Strategi for skogplanteforedling

Like dokumenter
Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

Skogplanteforedling og skogskjøtsel

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Bærekraftig foredling

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?

Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø. Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO

Bør vi plante mer furu?

Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april Øyvind Meland Edvardsen. Skogfrøverket

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?

Foredlingsstrategi i utvikling. Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket)

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem

Flytting av plantemateriale - gran

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

Skogsamling Møre og Romsdal

Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017

Bærekraftig skogplanteforedling

Skogbruk og klimapolitikk

Strategi for skogplanteforedling

Forskning. FORSKNING - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Nytt frø, nye egenskaper

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling

Infrastruktursatsing i Kystskogbruket. Offentlege vegar

Skogstrategi i Buskerud

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund

Offentlig journal. Anmodning om utbetaling - Bonitering i fjellskog av gran

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Årsberetning. Skogtiltaksfondets virksomhet i 2015

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Strategi for skogplanteforedling

Skogressursene i Norge øker kraftig

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Kystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU»

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Biomasse til flytende drivstoff

Kleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket

Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring»

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

Melding om kystskogbruket skritt videre

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Stor aktivitet og optimisme!

Handlingsplan Regionalt skog- og klimaprogram for Troms og Finnmark

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping

Avd. for plan næring og teknisk Sendt: 28. november :43

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

Jostein Byhre Baardsen

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

Skogbruksplanlegging Ny organisering?

Klima og skog de store linjene

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Tilvekst og skogavvirkning

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Melding om kystskogbruket skritt videre

Distrikts- og regionalpolitikk. Orientering om reviderte rammer i statsbudsjettet for 2006 som følge av regjeringsskiftet

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Investeringer, avvirkning og trekapital en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?

Åpent møte 10. desember 2014

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016

Skognæringa i Trøndelag

Børgefjell-laft AS Vurdering søknad om næringsstøtte fra Hattfjelldal kommune

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

Skogbaserte verdikjeder

St.prp. nr. 24 ( )

VIRKSOMHETEN TIL UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET I 2003

Hvorfor plante enda tettere?

Prosjektsøknad. Klimasmarte bygg ( ) - En del av Tredriversatsingen i Norge

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

Transkript:

Strategi for skogplanteforedling 2010 2040

Strategiprosessen Grundig prosess med workshop og høring, men som har tatt tid! Svært positive tilbakemeldinger fra skognæring og skogforvaltning Skogbruket ønsker en ambisiøs satsing på foredling Kystskogbruket savner større satsing på utenlandske treslag Miljøsiden har først og fremst fokus på de utenlandske treslagene, og gran utenfor det naturlige utbredelsesområdet Norsk genressurssenter er spesielt opptatt av det beregnes effektive populasjons størrelser for å sikre genetisk variasjon over generasjoner. Dagens finansiering er ikke tilstrekkelig for en langsiktig og holdbar foredling

7,00 6,00 5,00 Årlig økning på 1 million kroner over tre år. LUF i 2008 og kap. 1149/71 i 2009 2010 Finansiering av planteforedling og frøplantasjer i perioden 1996 2010 Beløpene er justert for en årlig økning i KPI på 2,5% i perioden 4,00 Kap. 1139, post 71 3,00 2,00 20% Frøavgift (2010 kr) 25% i 2011 1,00 LMD (2010 kr) 0,00 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Finansiering over statsbudsjettet 2010 & 2011 3 millioner kroner til frøplantasjer, foredling og genbevaring over kap 1139, post 71 3 millioner kroner til ekstraordinære foredlingstiltak spesielt rettet mot styrking av innsats mot klimatilpasning over kap 1149, post 71 Usikkerhet hvorvidt det er mulig å legge de ekstraordinære midlene til grunn for langsiktig planlegging

8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 Differansen, ca 1 million kroner er betalt av Skogfrøverket, hvorav ca 300.000 kr utgjør frøavgift. Skogfrøverkets driftsresultat i 2010 ble et underskudd på 556.000 kr i 2010 Aktivitetsbasert regnskap for foredlingsrelatert virksomhet i Skogfrøverkets regi i 2010 De økte bevilgningene de siste 3 årene har i all hovedsak gått til: Halv foredlerstilling med forskerkompetanse Foredlingsaktiviteter ved Skog og landskap Breeding for resistance, forskningsprosjekt Hel frøplantasjeforvalterstilling 0,00 Inntekter Utgifter

Finansiering via frøavgift Avgift på salg av frøplantasjefrø på 20 % inntil 2010 Avgiften utgjorde 306.000 kroner i 2010 Fra og med 2011 er avgiften økt til 25 % Skogfrø omsettes i dag i et åpent marked og etterspørsel er prisfølsom Andelen solgt frøplantasjefrø har økt til ca 75 % av det totale salget av granfrø, men

Frøsalg gran, 1996 2010 (kg) 900 800 700 600 500 400 Bestandsfrø Frøplantasjefrø Samlet 300 200 100 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Utvalg Frøplantasjer/arkiver Blomstring og frøproduksjon Utvalg Genetisk tynning Kryssninger Åpen pollinering Evaluering Avkomforsøk Foredlingsmetoden Frøplantasjer 1. Generasjon Plusstre Testet 2. Generasjon Utestet Testet Planting Skog

Foredling tar tid men vi starter ikke på år 0 Foredlingen startet med plusstreutvalg på 1960 tallet De første avkomforsøkene anlagt i perioden 1975 1980 Testing over 20 30 år gir mye kunnskap om materialene Volumproduksjon Virkeskvalitet Gevinst: Økt volumproduksjon, lik eller bedre kvalitet Gevinst verdiskaping > Gevinst m 3 Tidligere avvirkning eller. Større dimensjoner ved avvirkning Gevinst = heving av bonitet Gevinst = økt CO 2 binding Foredlingsgevinst m 3 (%) 35 30 25 20 15 10 5 0 Høy investering Middels investering Lav investering Tidslinje for foredlingsgevinst 2011 1. generasjon 2. generasjon 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 Antall år Investering i langsiktig foredling gir mulighet for kontinuerlig økning av stående biomasse i norske skoger også utover det dagens foredlede materialer gir!

Investeringsbehov frøplantasjer Frøplantasjer fra 1960 1970 tallet må fornyes Testede materialer gir høyere foredlingsgevinst Kontrakter går ut Arealene er kostbare å høste Kritisk for å opprettholde produksjon av foredlet frø på dagens nivå Nye frøplantasjer for gran i Trøndelag, Helgeland og Vestlandet Nye frøplantasjer for fjelledelgran Arealproblematikk: Fornying av avtaler Nye avtaler for nye arealer Kjøp av eiendom

Avkomforsøk, antall og kroner Økt planlegging, analyse og kompetanse 2005 2010 Strategisk langsiktig planlegging 2010 2040 Detaljerte regionale planer Utdanning av forskere og foredlere Økt bruk av DNA markører Foredlingsdatabase Avlsverdiberegninger Økt etablerings og vedlikeholdskostnad 2010 2040 Langsiktig framoverrettet foredling Klonreplikasjon i prioriterte soner Økt evalueringskostnader (avlsverdier) 2010 2020 For kortsiktig nytt omdrev av frøplantasjene 2010 2040 Evaluering for langsiktig foredling Økt bruk av laboratoriemålinger Virkeskvalitet DNA Årlig kostnad (mill kr) Antall etabl. forsøk i året,5,4,3,2,1,0 14 12 10 8 6 4 2 Dagens nivå 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 Etablering Målinger felt Målinger lab Målinger lab Målinger felt Vedlikehold Etablering Planer/analyser/kompetanse 0 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050

Finansieringsmodeller utdrag fra høringer Skogeierforbundet, Viken og Mjøsen Staten ved LMD bør fortsatt ha et hovedansvar Høyt ambisjonsnivå på foredling tilser imidlertid bidrag fra næringen Skogeierforbundet mener som utgangspunkt at dette bidraget først og fremst bør dekkes inn gjennom prisen på frø Viken og Mjøsen foreslår imidlertid en avgift på planter, for eksempel 10 øre pr plante (40 mill planter) Norskog Dagens praksis bør i hovedsak videreføres gjennom dekning fra det offentlige og gjennom prisdifferansiering av frø av ulik foredlingsgrad Støtter at modeller for langsiktig finansiering utredes nærmere Skogplanteskoler Planteskolene kan ikke bære kostnadene alene og foreslår en avgift på tømmer, f.eks 50 øre pr m3, i stedet for en avgift på frø og planter

Finansieringsmodeller styrker og svakheter Felles høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Hedmark og Oppland Avgift på tømmer har en svakhet ved at treslag og foryngelsesmetode ikke nødvendigvis harmoniserer med prioritert treslag i foredlingen En avgift på planter er mer målrettet ved at den som nyter fordelen også bidrar til foredlingsaktiviteten En avgift på skogplanter må imidlertid ikke føre til en prismessig konkurransevridning, ved at det kan importeres planter uten avgift En avgift tilsvarende 5 10 øre pr plante kan gi 2 4 millioner til foredling, gitt et plantesalg på 40 millioner planter En planteavgift på 10 øre tilsvarer en avgift på tømmer på ca 50 øre pr kubikkmeter ved dagens hogstaktivitet. En slik avgift som legges til dagens FoU avgift, vil være forholdsvis stabil og bør prinsipielt legges kun på grantømmer. FoU avgiften vil også kunne være mer fleksibel i forhold til variasjoner i investeringsbehov Dersom finansiering skal sikres gjennom en økning av dagens FoU avgift krever det også at skognæringen binder seg til en langsiktig prioritering av skogplanteforedling

Planteskolestatestikk

Planting vs. avvirkning Planter x1000 45000 m3 grantømmer x1000 7000 40000 6000 35000 30000 5000 25000 4000 20000 3000 15000 10000 Leverte granplanter Avvirkningsvolum, gran 2000 5000 1000 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0

Utfordringen er behovet for en langsiktig og robust finansiering Risikospredning i forhold til politiske og økonomiske konjunktursvingninger Årlige bevilgninger fra staten og næring burde ideelt sett vært kombinert med en fondsavsetning som bufrer år med sammenfallende lavkonjunkturer Finansiering må innholde grad av fleksibilitet, pga. usikkerhet knyttet til langsiktige kalkyler Valg av ambisjonsnivå forplikter. Investeringer som ikke kan følges opp vil få betydning for gjennomføringen og sluttresultatet for hele foredlingsprogrammet Foredlingskompetanse og tid bør ikke brukes på å skrive søknader

Takk for oppmerksom heten!