SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 Rev. 12.08.05 Bakgrunnsmateriale ved utarbeidelse av forskrift om mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. 1 VANNFOREKOMSTENE. 1.1 Vannkvalitet. Vannkvaliteten i Mjøsa overvåkes nøye. Denne overvåkingen omfatter også de største tilløpselvene. Næringssalttilførslene til Mjøsa beregnes på grunnlag av overvåkingsresultater. I tillegg gjennomføres det biologiske feltobservasjoner med visse mellomrom. Fra og med 2003 har denne overvåkingen blitt organisert av "Vassdragsforbund for Mjøsa med tilløpselver". NIVA er utførende instans for overvåkingen. I Hamar, Løten og Stange kommuner er det Vikselva, Svartelva og Flakstadelva som omfattes av dette overvåkingsprogrammet. Stange begynte i 2002 med overvåking av sine lokale vannforekomster. Programmet er lagt opp slik at alle vannforekomster av betydning skal undersøkes hvert 4. år. I innsjøer og tjern blir det gjort fysiske og kjemiske undersøkelser, samt undersøkelser av plante- og dyreplankton. I elver og bekker blir tilstanden først og fremst vurdert på bakgrunn av biologiske feltobservasjoner. NIVA er også utførende instans for denne overvåkingen. Hamar og Løten kommuner har ikke overvåkingsprogrammer for sine lokale vannforekomster, men er nå i ferd med å starte opp med dette. En del bekker i Hamar ble undersøkt med hensyn til tarmbakterier, fosfor og forsurende stoffer i 2002. Den fysiske og kjemiske vannkvaliteten i Mjøsa omtales ikke her, fordi denne bare i mindre grad påvirkes av Hamar, Løten og Stange. Den mikrobiologiske vannkvaliteten påvirkes i større grad lokalt, og omtales derfor nedenfor. Det ble i 1995 laget en flerbruksplan for Svartelva. Denne omfatter temaene vassdragsnær arealbruk, friluftsliv og kulturminner. I 2002 ble det utarbeidet en forvaltningsplan for Fura, som er ei viktig sideelv til Svartelva. I 1993 ble det utarbeidet en vannbruksplan for Vikselvvassdraget. 1.1.1 Svartelva. Dette er det største vassdraget i området. Elva munner ut i Mjøsa i Åkersvika. Vassdraget blir påvirket av næringssalter, spesielt fosfor, samt organisk stoff, jordpartikler og utsig av jernforbindelser. Det finnes forurensede lokaliteter med synlig heterotrof begroing og vond lukt i elvas nedre del og i Fura ved Løten. De mest forurensede vannene i nedbørfeltet er Våletjern og Frognertjern. Disse er markert overgjødslet. I 2001 og 2002 ble det i forbindelse med overvåkingen av Mjøsa tatt ca. 30 prøver nederst i Svartelva hvert år, som ble analysert på fosfor og nitrogen. Volumveid SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS. Tlf.: 67 14 82 86, Mobil: 92 29 45 99 Adr: Ankerveien 218, 1359 Eiksmarka Fax: 67 14 82 86, E-post: steinar@skoglund.no VAR-teknikk, Prosjektadministrasjon. Web-adresse: http://www.skoglund.no Org.nr.: 879457092MVA. Bankgiro: 9235.19.71144 Dokumentnavn bakgrunnsmatr_forskr_mindre_avlopsanl
SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS 2 årsmiddelkonsentrasjon er beregnet til 40μg fosfor/l og ca. 1.400μg nitrogen/l. Dette tilsvarer vannkvalitetsklasse IV (mindre god) for fosfor. En har ikke nyere vannanalyser for Fura. Vannet er relativt humusrikt og øvre del er forsuret. ph var i 1991 92 ca. 4,5 i denne delen av elva. Senere har den blitt kalket og ph-verdien har økt. Gjetholmsjøen er markert humuspåvirket og svakt forsuret. Fosforkonsentrasjonen var i 2003 ca. 11μg/l. Vannkvaliteten er vurdert til klasse II (god), unntatt for fargetall og siktedyp (det vil si humusinnhold) som gir henholdsvis klasse V (meget dårlig) og III (mindre god). 1.1.2 Flakstadelva. Flakstadelva munner ut i Åkersvika. I 2001 og 2002 ble det i forbindelse med overvåkingen av Mjøsa tatt ca. 30 prøver nederst i Flagstadelva hvert år, som ble analysert på fosfor og nitrogen. Volumveid årsmiddelkonsentrasjon er beregnet til 38μg fosfor/l og ca. 1.600μg nitrogen/l. Dette tilsvarer vannkvalitetsklasse IV (mindre god) for fosfor. 1.1.3 Vikselva. Vikselva munner ut i Mjøsa ved Tangen innerst i Tangenvika. Den har ionefattig, svakt surt vann med stort innhold av humusstoffer. Elva er påvirket av næringssalter og partikler. Dette gjelder også tilløpselva Starelva. Både Vikselva og Starelva ligger i vannkvalitetsklasse II i henhold til NIVAs vannkvalitetskriterier. Tilløpselvene Fosselva og Nykjua har god økologisk status og er i vannkvalitetsklasse I-II. Vannene Melstjern, Linderudsjøen og Viksdammen er markert overgjødslet. Fosforkonsentrasjonen var i 2002 i Linderudsjøen ca. 20μg/l og i Viksdammen ca. 27μg/l. Vannkvaliteten både i Linderudsjøen og Viksdammen var i klasse IV (dårlig). Harasjøen er markert humuspåvirket og svakt forsuret. Fosforkonsentrasjonen var i 2003 ca. 10μg/l. Vannkvaliteten er vurdert til klasse II (god), unntatt for fargetall og siktedyp, som gir klasse III (mindre god) og IV (dårlig) for organiske stoffer. Den reduserte vannkvaliteten for organiske stoffer skyldes høyt humusinnhold i vannet. Kvitsandbekken er en tilløpsbekk til Harasjøen. Denne ble undersøkt for tarmbakterier i 2003. Vannkvaliteten var klasse III (mindre god). Sannsynligvis er det beitedyr som er årsaken til denne forurensningen. 1.1.4 Andre vassdrag med utløp i Mjøsa. Finsalbekken. Det ble i 2002 tatt 1 prøveserie, som ble analysert for tarmbakterier, fosfor og forsurende stoffer. Basert på denne prøven ligger bekken i vannkvalitetsklasse I (meget god) med hensyn til næringssalter og forsurende stoffer, og klasse III-IV (mindre god dårlig) med hensyn til tarmbakterier.
SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS 3 Lageråa. Det ble i 2002 tatt 1 prøveserie, som ble analysert for tarmbakterier, fosfor og forsurende stoffer. Basert på denne prøven ligger bekken i vannkvalitetsklasse I-III (meget god mindre god) med hensyn til næringssalter, klasse I-II (meget god god) med hensyn til tarmbakterier og klasse I (meget god) med hensyn til forsurende stoffer. Frognerbekken. Det ble i 2002 tatt 1 prøveserie, som ble analysert for tarmbakterier og fosfor. Basert på denne prøven ligger bekken i vannkvalitetsklasse V (meget dårlig) både med hensyn til næringssalter og tarmbakterier. Tomterbekken. Det ble i 2002 tatt 1 prøveserie, som ble analysert for tarmbakterier, fosfor og forsurende stoffer. Basert på denne prøven ligger bekken i vannkvalitetsklasse III (mindre god) med hensyn til næringssalter, klasse II (god) med hensyn til tarmbakterier og klasse I (meget god) med hensyn til forsurende stoffer. Rosenlundbekken. Her er det tatt årlige prøver de siste årene ved utløpet i Mjøsa, som er analysert for tarmbakterier. Bekken har vannkvalitetsklasse V (meget dårlig) med hensyn til tarmbakterier. Hakabekken. Her er det tatt årlige prøver de siste årene ved utløpet i Mjøsa, som er analysert for tarmbakterier. Bekken har vannkvalitetsklasse V (meget dårlig) med hensyn til tarmbakterier. Sålerudbekken. Bekken var i 2002 moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse II (god). Osvoldåa. Elva var i 2002 moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse II (god). På midtre del var det lokaliteter med stor forekomst av jernbakterier og jernoker. Gjøvikabekken. Bekken var i 2002 moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse II (god). Vipperstutjernet var sterkt overgjødslet og hadde ikke akseptabel økologisk status. Refsalbekken. Bekken var i 2002 lite til moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse I-II (meget god - god). Refsaltjernet var sterkt humuspåvirket og markert overgjødslet og hadde ikke akseptabel økologisk status. Fosforkonsentrasjonen var ca. 40μg/l og vannkvaliteten ble vurdert til klasse IV (dårlig). Måsåbekken. Bekken var i 2002 moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse II (god). Neptunbekken. Bekken var i 2003 lite til moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse I-II (meget god - god).
SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS 4 Labbelva. Elva var i 2002 lite til moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse I-II (meget god - god). Hestnesbekken. Bekken var i 2002 lite til moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse I-II (meget god - god). Morstuabekken. Bekken var i 2002 lite til moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse I-II (meget god - god). Strandlykkjabekken. Bekken var i 2002 lite til moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse I-II (meget god - god). 1.1.5 Badeplasser. Det tas bakteriologiske analyser i badesesongen på de mest brukte badeplassene ved Mjøsa, samt ved tilrettelagte badeplasser ved Rokosjøen, Harasjøen og Granerudsjøen. Det analyseres på innholdet av E-coli, som er en indikasjon på fersk fekal forurensning. I 2003 ble det tatt ut prøver ved 10-15 badeplasser i de tre kommunene. Alle bortsett fra to av disse hadde mindre enn 50 E.coli/100 ml. på samtlige prøver Dette tilsvarer klasse II (god). De resterende to badeplassene hadde minst 1 prøve med 50 100 E.coli/100 ml. Dette tilsvarer klasse III (mindre god). Ingen prøver hadde mer enn 100 E.coli/100 ml. Analysene for 2004 viser omtrent de samme resultatene som for 2003. På badeplassene ved Rokosjøen, Harasjøen og Granerudsjøen er siktedypet så lavt at det reduserer badevannskvaliteten. Dette kommer av høyt humusinnhold i vannet. 1.2 Brukerinteresser. De viktigste brukerinteressene til vann og vassdrag er: Bading og rekreasjon. De fleste badeplassene ligger ved Mjøsa, men det er også godt besøkte badeplasser ved Rokosjøen, Harasjøen, Granerudsjøen og andre innsjøer og tjern i skogsområdene. Kommunene legger stor vekt på at strandområdene skal kunne brukes til rekreasjon, friluftsliv og bading, blant annet ved tilrettelegging av områder. Fritidsfiske. Dette er en viktig brukerinteresse i Mjøsa, innsjøer, tjern og elver. Det fiskes også etter mange fiskesorter, spesielt i Mjøsa. Krepsing. Dette var tidligere viktig i mange innsjøer, tjern og elver. Krepsebestanden har vært liten de senere årene, men viser nå tegn på oppgang igjen, blant annet i Svartelva og Rokosjøen. Råvann for drikkevannsforsyning. Hamar og Stange vannverk forsyner de tre kommunene med kommunalt drikkevann. Begge vannverkene tar vann fra Mjøsa. Selv om vannet tas inn på stort dyp og renseanleggene er gode, er det viktig at den mikrobiologiske vannkvaliteten i
SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS 5 Mjøsa er så god som mulig. I 2003 var det enkelte tilfeller der en hadde betenkelig høyt innhold av E.coli i råvannet ved Hamar vannverk. Enkelte andre overflatevannforekomster benyttes fortsatt som drikkevannskilde for privat vannforsyning. Her benyttes det også grunnvann i stor utstrekning. Jordvanning. Dette er en viktig brukerinteresse, spesielt for Mjøsa. Men også andre innsjøer, tjern og elver benyttes til jordvanning. Det er strenge kvalitetskrav til jordvanningsvann, spesielt for bær, frukt og grønnsaker som spises rå uten å skrelles, som for eksempel jordbær. I noen tilfeller benyttes også vann fra overflatevannkilder i forbindelse med husdyrhold. 1.3 Miljømål. Det er fastsatt nasjonale og interkommunale vannkvalitetsmål for Mjøsa. "Vassdragsforbund for Mjøsa med tilløpselver" revurderer for tida (2005) de interkommunale miljøkvalitetsmålene for Mjøsa og tilrennende elver. I forbindelse med hovedplan avløp har Hamar og Stange vedtatt miljømål for vannforekomstene. De interkommunale målsettingene som i størst grad kan påvirkes ved lokale tiltak, er: Målsetting for badevannskvalitet: <50 E.coli/100 ml. Målsetting for råvann for drikkevannsforsyning: <2 E.coli/100 ml. Hamar har utarbeidet følgende forslag til vannmiljømål: Vannkvaliteten i Mjøsas nærmiljø under normale forhold skal tilfredsstille kravet "godt egnet" badevann, og antall termostabile koliforme bakterier skal være <50 pr. 100 ml. Vannkvaliteten i lokale bekker / elver skal oppfylle kravet "egnet", med antall termostabile koliforme bakterier <200 pr. 100 ml. Stange har vedtatt følgende vannmiljømål i hovedplan avløp 1997 2005: Hovedmål: Vassdrag: Mål for normaltilstand: Mål for tilstand i perioder: Mjøsa God --- Svartelva God Mindre god Nordre Starelv Mindre god God Søndre Starelv God Mindre god Linderudsjøen Mindre god Dårlig Viksdammen Mindre god Dårlig Fosselva God --- Labbelva God --- Bekker God Mindre god (Stange vestbygd) Avløpsmål for spredt bebyggelse: All bebyggelse som ikke er knyttet til kommunalt avløpssystem skal på sikt ha forskriftsmessige renseløsninger. Ikke-forskriftsmessige rensetiltak skal ikke tillates for ny bebyggelse selv om det er en midlertidig løsning. Unntak kan bare gjøres der løsningen inngår i forskning godkjent av forurensningsmyndighet. Renseløsningene skal bygges, kontrolleres og drives etter gjeldende forskrifter. Løten har ikke vedtatt vannmiljømål.
SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS 6 Det foreligger forslag til nye hovedplaner avløp for Løten og Stange. Her er det satt identiske mål for de to kommunene. De målsettingene som er relevante for mindre avløpsanlegg med egne utslipp, er Hovedmål: Unngå forurensing av grunnvann og vassdrag. Et godt utbygd og velfungerende avløpssystem. Bærekraftige avløpsløsninger i spredt bebyggelse. Delmål til: "Unngå forurensing av grunnvann og vassdrag". Tilførsel av forurensninger fra avløpsnettet skal ikke sette begrensninger for definerte bruksområder av bekker, elver og vann. Mjøsa skal bevares som en god råvannskilde for drikkevann. Uforutsett kloakkutslipp, eksempelvis under driftsstans i pumpestasjoner, skal ikke medføre alvorlige konsekvenser for miljøet. Utslippstillatelsens krav skal overholdes. All henvendelse og informasjon vedrørende forurensningsutslipp skal legges til grunn for tilstandsforbedrende tiltak. Delmål til: "Et godt utbygd og velfungerende avløpssystem". All befolkning og næring i tettbygd strøk skal være tilknyttet kommunalt nett. (I henhold til SSB s definisjon av tettbebyggelse: "Husklynger med minst 200 hjemmehørende personer med avstand mellom husene mindre enn 50 meter"). Delmål til: "Bærekraftige avløpsløsninger i spredt bebyggelse". Private avløpsanlegg skal ha godkjente avløpsløsninger. Tilknytning av ny bebyggelse til kommunalt nett skal vurderes ut fra samfunnsmessig nytte. Tilknytning av eksisterende bebyggelse med utilfredsstillende avløpsløsning skal vurderes tilkoplet kommunalt nett ut fra samfunnsmessig nytte. 2 MINDRE AVLØPSANLEGG MED EGNE UTSLIPP. 2.1 Bestående avløpsanlegg. Kunnskapen om de bestående avløpsanleggene varierer noe fra kommune til kommune. Stange har registrert alle sine anlegg i marka og har god oversikt over anleggene. Løten har også god oversikt over sine anlegg. Hamar vil starte registrering i marka av sine anlegg i 2005. I tabellene 1-3 nedenfor er det satt opp oversikter over antall mindre avløpsanlegg med egne utslipp av forskjellig type i de tre kommunene. Noen av de 582 anleggene i Hamar som står oppført som infiltrasjonsanlegg er sannsynligvis anlegg av typene "kun slamavskiller" og "sandfilter". Tabell 1. Mindre avløpsanlegg med egne utslipp, Hamar kommune.
SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS 7 Renseløsning: Boliger Fritidsbebyggelse Direkte utslipp 0 0 Kun slamavskiller 0 0 Sandfilter 0 0 Infiltrasjon 582 4 Minirenseanlegg med fosforfjerning 4 0 Separat toalettløsning 199 0 Tett tank for alt avløp 0 0 SUM: 785 4 Tabell 2. Mindre avløpsanlegg med egne utslipp, Løten kommune. Renseløsning: Boliger Fritidsbebyggelse Direkte utslipp 10 15 Kun slamavskiller 170 0 Sandfilter 444 0 Infiltrasjon 120 0 Minirenseanlegg med fosforfjerning 0 0 Separat toalettløsning 435 0 Tett tank for alt avløp 0 13 SUM: 1.179 28 Tabell 3. Mindre avløpsanlegg med egne utslipp, Stange kommune. Renseløsning: Boliger Fritidsbebyggelse Direkte utslipp 0 0 Kun slamavskiller 427 20 Sandfilter 87 0 Infiltrasjon 757 12 Minirenseanlegg med fosforfjerning 30 0 Separat toalettløsning 813 39 Tett tank for alt avløp 0 41 SUM: 2.114 112 2.2 Nye avløpsanlegg. Det forventes relativt lite ny boligbebyggelse i områder uten kommunal avkloakkering i de tre kommunene. I Løten kan det likevel forventes noe slik bebyggelse. I Stange er det godkjent et utbyggingsområde med ca. 50 boliger der avløpsløsningen vil være mindre private fellesanlegg. Det kan forventes noe ny fritidsbebyggelse med ulik sanitærteknisk standard.
SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS 8 2.3 Spesielle avløpsanlegg. I tillegg til anlegg for boliger og hytter finnes det også enkelte spesielle avløpsanlegg. Dette kan være anlegg i driftsbygninger i jordbruket, anlegg i forbindelse med innkvartering av arbeidstakere etc. Det presiseres at forskriften også gjelder for slike avløpsanlegg. 2.4 Utslipp fra bestående og ny bebyggelse. Utslipp til vannforekomster fra bestående bebyggelse som har avløpsanlegg med egne utslipp er beregnet til ca. 230 kg fosfor årlig i Hamar, ca. 920 kg i Løten og ca. 1.130 kg. i Stange. Økning av utslippene på grunn av ny bebyggelse vil bli ca. 1,5 kg fosfor årlig for hver kommune, dersom en forutsetter at det bygges 10 nye boligenheter årlig i hver av kommunene. Dette viser at det er viktigere for vannforekomstene at det foretas en opprydding i gamle avløpsanlegg med dårlig rensegrad enn å unngå bygging av noen nye anlegg. -------------------------------