Leseforståelse 1 Lærerens bok med fasit

Leseforståelse 1 Lærerens bok med fasit Hanne Solem okmål GN schehoug LF_1_fasit_M.indd 1 6/1/11 2:21:21 PM

Innhold Leseforståelse 1 Lærerens bok 3 Ideer til arbeidsmåter 3 Om hvert oppslag 4 2011 GN schehoug, Oslo ISN 978-82-1481-5 okmål 1. utgave / 1. opplag 2011 Forlagsredaktør: Kristin Hide Illustrasjon: Esra Caroline Røise Grafisk design: llworthy Design Trykk: webergs printshop lle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GN schehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GN schehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. LF_1_fasit_M.indd 2 6/1/11 2:21:21 PM

Leseforståelse 1 Lærerens bok Leseforståelse 1 er en bok i serien Leseforståelse 1 7. Leseforståelse 1 er en bok med korte tekster og tilhørende arbeidsoppgaver av ulik vanskelighetsgrad for elever som er på ulike nivåer i den begynnende leseopplæringen. Tekstene er hentet fra barnas egen hverdag og skrevet i et enkelt språk. Illustrasjonene utfyller teksten og hjelper barna med å utnytte førforståelsen sin. De nivådelte oppgavene gjør at denne boka passer for sammensatte elevgrupper med varierende lese- og skriveferdigheter. Leseforståelse 1 inneholder 22 oppslag som alle består av en tekst med tilhørende oppgaver. Hvert oppslag innledes med spørsmål som er knyttet til teksten og illustrasjonen. Disse spørsmålene, i tillegg til tipsene som står i lærerveiledningen, egner seg godt som utgangspunkt for felles samtale og refleksjon før elevene arbeider med oppslaget. Oppgavene som hører til teksten, gir øvelse i ulike aspekter ved leseforståelsen. Elevene finner svarene direkte i teksten, ved å trekke enkle slutninger ut fra det de har lest, og ved å lete i illustrasjonene. Leseforståelse 1 gir også elevene inspirasjon til selv å skape tekster. Hvert oppslag har enkle skrive- og tegneoppgaver knyttet til det aktuelle temaet og teksten. Disse oppgavene gjør elevene i en egen skrivebok. Denne veiledningen utfyller sjangerbildet og gir forslag til arbeidsmåter. I tillegg inneholder den en fasit, slik at læreren raskt skal kunne bedømme om svaret på et spørsmål er rimelig. Noen ganger kan det være flere mulige svar på -oppgavene, og da viser fasiten forslag til svar. Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte, for jeg vil så gjerne at mitt barn skal få i sin hånd nøkkelen til eventyrlandet, der det kan finne de vakreste av alle gleder. strid Lindgren Ideer til arbeidsmåter Hvert oppslag innledes med at dere har en felles samtale og reflekterer rundt temaet for oppslaget, de innledende spørsmålene og illustrasjonene. Illustrasjonene er en viktig del av hvert oppslag og både utfyller og understreker det som står i teksten. Når elevene aktiviserer førforståelsen, vil de også ha et bedre utgangspunkt for å forstå teksten. I veiledningen til hvert oppslag er det foreslått utvalgte ord og begreper knyttet til tekst og illustrasjon som det kan være en fordel å ha snakket om før elevene leser teksten. Elevene kan lese teksten alene eller i gruppe som medlesing eller veiledet lesing, alt etter elevenes stadier i leseutviklingen og formålet med lesingen. 3 LF_1_fasit_M.indd 3 6/1/11 2:21:22 PM

Når barna skal begynne med de skriftlige oppgavene, velger hvert barn oppgaver i samarbeid med læreren. -oppgavene krever minimalt med skriving, og svarene fins direkte i teksten eller i illustrasjonen. arna setter strek til riktig svar eller skriver ja eller nei. -oppgavene er mer krevende. Her må barna formulere sine egne svar, i form av enkeltord eller eventuelt setninger, og det stilles krav til enkel refleksjon. Om hvert oppslag (Kommentar til fasiten: Noen ganger kan det være flere mulige svar på -oppgavene, og da viser fasiten gjerne forslag til svar.) Mange elever vil antagelig gjøre både - og -oppgavene. Noen kan gjøre -oppgavene i første omgang, for så å vende tilbake til teksten senere, lese den en gang til og deretter prøve seg på -oppgavene. C-oppgavene gjør elevene i en egen bok. Overskriften i C-oppgavene er formulert slik at elevene skal bli inspirert til å velge flere oppgaver, noen mer krevende enn andre. Oppgavene kan også gjøres som gruppearbeid. En del av C-oppgavene er knyttet direkte til sjangeren barna møter i oppslaget. Da vil den teksten de har lest, kunne fungere som eksempeltekst. Det er viktig at elevene får tilbakemelding på det de har gjort, og en felles gjennomgang etter avsluttet arbeid vil også være nyttig. Dette kan gjøres både i små grupper og i hele elevgruppa. 4 LF_1_fasit_M.indd 4 6/1/11 2:21:22 PM

God bok (s. 4 5) Dette er en liten humoristisk tekst om gleden ved å kunne lese en bok, og om den dobbelte betydningen av begrepet «god bok». åde gutten og hunden Tass gleder seg over boka, men på hver sin måte. Det er nokså opplagt hva som er guttens hovedinteresse, og han liker å lese om det som interesserer ham. Dette er noe barna vil kjenne seg igjen i. Hva er det på tegningen som viser hva gutten er interessert i? Er det noe som viser at han spiller fotball selv også? Er det vanskeligere å lese en stor bok enn en liten bok? Kan hunder lese? Hva mener Tass med «god bok»? Ord å snakke om: god bok, lese 1 Gutt. 2 Hund. 3 Lese. 4 ok. 5 lå. 1 Han heter Ola. 2 Han leser om fotball. 3 Ola er i senga. 4 Tass spiser på en bok. 5 Nei. God mat (s. 6 7) Dette er en sammensatt tekst om hva noen barn legger i begrepet «god mat», og om at smaken er forskjellig. Hva er det som får noe til å smake søtt? Hvilke ulike smaker vet du om? Er all mat som ikke er varm, kald? Hva pleier du å spise som knaser? Hva kan knase på en is? Smaker «stor mat» best? Hva fikk du lyst til å smake på av det du ser på tegningen? Ord å snakke om: smake, knase, søtt 1 NEI (eller J hvis man tenker på skallet). 2 NEI. 4 J. 5 NEI. 1 Melonen er stor. 2 Isen er kald. 3 Knekkebrødet knaser. 4 (Ulike svar mulig) 5 (Ulike svar mulig) 5 LF_1_fasit_M.indd 5 6/1/11 2:21:22 PM

Hvor er Mio? (s. 8 9) lle barn kjenner seg igjen i gjemmeog lete-situasjoner, gjennom lek, når de har mistet noe, og i andre hverdagslige situasjoner. Illustrasjonen innbyr til å snakke om detaljer og bruke plasseringsord som bak, foran, under, mellom og andre. Hva kan være grunnen til at noen gjemmer seg? Hva er forskjellen på å miste og å rote bort? Hvorfor kikker jenta under sofaen? Hva ser du på bordet / i sofaen / bak planten / på veggen / i skapet / oppå skapet / mellom de røde og de grønne bøkene? Hva handler TV-programmet om? Hvor mange bøker/klosser/puter/ lamper ser du på bildet? Ord å snakke om: gjemme, lete, under, bak (og andre plasseringsord) 1 J. 2 J. 4 NEI. 1 Katten heter Mio. 2 Hunden heter Fant. 3 Mio er i skapet. 4 Fant er bak gardinet. 5 Hun leter under sofaen. Telle (s. 10 11) Denne teksten handler om noe barna gjerne er opptatt av: store tall og å telle langt. Illustrasjonen viser noen av de hjelpemidlene og strategiene barn bruker når de teller. Tallene 50, 100 og 1000 vises både med sifre og som skrevne ord på siden. Hva bruker barna på tegningen som hjelpemiddel når de teller? Hva liker du å bruke? Hva er det høyeste tallet du vet om? Hva betyr 0? Hvordan kan et tall bli større ved at vi setter til en null? Hvordan skriver vi tusen? Kan du noen telleregler? Ord å snakke om: tall, telle 1 50. 2 100. 3 1000. 4 10. 1 Pia teller til femti. 2 Even teller til hundre. 3 nna teller til tusen. 4 nna tuller. 5 Even bruker kuleramme. 6 LF_1_fasit_M.indd 6 6/1/11 2:21:22 PM

asar på SFO (s. 12 13) Mange barn har erfaring med å lage plakater i forbindelse med en forestilling på skolen, en basar, en utstilling eller noe annet. Utformingen av tekst og bilde på en plakat skal fange oppmerksomheten og skape interesse for plakatens budskap, slik at det også fører til en handling, for eksempel at man vil besøke en basar. Samtidig må plakaten inneholde den informasjonen som er nødvendig om tid, sted, pris og annet. Hvorfor skal det være basar på SFO, tror du? Hvor tror du plakaten(e) henger? Hvem tror du kommer på basaren? Hvilket klokkeslett åpner basaren? Hva får du ellers vite om basaren bare ved å se på tegningene? Hvor har de fått premiene fra, tror du? Hva er det ved denne plakaten som gjør at du får lyst til å gå på basaren? Ord å snakke om: plakat, basar, skolefritidsordning (SFO), lodd, Røde Kors 1 J. 4 J. 5 NEI. 1 Det er basar på SFO. 2 Et lodd koster 2 kr. 3 (Ulike svar mulig) 4 Saft koster 3 kr. 5 (Ulike svar mulig) Noas tann (s. 14 15) En del barn leser tegneserier før de leser bøker, til tross for at språket kan være vanskeligere. I tegneseriene bidrar imidlertid illustrasjonene så mye til forståelsen at barna likevel får med seg innholdet, de «leser» ved å studere tegningene. Hvor gammel tror du Noa er? Når på døgnet er det? Hvorfor har Noa et glass på nattbordet? Hva tror du Noa finner i glasset når han våkner? Hvorfor mister vi tenner? Hva gjør du når du mister en tann? Mister de voksne tenner? Hva gjør en voksen som mister en tann? Hva er forskjellen på en side i et tegneserieblad og en side i en bok? Ord å snakke om: tann, sove, drømme, tannfeen 1 Gutt. 2 Senga. 3 Rød. 4 Glass. 5 Pysj. 1 Han heter Noa. 2 Han har mistet en tann. 3 amse er i senga. 4 En mynt (ulike svar mulig) 5 (Ulike svar mulig) 7 LF_1_fasit_M.indd 7 6/1/11 2:21:23 PM

Tim (s. 16 17) Denne teksten gir en kort beskrivelse av snømannen Tim. Mange barn vil kjenne seg igjen i situasjonen på bildet, og en samtale om lek og aktiviteter om vinteren vil være naturlig. eskriv Tim, hva er han laget av, og hva har han på seg? Hvorfor har Tim på seg klær? Hva tror du gutten tenker? Hvem har laget Tim, tror du? Kommer Tim til å forandre utseende og hvorfor det? Kan man ta med seg en snømann inn? Hvorfor ser vi ikke snømenn om høsten? Hvilke årstider har vi? Ord å snakke om: frakk, kaldt 1 NEI. 2 J. 3 J. 4 J. 1 Tim er ute. 2 Han har på seg jakke og lue. 3 Han er laget av snø. 4 Nesa er en gulrot. 5 Han må ha det kaldt / Inne vil han smelte. Hos frisøren (s. 18 19) Det er mange frisyrer og typer klipp å velge mellom når man er hos frisøren, hvis man tør å prøve noe nytt! Gutten på oppslaget vurderer ulike muligheter, og vi ser hvordan han forestiller seg at han kan se ut med ulike frisyrer, og hva han til slutt velger. Har du vært hos frisøren noen gang? Hvem bestemmer hva frisøren skal gjøre? Hva tror du gutten i stolen tenker på? Kan han få disse frisyrene bare ved å klippe seg? Hvorfor har han på seg en hvit kappe? Ord å snakke om: frisør, hanekam, kult 1 NEI. 2 J. 3 J. 4 NEI. 5 J. 1 jit er hos frisøren. 2 En frisør klipper (og friserer) hår. 3 jit har på seg en hvit kappe. 4 Han liker kort frisyre best. 5 (Ulike svar mulig) 8 LF_1_fasit_M.indd 8 6/1/11 2:21:23 PM

Isbjørn (s. 20 21) Dette er en kort fagtekst skrevet i en muntlig jeg-form for å gjøre den mer tilgjengelig for elevene. Til vanlig er en fagtekst en faglig informativ tekst med et saklig språk som inneholder faguttrykk. Sammen med fagtekster har vi ofte illustrasjoner, gjerne med forklarende tekst. Se på tegningene, hva forteller de deg om isbjørnen? Hvorfor kalles denne bjørnen for isbjørn? Hva er et rovdyr, og er isbjørnen et rovdyr? Hva er forskjellen på en brun og en hvit bjørn, tror du? Hvor lever det isbjørn? Ord å snakke om: pels, jakte 1 Hvit. 2 Sel. 3 Kaldt. 4 ldri. 1 Isbjørnen er hvit. 2 Den har varm pels. 3 Den jakter på sel. 4 Den vasker seg med tungen. 5 Katten (kattedyr) vasker seg med tungen. Sara (s. 22 23) Dette er en tekst som består av korte rim, som alle handler om Sara. Det å lage rim med utgangspunkt i tall er kjent for barna, for eksempel gjennom ulike «klokkerim»: Klokka ett er jeg trett, osv. Hvem bestemmer hva man skal hete? Hvorfor har alle Saraene tall på klærne sine, tror du? Når er det vanlig å ha tall på klærne sine? Se på hva de ulike Saraene gjør. Kan du gjøre noe av det samme? Hva betyr det at ord rimer? Hva rimer for eksempel på Sara? Ord å snakke om: opp ned, lort, dårlig tid 1 Lorten. 2 Sko. 3 Lue. 4 Katten. 1 Hun har liten tid. 2 Hun har ny lue. 3 Hun tråkker på lorten. 4 Hun står opp ned. 5 (Ulike svar mulig) 9 LF_1_fasit_M.indd 9 6/1/11 2:21:23 PM

Deilig heksegryte (s. 24 25) Her møter barna en enkel oppskrift. En oppskrift er en instruksjon med informasjon om ingredienser og en trinnvis framgangsmåte når man skal lage mat. De fleste barn er kjent med sjangeren, men det kan kreve trening å tolke og følge en oppskrift. Hvorfor trenger vi av og til en oppskrift? Hvordan tror du heksegryta smaker? Hvorfor hopper det en padde opp av gryta? Ord å snakke om: oppskrift, heks, gryte, fluesopp, manet, padde 1 NEI. 2 J. 4 J. 5 J. 1 Hun har en hatt. 2 Hun rører i gryta. 3 Hun tar 2 mygg. 4 Det skal koke en natt. 5 (Ulike svar mulig) Lillebror (s. 26 27) v og til kan det være irriterende å ha søsken, enten de er eldre eller yngre. De fleste barna som har søsken, har opplevd irritasjon og søskenkrangel. Hva betyr det å ha søsken? Hva tror du er bra og ikke bra ved å være størst eller minst? Hva gjør du når du blir irritert på noen i familien din? Ord å snakke om: mase, lillebror, søsken 1 J. 2 NEI. 3 J. 4 NEI. 1 Lillebror roter. 2 Nei, han liker ikke å legge seg. 3 Han tuller med maten. 4 Storesøster er lei av lillebror. 5 Nei, man kan ikke gi bort broren sin. 10 LF_1_fasit_M.indd 10 6/1/11 2:21:23 PM

ursdag (s. 28 29) De fleste barn har opplevd å invitere noen eller selv bli invitert, enten det er til en vennskapsgruppe, i en bursdag eller noe annet. I en invitasjon skriver man hvem den er til, hvem som inviterer, hvor og når det skal foregå, og om gjestene skal ha med seg eller på seg noe spesielt. Når er det man pleier å invitere noen? Har du invitert noen hjem til deg, hvordan gjorde du det? Hvordan føles det å bli invitert? Hvilken årstid er det på tegningen? Hvordan vet du det? Hvem på tegningen tror du har bursdag? Ord å snakke om: bursdag, invitasjon, hemmelig 1 Jonas. 2 ursdag. 3 Ute. 4 Gryta. 5 Pakke. 1 Mia har bursdag. 2 Hun blir 7 år. 3 Festen er på lørdag klokka 5. 4 De skal være ute. 5 Pappa rører i gryta. lfabetet (s. 30 31) Ordet alfabet er satt sammen av alpha og beta, som er de to første bokstavene i det greske alfabetet. Dette lille verset tar utgangspunkt i det å lære seg bokstavene og alfabetet. Hvorfor trenger vi et alfabet? Kan vi skrive alle norske ord som fins, med alfabetet vårt? Kan vi skrive alle utenlandske ord? Kan en katt lære alfabetet? Hva kan en katt lære? Hva tror du jenta på tegningen tenker? Hva tenker katten? Leker du skole noen gang? Ord å snakke om: bokstav, alfabet 1 NEI. 2 NEI. 4 J. 5 J. 1 Hun heter Ida. 2 Hun leker at hun er lærer. 3 Pus skal hete lfabetet. 4 Pus velter stolen. 5 Pus ser en mus. 11 LF_1_fasit_M.indd 11 6/1/11 2:21:23 PM

Pappa baker (s. 32 33) De fleste barn har opplevd baking hjemme, der det å smake er en viktig del av prosessen. v og til kan det kanskje være vanskelig å vente med å smake til det passer for de voksne! Hvorfor har pappa på seg forkle og noe på hodet? Hva er det på tegningen som viser at dette er et kjøkken? Hvorfor baker pappa, tror du? Hva tror du hun som sitter under bordet, tenker? Fortell hvordan kaken ser ut. Ord å snakke om: bake, smake, krem 1 J. 2 NEI. 3 J. 4 NEI. 1 Pappa baker. 2 Han har en bakerlue. 3 Kaken er høy med krem og bær. 4 Lisa vil smake. 5 Kaken velter. Pio rømmer (s. 34 35) Hva skal barn få være med på å bestemme hjemme, og hva er det riktig at de voksne bestemmer? Hva gjør vi når vi vil bestemme, men ikke får lov til det? Hvorfor snakker Pio i telefonen? Hvorfor har han satt en lapp på bordet? Hvorfor vil han rømme, tror du? Hva tror du han mener med å rømme? Hva synes du Pio skal få være med på å bestemme hjemme? Hva får du være med på å bestemme hjemme? Hva gjør du hvis du ikke får det som du vil? Ord å snakke om: rømme, angre 1 NEI. 2 J (ifølge Pio). 3 J. 4 J. 5 NEI. 1 Pio er på kjøkkenet / hjemme. 2 Han ringer til Kim. 3 Kim skal ha pizza. 4 Han vil rømme til Kim. 5 (Ulike svar mulig, f.eks. at han vil bestemme middagen). 12 LF_1_fasit_M.indd 12 6/1/11 2:21:24 PM

Mammas liste (s. 36 37) Huskeliste er en type liste vi skriver når det er noe spesielt vi vil huske på, for eksempel i forbindelse med innkjøp av mat, pakking til en ferie eller lignende. Det å skrive en huskeliste hjelper oss å sortere tankene, og det hjelper oss å huske. Hva tenker mamma på, tror du? Hva tenker jenta på, tror du? Hva er spesielt med lørdag? Hvordan ser en liste ut? Ord å snakke om: liste, handle, pasta 1 J. 2 NEI. 3 J. 4 NEI. 1 Mamma skal handle. 2 De skal ha pasta og laks. 3 Jeg kan drikke melk og jus. 4 Det er lørdag. 5 Hun har lyst på godteri. Hilsen fra Danmark (s. 38 39 Vi skriver personlige brev eller kort når vi skal fortelle noe, spørre om noe, svare på noe, glede noen og så videre. Hvis vi skriver postkort fra en reise, velger vi gjerne et motiv som viser noe fra reisen. Hvorfor er det frimerke på kortet? Hva tenker du på når du ser bildet på kortet? Hvilket språk snakker de i Danmark? Skriver man hemmeligheter på et postkort? Hvordan kommer kortet fram dit det skal? Ord å snakke om: kort, brev, hai, dyrehage, dansk, adresse, frimerke 1 Ferie. 2 Kort. 3 Venn. 4 Dansk. 1 Elise er i Danmark. 2 Hun skriver til morfar. 3 Hun vil klappe en løve. 4 Vennen heter Lars. 5 Det er bilde av stranda. 13 LF_1_fasit_M.indd 13 6/1/11 2:21:24 PM

Snusen (s. 40 41) Å avsløre eller oppdage noe, å snike seg rundt og å spionere er noe barn synes er spennende. v og til skaper de sine egne mysterier for å få noe å oppklare. Hva har gutten på seg? Hva ligner han på? Hvorfor står mannen utenfor døra, tror du? Hvorfor sitter gutten bak busken? Hvorfor blir mannen forskrekket, tror du? Ord å snakke om: snike, snuse, tyv 1 J. 2 J. 4 J. 1 Han oppdager en tyv (eller skumle saker). 2 Han har en veske. 3 (Ulike svar mulig, f.eks. fordi ingen er hjemme) 4 (Ulike svar mulig) 5 Nei, han bor der. (Eventuelt: Ja, han later som han bor der.) Dyrespråk (s. 42 43) Dette er en kort fagtekst skrevet i et enkelt språk for å gjøre den mer tilgjengelig for elevene. Til vanlig er en fagtekst en faglig informativ tekst med et saklig språk som inneholder faguttrykk. Sammen med fagtekster har vi ofte illustrasjoner, gjerne med forklarende tekst. Se på de fire hundene, hva forteller de med kroppen sin? Kan vi også vise med kroppen hva vi tenker, eller hvordan vi har det, uten at vi snakker? Hvorfor snakker vi til dyrene når de ikke kan svare? Forstår de hva vi sier? Ord å snakke om: bjeffe, knurre, ule, logre 1 J. 2 J. 4 J. 5 NEI. 1 Hunden logrer. 2 Hunden knurrer. (Flere svar mulig). 3 Den logrer. 4 Den mjauer. (Flere svar mulig). 5 (Flere svar mulig). 14 LF_1_fasit_M.indd 14 6/1/11 2:21:24 PM

Svanen (s. 44 45) Dette er en kort fagtekst skrevet i et enkelt språk for å gjøre den mer tilgjengelig for elevene. Til vanlig er en fagtekst en faglig informativ tekst med et saklig språk som inneholder faguttrykk. Sammen med fagtekster har vi ofte illustrasjoner, gjerne med forklarende tekst. I forbindelse med denne teksten kan det passe å lese eventyret «Den stygge andungen» av H.C. ndersen for barna. Hva er forskjellen på utseendet til svaneungene og den voksne svanen? Hvilken bokstav ligner halsen til svanen på? Hvordan tror du føttene til svanen ser ut? Ord å snakke om: reir, ruge 1 J. 2 J. 4 NEI. 1 Svanen spiser planter. 2 Den lager reir om våren. 3 Den ruger i fem uker. 4 Eggene er hvite. 5 Den vil være i fred når den ruger. Tellus (s. 46 47) Dette er en kort fagtekst skrevet i et enkelt språk for å gjøre den mer tilgjengelig for elevene. Til vanlig er en fagtekst en faglig informativ tekst med et saklig språk som inneholder faguttrykk. Sammen med fagtekster har vi ofte illustrasjoner, gjerne med forklarende tekst. Hvorfor har vi årstider? Hva er det på tegningen som viser årstider? Hvorfor har vi dag og natt? Før trodde man at jorda var flat, nå vet vi at den er rund. Hvorfor «detter» vi ikke av jorda? Hva er inni jorda, tror du? Tror du det fins levende vesener på andre planeter? Hva trenger vi sola til? Fins det flere soler? Ord å snakke om: planet, jorda, bane, årstid 1 NEI. 2 J. 4 J. 5 J. 1 Vår planet heter Tellus. 2 Jorda bruker ett år på å gå rundt sola. 3 Vi har fire årstider. 4 Årstidene heter vår, sommer, høst, vinter. 5 Det er jul om vinteren. 15 LF_1_fasit_M.indd 15 6/1/11 2:21:24 PM

LF_1_fasit_M.indd 16 6/1/11 2:21:25 PM