk familie, gode venner, fantastiske kollegaer. Alle gir meg solid støtte og energi til å kjempe videre. Det gode arbeidsmiljøet med kolleger som støttet opp ga et viktig avbrekk i det intense opptreningsløpet. Freddy har på dette tidspunktet gått ned 35 kilo i kroppsvekt og blodtrykket har normalisert seg for lengst. Likevel er det hardt å akseptere at han trenger hjelp Symptomer og tegn på hjerneslag Dersom en eller flere av disse symptomene kommer brått: S L A G Språk - problemer med å snakke eller forstå enkle ord/setninger Lammelse - halvsidig nedsatt kraft og førlighet i arm/bein be pasienten løfte armene Ansiktsskjevhet - sikling/snøvling be pasienten vise tenner eller smile Gangvansker - faller over mot en side/bein på samme side svikter RING 113 umiddelbart (ø-hjelp) Vedkommende har hjerneslag inntil det motsatte er bevist! 24 Atea 3/2015