INNKALLING TIL MØTE I INSTITUTTSTYRET FOR INSTITUTT FOR KULTUR- OG SPRÅKVITENSKAP

INNKALLING TIL MØTE I INSTITUTTSTYRET FOR INSTITUTT FOR KULTUR- OG SPRÅKVITENSKAP TIRSDAG 11. november 2014, KL 12:00 14.00 Innkalling: Turid Myhra (styreleder, ekstern rep)? (nestleder) Benedikt Jager (vit.ansatt) Geir Skeie (vit.ansatt) Merja Stenroos (vit.ansatt) Anne Marie Nygaard (tekn/adm) Astrid Frugaard (student) Jørgen Nordby (student) MØTE 04-2014: Sted: Møterom HG O-249, IKS IS-IKS sak 11/14 INNKALLING OG SAKSLISTE IS-IKS sak 12/14 GODKJENNING AV MØTEBOK IS-IKS 02. SEPTEMBER 2014 IS-IKS sak 13/14 STRATEGIPROSESSEN: ARBEID MED NY HANDLINGSPLAN FOR IKS 2015-17 IS-IKS sak 14/14 REGNSKAP IKS PR. 30. SEPTEMBER 2014 IS-IKS sak 15/14 FORELØPIG BUDSJETT FOR 2015 IS-IKS sak 16/14 ORIENTERINGSSAKER IS-IKS sak 17/14 EVENTUELT 04. november 2014, Turid Myhra Styreleder Marie Smith Solbakken Instituttleder IKS 1

IS-IKS sak 11/14 INNKALLING OG SAKSLISTE Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner innkalling og saksliste. Vedtak: IS-IKS sak 12/14 GODKJENNING AV MØTEBOK IS-IKS 02. SEPTEMBER 2014 Dokumenter i saken: Vedlegg 1: IS-IKS sak 12 14, vedlegg 1 - IS-IKS 0209 Møtebok Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner møtebok fra IS-IKS 02.09.2014 Vedtak: IS-IKS sak 13/14 STRATEGIPROSESSEN: ARBEID MED NY HANDLINGSPLAN FOR IKS 2015-2017 Grunnlagsdokumenter i saken: Vedlegg 1: IS-IKS sak 13/14 - vedlegg 1 Vedlegg 2: IS-IKS sak 13 14, vedlegg 2 - Tverrgående handlingsplan justert 031013 Vedlegg 3: IS-IKS sak 13 14, vedlegg 3 - STRATEGI FOR DET HUMANISTISKE FAKULTET Vedlegg 4: IS-IKS sak 13 14, vedlegg 4 - Strategi 2013-2020 vedtatt av styret 031013 Vedlegg 5: IS-IKS sak 13 14, vedlegg 5 - Handlingsplan for HUM 2012-2014 Vedlegg 6: IS-IKS sak 13 14, vedlegg 6 - Bemanningsplan HF 2015-2017 Vedlegg 7: IS-IKS sak 13 14, vedlegg 7 - Handlingsplan for IKS 2012-2014 Bakgrunn IS-IKS har fått i oppdrag å starte strategiarbeidet i løpet av 2014, med UiS revisjon av gjeldende strategi frem til 2020. På bakgrunn av brev fra dekan nedsettes det en arbeidsgruppe, denne skal arbeide ut fra oppsatt fremdriftsplan: a. IS nedsetter en arbeidsgruppe, bestående av: - Elisabeth Egeli, NORINT - velges neste uke, HISTORIE - velges neste uke, RELIGION - Eric Dean Rasmussen, ENGELSK - velges neste uke, NORDISK/LESEVITENSKAP - velges neste uke, PPU - velges neste uke, ADM b. Det utarbeides et førsteutkast til ny Handlingsplan som fremmes for instituttmøtet den 02. desember. 2

c. Det utarbeides et andreutkast til ny Handlingsplan som sendes på høring i de enkelte faggruppene. Dette arbeidet må vere fullført innen 20. januar. d. Instituttleder presenterer endelig utkast til ny Handlingsplan for instituttstyremøtet i februar. e. Dette arbeidet og prosessen danner grunnlaget for den orientering fakultetsstyret ber om til sitt første møte i 2015. Det vises videre til vedlagte dokument som gir rammer for arbeidet. Forslag til vedtak: IS-IKS tar gitte rammer for strategiarbeidet til etterretning i det videre arbeidet, og nedsetter en arbeidsgruppe som arbeider ut fra en fremdriftsplan. Vedtak: IS-IKS sak 14/14 REGNSKAP, IKS Saken ettersendes. Vedtak: IS-IKS sak 15/14 BUDSJETT, IKS Dokumenter i saken: Vedlegg 1: IS-IKS sak 15 14, vedlegg 1 - Foreløpig budsjett 2015 Institutt for kultur og språkvitenskap Vedlegg 2: IS-IKS sak 15 14, vedlegg 2 - FS HUM 26 14 Foreløpig budsjettildeling 2015 - Det humanistiske fakultet Vedlegg 3: IS-IKS sak 15 14, vedlegg 3 - FS-HUM sak 26 14 FORELØPIG BUDSJETTILDELING 2015 - Det humanistiske fakultet 3

Forslag til vedtak: Instituttstyret på IKS vedtar følgende budsjett for IKS for 2015: Vedtak: IS-IKS sak 16/14 ORIENTERINGSSAKER 1) Navneforkortelse: a. Lektorutdanning for trinn 8-13 får forkortelsen «LEKTOR» IKS opererer med ulike forkortelser, og det har vært etterspurt en forkortelse for vår lektorutdanning. Vi har kommet frem til at forkortelsen «Lektor» er et greit og passende navn. b. Forkortelsen «NOMSA» endres til «NORINT» NOMSA er forkortelse på tidligere navn på studiet: Norsk med samfunnskunnskap. Studiet endret for mange emnerevisjoner siden navnet til: Norsk språk og kultur for internasjonale studenter. Dette var mer i samsvar med den engelske tittelen på studiet: Norwegian Language and Culture for International students. Vi endrer studiets forkortning til NORINT ( norsk- internasjonale studenter). Forslag til vedtak: Instituttstyret tar orienteringssakene til etterretning. Vedtak: IS-IKS sak 17/14 EVENTUELT 4

04. november 2014, Turid Myhra Styreleder Marie Smith-Solbakken Instituttleder IKS 5

IS-IKS sak 12'/14, vedlegg 1 - Møtebok fra IS-IKS 02.09.2014

IS-IKS sak 13/14 - vvedlegg 1

Vedtatt av UiS-styret 130613; justert 031013 IS-IKS sak 13/14 vedlegg 2 Tverrgående handlingsplan for Universitetet i Stavanger 2013-2017 Institusjonelle utviklingsprosjekter I Strategi for Universitetet i Stavanger 2013-2020 finnes det flere institusjonelle tiltak som skal prioriteres for utvikling og implementering i perioden 2013-2020. Noen av disse tiltakene må vi i fellesskap ta fatt i før andre. For perioden 2013-2017 er det de institusjonelle tiltakene nedenfor som skal prioriteres og som inngår i universitetets tverrgående handlingsplan. Disse vil bli organisert som institusjonelle utviklingsprosjekter og danner grunnlag for utvikling og bedre gjennomføring av ett eller flere av tiltakene (delprosjekter) i strategien. Det betyr at det vil bli nedsatt arbeidsgrupper med bred representasjon som vil utrede/utvikle sakene. Institusjonelle prosjekter - Prosjekt: Innovasjon og entreprenørskap som tverrgående satsingsområde for integrering i studieporteføljen og stimulering av studentenes entreprenørskapsaktiviteter a) Utarbeide oversikt over og styrke innslaget av innovasjon og entreprenørskap i studie-/emneporteføljen, inklusiv å vurdere etablering av et internasjonalt MAstudium i innovasjon og entreprenørskap b) utarbeide oversikt over studentenes entreprenørskapsaktiviteter og se på tiltak for å styrke disse på instituttene og på UiS som helhet. Senter for entreprenørskap, Start UiS og Ipark må inkluderes i arbeidet I strategidokumentet og i Handlingsplan for samarbeid med arbeidslivet står det at vi skal prioritere at studentene får presentert og søker å løse relevante problemstillinger fra, og i samarbeid med, arbeidslivet og de bransjer vi utdanner til - Prosjekt: Studentaktiv læring og moderne undervisningsformer Utarbeide oversikt over og videreutvikle undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer og læringsarenaer (herunder bl.a. IKT-støttet, problem-, case- og simulatorbasert læring) med siktemål å fremme fremragende undervisning I strategidokumentet og i Handlingsplan for samarbeid med arbeidslivet står det at vi skal prioritere at studentene får presentert og søker å løse relevante problemstillinger fra, og i samarbeid med, arbeidslivet og de bransjer vi utdanner til. (Denne formuleringen har relevans både for dette prosjektet og prosjektet med innovasjon og entreprenørskap som tverrgående satsingsområdet). - Prosjekt: Samfunnskontakt, triple helix-samarbeid og UiS som regional drivkraft a) Kartlegge samfunnskontakt (ledelse, ansatte og studenter), samhandlingsarenaer og triple helix-samarbeid i UiS med sikte på å utvikle bedre systemer for totaloversikt, rapportering, organisering, styrking og profilering av slik aktivitet b) Styrke Prekubator TTO som universitetets TTO, og sammen med IRIS Forskingsinvest og Ipark utvikle et helhetlig innovasjonssystem på Ullandhaug basert på samarbeid og arbeidsdeling og med målsetting om å bli nasjonalt ledende innen forskningsbasert nærings- og tjenesteutvikling 1

Vedtatt av UiS-styret 130613; justert 031013 - Prosjekt: Internasjonalisering gjennom studentutveksling, herunder utveksling med ECIU-partnere Det skal utarbeides egne prosjektplaner for hvert av prosjektene som involverer fakultetene, institutter og stabs- og støttefunksjoner. Resultatmål 2017: Utdanning og læringsmiljø Styringsparametere Resultatmål 2017 Antall primærsøkere per 2,6 studieplass i Samordna Opptak (SO): Totalt antall studenter: 9.500 Antall egenfinansierte studenter, herav: 9.000 Andel masterstudenter 25 % Andel internasjonale studenter 13 % Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden 20 % Antall ph.d-studenter, hvorav: 300 Antall nærings-ph.d-er 20 Antall uteksaminerte ph.d-kandidater 55 Tilfredse studenter i målinger 8 av 10 Forskning og innovasjon Styringsparametere Resultatmål 2017 Publiseringspoeng per UFF-stilling 0,99 Antall kommersialiseringer 80 Formidling og samfunnskontakt Styringsparametere Resultatmål 2017 Antall alumner 11.500 Antall formidlingsbidrag i Cristin 2.800 Tilfredse arbeidsgivere i målinger 8 av 10 Organisasjon og ressurser Styringsparametere Resultatmål 2017 Andel førstestillinger og høyere Andel kvinner førstestillinger og høyere 72 % 42 % Total ekstern finansiering i % av statsbevilgningen 26 % Inntekter fra Forskningsrådet per UFF-stilling (i 1000 110 kroner) EU-inntekter per UFF-stilling (i 1000 kroner) 17 Tilfredse medarbeidere i målinger 9 av 10 Museumsvirksomhet Styringsparametere Resultatmål 2017 Publikumsbesøk på Arkeologisk museum 65.000 Ferdig reviderte og digitaliserte samlinger/arkiv 90 % 2

IS-IKS sak 13/14, vedlegg 3 STRATEGI FOR DET HUMANISTISKE FAKULTET 2014 2017 Vedtatt av fakultetsstyret dato 31. oktober 2013 1

Forord Det påhviler et humanistisk fakultet et særlig ansvar for å ivareta dannelsesaspekter ved høyere utdanning. En humanistisk ånd innebærer oppdragelse til oppfinnsomhet, kreativitet og undersøkende, kritisk tenkning, innlevelse i mange typer menneskelige erfaringer og en forståelse av kompleksiteten i den verden vi lever i. Det er et mål for fakultetet å bli anerkjent som ledende innen våre fag- og profesjonsutdanninger regionalt, nasjonalt og internasjonalt at vi utfører forskning av første klasse, at vi har høy kvalitet på vår undervisning, at vi til enhver tid har kunnskap om og utvikler undervisningsmetoder som nasjonalt og internasjonalt regnes som de beste, at vi med glede stiller opp med ekspertise og er drivkraft i forskningsbasert barnehageutvikling, skoleutvikling og utvikling av lærerutdanning. Perioden 2014-2017 vil bli en spennende tid for Det humanistiske fakultet: Ny barnehagelærerutdanningsreform og ny reform for integrert lektorutdanning for 8-13 trinn skal igangsettes og finne sin form. Disse utdanningene er i startgropen samtidig som de aller første studentene i de reformerte grunnskolelærerutdanningsprogrammene uteksamineres i 2014. Tre store utdanningsreformer implementeres samtidig. Dette gir fakultetet mange utfordringer, men også mange muligheter. Endringer må reflekteres i hele utdanningsløpet og vi må formidle sterkt og tydelig hva vi tilbyr og hva våre styrker er. Vi vil videreføre Institutt for musikk og dans sin rolle i Bjergstedvisjonen om å være et nasjonalt kraftsenter for musikk og dans, og utnytte potensialet i den nye infrastrukturen i Bjergsted ved i sterkere grad fokusere på innholdet i både den utøvende/formidlende og pedagogiske siden av vårt arbeid. Fakultetets to nasjonale kompetanse- og forskningssentre (Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning - NSLA og Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Lesesenteret) skal være aktivt involvert i fakultetets utdanningsprogram og være spydspisser nasjonalt innen sine respektive fagfelt. Det blir større muligheter for å øke forskningsomfanget vårt gjennom eksterne forskningsmidler, men samtidig blir det stadig større konkurranse om forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt. Fakultetets forskning må være i toppskiktet og må omfatte samarbeid med de fremste miljøer nasjonalt og internasjonalt. Med utdanningsvitenskap som satsingsområde vil fakultetet utvikle samarbeidet mellom enhetene slik at vi kan fremstå som et integrert fakultet med faglige synergier. Fakultetets virksomhet er relevant og etterspurt. Vi vil trekke veksler på dette til å styrke vår posisjon som utdanningsvalg, arbeidsplass og samarbeidspartner. Elaine Munthe dekan 2

Det humanistiske fakultet - organisasjonskart Det humanistiske fakultet Institutt for barnehagelærerutdanning Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Institutt for musikk og dans Institutt for kultur- og språkvitenskap Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforsking Nasjonalt senter for leseforsking og leseopplæring 3

Visjon Gjennom våre aktiviteter vil Det humanistiske fakultet bidra til at vi realiserer visjonen om at: Universitetet i Stavanger skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon. Misjon Vårt verdigrunnlag hviler på en grunntanke som vi har gjort til vår misjon og vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente Verdigrunnlag Som institusjon bygd på demokratiske verdier vil vi med etisk bevissthet verne om vår akademiske tradisjon og integritet og ivareta våre idealer om ytringsfrihet og likeverd på tvers av livssyn, kultur og kjønn. Verdigrunnlaget skal være styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet og si oss hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Vi verdsetter og tilstreber: Verdiskaping Universitetet i Stavanger skal flytte grenser for kunnskap og ferdigheter og bidra til å skape verdier for studentene, de ansatte og samfunnet. Vi skal møte samfunnets behov og utfordringer med åpenhet og bidra til nyskaping og innovasjon for å styrke grunnlaget for livskvalitet, gode levekår og bærekraftig utvikling. Offensivitet Vi skal sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. I tråd med vår misjon og vårt motto vil vi utfordre etablerte sannheter og utforske nye områder. Dette offensive tankesettet skal prege UiS, og vi vil arbeide hardt for å nå de målene vi har satt oss. Kunnskap Studenter og ansatte skal finne innsikt og vinne visdom gjennom studier, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling til gode for den enkelte og samfunnet. Studietiden skal være en dannelsesreise som skal utvikle evne til kritisk tenkning, til å ta gode beslutninger i og utenfor arbeidslivet og gi motivasjon for livslang læring. Samarbeid Samarbeid mellom ansatte og med studentene skal bidra til kontinuerlig kvalitetsheving i studier og forskning. Vi skal søke samhandling med arbeidslivet og utdannings- og forskningsinstitusjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt til gjensidig kunnskapsutvikling. Energi Energi har en dobbel betydning for oss. Denne verdien illustrerer vår nære tilknytning til vår innovative og energiske region, som utgjør et viktig fundament for å lykkes nasjonalt og internasjonalt. Engasjement, energi og glød hos studenter og ansatte skal også være drivkraften i organisasjonen for gode faglige resultater og godt miljø. 4

Profil: Et innovativt fakultet Det humanistiske fakultet er et innovativt fakultet med særtrekk som vi skal tydeliggjøre, dyrke og videreutvikle i hele vår faglige bredde. Vi skal ha ettertraktede studier med hovedvekt på profesjonsutdanninger i et attraktivt læringsmiljø. Vi skal styrke satsingen på studentaktiv og innovativ læring og arbeide aktivt med å styrke undervisningskvaliteten. Vi skal videreutvikle kultur for innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter og spisse vår forskning. Vi skal prioritere formidling. Vi skal utnytte de konkurransefortrinnene UiS har ved å være lokalisert i en innovativ vekstregion med sterke internasjonale innslag. Vi skal ha tett samarbeid med vår region og være en sentral aktør i den regionale utvikling, og vi skal være internasjonalt orientert i videreutviklingen av våre faglige aktiviteter. Fakultetet går i retning av å bli et utdanningsvitenskapelig fakultet som driver forskerutdanning, forskning, undervisning og formidling innen det utdanningsvitenskapelige og det kunst- og kulturfaglige feltet. Fire institutter og to nasjonale sentre utdanner lærere til barnehage, grunnskole og videregående skole, kulturskole og utøvere til det kunst- og kulturfaglige feltet og opplæringssektoren, på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Stavanger er en internasjonal by, og det er viktig at dette gjenspeiles i fakultetets fagprofil og utdanningsområder. Institutt for musikk og dans er allerede sterkt preget av utenlandske studenter, og har hele verden som rekrutteringsbase. Vi skal fremme en internasjonal profil også på våre lærerutdanninger på alle nivåer. Dette vil vi gjøre ved å legge vekt på muligheter for utveksling i både undervisning og praksis og ved å fokusere på at vi utdanner lærere til et flerkulturelt samfunn. Fakultetets faglige satsingsområde Utdanningsvitenskap som fakultetets faglige satsingsområde ble vedtatt i UiS-styret (13.06.13). Dette er et fagområde som alle institutter og sentre ved det humanistiske fakultet er involvert i gjennom utdanning og forskning. Utdanningsvitenskap er en tverrfaglig vitenskap som forutsetter sterke disiplinfag i samarbeid med hverandre. Vi avgrenser dermed ikke utdanningsvitenskap til mastergradsprogrammet og doktorgradsprogrammet med samme navn, men inkluderer alle lærerutdanninger fra barnehage til videregående skole. Fakultetet har en bred studieportefølje med utdanningsvitenskapelige studier på bachelor-, master- og doktorgradsnivå og fagfeltet er sentralt for utviklingen av universitetets visjon om å være et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon. To forskningssentra utgjør nasjonale tyngdepunkt innen sine felt, og de driver med forskningsaktiviteter på internasjonalt anerkjent nivå. Flertallet av fakultetets øvrige forskere arbeider sammen innen utdanningsvitenskapelige forskningsprogramområder og bidrar til å sette satsingsområdet på dagsorden nasjonalt og internasjonalt. Innenfor fakultetets profil med hovedvekt på profesjonsfag er lærerutdanningene særlig viktige. Vi er beredt til å ta et større nasjonalt ansvar for å utdanne nasjonens og regionens tiltrengte arbeidskraft på dette området. Vår undervisning skal være forskningsbasert. Publisering, forskning i etablerte forskningssentra og regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid er vesentlig i arbeidet med å fremme kvalitet i disse utdanningene. Vi har samtidig sterke og profilerte fagmiljøer innenfor musikk, dans og literacy/lesevitenskap som vi ønsker å videreføre og videreutvikle. Fakultetet vil arbeide for anerkjennelse av og uttelling for kunstnerisk utviklingsarbeid, og tilrettelegge for ph.d.-utdanning og stipendiater på det kunstfaglige feltet så vel som innenfor literacy. 5

Fakultetet vil satse på Utdanningsvitenskap gjennom å: 1. styrke lærerutdanninger på alle nivåer ved å styrke kunnskapsfronten innen skolefagene, pedagogikk, fagdidaktikk og fakultetets øvrige fagområder 2. Styrking av Ph.d.-gradsprogram i utdanningsvitenskap ved å prioritere stipendiatog postdoktorstillinger i dette fagfeltet 3. arbeide aktivt for å øke eksterne oppdrag og finansiering innen utdanningsvitenskap Skal vi nå våre mål, vil det kreve hardt arbeid, vilje, samarbeid, respekt og tillit fra ansatte og studenter, fra regionen og samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt. Mål og strategiske føringer: Utdanning og læringsmiljø Styringsparametere Antall primærsøkere per studieplass i Samordna Opptak (SO): Totalt antall studenter: Resultater 2012 Resultatmål 2017 1,8 2,1 2.450 2.700 Antall egenfinansierte studenter, herav: Andel Masterstudenter Andel Internasjonale studenter Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden Antall ph.d.-studenter, hvorav: Antall nærings-ph.d.-er Antall uteksaminerte ph.d.-kandidater 2.368 14 % 9,6 % 9,1 % 61 4 2.550 20 % 11 % 20 % 70 10 Tilfredse studenter i målinger (n/a) 8 av 10 Tabellen ovenfor viser at resultatmålet for primærsøkere per studieplass skal økes til 2,1 innen året 2017. Totalt antall studenter skal også økes fra 2450 til 2700. Antall uteksaminerte ph.d.-kandidater skal ligge på 10 kandidater per år. Dette er ambisiøse mål, ikke minst med tanke på rekruttering når forskning viser at søking til lærerutdanninger, som utgjør hovedtyngden av vår studieportefølje, følger økonomiske konjunkturer. Viktige nøkler til økning i primærsøkere og rekruttering antas likevel å være profil og utdanningskvalitet. Studieprogrammer med høy utdanningskvalitet kjennetegnes av et godt læringsmiljø med engasjerte lærere og studenter, forskningsbasert undervisning, studentaktiv forskning og læring, relevante læringsutbytter og tydelige innslag av samarbeid og nytenkning. Dette er elementer som skal prege fakultetets studieportefølje. Mål: Studentaktiv læring Et konsistent resultat fra forskning om læring, er betydningen av engasjement, det vil si hvor mye tid og energi studenter bruker på læringsaktiviteter. Det humanistiske fakultetet vil prioritere undervisning og undervisningsformer som fremmer studenters engasjement. 6

Fakultetet skal nå dette målet ved: o o o o Å prioritere oppstart og tett oppfølging for å utvikle et godt grunnlag for studenters aktive deltakelse. Å arbeide systematisk med utprøving av undervisningsformer og formidling av resultater slik at det er mulig å bygge et kunnskapsgrunnlag om studenters aktive deltakelse, engasjement og læring Å styrke undervisning som omfatter aktivt samarbeid med regionale samarbeidspartnere (offentlige og private institusjoner), satsing på IKT-støttet undervisning og læring med siktemål å være ledende på UiS for et universelt utformet, digitalt læringsmiljø. Mål: Studentaktiv forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid Fakultetet skal nå dette målet ved å prioritere: o o o o Læringsutbytter knyttet til studentaktiv forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid skal synliggjøres i emne- og programplaner Vektlegging av akademisk lesing og skriving for studenter i alle fakultetets studieprogrammer Samarbeid med virksomhet i regionen og med eksisterende forskningsgrupper ved fakultetet om problemstillinger for studenters bachelor- og masteroppgaver Etablere fora for formidling av studentforskning og kunstnerisk utviklingsarbeid Mål: Innovasjon og entreprenørskap Studenters evne til innovasjon og entreprenørskap vil styrkes slik: o o Utvikling av entreprenørielle ferdigheter som initiativ, nytenkning, samarbeidsevne og sosiale ferdigheter er sentrale i alle utdanningsprogrammer ved fakultetet. Studenter skal gjøres i stand til å igangsette, gjennomføre og kritisk vurdere utviklingsprosjekter i lys av etikk / profesjonsetikk og til å kunne bidra til vesentlig forbedring av praksis ved eget framtidig arbeidssted. Mål: Gjennomstrømning Fakultetet skal nå målet om økt gjennomstrømming ved å: o o o foreta en kritisk gjennomgang av dagens data og tiltak og i dialog med studenter prøve ut nye tiltak legge til rette for tettere studentoppfølging eller styrket opplæring innen programmer / fag som er særlig utsatt styrke gjennomføring av doktorgradsprogrammer gjennom økt vektlegging av veilederkvalifisering, oppfølging av veiledning, og fortsatt vektlegging av 50 % og 90 % seminarer for ph.d.-kandidater 7

Mål: Internasjonalisering Fakultetet vil styrke internasjonalisering ved å: etterse at den internasjonale dimensjonen framkommer tydelig i alle mål, planer og aktiviteter knyttet til utdanning, forskning, formidling og innovasjon, f.eks. ved å o etablere mobilitetsvinduer og avtaler i alle studieprogrammer o etablere en ordning med faglige internasjonale koordinatorer for alle studieprogram o utrede samarbeid om fellesgradsprogrammer med ECIU-partnere og andre utenlandske institusjoner o styrke og motivere til større grad av ansattmobilitet gjennom NFR og EUprogrammer o legge forholdene til rette for og ha en klar målsetning om at alle stipendiater gjennomfører et opphold ved et utenlandsk universitet o inkludere innreisende studenter og gjesteforskere i forelesninger og veiledning av våre studenter i større grad, og sørge for internasjonale perspektiver og litteratur i våre programmer o gjøre relevante emner og studieprogram tilgjengelig på både norsk og engelsk o styrke ansattes kompetanse i å undervise studenter med en annen kulturell og språklig bakgrunn enn norsk Mål: Styrking av kvaliteten i utdanningene og økt studentrekruttering Vi skal øke rekrutteringen ved å: Utarbeide og gjennomføre en helhetlig rekrutteringsstrategi for fakultetet. Dette vil bla. a. innebære at vi intensiverer arbeidet med nettbasert formidling om våre tilbud og vår profil Intensiverer samarbeidet innen GNIST partnerskapet og utvikler nye tiltak som primært retter seg mot studier med svak rekruttering Videreutvikler samarbeidet om GLØD og eventuelt andre regionale og nasjonale rekrutteringssamarbeid Bidrar til økt bruk av studentambassadører og rekrutteringsturneer I tillegg vil vi utrede og iverksette Endringer i studieportefølje som nettstøttet undervisning / deltidsstudier / desentraliserte programmer for å kunne nå flere potensielle søkere enn vi gjør i dag. Mål: Sosialt miljø og infrastruktur Fakultetet skal nå dette målet ved å prioritere: o o Styrking av samarbeidet med StudentOrganisasjonen Vektlegging av identitetsbygging i utdanningene Mål: Dannelse Studietiden ved Det humanistiske fakultet skal være en dannelsesreise som skal utvikle evne til kritisk tenkning, til å ta gode beslutninger i og utenfor arbeidslivet og gi motivasjon for livslang læring. 8

Studier ved Det humanistiske fakultet vektlegger dannelse ved å: o Sørge for at alle studier omfatter læringsutbytter som vektlegger utvikling av en kritisk spørrende, nysgjerrig, selvransakende og mangfoldighetssøkende holdning Forskning og innovasjon Faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning ved fakultetet skal være uavhengig, nyskapende og holde høy kvalitet og være i tråd med god forskningsetikk. Forskning og innovasjon skal medvirke til et kunnskapsbasert arbeids- og næringsliv og til å løse globale utfordringer. FoU-aktivitetene skal møte samfunnets behov for fler- og tverrfaglig forskning. Våre spissområder skal holde høy internasjonal kvalitet. (Kvantitativt) Mål: Økning i publiseringspoeng og antall kommersialiseringer UiS-styret har vedtatt måltall for hele universitetets virksomhet innen forskning og kommersialisering. Det humanistiske fakultet har fått følgende utfordring for perioden fram mot 2017: Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Publiseringspoeng per UFF-stilling 0,5 0,8 Antall totale kommersialiseringer 1 2 En økning fra 0,5 poeng per UFF-stilling til 0,8 representerer ca. 60 % økning i publiseringspoeng. Fire år er kort tid når det gjelder forskningsproduksjon. Det humanistiske fakultet vil likevel arbeide for å nå målet. For å nå dette ambisiøse målet, vil fakultetet o o o o o prioritere forskningsterminer til prosjekter som konkret fører til økt publisering (skriftlig eller kunstnerisk) aktivt støtte skriveseminarer / hjelp til publisering av vitenskapelige artikler tildele FoU-tid basert på resultater arbeide for uttelling for kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling på lik linje med annen forskningsvirksomhet foreta en evaluering av programområdene med sikte på å identifisere og videreutvikle styrker i forskning ved fakultetet 9

Mål: Ekstern finansiering av forskning Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Total ekstern finansiering i % av statsbevilgningen Inntekter fra Forskningsrådet per UFFstilling (i 1000 kroner) EU-inntekter per UFF-stilling (i 1000 kroner) 22,0 % 25 % 41 80 1 10 Vi skal nå dette målet ved å o o o øke fakultetets kompetanse på forsknings- og prosjektledelse gjennom kurs, veiledning og erfaringsutveksling styrke og utvikle samarbeid på tvers av sentre- og institutter ved prosjektutvikling utrede mulighet for opprettelse av stipendiat for offentlig sektor i samarbeid med kommuner og fylke Toppforskning og publisering Det humanistiske fakultet skal delta i utviklingen av toppforskningsprogrammer som styrker vår posisjon i utlysingen av nasjonale Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og prosjekter i European Research Council. Fakultetet vil gjøre dette ved å: o o o o evaluere etablerte programområder for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid på fakultetet og deres muligheter for utvikling av toppforskning prioritere samarbeid med høyt rangerte universiteter og forskere, f.eks. gjennom Professor II ordninger identifisere yngre fremragende forskere og støtte opp om deres videre utvikling gjennom tildeling av forskningstid og støtte til søknader øke mobilitetsstipend inn og ut gjennom Marie Curie og andre ordninger for forskermobilitet 10

Relasjonskart for Universitetet i Stavanger: Prioriterte relasjoner for Det humanistiske fakultet ECIU UH-sektoren UiA UiT HSH Utdanningsledere i kommuner og fylke IRIS Universitetet i Stavanger StOr SiS HSH MHS Kultur-, samfunnsog næringsliv Kultur-, samfunns- og næringsliv SAK-regionen UiA, HiT og HSH Internasjonale nettverk og bedrifter Formidling og samfunnskontakt Ansatte og studenter ved Det humanistiske fakultet skal være synlige innen allmenn- og brukerrettet formidling og gjennom samfunnsaktiviteter og sette sitt preg på fag- og samfunnsdebatten. God og relevant ekstern informasjon og kommunikasjon med samfunnet på ulike arenaer og i tidsmessige formidlingskanaler skal tilstrebes. Det humanistiske fakultet skal bidra til at Universitetet i Stavanger skal være en regional drivkraft og en nasjonal utviklingsaktør med internasjonal betydning innen utdanning, forskning og innovasjon. Vi skal være en foretrukket samarbeidspartner for kultur-, samfunns- og arbeidslivet på Vestlandet. Samspillet med eksterne aktører skal bidra til en positiv og kunnskapsbasert kultur-, samfunns- og næringsutvikling på Vestlandet og være til gjensidig nytte og berikelse for så vel samarbeidspartnerne som for universitetet, de ansatte og studentene. Vi skal være internasjonalt orienterte og videreutvikle våre aktiviteter gjennom samarbeid med ECIU og andre internasjonale samarbeidspartnere. Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Antall alumner 960 1600 Antall formidlingsbidrag i Cristin 927 1 100 Tilfredse arbeidsgivere i målinger (na) 8 av 10 Styringsparameterne som er definert for Det humanistiske fakultet viser en stor økning i antall registrerte alumner, en økning i antall registrerte formidlingsbidrag og stor grad av tilfredshet blant arbeidsgivere som ansetter våre kandidater. Det humanistiske fakultet skal delta i det institusjonelle utviklingsprosjektet Samfunnskontakt, triple helix-samarbeid og UiS som regional drivkraft, som har til 11

hensikt å kartlegge samfunnskontakt (ledelse, ansatte og studenter), samhandlingsarenaer og triple helix-samarbeid i UiS med sikte på å utvikle bedre systemer for totaloversikt, rapportering, organisering, styrking og profilering av slik aktivitet. I tillegg vil vi arbeide med følgende mål: Mål: Ekstern kommunikasjon Vi vil fremme fakultetets eksterne kommunikasjon ved å: o o o arrangere en årlig fakultetskonferanse hvor både ansatte og studenter formidler styrke nettbasert formidling av fakultetets virksomhet legge til rette for at flere ansatte bidrar til å sette dagsorden i offentlig debatt og stille kritiske spørsmål Mål: Regionalt samarbeid og regionutvikling Det humanistiske fakultet har utstrakt samarbeid med offentlige- og private instanser i regionen. Vi regner også samarbeidet med Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark gjennom Kunnskapsdepartementets SAK-prosjekt (Samarbeid-arbeidsdelingkonsentrasjon) som regionalt. Vi vil styrke samarbeidet med regionen ytterligere gjennom: økt FoU-virksomhet i samarbeid med partnere i regionen styrket samarbeid om studenter gjennom praksisplassering / studentarbeid, o.a. Fakultetet vil utrede mulighet for stipendiat for offentlig sektor IMDs tilhørighet og sentrale rolle i Bjergsted kulturpark skal ytterligere styrkes Styrke vår rolle i SAK-samarbeidet med UiA og HiT Arbeide for å styrke triple helix Mål: Nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere Et viktig mål for fakultetet er å ha gode samarbeidsrelasjoner nasjonalt og internasjonalt med forskere innen alle fag og profesjoner slik at det er mulig å invitere og å bli invitert til samarbeid om forskningsprosjekter. Slike relasjoner utvikles gjennom publisering, formidling på konferanser og annen mobilitet (både inn og ut), og gjennom etablerte studieprogrammer som European Master in Migration and Intercultural Relations (ERASMUS MUNDUS). Programområdene for forskning bidrar til å styrke formidling både nasjonalt og internasjonalt og er viktige i arbeidet med utvikling av relasjoner og samarbeidsprosjekter. Også de nasjonale forskerskolene som fakultetet er en del av (NATED,NAFOL og Grieg Research School i interdisiplinære musikkstudier) er viktige når det gjelder nasjonale relasjoner med gode forskningsmiljøer. Fakultetet vil nå dette målet ved å: o sikre økonomiske forutsetninger for å kunne drifte og videreutvikle internasjonale utdanninger som EMMIR / internasjonale mastergrader o prioritere og støtte opp om søknader om inn- og utgående mobilitet finansiert gjennom EU og Norges Forskningsråd o utrede samarbeidsavtaler om «joint programs» og utveksling med universiteter innen ECIU-nettverket o styrke samarbeid med Berkeley og Peder Sæther-senteret 12

Organisasjon og ressurser Mål: Menneskelige ressurser Det humanistiske fakultet vil videreutvikle alle ansatte og rekruttere de beste talentene til vitenskapelige, administrative og lederstillinger slik at fakultetet oppnår betydelige resultater på et bredt spekter av områder og utmerker seg nasjonalt og internasjonalt. Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Andel førstestillinger og høyere Andel kvinner førstestillinger og høyere Tilfredse medarbeidere i målinger 58,3 % 47 % 9 av 10 70 % 50 % 9 av 10 Utfordringer for fakultetet i de neste fire årene omfatter å øke andel førstestillinger til 70 % og å øke andel kvinner med førstekompetanse eller mer. Medarbeidertilfredshet har vært god, men vi må ha et fortsatt fokus på dette. Fakultetet skal nå dette målet ved å: o o o o bygge fremragende forsknings- og undervisningsmiljøer og et profesjonelt administrativt apparat, ved å satse på og støtte dyktige forskere, undervisere og administrativt ansatte, og legge til rette for videreutvikling av den enkelte og fagmiljø, vitenskapelig og administrativt. Sørge for at medarbeiderne/ansatte har de nødvendige verktøy og infrastruktur for å utføre prioriterte oppgaver og sitt arbeid på en fornuftig og effektiv måte. Lyse ut postdoktor-stipendiat for ansatte Utrede muligheter for ekstraordinære vikarstipend øremerket kvinner Mål: Organisasjonsutvikling o o o o utrede Institutt for musikk og dans sin status og rolle i fakultetet, da hoveddelen av instituttets virksomhet ikke umiddelbart faller innenfor fakultetets vedtatte profil utrede muligheter for effektivisering / omprioritering av arbeidsoppgaver innen alle deler av virksomheten Effektivisere eksamensgjennomføring ved å innføre digitale ordninger på alle nivå (papirløse eksamener) å stimulere kompetanseutvikling innen IKT-støttede læringsformer og andre undervisningsformer for vitenskapelig ansatt Infrastruktur En velfungerende infrastruktur er avgjørende for realisering av fakultetets strategi. Dette innbefatter nødvendige investeringer både når det gjelder rom og IKT. Dette vil vi sikre ved å: o o sikre midler til utstyrskrevende utdanninger og forskning ved å øremerke midler og søke tilskudd sikre tilstrekkelig med arealer til kontorer for ansatte, undervisning, forskning og for å kunne imøtekomme behovet knyttet til økte, eksternfinansierte aktiviteter ved å arbeide videre for tilgang til ledige lokaler i det tidligere Oljedirektoratet 13

Ekstern finansiering Det humanistiske fakultet vil arbeide for å bidra til institusjonens mål om økning i den totale eksterne finansieringen til samme nivå som gjennomsnittet av universitetene i Norge gjennom EVU-virksomhet, gode søknader til Forskningsrådet og EU og annen bidrags- og oppdragsvirksomhet Fakultetet vil gjøre dette ved å: o o o etablere møtesteder for forskere til å utvikle prosjekter og få hjelp til søknadsskriving i samarbeid med sentrale instanser legge til rette for strategisk deltakelse på EU-samlinger videreutvikle dialog med offentlig sektor 14

IS-IKS sak 13 14, vedlegg 4 STRATEGI FOR UNIVERSITETET I STAVANGER 2013 2020 University of Stavanger Bilde: Medlemmene i European Consortium of Innovative Universities Vedtatt av UiS-styret 130613; justert 031013 1

Forord Vår institusjon har vært i en rivende utvikling de siste 15 årene. I 2004 oppnådde vi nasjonal status som universitet og i 2012 internasjonal anerkjennelse ved å bli tatt opp som medlem i European Consortium of Innovative Universities (ECIU). Gjennom å realisere målene i Strategi 2013 2020 ønsker Universitetet i Stavanger å tydeliggjøre sin profil og oppnå en ytterligere markant posisjon i det norske og internasjonale universitetslandskapet. Vi skal i løpet av strategiperioden styrke oss som et attraktivt lærested og et innovativt universitet med de særtrekk som fremkommer i profilen. Dette skal vi gjøre i samarbeid med faglige samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt og de aktørene eksternt som er viktige for at vi kan utføre vårt samfunnsoppdrag. I Strategi 2013 2020 har vi derfor, basert på ønsket utviklingsretning (visjon), lagt vekt på profil- og kvalitetsbyggende områder som sikter mot å: a) i større grad integrere innovasjon og entreprenørskap i studieporteføljen, b) styrke satsingen på studentaktiv læring og moderne undervisningsformer, c) intensivere internasjonaliseringsarbeidet, d) bedre gjennomstrømningen i studiene, e) styrke satsingen på toppforskning, f) øke rekrutteringen av master- og ph.d-studenter, g) styrke universitetets samlede kompetanse, h) ha tett samarbeid med samfunnet regionalt, nasjonalt og internasjonalt for å bidra til å synliggjøre universitetet og styrke forskningsbasert innovasjon og verdiskaping, samt i) øke den eksterne finansieringen Fagområder der vi har vår særlige styrker er fremhevet som satsingsområder i strategien. På mange områder som ikke er spesifikt nevnt, gjøres det også et viktig og godt arbeid. Denne innsatsen ønsker vi å videreutvikle. Skal vi nå våre mål, vil det kreve hardt arbeid, vilje, samarbeid, respekt og tillit fra ansatte og studenter, fra regionen og samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt. Jeg skal gjøre mitt. Marit Boyesen rektor Organiseringen av Universitetet i Stavanger og vårt samfunnsoppdrag 2

Visjon Visjonen angir Universitetet i Stavangers utviklingsretning: Universitetet i Stavanger skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon Misjon Universitetet i Stavangers verdigrunnlag hviler på en grunntanke som vi har gjort til vår misjon og vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente Verdigrunnlag Som institusjon bygd på demokratiske verdier vil vi med etisk bevissthet verne om vår akademiske tradisjon og integritet og ivareta våre idealer om ytringsfrihet og likeverd på tvers av livssyn, kultur og kjønn. Verdigrunnlaget skal være styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet og si oss hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Universitetet i Stavanger verdsetter og tilstreber: Verdiskaping Universitetet i Stavanger skal flytte grenser for kunnskap og ferdigheter og bidra til å skape verdier for studentene, de ansatte og samfunnet. Vi skal møte samfunnets behov og utfordringer med åpenhet og bidra til nyskaping og innovasjon for å styrke grunnlaget for livskvalitet, gode levekår og bærekraftig utvikling. Offensivitet Vi skal sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. I tråd med vår misjon og vårt motto vil vi utfordre etablerte sannheter og utforske nye områder. Dette offensive tankesettet skal prege UiS, og vi vil arbeide hardt for å nå de målene vi har satt oss. Kunnskap Studenter og ansatte skal finne innsikt og vinne visdom gjennom studier, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling til gode for den enkelte og samfunnet. Studietiden skal være en dannelsesreise som skal utvikle evne til kritisk tenkning, til å ta gode beslutninger i og utenfor arbeidslivet og gi motivasjon for livslang læring. Samarbeid Samarbeid mellom ansatte og med studentene skal bidra til kontinuerlig kvalitetsheving i studier og forskning. Vi skal søke samhandling med arbeidslivet og utdannings- og forskningsinstitusjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt til gjensidig kunnskapsutvikling. Energi Energi har en dobbel betydning for oss. Denne verdien illustrerer vår nære tilknytning til vår innovative og energiske region, som utgjør et viktig fundament for å lykkes nasjonalt og internasjonalt. Engasjement, energi og glød hos studenter og ansatte skal også være drivkraften i organisasjonen for gode faglige resultater og godt miljø. 3

Profil: Et innovativt universitet Universitetet i Stavanger er et innovativt universitet med særtrekk som vi skal tydeliggjøre, dyrke og videreutvikle i hele vår faglige bredde. Vi skal ha ettertraktede studier med hovedvekt på teknologi og profesjonsutdanninger i et attraktivt læringsmiljø. Vi skal styrke satsingen på studentaktiv og innovativ læring og arbeide aktivt med å styrke undervisningskvaliteten. Vi skal videreutvikle kultur for innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter og spisse vår forskning. Vi skal prioritere formidling og museal virksomhet. Vi skal utnytte de konkurransefortrinnene UiS har ved å være lokalisert i en innovativ vekstregion med sterke internasjonale innslag. Vi skal ha tett samarbeid med vår region og være en sentral aktør i den regionale utvikling, og vi skal være internasjonalt orienterte i videreutviklingen av våre faglige aktiviteter. Studieporteføljen består primært av flerfaglige og yrkesrettede utdanninger innen teknologi, utdanning, helse og sosial, økonomi og ledelse, hotell og reiseliv, kunst-, kultur- og mediefag. Disiplinfagene (realfag, samfunnsfag og språk) utgjør et viktig fundament i våre tverrfaglige utdanninger. Universitetets forskning er for en stor del rettet mot de samfunnssektorer vi utdanner til. Grunnleggende forskning står sentralt innen alle våre doktorgradsområder. Våre mest profilerte forskningsområder er petroleums- og offshoreteknologi, risikostyring og samfunnssikkerhet, atferdsforskning og leseforskning. Faglige satsingsområder Universitetets faglige satsingsområder angir fagområder der UiS har sin faglige styrke innen både studier og forskning. Disse fagmiljøene har utviklet forskningssentra som utgjør nasjonale tyngdepunkt innen sine felt, og de driver med forskningsaktiviteter på internasjonalt anerkjent nivå. De er kjennetegnet ved en bred studieportefølje med studier på bachelor-, master- og doktorgradsnivå og er sentrale for utviklingen av universitetets visjon om å være et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon. Innenfor vår profil med hovedvekt på teknologi og profesjonsfag er ingeniørutdanningene, lærerutdanningene, økonomi- og ledelsesfagene og helsefag- og sosialfagutdanningene særlig viktige. Vi er beredt til å ta et større nasjonalt ansvar for å utdanne nasjonens og regionens tiltrengte arbeidskraft innen disse områdene. Vår undervisning skal være forskningsbasert. Publisering, forskning i etablerte forskningssentra og regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid er vesentlig i arbeidet med å fremme kvalitet i disse utdanningene. I strategiperioden skal Innovasjon og entreprenørskap prioriteres som tverrgående satsingsområde for integrering i studieporteføljen på fakultetene. Universitetet i Stavanger skal ha følgende faglige satsingsområder: Petroleums- og offshorerelaterte fag Risikostyring og samfunnssikkerhet Utdanningsvitenskap I tillegg skal vi videreutvikle disse områdene: Formidling ved Arkeologisk Museum Helsefag Økonomi- og ledelsesfag (inklusiv Norsk hotellhøgskole) 4

Mål og strategiske føringer Utdanning og læringsmiljø Universitetet i Stavanger skal tilby forskningsbasert utdanning av høy internasjonal kvalitet med et læringsutbytte som møter studentenes, arbeidsmarkedets og samfunnets behov. Vi skal være ledende regionalt innen etter- og videreutdanning (EVU) og legge til rette for livslang læring. Studentene skal få innsikt i forskningsprosessen gjennom deltakelse i forskningsarbeid. Undervisningen skal være variert og tilpasset fag, læringsutbytte og dagens og morgendagens generasjon studenter. Universitetet i Stavanger skal ha minst et senter for fremragende utdanning. Vi skal være internasjonale i vår utdanningsvirksomhet. Vi skal ha et godt og universelt utformet læringsmiljø og være kjent for god studentservice og aktiv medvirkning fra studentene. Kvalitativt gode studier og et attraktivt læringsmiljø skal være den beste garanti for økning i søkertallet. Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2020 Antall primærsøkere per 2,5 2,7 studieplass i Samordna Opptak (SO): Totalt antall studenter: Antall egenfinansierte studenter, herav: Andel masterstudenter Andel internasjonale studenter Andel ferdige kandidater 1 som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden 9 118 8 790 21,4 % 10,8 % 9,3 % 10.300 9.250 29 % 15 % 30 % Antall ph.d-studenter, hvorav: 259 350 1 Ferdige kandidater = uteksaminerte gradsstudenter på heltid 5

Antall nærings-ph.d-er 7 30 Antall uteksaminerte ph.d-kandidater 32 60 Tilfredse studenter i målinger 8 av 10 9 av 10 Universitetet i Stavanger skal nå disse målene ved å prioritere: Studentaktiv læring og forskning - satsing på IKT-støttet undervisning og læring med siktemål å være ledende innen et universelt utformet, digitalt læringsmiljø - videreutvikling av undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer, veiledning og læringsarenaer (herunder bl.a. IKT-støttet, problem-, case- og simulatorbasert læring) med siktemål å fremme fremragende undervisning - at studentene får presentert og søker å løse relevante problemstillinger fra, og i samarbeid med, arbeidslivet og de bransjer vi utdanner til - etablering og styrking av arenaer for diskusjoner knyttet til undervisning og læring med deltakelse av både undervisere og studenter - inkludering av bachelor- og masterstudenter i aktive forskergrupper - utnyttelse av forskernes internasjonale nettverk til beste for studentene - deltakelse i nasjonale og internasjonale forskerskoler, hvor UiS har koordineringsansvar for flere av dem. Innovasjon og entreprenørskap - styrking av innovasjon og entreprenørskap i studie-/emneporteføljen, herunder å vurdere etablering av et internasjonalt master-studium i innovasjon og entreprenørskap - stimulering av studentenes entreprenørskapsaktiviteter internt og i samarbeid med Ipark og andre eksterne aktører. Gjennomstrømning, internasjonalisering og rekruttering - tiltak for økt gjennomstrømning og redusert frafall i studieprogrammene fra bachelor- til ph.d-nviå - utvikling av flere Joint Masters og engelskspråklige studietilbud på master-nivå og innarbeiding av et internasjonalt semester på bachelor-nivå - økning i antall inn- og utreisende studenter - styrking av kvaliteten i bachelor-studiene som grunnlag for økt studenttilfredshet - økning i rekrutteringen av Master- og ph.d-studenter; inklusiv nærings-ph.d-er - aktiv markedsføring av studieporteføljen regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Sosialt miljø og infrastruktur - faglig og sosialt samarbeid med studentenes organisasjoner, særlig StOr og linjeforeningene - støtte til tiltak for videreutvikling av sosialt miljø rundt studiene - utvidelse av bibliotek og bibliotektjenester, studentarealer, påbygg og nybygg i takt med veksten i den faglige virksomheten, studenttall og studentenes tidsmessige behov - aktiv deltakelse i arbeid for utbygging av Campus Ullandhaug med servicefunksjoner som dagligvarebutikk, hotell/boliger for besøkende/midlertidig ansatte, idrettsanlegg, helsetilbud og lignende i samarbeid med SIS, randsonevirksomheter og andre samarbeidspartnere - arbeid for en bærekraftig campus med lavest mulig klimabelastning - aktiv deltakelse i arbeidet for bygging av flere studentboliger i samarbeid med SiS og StOr gjennom informasjon til sentrale myndigheter og å støtte opp om SiS sitt arbeid med alternative finansieringsordninger o.a. 6

Forskning og innovasjon Faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning skal være uavhengig, nyskapende og holde høy kvalitet og være i tråd med god forskningsetikk. Forskning og innovasjon skal medvirke til et kunnskapsbasert arbeids- og næringsliv og til å løse globale utfordringer. FoU-aktivitetene skal møte samfunnets behov for fler- og tverrfaglig forskning. Våre spissområder skal holde høy internasjonal kvalitet. Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2020 Publiseringspoeng per UFF-stilling 2 0,8 1,05 Antall totale kommersialiseringer 3 39 100 Universitetet i Stavanger skal nå disse målene ved å prioritere: Toppforskning og publisering - satsing på programområder for forskning - gjennomføring av et toppforskningsprogram som styrker vår posisjon i utlysingen av nasjonale Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og prosjekter i European Research Council - anvendbar næringsrettet, praksisnær profesjonsrettet og samfunnsrelevant forskning, også på oppdrag fra, og i samarbeid med, samfunnet og arbeidslivet - økt vitenskapelig publisering i anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler - økt vitenskapelig publisering med internasjonalt medforfatterskap - internasjonal utveksling av forskere - stimuleringsordninger for yngre fremragende forskere - tilgang til avansert vitenskapelig utstyr for å tiltrekke oss topp internasjonal kompetanse og eksterne samarbeidspartnere. 2 UFF-stilling = undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling 3 Totale antall kommersialiseringer = Forretningsideer, patentsøknader, lisensieringer og nye foretak fra aktivitet ved egen institusjon 7

Randsone og kommersialisering - etablering av forskningssentre i nært samarbeid med IRIS - aktivt eierskap i IRIS med klare forskningsstrategiske interesser i videreutviklingen av forskningsinstituttet - styrking av Prekubator TTO 4 som universitetets TTO og sammen med IRIS Forskingsinvest og Ipark utvikle et helhetlig innovasjonssystem på Ullandhaug basert på samarbeid og arbeidsdeling og med målsetting om å bli nasjonalt ledende innen forskningsbasert nærings- og tjeneste-utvikling. Formidling og samfunnskontakt Universitetets ansatte og studenter skal være synlige innen allmenn- og brukerrettet formidling og gjennom samfunnsaktiviteter og sette sitt preg på fag- og samfunnsdebatten. God og relevant ekstern informasjon og kommunikasjon med samfunnet på ulike arenaer og i tidsmessige formidlingskanaler skal tilstrebes. Universitetet i Stavanger skal være en regional drivkraft og en nasjonal utviklingsaktør med internasjonal betydning innen utdanning, forskning og innovasjon. Vi skal være en foretrukket samarbeidspartner for kultur-, samfunns- og arbeidslivet på Vestlandet. Samspillet med eksterne aktører skal bidra til en positiv og kunnskapsbasert kultur-, samfunns- og næringsutvikling på Vestlandet og være til gjensidig nytte og berikelse for så vel samarbeidspartnerne som for universitetet, de ansatte og studentene. Vi skal være internasjonalt orienterte og videreutvikle våre aktiviteter gjennom samarbeid med ECIU og andre internasjonale samarbeidspartnere. 5 Resultater Resultatmål Styringsparametere 2012 2020 Antall alumner 6.900 15.000 4 TTO = Technology Transfer Office 5 Relasjonskartet UiS: SUS = Stavanger Universitetssykehus, SAFER = Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Research, HSH = Høgskolen Stord-Haugesund, MHS= Misjonshøyskolen. Lokale myndigheter = Stavanger kommune (vertskommunen), Greater Stavanger, Rogaland fylkeskommune og institusjoner tilknyttet kommunal og fylkeskommunal sektor, herunder skoleverket. UH-sektoren = universitets- og høgskolesektoren. UiA = Universitetet i Agder, UiN = Universitetet i Nordland. 8

Antall formidlingsbidrag i Cristin 6 1.946 3.200 Tilfredse arbeidsgivere i målinger na 9 av 10 Universitetet i Stavanger skal nå disse målene ved å prioritere: Ekstern kommunikasjon - videreutvikling av uis.no som universitetets primære eksterne informasjonskanal og spredning av informasjon gjennom sosiale medier - kontakt med universitetets alumner - faglige, bruker- og allmennrettede konferanser i regi av Universitetet i Stavanger, også i samarbeid med andre aktører - videre satsing på Open Access-publisering - styrking av profilen som formidlingsinstitusjon gjennom eksterne foredrag, konserter, utstillinger, ved produksjon av læremidler, fonogrammer og kunstneriske bidrag og gjennom kronikker og andre innslag i mediene. Regionalt samarbeid og regionutvikling - videreutvikling av Universitetsbyen Stavanger i samarbeid med StOr, SiS, vertskommunen og andre regionale aktører - samarbeid med Stavanger Universitetssykehus og andre relevante kompetanseinstitusjoner på Vestlandet innen flere fagområder og i utviklingen av et Helsefakultet ved Universitetet i Stavanger - samarbeid for studenter og ansatte med arbeidslivet på Vestlandet på interne og eksterne samhandlingsarenaer - innspill og tiltak som kan realisere Greater Stavanger og Rogaland fylkeskommune sine strategiske næringsplaner innen de områder universitetet kan bidra - deltakelse i relevante regionale kompetanseklynger og Norwegian Centres of Expertise (NCE). Nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere - videreutvikling av universitetssamarbeidet med Universitetet i Agder og Universitetet i Bergen, samt Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskolen i Bergen for å styrke Sør- og Vestlandets langsiktige innovasjons- og verdiskapingsevne - samarbeid med universitetene i Agder og Nordland, særlig i utviklingen av fagområdene skole, helse og velferd - samarbeid med nord-norske og internasjonale institusjoner om utviklingen i nord-områdene - aktiv deltakelse i ECIUs ulike organer og videreutvikle våre faglige og administrative aktiviteter i samarbeid med medlemsuniversitetene - samarbeid med internasjonale universiteter med hovedvekt på Europa og Nord-Amerika. Organisasjon og ressurser Vi skal være en serviceorientert, handlings- og endringsdyktig organisasjon, kjent for en universitetskultur preget av innovasjon og nytenking, gjensidig respekt og samarbeid. Det er gjennom dyktige ansatte at universitetet kan nå sine mål. Vi skal derfor prioritere å rekruttere, utvikle og beholde dyktige medarbeidere og ledere slik at universitetet kan nå sine mål innenfor kjerneområdene utdanning og læringsmiljø, forskning og innovasjon, formidling og samfunnskontakt og museumsvirksomhet. Lederne skal være resultatorienterte og opptatte av å utvikle et godt arbeidsmiljø, kjønnsbalanse og gode arbeidsvilkår for de ansatte. Vi skal tilstrebe god og relevant informasjon og kommunikasjon internt på ulike arenaer og i rette kanaler. Infrastruktur, administrative og tekniske tjenester og rammevilkår skal støtte opp om utviklingen i faglige aktiviteter og læringsmiljøet. Vi skal arbeide for å øke statsbevilgningen og den eksterne finansieringen. 6 Cristin = Nasjonalt forskningsinformasjonssystem 9

Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2020 Andel førstestillinger og høyere Andel kvinner i førstestillinger og høyere 67,3 % 35 % 75 % 45 % Total ekstern finansiering i % av statsbevilgningen 18,5 % 30 % Inntekter fra Forskningsrådet per UFFstilling 49 160 (i 1000 kroner) EU-inntekter per UFF-stilling (i 1000 kr) 7 20 Tilfredse medarbeidere i målinger na 9 av 10 Universitetet i Stavanger skal nå disse målene ved å prioritere: Menneskelige ressurser - styrking av den pedagogiske kompetansen gjennom rekruttering av dyktige ansatte med engasjement for undervisning og gjennom kompetanseutvikling, blant annet med sikte på utvikling og bruk av moderne undervisningsmetoder - rekruttering av forskertalenter og forskerentreprenører og samtidig legge vekt på kvalifikasjoner innenfor formidling - lederutvikling og rekruttering av ledere med gode resultater, prosjektledere med pådriv og teknisk-administrativ personale med kompetanse som kan videreutvikle støttefunksjonene - konkurransedyktig lønn for å kunne rekruttere og beholde dyktige ansatte - videreutvikling av de ansattes IKT-kompetanse gjennom relevante kurstilbud - aktiv personalledelse og personalpolitiske tiltak som legger til rette for at ansatte gjennom hele karrieren skal kunne kombinere en utfordrende og utviklende arbeidssituasjon hvor det stilles krav til levering, med de utfordringer de ulike livsfasene fører med seg. Organisasjonsutvikling - god og effektiv informasjonsflyt internt gjennom aktivt å søke, gi og dele informasjon - videreutvikling av vår digitale campus, som omfatter utbygging av IT-infrastruktur som gir universitetet gode IKT-verktøy til undervisning og veiledning, bedre muligheter til å gjøre undervisningen tilgjengelig på nett, bedre IKT-støtte til forskning og effektiv IKT-støtte for administrativt arbeid og digitale bibliotektjenester. Ekstern finansiering - økning i den totale eksterne finansieringen til samme nivå som gjennomsnittet av universitetene i Norge gjennom EVU-virksomhet, gode søknader til Forskningsrådet og EU og annen bidrags- og oppdragsvirksomhet. Museumsvirksomhet Den høye standarden til samlingene ved Arkeologisk museum skal sikres og utvikles. Arkeologisk museum skal utvikle den tverrvitenskapelige forskningen og formidlingen med utgangspunkt i museets forvaltningsoppgaver og samlinger. Dette vil være kjernen i det nye magasin- og formidlingsbygget. Arkeologisk museum skal fremstå som landets beste formidlingsinstitusjon i sin genre. Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2020 Publikumsbesøk på Arkeologisk museum 49.000 80.000 Ferdig reviderte og digitaliserte samlinger/arkiv na 100 % Universitetet i Stavanger skal nå disse målene ved å prioritere: 10

- videreutvikling av universitetets forvaltningsansvar for kulturminner fra forhistorien og middelalder i samarbeid med regionale og nasjonale aktører - utvikling av forskningen med utgangspunkt i samlingene av kultur- og naturhistorisk materiale fra Rogaland. - utvikling av formidlingen på grunnlag av forskningen ved museet og universitetet i Stavanger gjennom utstillinger, skoletjeneste, annen publikumsvirksomhet og de digitale mediene - utvikling av et bredere spekter av forskningsformidling gjennom samarbeidsprosjekter og innlån av store utstillinger. 11

IS-IKS sak 13 14, vedlegg 5 Universitetet i Stavanger Det humanistiske fakultet: Handlingsplan 2012 2014 Oversendt fra Det humanistiske fakultet 1. november 2011.

Innhold 2. Kort presentasjon av Det humanistiske fakultet... 3 3. Visjon/utviklingsidé/hovedstrategi for Det humanistiske fakultet... 4 Måloppnåelse inneværende periode... 5 4. Prioriterte tverrgående satsinger... 6 I. Læringsmiljø, undervisning og utdanning... 6 Tiltak 1: Overgang fra opplæring til undervisning og videre til yrkesutøvelse... 6 Tiltak 2: Et felles løft for økt gjennomstrømming... 8 Tiltak 3: Satsing på IKT... 9 II. Ekstern finansiering... 9 5. Prioriterte resultatindikatorer... 10 6. Utdanning og læringsmiljø... 10 Utvikling av studieportefølje:... 12 7. Forskning og innovasjon... 13 8. Formidling og kommunikasjon... 14 9. Organisasjon og ressurser... 15 10. Strategiske allianser og internasjonalisering... 16 Handlingsplanen er utarbeidet i henhold til justert mal fra rektor og universitetsdirektør av 13. januar 2011 Fakultetets handlingsplan ble vedtatt i fakultetsstyremøte 18. oktober 2011, og er bearbeidet og ferdigstilt på fullmakt fra fakultetsstyret. 2

2. Kort presentasjon av Det humanistiske fakultet Det humanistiske fakultet har en sammensatt faglig profil med hovedvekt på utdanningsvitenskap, tradisjonelle humanistiske fag, spesialpedagogikk og estetiske fag som musikk og dans. Etter en lengre prosess og diskusjon i forbindelse med omstillingsrapporten levert høsten 2010 konkluderte fakultetet med å fastholde sitt navn, men understreket at Det humanistiske fakultet skal være et utdanningsvitenskapelig fakultet sentrert om profesjonsrettede, integrerte og forskningsbaserte studieprogram. Antall ansatte: 337 personer (271,5 årsverk) Antall vitenskapelig ansatte: 225 årsverk (inkl. stipendiatstilinger) Det humanistiske fakultet består av følgende enheter: Institutt for kultur- og språkvitenskap er lokalisert i Hulda Garborgs hus, og tilbyr studier på bachelornivå i nordisk, engelsk, historie og religion, i tillegg til vårt nye Adjunkt- og lektorprogram (oppstart 2010). I lektorprogrammet inngår dessuten Praktisk-pedagogisk utdanning og instituttets tre masterprogram: Historiedidaktikk, Literacy Studies og lesevitenskap. Norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter inngår også i instituttets studieportefølje. De fleste vitenskapelig ansatte er tilknyttet et av instituttets programområder: North Sea Language Studies eller Minnestudier. Institutt for musikk og dans har en utøvende kunstfaglig profil, og er en sentral institusjon i Bjergstedsamarbeidet. 230 studieplasser er fordelt på fagseksjoner med spesialkompetanse innen klassisk musikk, jazz/improvisasjon, direksjon, dans, pedagogiske- og kunstdidaktiske fag, samt musikkproduksjon og opptaksteknikk. Med en utadrettet virksomhet på mer enn 200 konserter og forestillinger årlig, i tillegg til ansattes kunstneriske produksjoner og utviklingsarbeid, er IMD en betydelig aktør på den regionale og nasjonale kulturarenaen. IMD har en viktig rolle som verdiformidler og premissleverandør innen våre fagfelt. Institutt for førskolelærerutdanning er lokalisert i Hagbart Line-huset og tilbyr Bachelorstudium førskolærerutdanning, Master i barnehagevitenskap, det internasjonale studiet Comparative educational studies samt flere relaterte videreutdanninger. Instituttet har (høsten 2011) ca 500 registrerte studenter og 45 ansatte, inkl. stipendiater. Instituttet tilbyr også relevante ph.d.-kurs, knyttet til ph.d.-programmet Utdanningsvitenskap. Forskning og utviklingsarbeid innenfor barnehagesektoren er en sentral del av instituttets virksomhet. Instituttet deltar i og leder flere nasjonale og internasjonale FoU-prosjekter. Det er opprettet flere forskergrupper ved instituttet, tilknyttet instituttets programområdet Læringskulturer i barnehage (LiB). Det drives også utstrakt kursvirksomhet rettet mot barnehagene. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk har grunnskolelærerutdanning som er fireårig/femårig for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, masterprogram og ph.d..- program i spesialpedagogikk i samarbeid med SAF og Lesesenteret, masterprogram i matematikkdidaktikk, bachelorprogram i idrett og ERASMUS MUNDUS Master in Migration and Intercultural relations (EMMIR). Instituttet tilbyr årsenheter i kunst og handverk, drama og idrett/kroppsøving, og ei rekke fordypninger i de fleste av grunnskolens undervisningsfag. Instituttet hadde 680 registrerte studenter vår 2011, og 52 ansatte totalt i 2010 (inkludert eksternt finansierte stillinger og midlertidige stillinger). Instituttet har et aktivt forskingsmiljø. Instituttet tilbyr også etter- og videreutdanning for lærere, har et godt utviklet tilbud om veiledning for nyutdannede lærere og samarbeider 3

tett med praksisskoler og skoleeiere. Instituttet er en viktig aktør i SAK-samarbeidet. Senter for atferdsforskning er et spesialpedagogisk kompetansesenter for sosiale og emosjonelle vansker i skole og barnehage og en enhet på fakultetet. Senteret har 26 ansatte, hvorav 6 er stipendiater. Senterets forskning er basis for undervisning på fakultetet og kompetanseutvikling i skoler og barnehager. Senterets undervisning og veiledning er hovedsaklig knyttet til mastergradsprogrammet i spesialpedagogikk og doktorgradprogrammet i utdanningsvitenskap. Forskningen er rettet mot barnehagers og skolers evne til å kompensere for sårbarhet i barn og unges psykososiale utvikling. Studenter trekkes inn gjennom sine masteroppgaver og er viktige i senterets kunnskapsutvikling. I skoleutviklingsprogrammet Respekt og antimobbeprogrammet Zero brukes forskning i praktisk arbeid mot skoler. I juni 2011 vedtok Stortinget at SAF sammen med kompetansesenteret Lillegården i Porsgrunn skal utgjøre et nytt senter for Læringsmiljø og atferdsforskning. Arbeidet med denne prosessen starter høsten 2011. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret) har som del av det humanistiske fakultetet oppgaver knyttet til utdanning og forskning på to områder: Spesialpedagogikk (lese- og skrivevansker/dysleksi) og lesevitenskap (leseutvikling og -opplæring). I tillegg har senteret, som ett av åtte nasjonale sentre i opplæringen, ansvar for leseopplæring og leseutvikling på landsbasis. Hovedmålgruppen for senterets aktivitet er her pedagoger i barnehage, lærere i grunnskole og videregående opplæring, skoleledere, skoleeiere og ansatte i lærerutdanningen. Lesesenteret har siden 1992 vært landsdekkende kompetansesenter for lese- og skrivevansker/dysleksi (som del av Statped). Senteret går nå ut av Statpedsystemet, men vil i stedet i nærmeste fremtid få et utvidet mandat for PP-tjenesten. Senteret har 37 ansatte, hvorav 4 stipendiater. 3. Visjon/utviklingsidé/hovedstrategi for Det humanistiske fakultet Perioden 2012-2014 viderefører universitetets strategi og er tilpasset endringene fra Strategidokumentet 2011-2010. Tilpasningen vil omfatte programmer og prosjekter, slik at alle ved utgangen av perioden reflekterer utfordring av det velkjente, og utforsking av det ukjente, ideen om innovativ utvikling, samt integritet og engasjement, mangfold og fellesskap, kvalitet og relevans, nytenking og bærekraftig utvikling, samarbeid og internasjonal orientering. Aspektet nyskaping faller inn under disse verdiene, så vel som tilpasning til kvalifikasjonsrammeverk (og under dette læringsutbytte). Fakultetet skal videreutvikle og styrke områder hvor det foreligger et særskilt potensial for å oppfylle samfunnets og den enkeltes behov. Departementet understreker at sektoren må utvikle samfunnskontakt og opprette nye samarbeidsarenaer. Samtidig må det stimuleres til nyskaping og nyutvikling på områder hvor det dannes nye behov der det er viktig for fakultetet å bidra. I perioden 2012-2014 vil de mest aktuelle områder være videreutvikling av mastergradstilbud for grunnskolelærerstudenter, utvikling av mastergradsstudium i idrett og videre konsolidering og styrking av eksisterende studieportefølje. Utviklingen vil i hovedsak måtte skje innenfor de begrensede organisatoriske og ressursmessige rammene i det kommende treårsbudsjettet. I det pågående omstillingsprosjektet (BO- FU) er omlegging gitt prioritet framfor ekspansjon og vekst. Med få unntak vil nyskaping og utvikling på alle virksomhetsområdene derfor måtte skje som resultat av omlegging av dagens ressursbruk. Planen må prioritere de helt nødvendige utviklinger, og blant disse vil samfunnets ønsker og pålegg som uttrykt av departementet stå fremst. Dette sikrer samtidig 4

utviklingenes relevans. Planen har dermed et tydelig fokus på utvikling av lærerutdanningene mot de fire trinn: Førskole, 1. 7. årstrinnet, 5. 10. årstrinnet, og 11. 13. årstrinnet. Måloppnåelse inneværende periode I løpet av planperioden førte den økonomiske situasjonen for UiS til endrede forutsetninger som ikke var del av handlingsplanen for 2009-2011. Styret igangsatte fremførte prosjektet Balansert omstilling for utvikling (Bofu) høsten 2009 (styresak 122/09). Prosjektet berørte fakultetet sterkt og påla en reduksjon tilsvarende 19 årsverk. Som oppfølging foreslo fakultetet å legge ned fremmedspråkene fransk, spansk og tysk. Et annet viktig tiltak var en grundig gjennomgang av økonomien ved IMD. Dette ble fulgt opp med nye, økede opptakstall for å sikre inntjening og utarbeidelse av ny studieplaner, bl.a. med felles bachelorstudium i utøvende musikk. (Fakultetet rapporterer særskilt for BOFU-prosjektet). Sentralt i den forrige planperioden sto etablering av to nye grunnskolelærerutdanninger, etablering av lektorprogram, evaluering av førskolelærerutdanningen, implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og revisjon av masterprogram. Disse oppgavene var kjent under utarbeidelsen av den forrige handlingsplanen: 1) Fakultetet koordinerer SAK-samarbeidet innen grunnskolelærerutdanningen i region Sør- Vest (navn) De nye studieprogrammene er etablert og er i god gjenge. Kunnskapsdepartementet har fulgt opp de nye grunnskolelærerutdanningene (GLU1 og 2) med ny finansieringsgrunnlag, regionalisering og tiltaket SAK samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Sektoren utveksler p.t. erfaringer så langt i reformen. 2) Lektorprogrammet ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ble startet høsten 2010 med god søking og minimalt frafall i løpet av første studieår. 3) Implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket er i god gjenge, og skal tilfredsstille departementets krav innen utløpet av handlingsplanperioden. 4) Institutt for musikk og dans har samkjørt sine to musikkutdanninger på bachelornivå. Dette har resultert i ny bachelor i utøvende musikk. Samkjøring av programmene åpner for mange gode muligheter. 5) For revisjonen av masterprogram er forutsetningen noe endret. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) utvikler en samlet plan for de fag som vil bli tilbudt under en 5-årig grunnskolelærerutdanning. Dette vil skje enten innenfor instituttet (pedagogikk, matematikk og idrett) eller i samarbeid med institutt for institutt for kultur- og språkvitenskap, IKS (norsk, engelsk, religion, historie og samfunnsfag) og Lesesenteret (norsk/lesevitenskap og spesialpedagogikk) og Senter for atferdsforskning (spesialpedagogikk). 6) Studieplanene for de to ph.d.-programmene i utdanningsvitenskap og lesevitenskap er revidert og brakt i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for studier i tredje syklus. Da forrige handlingsplan ble vedtatt høsten 2008, var det totalt gjennomført 6 disputaser ved fakultetet (3 i spesialpedagogikk og 3 dr.philos.) I planperioden er det avlagt 17 doktorgradsprøver: 15 i spesialpedagogikk, 1 i lesevitenskap, og 1 dr. philos.). Doktorgradsprogrammene er nå vel etablert. Fakultetet disponerer i dag over 17 statlige stipendier. 7) Det humanistiske fakultet ble tillagt ansvaret for det første ERASMUS MUNDUS-programmet på Universitetet i Stavanger ved opprettelsen av European Master in Migration and Intercultural Relations med oppstart høsten 2011 8) De to sentrene ved fakultetet representerer med sin forskning og praksisnære virksomhet viktige ressurser i fakultetets doktorgrads- og masterprogram. 9) Oppsummering av endringer i studieprogramporteføljen: 5

Nye gradsprogrammer: - Adjunkt- og lektorprogram i humanistiske fag - Grunnskolelærerutdanning 1-7 - Grunnskolelærerutdanning 5-10 - Bachelor i utøvende musikk - European Master in Migration and Intercultural Relations (Erasmus Mundus) Utgåtte programmer eller programmer under utfasing: -Allmennlærerutdanningen - Bachelor i utøvende musikk, jazz - Bachelor utøvende musikk, klassisk - Bachelor i fransk språk og litteratur - Bachelor i tysk språk og litteratur - Årsstudium i fransk språk og litteratur - Årsstudium i tysk språk og litteratur - Årsstudium i spansk - Master in Migration and Intercultural Relations 4. Prioriterte tverrgående satsinger I. Læringsmiljø, undervisning og utdanning Tiltak 1: Overgang fra opplæring til undervisning og videre til yrkesutøvelse Vi har et dobbelt mandat knyttet til studentene: 1. Vi tar imot studenter og skal tilrettelegge for deres utvikling av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse og for at de får et vitnemål. 2. Vi skal utdanne kandidater til arbeidslivet, i vårt tilfelle i stor grad til barnehage, skole, kulturliv og høyere utdanning. Dette doble mandatet gjenspeiler en todelt tilnærming til overgangsproblematikken: A. OVERGANGEN MELLOM VIDEREGÅENDE SKOLE OG HØYERE UTDANNING Studentgruppen vi rekrutterer er stadig mer sammensatt. Dette bunner i flere forhold: 1. Demografiske forhold: a. Andel av høyere utdanning har økt kraftig b. Dette omfatter også studenter med annen kulturell og språklig bakgrunn 2. Endringer som følge av nye ramme- og læreplaner og reformer i grunnutdanningen, bl.a. Kunnskapsløftet. Vi ønsker å kartlegge og undersøke hvilke konsekvenser og utfordringer disse elementene får for Det humanistiske fakultet, og om vi kan iverksette tiltak som bedrer undervisning, studentmottak og gjennomstrømming. 6

Tar vi de faktiske kunnskapene og ferdighetene til studentene våre på alvor når vi lager og reviderer studieplaner eller innfører og avvikler vurderingsformer? Vi må fokusere på en viktig forutsetning for læring, både for studentene våre, for fagmiljøene og for institusjonen som helhet. Ved å vektlegge studentens kompetanse vil vi fremstå som en god og attraktiv utdanningsinstitusjon. Dette åpner for interne gevinster. Med denne tilnærmingen vil implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk på alle program og i alle emner bli mer målrettet og enklere for fagmiljøene. Det humanistiske fakultet vil bedre mottaket av studenter, både faglig og sosialt. MÅL: Innen utgangen av handlingsplansperioden vil alle studieplaner være gjennomgått med tanke på tilpassing av undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer som kommuniserer godt med og som kan mestres av studentene vi tar opp. Dette vil vi oppnå ved å gjennomføre følgende tiltak: - Kartlegge og avklare forventninger i studentgruppen vi rekrutterer fra. - Inkludere overgangsproblematikken i arbeidet med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. - Kritisk vurdere bruken av skriftlig eksamen uten hjelpemidler i forhold til læringsutbytte og kvalifikasjoner. - Følge opp arbeidet årlig gjennom dekanens føringer for emne- og programrevisjon. - Videreutvikle det gode arbeidet ved NOMSA for den voksende gruppen studenter med utenlandsk bakgrunn. - Utrede mulighet for omlegging av skriftlig eksamen fra håndskrift til bruk av PC. B. OVERGANG FRA FERDIG UTDANNING TIL PRAKTISK UTØVELSE AV YRKET Mange av våre kandidater opplever det såkalte praksissjokket når de kommer ut i arbeidslivet etter endt utdanning. Fakultetet, særlig representert ved faggruppen for pedagogikk ved IGIS og UNIPED-miljøet har hatt fokus på dette, spesielt etter innføring av ny grunnskolelærerutdanning. Dette inkluderer kursing av erfarne lærere som igjen skal fungere som mentorer og veiledere for våre nyutdannede lærere. Dette har overføringsverdi til alle fakultetets utdanninger. Vi ser et klart behov for å motvirke praksissjokket for kandidater fra alle våre utdanninger, og har derfor følgende oppfølging: Mål: Det humanistiske fakultet vil videreutvikle prosjektet Videreutdanning av nyutdannede lærere og overføre erfaringene herfra til andre områder ved fakultetet for å gjøre overgangen til yrkesutøvelse lettere. 7

Dette vil vi oppnå ved å gjennomføre følgende tiltak: - Lage en plan for å involvere avtakerne i oppfølgingsarbeidet. - Utarbeide opplegg for oppfølging av uteksaminerte kandidater til å omfatte fakultetets øvrige utdanninger. Et slikt opplegg vil ha elementer av veiledningspedagogikk, kollegaveiledning, fadderordninger m.m. - Sentrene besitter særlig praksisnær kompetanse i kraft av sine oppdrag overfor barnehage, skole og PP-tjeneste. Denne kompetansen vil fakultetet utnytte. Tiltak 2: Et felles løft for økt gjennomstrømming Studentene ved Det humanistiske fakultet avla i 2010 gjennomsnittlig 43.7 studiepoeng. Dette ligger omtrent på gjennomsnittet for institusjonen, som er blant de beste i universitetssektoren. Det er svært varierende gjennomstrømming på fakultetet, og dette skyldes en rekke forhold. To hovedfaktorer som påvirker gjennomstrømming er frafall og strykprosent. Fakultetet ønsker å gjøre et felles løft for å motvirke disse kritiske faktorene. Mål: Ved handlingsplanperiodens utgang skal gjennomsnittlig studiepoengproduksjon pr. student være 47 studiepoeng, mot dagens 43.7. Dette vil vi hovedsakelig gjøre slik: 1.Tettere oppfølging av studentene: Dette vil vi oppnå ved å gjennomføre følgende tiltak: - Forbedre rutiner for å kontakte studentene når de uteblir fra undervisning og annen læringsaktivitet og følge disse opp. - Vise fleksibilitet ved oppfølging av utdanningsplaner. - Satsing på å gjøre læremateriell som forelesninger tilgjengelig i flere kanaler (IKT). - Praktisere fleksibel regelanvendelse innenfor forskriftenes grenser for overføringssøknader, innpasningssaker og lignende for å sikre at studenter kommer seg videre i studiet. 2.Fokus på programkvalitet Vi kan øke gjennomstrømmingen ved å bedre studiekvaliteten, altså støtte studentenes læringsarbeid. Dette innebærer ikke å senke kravene til studentene, men å gi et bedre faglig og pedagogisk tilbud. Handlingsplan for utdanning, undervisning og læringsmiljø fokuserer sterkt på programnivået. Det humanistiske fakultet ønsker i sterkere grad å fokusere på studieprogrammene som helhet. Mål: Ved periodens utløp skal programnivået være styrket på alle studieprogrammer. For å styrke programnivået skal revisjonen fremme helhetstenkning og relasjon mellom overordnede mål og mål på emnenivå Dette vil vi oppnå ved å gjennomføre følgende tiltak: - Gjeninnføre programutvalg ved enkelte utdanninger. - Øke ressurser til programkoordinering. - Involvere av studenter i enda større grad i alle kvalitetsprosesser. 8

- Følge målrettet opp Handlingsplan for utdanning, undervisning og læringsmiljø. 3.Tilrettelegging for et godt sosialt læringsmiljø Mål: Studenter skal trives på Det humanistiske fakultet, faglig som sosialt. Trivselsundersøkelser skal vise dette. Dette vil vi oppnå ved å gjennomføre følgende tiltak: - Styrke samarbeidet med StudentOrganisasjonen på alle felter, særlig i arbeidet med å engasjere studentene til å delta i studentpolitisk arbeid og som klassetillitsvalgte. - Gjøre studentevaluering av undervisning og andre faktorer som påvirker læringsmiljøet mer relevante. - Oppmuntre til bruk av studentassistenter og lærerstyrte kollokvier. - Gi større plass til seminarundervisning med aktiv studentdeltakelse. - Tilstrebe at studentene deltar aktivt i forsknings- og nyskapingsarbeid. Tiltak 3: Satsing på IKT Dette vil kunne utvide markedet for utdanningene våre i en situasjon der svært mange av UiS-studenter er deltidsstudenter. Det vil også svare på samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft. Mål: Fakultetets studieportefølje, både den ordinære og etter- og videreutdanning skal tilby nettstøttede læringsformer, både gjennom bruk av nettbaserte læringsplattformer og gjennom synlighet på Internet. Fakultetet vil i planperioden legge til rette for å etablere et nettstøttet helgradstilbud. Dette vil vi oppnå ved å gjennomføre følgende tiltak: - Opprette et nettbasert forelesningsarkiv. - Kartlegge eksisterende nettstøttede tilbud, bl.a. ved Institutt for førskolelærerutdanning, Institutt for grunnskolelærerutdanning og spesialpedagogikk og ved Lesesenteret. - Velge ut det mest egnede programmet til en satsing på nettstøtte. - Søke eksterne finansieringskilder for å realisere prosjektet. II. Ekstern finansiering Det humanistiske fakultet leverer primært utdanning til offentlig sektor som har begrensede ressurser å sette inn i forskningsprogram og prosjekter. Derfor er det gjennom eksterne midler fakultetet kan få finansiert sin forskning og sitt kunstneriske utviklingsarbeid. Ekstern finansiering av forskning kan hentes inn både lokalt (gjennom bl.a. flere store lokalhistorieprosjekter), nasjonalt (bl.a. NFRs PRAKUT-program ved IGIS) og internasjonalt (Toddler-prosjektet). Fakultetet ønsker å øke innsatsen for å innhente eksterne midler ytterligere. Mål: Det humanistiske fakultet ønsker å øke omfanget av eksterne finansieringskilder. 9

Fakultetet vil i løpet av planperioden ha to eksternt finansierte stipendiatstillinger, gjerne rekruttert internasjonalt. Dette vil vi oppnå ved å gjennomføre følgende tiltak: - Øke kvaliteten i søknadsskriving til NFR og EU i tett samarbeid med EU- og NFRenheten ved UiS. - Videreutvikle sentrenes gode kontakt med Utdanningsdirektoratet. - Orientere oss mot EUs nye program for Lifelong Learning. - Oppmuntre til forskersamarbeid med sterke institusjoner med stor gjennomslagskraft i form av forskermobilitet og studiesamarbeid. - Markedsføre fakultetets kompetanse overfor næringsliv og offentlig sektor. 5. Prioriterte resultatindikatorer HF Årstall 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt antall årsverk (alle finansieringskilder) * 1 263,6 277,6 271,4 Herav UFF-stillinger ekskl. hjelpestillinger * 211,0 224,7 219,4 Antall registrerte studenter (Snitt vår 2 og høst) 2 064,5 2 084,5 2 257 2232 2400 2500 2570 Herav høyere grad 181,0 177,5 209,5 215 225 250 270 Herav lavere grad 1 883,5 1 907,0 2 047,5 2017 2175 2250 2300 3 Antall ph.d.-kandidater 1 5 10 3 14 19 13 Utvikling i studieporteføljen (Ny 4 2010): 35 33 29 29 30 31 32 Antall høyere grad 10 8 9 9 9 10 11 Antall lavere grad 25 25 20 20 21 21 21 5 BOA, ekskl. egenandel 36 903 35 497 36 480 38 500 40 000 42 000 43 500 Herav NFR 7 150 6 223 2 681 4467 7050 7000 7500 Herav EU 502 284 1 750 450 450 950 1000 6 Antall publikasjonspoeng 98,2 120,4 120,7 127,79 130,1 132,2 135,5 *Bemanningsplan er ikke ferdig, jfr. utsettelsesvedtak i styret september 2011. Det er derfor ikke mulig å fylle inn kvalitetssikrede tall her. 6. Utdanning og læringsmiljø Det humanistiske fakultet vil arbeide etter UiS 2020- strategiens punkter om utdanning og læringsmiljø, hovedsakelig ved å gjøre følgende: Styrke forskningsbasert undervisning a. Kartlegge omfanget av forskningsbasert undervisning etter definisjonene i UHR-utredningen Utdanning + FoU = Sant b. Legge inn klare krav til studieprogrammene om tilrettelegging for studenters eksponering for og deltakelse i FoU-arbeid jfr. UHR-utredningens kapittel 5 10

Mål: Innen utgangen av 2014 skal studiene ved Det humanistiske fakultet vise hvordan NOKUTforskriftens krav om FoU i utdanningene er ivaretatt. Dette vil vi oppnå ved å gjennomføre følgende tiltak: - Sørge for konkret oppfølging av handlingsplan for undervisning, utdanning og læringsmiljø - Utarbeide en utviklingsplan for FoU i utdanningene. - Gjennomføre målrettet kvalitetsarbeid og utarbeid gode tiltakslister for kvalitetsarbeid. - Utrede, tilpasse og starte opp programevaluering med ekstern deltakelse. Arbeid med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Det er avgjørende for studiekvalitetene at vi evner å utnytte potensialet for utvikling i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk jfr. institusjonell plan og mål i kvalitetsarbeidet. Vi må ufortrødent fortsette å implementere rammeverket i hele handlingsplanperioden gjennom kvalitetsarbeidet og de årlige program- og emnerevisjonene. Kvalifikasjonsrammeverket viser at UiS har ulike relasjoner til nasjonale og internasjonale utdanningsinstitusjoner, til det globale arbeidsmarkedet og til samfunnet som helhet. Derfor er det viktig at UiS setter mål for og dokumenterer kvalifikasjonene til alle som fullfører studier. Dette må så overføres og innpasses i en større sammenheng. Pilotprosjekt for implementering av kvalifikasjonsrammeverket som ble gjennomført ved UiS i 2010 viser at dette gir fagmiljøene en anledning til å diskutere og videreutvikle programmene for å gjøre sammenhengen mellom læringsutbytte, undervisnings- og arbeidsformer og vurderingsformer tydeligere. Den viktigste erfaringen fra pilotprosjektet er behovet for å etablere møteplasser der fag og undervisning blir diskutert og satt i et overordnet perspektiv. Dette understrekes ytterligere i Handlingsplan for Utdanning, undervisning og læringsmiljø. Det humanistiske fakultet vil videreføre erfaringene fra pilotprosjektet for å utnytte potensialet i kvalifikasjonsrammeverket. Vi mener at reell implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk har en målsetning og et potensial som kan strekke seg langt utover Kunnskapsdepartementets oppdrag (med frist innen utgangen av 2012). Studieplanene skal tydelig vise sammenhengen mellom forventet læringsutbytte, undervisnings- og arbeidsformer og vurderingsformer. Programbeskrivelsene skal understreke fokusere på progresjon mellom programnivå og mellom de respektive nivåene. Studie- og fagplaner skal angi antall timer til forelesninger, veiledning og annen organisert undervisningsaktivitet som tilbys på emnet. UiS har vedtatt at et studieår skal tilsvare 1500-1800 timers arbeid, all studentrelatert aktivitet inkludert. Mål: Fakultetets studieplaner vil innen utgangen av rapportperioden fremstå som gjennomarbeidede og klare både for studenter, ansatte og fremtidige arbeidsgivere (avtakere) med tanke på - hva som kreves av studentene estimert i timer arbeidsinnsats 11

- hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse læringsarbeidet skal resultere i - hvilke undervisnings-/arbeidsformer og vurderingsformer som anvendes for at dette skal oppnås - tilgjengelighet på begge målformer og engelsk. Dette vil vi oppnå ved å gjennomføre følgende tiltak: Gjøre en grundig gjennomgang av studieplanene for å sikre god sammenheng mellom læringsutbytte/kvalifikasjoner, undervisningsform og vurderingsform: - Øke samsvaret mellom læringsutbytte, undervisningsform og vurdering gjennom årlig revisjonsarbeid. - Gjennomføre timefesting av de ulike aktivitetene knyttet til et studium for å sikre forutsigbarhet og jevn arbeidsfordeling for både studenter og lærere. - Gjennomgå kritisk bruken av vurderingsformer, særlig når de er ukjente for nye studenter. - Kommunisere med studenter både gjennom evalueringer og gjennom andre møteplasser der studenter deltar. Utvikling av studieportefølje: 1. Realisering av 5-årig grunnskolelærerutdanning med mastergrad i flere fag Resultatmål: - Ha flere utdanningsvitenskapelig mastergradstilbud er på plass innen utgangen av 2014 - Innføre av felles struktur for mastergradsstudiene - Ha søkt om utredningstillatelse for etablering av mastergradsstudium i veiledning i samarbeid med andre institusjoner innen 2015 Strategier: - Sikre gode mastergradsløp med fokus på sammenheng mellom ulike nivå - Sørge for at Mastergradstilbudet ivaretar både skolerelevans og fagdisiplin - Utvikle felles mastergradsstruktur som er langsiktig og tåler utvidelse i bredden av nye fag og emner som kommer til - Samarbeide med UiA og HiT om utvikling av nye mastergradstilbud 2. Etablering av mastergradsprogram i idrett Et mastergradsprogram i idrett kan realiseres i samarbeid med Universitetet i Agder og eventuelt Høgskolen i Telemark. Programmet vil kunne ta opp både GLU-studenter og kandidater fra bachelor i idrett. 3. Styrke adjunkt- og lektorprogram i humanistiske fag med et bredere tilbud i samarbeid med andre fakulteter Programmet har hatt en god oppstart med gode søkertall og lite frafall. Videre suksess avhenger av større faglig bredde. Norsk som andrespråk vil være en relevant satsing for fakultetet ettersom vi allerede har svært mange studenter på NOMSA hvert år. Praktisk-pedagogisk utdanning, som utgjør programmets pedagogiske og fagdidaktiske del, får ny nasjonal rammeplan fra høsten 2013. 4. Iverksette felles bachelorgradsprogram i religion, kultur og globalisering sammen med Misjonshøgskolen Dette programmet skal erstatte eksisterende tilbud i religionsfag, og åpner for muligheter for fremtidig samarbeid på masternivå. Et felles bachelorprogram og masterprogram i Global Studies vil tangere ERASMUS MUNDUS-programmet og nye perspektiver for religionstilbudet på UiS og MHS. De nødvendige studieplaner, samarbeidsavtale og styrevedtak kommer på plass i løpet av høsten 2011). 12

7. Forskning og innovasjon Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid ved Det humanistiske fakultet skal være uavhengig, nyskapende og ha høy kvalitet. FoU-aktiviteten skal forholde seg til samfunnsbehov, bidra til økonomisk vekst og økt livskvalitet i samfunnet og samtidig ivareta en kritisk funksjon. Fakultetets forskning skal holde god internasjonal kvalitet. Aktiv deltagelse i det internasjonale vitenskapelige fellesskap skal derfor prioriteres. Forskningen skal foregå i samsvar med nasjonale og internasjonale retningslinjer for god forskningsetikk. Hovedmål - Øke den utdanningsvitenskapelige og humanistiske forskningen ved Det humanistiske fakultet kvantitativt og kvalitativt samt arbeide for større forståelse for denne typen forskning ved Universitetet i Stavanger. - Vi vil konsolidere doktorgradsprogrammene, styrke kvaliteten på doktorgradsutdanningen og øke gjennomstrømningshastigheten. - Opprettholde og sikre ekstern finansiering til videre utvikling av eksisterende programområder. - Øke forskningsproduksjonen per ansatt. Resultatmål - Øke antall universitetsstipendiater/statlige stipendiatstillinger samt øke antall eksternt finansierte doktorgradsstipendiater ved fakultetet. Eksternt finansierte stipendiater knyttes til de fagområder som har skaffet finansieringen. - Bedre gjennomstrømming for ph.d.-studenter ved å hegne om deres forskningstid. - Vedlikeholde og videreutvikle nivået innen fag/emner med mange professorer. Når universitetsstipendiatstillinger blir ledige, skal de fortrinnsvis knyttes til studieretninger hvor vi allerede har masterprogrammer. - Øke andelen EU- og NFR-finansiert forskning. - Bygge opp en erfarings- og kunnskapsressurs til bruk ved søknadsskriving. - Øke den vitenskapelige poengproduksjonen ved fakultetet fra 120 poeng (2010) til 135 poeng (2014). - Gjennomføre tiltak for at vitenskapelige ansatte i større grad presenterer papers på nasjonale og internasjonale konferanser. Dette vil føre til høyere grad av publisering. Antall presentasjoner skal økes med 20 prosent i planperioden. - Etablere lesevitenskap som det ledende nasjonale miljø innen sitt område. Opprette og drifte nettstedet literacy.no. - Arbeide med henblikk på etablering en læringslab. - Arbeide videre med henblikk på etablering av et virtuelt senter for barnehagevitenskap, gjennom et samarbeid mellom Institutt for førskolelærerutdanning, Senter for atferdsforskning og Lesesenteret. Dette vil vi oppnå ved å gjennomføre følgende tiltak: - Forskningsressurser vil i planperioden bli konsentrert til områder hvor forskningen allerede har et visst volum, og hvor vi holder et høyt faglig nivå. - Tilstrebe at 70 prosent av vitenskapelig tilsatte er medlemmer i en forskergruppe /programområde. - Innskjerpe betydningen av å ansette personer med doktorgrad eller tilsvarende i alle faste stillinger. Den største hindringen for økt forskning ved fakultetet er tilsetting av personer uten formelle forskningskvalifikasjoner i stillinger. 13

- Bedre gjennomstrømningen av doktorgradskandidater ved å innføre og praktisere en regel om at enhetene ikke skal ansette stipendiater i undervisningsvikariater ved UiS uten å miste lønnsmidlene. - Økt forskningssamarbeid med universiteter i EU-området og med andre forskningsmiljøer i Norge og utlandet. - Barnehage- og skoleforskning skal være et satsingsområde hvor fakultetet har sterke miljøer på dette området - Stimulere vitenskapelig ansatte til studieopphold ved utenlandske universiteter, invitere utenlandske forskere til studieopphold ved Det humanistiske fakultet - Institutter/sentre oppretter høsten 2011 en referansegruppe for forskning som ledes av en professor. - Konkurrere om Senter for fremragende undervisning. - Prioritere bruk av professorene i doktorgradsutdanning, programområder og forskergrupper - Sørge for en riktig og tilstrekkelig infrastruktur for forskning når det gjelder støtte til konferanser, engelsk språkvask og annen teknisk assistanse. - Fakultetets midler til programområder og småforsk skal ta hensyn til tidligere poengproduksjon ved prioritering. 8. Formidling og kommunikasjon Det humanistiske fakultet er universitetet viktigste formidler av kunnskap for det brede lag av samfunnet. Utdanning av lærere til alle nivåer, humanistisk forskning og betydelig kunstnerisk virksomhet er eksponenter for denne formidlingen. Det humanistiske fakultet er også en betydelig og synlig formidler av sine forskningsområder og aktive deltakere i samfunnsdebatten. At fakultetet topper statistikken for formidlingspoeng registrert i den nye formidlingskomponenten viser dette. Mål: Vi skal - være en ettertraktet formidler av forskning og kunnskap i samfunnet. - være en eksponent for vår kulturarv og videreutvikling av denne i et moderne mediesamfunn. - styrke vår allerede sterke posisjon som formidler i media og samfunnet for øvrig, noe som kommer til uttrykk gjennom sterk representasjon i CRISTINs formidlingskomponent. - være en god formilder av informasjon i egnede kanaler, med hovedvekt på Internet. Fakultetet når sitt hovedmål for formidling og kommunikasjon gjennom følgende resultatmål: Fakultetet skal i økende grad tre klarere fram som nasjonalt referansepunkt innenfor våre spesialområder: Lærerutdanning, humanistiske fag, utøvende utdanninger i musikk og dans. Fakultetet skal i økende grad profilere kompetansen som finnes i SAF og SLF overfor grupper som har behov for deres kompetanse. Fakultetet skal ha produksjon av et bredt spekter av vitenskapelige artikler, populærvitenskapelige artikler og presentasjoner, læremidler, fonogrammer og kunstneriske produksjoner. Fakultetet skal i løpet av planperioden styrke satsing på Internet som formidlings- og informasjonskanal. Fakultetets, instituttenes og sentrenes profilering på nettet skal profilere UiS 14

som attraktivt studiested og arbeidsplass, og gi sentrale bidrag til studentrekruttering og gjennomføring. Fakultetet skal videreføre det gode samarbeidet med Strategi- og kommunikasjonsavdelingen i arbeid med profilering og rekruttering. Dette vil vi oppnå ved å gjennomføre følgende tiltak: - All formidlingsvirksomhet skal registreres i CRISTIN. - Formidlingsvirksomhet skal inngå i de ansattes arbeidsplaner. - Arbeide for at kunstnerisk utviklingsarbeid likestilles med andre FoU-aktiviteter på UiS (Universitets- og høgskoleloven 1.3- a og b), herunder registrering av denne virksomheten i CRISTIN. - Profilere fakultetets fagområder internt i UNIVERS og på intranett. - Oppmuntre til og medvirke til flere positive medieoppslag om våre utdanninger og vår forskning. 9. Organisasjon og ressurser Hovedmål Fakultetet skal utvikle og tilpasse organisasjonen og de ressurser som står til rådighet for å nå sine mål for det enkelte virksomhetsområde. Dette innbefatter: 1. Tilstrekkelige og hensiktsmessige arealer 2. Klar kompetanseprofil 3. Tilstrekkelig administrativ kapasitet KOMPETANSEPROFIL Å sikre rekruttering av vitenskapelig personale med høy formell kompetanse er fakultetets viktigste og mest krevende utfordring i planperioden. Dette er viktig av flere grunner: 1. NOKUTs tilsynsforskrift krever en bestemt kompetanseprofil for akkrediterte studier som utgjør et minstemål. For mastergradsprogrammer kreves det professorkompetanse, og på bachelorgradsnivå må andelen ansatte med førstekompetanse utgjøre minst 20 % av staben. Hovedutfordringen ligger på professornivået. 2. Kvalitet i forskningen er direkte knyttet til kompetanse på førstestillinger og professorater. 3. Universitetets posisjon sammenfaller med det vitenskapelige personalets kompetanse. For å kunne opprettholde universitetsstatus og drive forskning på høyt nivå samt gi mastergrads- og ph.d.-utdanning, er fakultetet derfor avhengig av å ha stor andel professorer og førsteamanuenser. Mål: Øke det totale antall professorer ved fakultetet. Øke andelen kvinnelige professorer til mer enn 30 prosent. 15

Professorer bør trekkes aktivt inn som veiledere for kolleger med ambisjon om å oppnå professorkompetanse, bl.a. gi råd om publiseringskanaler for å styrke den enkeltes merittering. Tiltak - Utforme en plan for hvordan fakultetet skal få fram flere professorer gjennom kvalifisering av førsteamanuenser til professorer. - Trekke professorer aktivt inn som veiledere for kolleger med ambisjon om å oppnå professorkompetanse, bl. a. gi råd om publiseringskanaler for å styrke den enkeltes merittering. - Legge økt vekt på praktiseringen av hovedregelen for ansettelse i vitenskapelige stillinger ved UiS. - Utarbeide rekrutteringsplan og tilsettingsprosedyrer i fag hvor kravet om førsteamanuensiskompetanse ikke samsvarer med arbeidsmarkedet. AREAL OG INFRASTRUKTUR Etter styrets vedtak om bygging av nytt SV-bygg fremfor leie av Oljedirektoratets bygg har Det humanistiske fakultet ikke tilgjengelig ekspansjonsareal til kontorplasser, undervisningsrom og grupperom. Mål: Utvide disponible bruksarealer ved fakultetet. Dette vil vi oppnå ved å gjennomføre følgende tiltak: - Påbygg på Hulda Garborgs hus. Tegninger er utarbeidet. Fakultetet må spille inn dette i budsjettprosessen til det er realisert. ADMINISTRATIV KAPASITET Det er viktig å opprettholde og ytterligere effektivisere det administrative apparatet, slik at dette fortsatt kan gi høy grad av profesjonalitet og relevant støtte til fakultetets primærvirksomhet. Den nye styringsordningen stiller nye krav til saksbehandling og oppfølging og på den måten øker ressursbehovet. Det vil være spesielt viktig å styrke de administrative ressursene ved IMD. I tillegg øker behovet for koordinatorer i takt med utbyggingen av programmer og økt studenttall. Mål: Høy grad av profesjonalitet og relevant støtte til fakultetets primærvirksomhet. Dette vil vi oppnå ved å gjennomføre følgende tiltak: - Styrke administrasjonen ved Institutt for musikk og dans. - Omprioritere administrative ressurser for å sikre den nye styringsordningen. - Tilføre administrative ressurser for å styrke praksis- og studiekoordinatorfunksjonen. 10. Strategiske allianser og internasjonalisering Internasjonalt Hovedhensikten med internasjonalisering er at den skal være utviklende for kvaliteten på våre utdanninger. Internasjonalisering er en naturlig del av så vel utdanning som forskning. Internasjonalisering 16

- Gir studentene et bredere perspektiv (personlig modning, demokratisk forståelse og deltakelse) - Gjør studiene mer relevante for studenter som vil arbeide i utlandet - Gjør kandidatene mer attraktive for arbeidsgivere både nasjonalt og internasjonalt (f.eks. i forhold til det flerkulturelle samfunnet, skolen etc.) - Gir oss mange gode studenter inn (for eksempel på Mastergradsstudiet i utøvende musikk) - Oppfyllelse av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk i forlengelsen av Bolognaprosessen og EUs LLP (ref. LLP Guide 2012 part 1-11 strategiske elementer) Mål: Innen utgangen av 2014 skal alle gradsstudier ved Det humanistiske fakultet ha etablert mobilitetsvinduer og konkrete utvekslingsopplegg for studenter som ønsker det. Dette vil vi oppnå ved å gjennomføre følgende tiltak: - Sørge for profesjonell oversettelse av alle relevante studieplaner til engelsk - Kartlegge internasjonale nettverk som egner seg for utveksling og forskningssamarbeid. - Gi støtte til utvikling av internasjonale nettverk. Dette er sterkt knyttet til senere innhenting av ekstern finansiering. - Anbefale og støtte ansatte som ønsker å reise på partnerbesøk (gjerne delfinansiert gjennom stipendordninger). MÅL: Bedre samsvar mellom vitenskapelig ansattes forskningsvirksomhet og studentenes studier Dette vil vi oppnå ved å gjennomføre følgende tiltak: - Øke gradssamarbeid (innrette hele studieprogrammet til mobilitet). - Videreutvikle av mobilitetsvinduer i studieprogrammene for å sikre tilbudet. - Målrettet bruk av stipendordninger, både student- og ansattmobilitet. REGIONEN Fakultetets samarbeidsportefølje er av sentral strategisk betydning og også i sterk utvikling. Dette vil fortsette også i planperioden 2012-2014. Ettersom Det humanistiske fakultet i stor grad utdanner kandidater til offentlig sektor, har fakultetet en lang rekke avtaler med skoleeiere, primært kommune og fylkeskommune. Dette er praktisk realisering av samfunnskontakt gjennom dialog med barnehage- og skolesektoren i Rogaland. Disse avtalene vedlikeholdes gjennom flere møteplasser, bl.a. Samarbeidsrådet Gnistpartnerskapet Skolefaglig forum Fakultetet er aktive i regjeringens satsing på Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon. Dette kommer spesielt til uttrykk på området lærerutdanning der har fakultetet inntatt lederrollen i SAK-samarbeidet. Fakultetet har satt av en 60% stilling til koordinering av henholdsvis SAK og utdanningsregion Rogaland. 17

Institutt for musikk og dans vurderer kunstneriske aktiviteter spesielt rettet mot næringslivet for å øke tilfang av private midler gjennom sponsing. Videre arbeider instituttet for kunstnerisk realisering av Bjergstedvisjonen gjennom økt aktivitet og samkjøring mellom parkens institusjoner. Mål: Videreutvikle fakultetets ledende rolle i SAK-samarbeidet med Universitetet i Agder, Høgskolen i Telemark og Høgskolen Stord/Haugesund Videreføre integrasjon innen UH-sektoren i Stavanger gjennom felles studieprogram med Misjonshøgskolen. Utvide og forbedre godt samarbeid i regionen med skole- og barnehageeiere på kommunalt og fylkeskommunalt nivå Opprettholde og styrke Institutt for musikk og dans sin profil i Bjergstedvisjonen. Dette vil vi oppnå ved å gjennomføre følgende tiltak: - Koordinere utdanningssamarbeid i regi av KD og Utdanningsdirektoratet - Være premissleverandører for samarbeidet i form av sterke utdanninger og klare utviklingsidéer for samarbeid - Opprettholde satsingen på Utdanningsregion Rogaland - målrettet innsats for innehenting av eksterne midler gjennom gaver til satsinger og utstyr - Gjennom sin virksomhet skal Institutt for musikk og dans være en synlig og betydelig aktør på den regionale kulturarenaen, som en verdiformidler og premissleverandør innen sine fagfelt. Nasjonalt: Det humanistiske fakultet er også sterkt knyttet til nasjonale organer. Spesielt er kontakten med Utdanningsdirektoratet viktig, både gjennom fakultetets to nasjonal kompetansesentra og gjennom arbeidet med nasjonale kompetanseløft for lærere som Kompetanse for kvalitet. I oppfølgingen av Stortingsmelding 18 (2010-2011) vil begge sentrene gå ut av Statped, men vil ha nasjonale roller som sentre på henholdsvis lesing og leseforsking og læringsmiljø/atferdsforskning. Begge områdene vil være nasjonale satsingsområder for kompetanseutvikling i barnehage og skole i hele handlingsplanperioden. Mål: Det humanistiske fakultet skal gjennom sine sentra med nasjonale kompetanseoppgaver være viktig premissleverandør for arbeid i barnehage, skole og samfunnet for øvrig. Dette vil vi oppnå ved å gjennomføre følgende tiltak: - Styrke og videreutvikle sentrenes forskning, formidling og utadrettede virksomhet. 18

IS_IKS sak 13/14, vedlegg 6

IS-IKS sak 13 14, vedlegg 7 Hovedstrategi for IKS 2012 2014 (Handlingsplan for IKS 2012 2014) Mål og strategiske føringer for virksomheten a. Utdanning og miljø for læring Hovedmål Vi skal ha gjennomarbeidede studieprogram; BA, Lektor, Master, PPU og ph.d. Vi skal være det nasjonalt ledende læringsmiljøet innenfor lesevitenskap/literacy IKS skal ha et godt omdømme Resultatmål Vi skal ha 80 % gjennomstrømming på våre studieprogram Vi skal utvide fagtilbudet i lektorprogrammet gjennom et tverrfakultært samarbeid Vi skal utdanne 60 BA-kandidater i året Vi skal beholde stor nok studentmasse på lektorprogrammet til å utdanne minst 30 lektorer i året, med gradvis opptrapping til 50 Vi skal utdanne 3 ph.d.-kandidater i lesevitenskap i året Vi skal rekruttere 3 stipendiater i lesevitenskap i året 5 av våre ansatte skal fullføre ph.d. i løpet av perioden Vi skal øke antall ansatte med førstekompetanse Vi skal øke antall ansatte med professorkompetanse Strategier (tiltak /strategiske grep) Sikre gjennomgående studieløp i alle fag fra BA via Master til ph.d. Videreutvikle samarbeidet med fylkeskommunen og kommuner om lektorutdanning Stimulere til tverrfaglig erfaringsutveksling Gi studenter flere anledninger til å involvere seg i læringsmiljøet, f.eks. ansette studentassistenter Utvikle en plan for studentoppfølging på alle studieprogrammer Sikre at alle vitenskapelig ansatte deltar i arbeidet rundt implementering av kvalifikasjonsrammeverket Vi skal utrede muligheten for å integrere norsk som andrespråk i Adjunkt- og lektorprogrammet Vi skal utrede muligheten for samarbeid med MHS om religionsstudier Risikovurdering -Reduksjon i antall søkere -Redusert og svekket omdømme 1

-Redusert antall uteksaminerte doktorgradsstudenter b. Forskning og nyskaping Hovedmål Øke antall søknader om ekstern finansiering, herunder NFR Videreutvikle våre to programområder Økt forskningsproduksjon per ansatt Styrke forskerutdanningen Resultatmål 15 % professorandel blant de fast vitenskapelig ansatte på instituttet 20 % andel kvinnelige professorer 20 % av FoU-virksomhet eksternt finansiert Minst 70 vitenskapelige produksjoner årlig Ett nytt eksternt finansiert prosjekt hvert år Strategiske tiltak Alle vitenskapelig tilsatte medlem i en forskergruppe /programområde Kollegaveiledning for ansatte i kvalifiseringsstillinger Stimulere til vitenskapelige samproduksjoner Samarbeide med eksterne forskningsmiljøer Differensiert forskningstid Videreutvikle internasjonale nettverk Mer bruk av professorene i utviklingen av programområdene og forskergruppene Sikre at ansatte har kunnskap om hvordan man søker eksterne midler Risikovurdering -Svekking av kompetanseprofilen pga naturlig avgang -Manglende evne til å sikre ekstern finansiering c. Organisasjon og ressurser Hovedmål Vi skal samarbeide og opptre respektfullt overfor hverandre Vi skal ha gode rutiner og støttesystem til undervisere/forskere Medvirkning i bestemmelser og lojalitet overfor fattede vedtak IKS skal være i økonomisk balanse innen utgangen av 2012 Sterk faglig ledelse Økt samarbeid med eksterne partnere Resultatmål Ingen baksnakking, ryktespredning, mobbing osv. Redusere antall midlertidig ansatte Sikre kontinuitet i den administrative staben 2

Redusere akkumulert underskudd Sikre gode tall på studiepoengproduksjon, akkreditert forskning og formidling, samt inntekter gjennom ekstern finansiering Økt myndighet til fagkoordinatorene Avtaler med eksterne samarbeidspartnere innenfor studier/forskning Strategiske tiltak Utvikle rekrutteringsplan i samarbeid med de ansatte Videreutvikle og konkretisere seniorpolitikk i samarbeid med de ansatte Stimulere til tverrfaglighet gjennom forskergrupper og programområder Sosiale samlinger Bygge en uteplass utenfor pauserommet Stimulere til engasjement i og rundt institutt- og fakultetsstyrer Fortsette nødvendige innsparinger Utvikle en nøkkel for utveksling av tjenester på tvers av instituttgrenser Økt bruk av fagkoordinatorene i driften av instituttet d. Strategiske allianser og internasjonalisering Hovedmål NOMSA skal være en integrert del av UiS internasjonaliseringsstrategi Vi skal være en attraktiv samarbeidspartner Resultatmål Vi skal utdanne 70 NOMSA-kandidater i året Videreutvikle internasjonale nettverk Strategiske tiltak Delta i nasjonale råd og fagutvalg innenfor våre fagområder Videreutvikle samarbeidet med fylkeskommunen og kommuner om lektorutdanning Risikovurdering -Reduksjon i antall utenlandsstudenter ved UiS e. Formidling Hovedmål Vise igjen i læremiddelmarkedet Være synlige i lokal- og riksmedier med egen forskning Resultatmål Produsere nettressurser innenfor minst to fagområder 100 kronikker/kommentarartikler årlig 200 medieinnslag av positiv art årlig 3

Strategiske tiltak Integrere formidlingsvirksomhet i arbeidsplanene Stimulere til fortsatt referansemakt innenfor samfunnsdebatten Stimulere til læremiddelproduksjon 4

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for kultur- og språkvitenskap Ullandhaug, 10. november 2014 IS-IKS sak 14/14 REGNSKAP IKS PR. 30. SEPTEMBER 2014 Regnskapet for Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS) ble per 30. september avsluttet med et merforbruk på 1,136 mill. kroner. Det var planlagt at instituttet skulle ha et merforbruk på kr 375 000 ved utgangen av september. Resultatet er dermed kr 761 000 dårligere enn forventet da budsjettet ble vedtatt i vår. Instituttet har kr 243 000 tilbake av akkumulert mindreforbruk opptjent i tidligere år. Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 2014-2013 per 30. sep. 2014 per 30. sep. 2014 mot budsjett per 30. sep. 2013 Inntekter ramme stat -27 287 899-27 287 899 0-26 033 761-1 254 138 Andre inntekter (inkl statlige) -114 098-80 000-34 098-390 404 276 307 Akkumulert mer-/mindreforbruk -375 000 0 Sum inntekter -27 401 997-27 742 899 340 902-26 424 165-977 832 Fast lønn (inkludert leder) 14 259 753 14 409 527-149 774 13 613 958 645 794 Vikarer 2 846 198 2 425 251 420 947 1 724 178 1 122 020 Overtid 362 387 139 944 222 443 230 663 131 724 Midlertidig lønn, gjestelærer, bistilllingar, Manpower, tilbakeført fra prosjekt 106 506 140 228-33 722 318 288-211 782 Sum fast og midlertidig lønn 17 574 844 17 114 950 459 894 15 887 088 1 687 756 Stipendiater 158 224 148 862 9 361 190 615-32 392 Sensur 381 431 460 690-79 259 291 549 89 882 Praksis (inkl sosiale avgifter) 2 660 277 2 200 000 460 277 1 227 231 1 433 046 Fødselspenger/sykepenger -865 453-586 203-279 250-151 336-714 117 Sosiale avgifter 8 061 523 7 912 600 148 924 7 175 809 885 714 Sum lønn 27 970 846 27 250 899 719 947 24 620 956 3 349 890 Drift og investering 398 572 339 500 59 072 465 600-67 028 Reiser 545 974 412 500 133 474 389 769 156 206 Sum drift/reiser 944 546 752 000 192 546 855 369 89 177 Effekt prosjekt -377 594-260 000-117 594-179 939-197 655 Resultat 1 135 802 0 1 135 802-1 127 779 2 263 581 Budsjettert merforbruk 375 000 Merforbruk over budsjett 760 802 Akkumulert mindreforbruk -1 379 186 Tilbake av akkumulert mindreforbruk -243 384 Regnskap per 30. september 2014 IKS Tabellen over viser regnskapet målt mot budsjett per 30. september og mot regnskapet for samme periode i fjor.

Merforbruket skyldes i stor grad at praksiskostnader var kr 460 000 høyere enn budsjettert med, og mer enn dobbelt så høye som på samme tid i fjor. Det ble tatt opp flere PPU-studenter enn budsjettet la opp til, og studentene hadde bedre gjennomstrømning enn tidligere år. Det var langt høyere kostnader til vikarer enn lagt i budsjettet, en post som viste en kraftig økning fra 2013. Vikarposten er finansiert av foreldre-/sykepenger og lavere faste lønnskostnader på grunn av vakant stilling og overføring av fast lønn til eksterne prosjekter. Instituttleder vil videre peke på at IKS har måttet bruke langt flere overtidstimer enn budsjettert med for å få kunne gi nødvendig undervisning og ha tilstrekkelig administrativ kapasitet. Instituttleder mener at dette bør unngås framover. Instituttet har i tillegg ikke greid å holde seg innenfor det stramme drifts-/reisebudsjettet som ble vedtatt, og hadde ved utgangen av september bare 105 000 kroner igjen av et drifts-, reise- og investeringsbudsjett på totalt 1 050 000 kroner for hele 2014. Forbruket er ikke vesentlig høyere enn på samme tid i fjor. Deler av budsjettoverskridelsene for drift-/reisekostnadene blir finansiert av økte inntekter fra eksterne prosjekter og et ekstratilskudd på kr 34 000 under posten «Andre inntekter». En foreløpig prognose viser at IKS sitt merforbruk vil øke kraftig de tre siste månedene i 2014. Dette skyldes at det ikke er budsjettert med høge nok praksisutgifter. I tillegg ble det i studieåret 2013-2014 lagt for høge lønnskostnader over på et eksternt prosjekt. Disse kostandene må føres tilbake til basisregnskapet, med virkning fra oktober. Dette siste punktet øker underskudd med om lag 440 000 kroner. Det var allerede fra 2009 klart at IKS ville møte økonomiske utfordringer når det første store lektorkullet startet på masternivået. Instituttets mastere ble i hovedsak ble bygget opp med ressurser til opptak av 20 studenter annen hvert år, mens realiteten nå er opptak hvert år med store kull på både engelsk og historie. I tillegg kommer utfordringen med økte praksiskostnadene etter at praksisperioden ble utvidet fra 60 til 100 dager. Effekten av den nye rammeplanen slår i hovedsak inn fra og med høsten 2015, men allerede fra denne høsten vil praksiskostnadene øke noe på grunn av utvidet praksisperiode. Økte ressursbehov for lektorprogrammet skjer etter en lengre tid med redusert studiepoengproduksjonen, som fører til reduserte inntekter (se sak 15/14 om budsjettet 2015). Forslag til vedtak: Instituttstyret ved IKS tar det framlagte regnskapet per 30. september 2014 til orientering. Marie Smith-Solbakken Instituttleder Saksbehandler: Synnøva Drange

IS-IKS sak 15/14, vedlegg 1 UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for kultur- og språkvitenskap Ullandhaug, 4. november 2014 IS-IKS SAK 15/14 FORELØPIG BUDSJETT 2015 FOR INSTITUTT FOR KULTUR- OG SPRÅKVITENSKAP Vedlegg: - FS-HUM26/14 Foreløpig budsjettildeling 2015 Det humanistiske fakultet - Internt tildelingsbrev fra dekan datert?? Styret for UiS behandlet foreløpig budsjett for 2015 i sak 40/14 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2015. På bakgrunn av dette behandlet fakultetsstyret ved HUM fordeling av den statlige budsjettrammen mellom enhetene på møte 14. oktober. Tildelingen er beregnet på basis av prognoser utarbeidet av Avdeling for økonomi og virksomhetsstyring. Institutt for kultur- og språkvitenskap ble tildelt 41 191 000 kroner. IKS har med dette fått et svært stramt budsjett. Etter instituttleders vurdering trenger IKS ytterligere om lag 1,5 mill. kroner for å få ønskelig driftsnivå og handlingsrom til strategiske tiltak i 2015. For å oppnå budsjettbalanse legger instituttleder med dette fram forslag til budsjett som ikke tar høyde for forventet ekspansjon innenfor lektorutdanningen og særlig fagene historie, engelsk og PPU. Sammensetningen av instituttets ramme UiS-styret tildeler den statlige rammen til fakultetet ut fra en vedtatt budsjettfordelingsmodell som tar hensyn til en stabil basistildeling, til enhetenes produksjon og til ulike strategiske formål. UiSmodellen er brukt ved foreløpig tildeling til enhetene ved HUM. Fakultetsstyret viderefører slik insentivordningene som ligger innbakt i UiS-modellen ved å føre ut all produksjon til enhetene. Tabellen under viser elementene i tildelingen til IKS for 2015, sammenlignet med 2014. KOMPONENT TILDELING 2015 TILDELING 2014 ENDRING Basis/strategi 24 824 000 22 721 000 9,3 % Studiepoeng 14 793 000 14 875 000-0,6 % Publisering 919 000 880 000 4,4 % Formidling 198 000 250 000-20,8 % Resultatbasert omfordeling 456 000 361 000 26,3 % TOTALT RAMME 41 191 000 39 087 000 5,4 % Basis-/strategitildeling IKS er finansiert med 60,3 % basis-/strategi-tildeling, mens 39,7 % av tildelingen er inntekter fra 1) studiepoeng og i tillegg noe fra 2) forskningsproduksjon 3) formidlingsproduksjonen og 4) resultatbasert omfordeling (RBO). Som del av opptaksrammesaken i UiS-styret ble 20 plasser flyttet fra ulike studieprogram ved IKS til idrettsfaget ved IGIS. Dette ble gjort som svar på universitetsdirektøren spørsmål om realistiske opptakstall. Fakultetsstyret flyttet ikke bevilgning til basisfinansiering av disse plassene, men 1

dekanen varsler at universitetsstyret kan komme til å flytte studieplasser med tilhørende bevilgning fra fakultetet de nærmeste budsjettårene. Studiepoengproduksjon Tabellen under viser hvordan studiepoengproduksjonen har utviklet seg de siste fire årene. Produksjonen blir omgjort til kategori F (laveste kategori), og tildelingen baserer seg på et gjennomsnitt av produksjonen de siste fire årene (glattingseffekten). Tallet i tabellen viser antall produserte studiepoeng delt på 60, det vil si omgjort til heltidsstudenter. 2010 2011 2012 2013 Snitt 10-13 579 565 530 536 553 IKS kommer godt av glattingseffekten. Instituttet får en tildeling som er kr 443 000 høyere enn dersom 2013-produksjonen ble lagt til grunn. Positivt for instituttet er at all produksjon av lektorstudenter blir honorert med kategori D fra og med opptaket høstsemesteret 2013. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Institutt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Institutt for kultur- og språkvitenskap 492,5 479,4 488,8 521,2 520,4 510 475,7 462,1 Tabellen over er hentet fra DBH og viser produksjonen av studiepoeng uten at det er tatt hensyn til kategoripris. IKS registrerte i 2013 sin dårligste produksjon på åtte år, med en nedgang på 14 heltidsekvivalenter fra 2012, som inntil da var det svakeste året for instituttet. Reduksjon i produksjon ser i stor grad ut til å skyldes nedgang i PPU- og religionsstudenter, uten at andre fag eller økt kategori D har kompensert for dette. Det største faget ved instituttet er engelsk, med historie ikke langt bak. Norsk/lesevitenskaps produksjon økte fra 2012 til 2013. Foreløpig DBH-tall fra våren 2014 viser at produksjonen øker sammenlignet med våren 2013. Vår 2013 var det registrert totalt produksjon tilsvarende 246,4 heltidsstudenter, mot 307,4 våren i 2014. Dette er en gledelig økning, og i tillegg kommer en økning på nær 100 studenter flere i kategori D, enn våren 2013. UiS får kr 17 000 mer for en kategori D-student (lektorprogram, PPU og masterprogram), enn en kategori F-student (bachelor- og årsstudenter). Instituttet blir tilført 75 % av denne produksjonen, men budsjettmodellen til UiS gjør at økningen fra 2014 først fullt ut blir faset inn i 2019. En foreløpig analyse fra AØV viser at overgang av lektorprogrammet fra kategori F til kategori D alene ikke vil være nok til å finansiere de store kostnadene som instituttet vil få knyttet særlig til praksis, men også til økte ressurser til nye stillinger. IKS er avhengig av god rekruttering av studenter og ikke minst økt gjennomstrømning. Publikasjonspoeng Tabellen under viser produksjon av publiseringspoeng i perioden 2010-2013. Dette gir uttelling som også vist i tabellen. Hvert forskningspoeng blir etter AØVs prognose honorert med kr 22 628. Enhet 2010 2011 2012 2013 Snitt 10-13 Beløp 2015 IKS 44 35 39 45 41 919 000 IKS var den enheten ved HUM i 2013 som hadde høyest poenggivende publisering, og den eneste som har en markert økning fra 2012. Målet for fakultetet er 0,8 poeng per UFF-stilling (undervisnings- og forskerstilling). Tabellen under er hentet fra DBH, som er ansvarlig for den offisielle statistikken for høyere utdanning, og som gir 2

bakgrunnstall for KDs finansiering av sektoren. Her ser vi at fakultetet i 2013 produserte 0,5 poeng per stilling. Det er bare IKS og NSLA som oppfyller fakultetets målsetning. (Kilde DBH) Formidlingskomponenten Formidlingskomponenten var ny i rammen fra 2012-budsjettet. UiS-styret deler ut 2 mill. kroner for registrerte formidlingsoppgaver. Fakultetet fikk vel halvparten av denne potten. Tabellen under viser poeng i 2013 og i 2012 og uttelling i kroner i 2015. Hvert poeng honoreres med kr 766. Enhet Antall poeng Antall poeng Beløp 2015 2013 2012 IKS 259 237 198 315 Resultatbasert omfordeling (RBO) Instituttet er tildelt kr 456 000 over denne posten, i hovedsak honorering for disputaser som er gjennomført og noe om lag kr 70 000 som honorering for NFR-midler. På lik linje som for all annen produksjon blir også RBO tildelt etter et gjennomsnitt av produksjonen de fire siste årene. For hver disputas blir UiS tilført 337 553 (i henhold til foreløpig prognose). Mens 75 % av studieproduksjonen tilfaller instituttet, får instituttet 85 % av RBO-inntektene. De resterende 15 % blir lagt i en pott som er med på å finansiere sentrale og fakultære staber. Budsjettall 2015 Budsjett Budsjett Regnskap 2015 2014 2013 Inntekter ramme stat -41 191 909-39 086 743-37 391 222 Andre inntekter (inkl statlige) -506 000-290 210-751 867 Sum inntekter -41 697 909-39 376 953-38 143 089 Lønnskostnader 35 147 909 34 243 953 32 511 456 Sensur 600 000 733 000 448 681 Praksis (inkl sosiale avgifter) 5 550 000 4 200 000 3 614 308 Sum lønn 41 297 909 39 176 953 36 574 445 Drift og investering 350 000 500 000 624 265 Reiser 350 000 550 000 558 588 Sum drift/reiser 700 000 1 050 000 1 182 853 Effekt prosjekt -300 000-350 000-228 200 Budsjettunderskudd 500 000 Tilført mindreforbruk fra 2012/2013-500 000 Budsjettbalanse/resultat 0 0-613 991 (Minus er inntekter og mindreforbruk, plusstall er kostnader og merforbruk.) 3

Kommentarer til postene I forslag til budsjett er det ikke gjort framlegg om å redusere antall faste stillinger, verken via oppsigelser eller omplassering til andre enheter ved UiS. Vi må forutsette at ansatte så langt som mulig får fylt opp arbeidsplanene sine. Aktuelle tiltak er særlig det store etter- og videreutdanningsmarkedet for lærere, der instituttleder mener at nordiskfaget kan bli sentralt. Fakultetet har allerede mottatt 2 mill. som er ufordelt, og instituttleder mener at IKS må ta del i dette satsingsområdet. Instituttet har over 3500 timer i disponibel arbeidstid. Det er en klar målsetting at denne tiden må fylles. Den ledige kapasiteten må vi satse på å kunne bruke til blant annet etter- og videreutdanning. Instituttet må i tillegg også sørge for å fylle undervisningsoppgavene på instituttet gjennom eksisterende bemanning. Dette kan medføre at arbeidsplaner må endres i løpet av året. Inntekter «Inntekt ramme stat» gjelder tildelt ramme fra fakultetsstyret, mens «Andre inntekter» inneholder følgende poster: - kr 200 000 for en forskningstermin, tildelt fra fakultetet - kr 103 000 som lønnsstøtte for ansatt som har utenlandsopphold ved annen institusjon - kr 203 000 fra IBU til dekning for religionsundervisning. Lønnskostnader Posten «Lønnskostnader» inneholder fast lønn, lønn til vikarer, timelærere og midlertidig tilsatte, sosiale avgifter og syke-/foreldrepenger. Alle inngåtte avtaler er lagt inn i budsjettet, men fra og med høstsemesteret er det i hovedsak kun funnet plass til eksisterende faste stillinger. Instituttleder har imidlertid prioritert å ansette i ledig professorat ved historiefaget. Med den store tilstrømningen av studenter faget opplever, er det avgjørende å fylle alle faste stillinger. Det er ingen økning i faste stillinger for engelskfaget og ingen vikarer/midlertidige stillinger for dette faget fra og med høstsemesteret 2015. Instituttleder er bekymret for arbeidsbelastningen for ansatte ved engelskfaget, som har god gjennomstrømning og er instituttets største fag og avgjørende for suksess med lektorprogrammet. Instituttleder vil arbeide for å framskaffe midler til å øke med en fast tilsatt knyttet til faget. Ved PPU er en stiling vakant hele 2015, og arbeidet med å få tilsatt en professor som erstatter for ansatt som går av med pensjon, stoppes midlertidig. Det er ikke satt av vikarmidler for Norint fra og med høsten 2015 da alle fire fast tilsatte etter planen er på plass, og i tillegg vil faggrupper med ledig kapasitet bidra med timer der. Det er satt av til sammen 158 000 kroner til timelærere ved instituttet, som kan fordeles mellom fagene etter behov. Administrasjonen får ingen stillingsøkning i 2015. Den midlertidige stillingen som ble lagt i budsjettet fra og med august 2014, er foreløpig terminert. 4

Sensurbudsjettet er noe redusert i forhold til 2014-budsjettet, fra 733 000 til kr 600 000 (inkludert sosiale avgifter). Hittil i år er det brukt kr 481 000 av denne posten ved IKS. Det avsatte beløpet kan derfor virke knapt, men det er ikke midler til høgere sensurbudsjett i 2015. Praksiskostnadene fortsetter å øke i 2015. Det er foreløpig lagt inn kr 5 550 000 til praksis, men instituttleder må komme tilbake til nye beregninger når praksisavtaler som skal gjelde fra og med 1. januar, er ferdigforhandlet. Målet har vært å få kostnad per praksisperiode noe redusert, særlig for lektorstudentene, men dette arbeidet er ikke nok ferdigstilt til å avklare beregningsgrunnlaget for denne store kostnaden for instituttet. Dekanen har i fakultetsstyresakene 25/14 og 26/14 varslet at det skal settes i gang en utredning for å avklare om det er hensiktsmessig å samle alle praksiskostnader sentralt ved fakultetet for å skjerme den enkelte enhet for de store og til dels uhåndterlige effektene av at praksisutgiftene kan variere med flere millioner fra et år til et annet. Om dette får budsjettmessige konsekvenser for 2015- budsjettet til IKS, er ikke avklart ennå. Drifts-, reise- og investeringsbudsjettet Instituttleder har kun funnet plass til kr 700 000 samlet til drifts-, reise- og investeringsbudsjettet. Dette er om lag halvparten av det som instituttleder mener er ønskelig for en forsvarlig drift med rom for strategiske tiltak, og fører til at driften i 2015 er satt til et minimum. Dette er svært uheldig, men nødvendig for å få budsjettet i balanse. Imidlertid, skulle det vise seg at inntektsgrunnlaget øker, vil det være naturlig å revidere budsjettet. Oppsummering Budsjettet er stramt og gir lite økonomisk handlingsrom pr i dag. Imidlertid har instituttet et stort potensiale gjennom å effektuere disponibel tid til inntektsgivende arbeid utenfor instituttet. Det er som kjent en stor vekst innenfor etter- og videreutdanning for lærere. Det er rimelig å forvente at også IKS skal kunne ta del i denne ekspansjonen. Et slikt engasjement vil klart styrke økonomien på instituttet og gi instituttet nødvendig handlingsrom slik at man kan gjøre strategiske prioriteringer og blant annet øke driftsbudsjettet og bemanningen på engelsk. Pr dags dato kan vi ikke ta for gitt disse inntektene og må derfor ta utgangspunkt i eksisterende inntektsgrunnlag og fremlegge et budsjett i balanse i forhold til det. Viser det seg at vi innfrir forventningene innen for etter og videreutdanning så må man vurdere å revidere budsjettet. 5

Forslag til vedtak: Instituttstyret på IKS vedtar følgende budsjett for IKS for 2015: Ullandhaug, 4. november 2014 Marie Smith-Solbakken Instituttleder, IKS Saksbehandlere: Synnøva Drange, Ørjan Lavik, Marie Smith-Solbakken 6