Godkjenningsbrev FP Haugene Ullebergåsen 09032011 Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 2 Forord Ullebergåsen naturreservat ble vernet i 1992 for å bevare et stort kalkfuruskog område av internasjonal referanseverdi med bl.a. spesielle sigevannspåvirkede vegetasjonsutforminger. Reservatet ligger på østtsiden av Lågendalen i Kongsberg kommune I et naturreservat er det naturverdiene som går foran alle andre interesser, men likevel kan det være nødvendig med noe skjøtsel for å ivareta verneverdiene. Kalkfuruskoger har en spesiell flora som følge av naturgitte betingelser i samspill med menneskelig påvirkning som plukkhogst, beiting og branner. Forskriften for reservatet åpner for at det kan utarbeides forvaltningsplan som fastsetter nærmere retningslinjer for skjøtsel og bruken av reservatet. Denne planen blir den første forvaltningsplanen for reservatet og vanlig virketid for slike planer er 10 år. Sommeren 2009 ble det foretatt en fagbiologisk vurdering av området av firmaet Miljøfaglig Utredning. Rapporten har vært et viktig grunnlag for denne forvaltningsplanen (Fjeldstad & Nilsen 2009). En nøyaktig kartfesting av rødlistearter ble foretatt av Finn B. Michelsen sommeren 2010. Fylkesmannen i Buskerud Besøksadresse: Grønland 32 Drammen Postadresse: Postboks 1604 3007 Drammen Telefon: 32 26 66 00 E- post: postmottak@fmbu.no Internett: www.fmbu.no ISBN:978-82-7426-285-0 MVA rapport 2/2010 Forsidebilder: Finn B. Michelsen og Helge Fjeldstad Oppstart av planarbeidet ble varslet 19. juni 2009. 21. januar 2009 ble det på Efteløt avholdt et møte om planarbeidet der grunneiere og interesseorganisasjoner var invitert. Det ble et konstruktivt møte der forvaltningen fikk mange viktige innspill. Møtet ble fulgt opp med en botanisk befaring 21. juni 2010. 9.juni 2010 ble en høringsversjon sendt ut. Det kom inn tre innspill som er beskrevet og kommentert i kapittel 7.7. Det er foretatt noen endringer i planens skjøtselsdel, i hovedsak som følge av ny kunnskap om lokalisering av rødlistearter. Forvaltningsplanen er utarbeidet av rådgiver Rune Nordeide hos Fylkesmannen i Buskerud i samarbeid med Eldfrid Engen, Kirsti Høgvard og Astrid Aa. Krokeide. En spesiell takk rettes til oppsynsmann Bård Engelstad og grunneierne som har bidratt med verdifulle opplysninger. Øivind Holm Avdelingsdirektør Miljøvernavdelingen
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 3 Innhold Sammendrag... 4 1. Innledning... 5 1.1. Bakgrunn... 5 1.2. Utfordringer... 6 2. Områdebeskrivelse... 7 2.1. Naturgeografi og klima... 7 2.2. Geologi... 8 2.3. Vegetasjon og naturtyper... 9 2.4. Rødlistearter... 10 2.5. Dyreliv... 13 2.6. Kulturminner... 13 2.7. Oppsummering... 14 3. Brukerinteresser... 15 3.1. Skogbruk og driftsveier... 15 3.2. Beite... 16 3.3. Jakt/fiske... 16 3.4. Friluftsliv... 16 3.5. Bebyggelse... 16 4. Bevaringsmål, forvaltningsoppgaver og skjøtsel... 17 4.1. Innledning... 17 4.2. Inndeling av reservatet i forvaltningssoner... 18 4.3. Tilrettelegging for friluftsliv... 25 5. Forvaltning og oppsyn... 26 5.1. Roller og ansvar... 26 5.2. Saksbehandling etter verneforskriften... 27 5.3. Økonomi... 30 6. Referanse... 31 7. Vedlegg... 33 7.1. Verneforskrift... 33 7.2. Kart over verneområdet... 35 7.3. Temakart skjøtselssoner i reservatet... 35 7.4. Temakart o-kart... 37 7.5. Temakart -friluftsliv... 38 7.6. Om kalkfuruskog som naturtype... 39 7.7. Sammendrag av høringsuttalelser med Fylkesmannens kommentarer... 41 7.8. Godkjenningsbrev... 42
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 4 Sammendrag Ullebergåsen naturreservat ligger på østsiden av Lågendalen i Kongsberg kommune og dekker et areal på 1306 dekar. Reservatet ble opprettet den 24. april 1992. Formålet med fredningen er å bevare et stort og fint kalkfuruskogområde av internasjonal referanseverdi, med bl.a spesielle sigevannspåvirkede vegetasjonsutforminger, og å ivareta en artsrik og sårbar flora med en rekke sjeldne arter. Største delen av berggrunnen i reservatet består av leirstein og leirskifer, men toppen av åsen er kalkstein. Dette er næringsrike bergarter av ordovicisk (4-500 millioner år) alder som gir opphav til en kalkkrevende vegetasjon. Det er registrert tre naturtyper i reservatet; kalkskog, rikmyr og sørvendte berg og rasmarker. Det er funnet 26 rødlistede arter innefor verneområdet. Forekomst av rød skogfrue og flere sjeldne lavarter gjør at reservatet har internasjonal verdi. Trolig er det et potensial for flere sjeldne arter da området er lite undersøkt. Rundt reservatet er det setre og reservatet har historisk vært skogsbeite. Men også i dag er det tidvis beitedyr i reservatet. Husdyrbeitingen må karakteriseres som lite intensiv, og det finnes ikke gjerder i reservatet. Men Ullebergåsen er et viktig vinterbeiteområde for elg, og det er et faktum at det ikke har kommet opp furu i mannshøyde de siste 20-30 årene. Hele området har vært plukkhogd, og ca 1/6 av reservatet er ca 30-50 år gamle skogkulturfelt. Gjengroing truer verneverdier i mange kalkfuruskoger. Tidligere forstyrrelser som husdyrbeite, plukkhogst og skogbranner har nærmest opphørt. Resultatet er at artsmangfoldet som var knyttet til dette samspillet mellom natur og menneskelig aktivitet er i tilbakegang. Ettersom verneverdiene i kalkfuruskoger i så stor grad er kulturbetinget, bør deler av reservatet ha en form for skjøtsel om verneverdiene skal opprettholdes. 1/5 av kubikkmassen i reservatet er gran. Fordi området er så hardt beitet av elg, utgjør tette eine- og furuforyngelse i liten grad en trussel mot det rike mangfoldet av karplanter. Men granforyngelsen får da et fortrinn, og dette er årsaken til at hogst og ringbarking av gran fremmes som tiltak i planen. Reservatet er inndelt i seks forvaltningssoner med forslag til bevaringsmål og forvaltningstiltak. Planen beskriver også hvordan området kan skiltes for å bedre tilgjengeligheten. Planlagte tiltak er kostnadsberegnet og prioritert.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 5 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Ullebergåsen naturreservat i Kongsberg kommune ligger i øvre Sandsvær, på østsiden av Lågendalen. Reservatet består av 19 grunneiendommer og har en komplisert teigstruktur. Reservatet ble i midlertidig fredet 1. desember 1987 og formelt opprettet 24. april 1992 ved kongelig resolusjon. Reservatet er på 1306 daa. Vernforskriftens kapittel 7 beskriver at det kan utarbeides skjøtselplan, som skal inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltakene. 19. juni 2009 varslet Fylkesmannen i Buskerud oppstart av forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat, og samtidig ble det bestilt en fagbiologisk vurdering av området. Rapporten er laget av Miljøfaglig Utredning, og rapporten har vært et viktig grunnlag for denne forvaltningsplanen (Fjeldstad & Nilsen 2009). Figur 1: Ullbergåsen naturreservat ligger på østsiden av Lågendalen i Kongsberg kommune.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 6 1.2. Utfordringer I 1989 ble verneverdier av utvalgte kalkfuruskoger i Norge vurdert (Bjørndalen/Brandrud 1989) og Ullebergåsen kom ut som et av i alt 13 områder med internasjonal verdi. Formålet med fredningen framkommer slik i forskriften: Formålet med fredningen er å bevare et stort og fint kalkfuruskogområde av internasjonal referanseverdi, med bl.a spesielle sigevannspåvirkede vegetasjonsutforminger, og å ivareta en artsrik og sårbar flora med en rekke sjeldne arter. Reservatet har viktige forekomster av orkidèer og andre sjeldne karplanter. Bl.a er det i reservatet forekomster med marisko. Men også en rekke sjeldne lavarter har tilhold i området. Rundt reservatet er det setre som indikerer at reservatet har vært skogsbeite i lang tid. Men også i dag er det av og til beitedyr innom reservatet, i hovedsak sau. Beitingen må karakteriseres som lite intensiv, og det finnes ikke gjerder i reservatet. De seinere tiårene har nok skogbruk hatt en større påvirkning av landskapet. Området er plukkhogd, og i reservatet finnes noen hogstfelt fra tiden før området ble midlertidig fredet (1987). Gjengroing truer verneverdier i mange kalkfuruskoger. Tidligere forstyrrelser som husdyrbeite, plukkhogst og skogbranner har nærmest opphørt. Resultatet er at artsmangfoldet som var knyttet til dette samspillet mellom natur og menneskelig aktivitet er i tilbakegang. Ettersom verneverdiene i kalkfuruskoger i så stor grad er kulturbetinget, må deler av reservatene ha en form for skjøtsel for at verneverdiene skal opprettholdes. I Ullebergåsen er det den søndre delen av reservatet som trues av gjengroing. Det er også i dette området det er flest registreringer av sjeldne arter. Figur 2: I deler av reservatet er granskogen i ferd med å ta over. En forgraning vil medføre at lyskrevende planter som orkidèer blir skygget ut, og viktige verneverdier går tapt. Foto:Helge Fjeldstad.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 7 2. Områdebeskrivelse 2.1. Naturgeografi og klima Naturgeografisk er området plassert i boreonemoral sone (edelløvskog- og barskogsone). Når det gjelder vegetasjonsseksjoner så vil Ullebergåsen plasseres i svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). I en nasjonal sammenheng betyr dette at området har et forholdsvis varmt og kontinentalt klima, med potensial for en del arter med østlig utbredelse. Nedbørsnormalen var 1100 mm/år ved en tidligere værstasjon i ytre Sandsvær. Høyeste punkt i reservatet er 382 meter over havet og innenfor reservatet er det en intern høydeforskjell på ca 200 m. Ullebergåsen heller slakt mot sør og sørøst, og i vest en brattere kant. I øst er reservatet avgrenset av en skogsbilvei, mens Plommetjernveien er en naturlig tilkomstvei til reservatets øst og nordside. Stier og driftsveier starter fra skogsbilveien i øst. Figur 3: Ullebergåsen naturreservat er på 1306 daa. Kartet finnes i fullskala i vedlegg 7.2.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 8 2.2. Geologi Ullebergåsen naturreservat ligger i Oslofeltet på bergarter fra kambrosilur. Største delen av berggrunnen i reservatet består av leirstein og leirskifer, men toppen av åsen består av kalkstein. Dette er næringsrike bergarter av ordovicisk alder som gir opphav til en kalkkrevende vegetasjon. (NGU berggrunnskart 2001). Jordsmonnet er overalt grunnlendt med lite løsmasseavsetninger. Det hviler ofte direkte på berget og er sjelden mer enn 20 cm dypt. Jordsmonnet blir kalt rendzina og er mørkt brun. Jordsmonnet kan også være dypere brunjord. Figur 4. Tydelige lagdelte sjikt i kalksteinen på toppen av Ullebergåsen. Foto: Helge Fjeldstad.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 9 2.3. Vegetasjon og naturtyper Reservatet kan grovt inndels i tre naturtyper etter DN-håndbok 13 2007 (se kart under): Område 1: Kalkskog F03 som utgjør mer enn 99 % av reservatet Område 2: Rikmyr A06, ca 2 daa Område 3: Sørvendte berg og rasmarker ca 10 daa. Figur 5. Oversikt over Ullebergåsen NR men angivelse av bonitet og naturtyper.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 10 Kalkfuruskogen domineres av vegetasjonstypen B2b mesofil furu-utforming (Fremstad 1997). Denne har dominans av urter med arter som liljekonvall, blodstorknebb, rødflangre, brudespore (NT), blåveis, hengeaks, gullris. Av andre arter finnes flekkgrisøre, teiebær og blåknapp. Store arealer finnes også av vegetasjonstypen B2a xerofil furu-utforming. Denne domineres av arter som bergrørkvein, liljekonvall og kantkonvall. Utberedelsen av denne er på toppartiene sentralt og i Hagalia nord i reservatet. Hagalia er et rikt område med orkideer som vårmarihand, marisko, grønnkurle, stortveblad, brudespore, rødflangre og flueblom. I sørvest er det bergvegger med rødlistede lavarter knyttet til kalkstein. Bl.a. er laven Squamaria gypsacea (CR) foruten i Buskerud bare kjent fra et 10-talls lokaliteter på Øland og Gotland og er ellers kjent fra fjell i Sentraleuropa (Artdatabanken 2005). Omkring Vindtortjern kommer det inn fuktigere parti med vegetasjonstype M1 rikmyr med arter som takrør, bukkeblad, myrklegg, myrhatt, flaskestarr, småtveblad, kvitmyrak og sveltull. Om kalkfuruskogen skriver Bjørndalen & Brandrud (1989): Sammenhengende frodige urte-og grasrike kalkfuruskoger dominerer hele åspartiet, med særlig rike utforminger i skråningene i øst. Alle overganger fra typisk urterik utforming dominert av liljekonvall (Convallaria majalis) og blodstorkenebb (Geranium sanguineum) til sesongfuktig, grasdominert utforming forekommer. En viss sigevannspåvirkning gjør seg gjeldende i store partier langs hele lia (fig. 59), men særlig i øst. Skogen er åpen, med overveiende nokså lav og dårlig voksterlighet for furu p.g.a. det svært grunnlendte og tørkesvake jordsmonnet. I toppartiet er boniteten stedvis noe bedre. Det er karakteristisk med forholdsvis betydelige forekomster av svært gamle søyleformede einere. I buskskiktet spiller ved siden av einer (Juniperus communis) også trollhegg (Frangula alnus) en viktig rolle. Av sjeldnere arter kan nevnes rognasal (Sorbus hybrida) og grenmarasal (~ subpinnata). I feltskiktet er kalkfuruskogen karakterisert av et meget rikt innslag av orkideer, særlig i områder med tydelig sigevannspåvirkning. Vanligst er skogmarihand (Dactylorhiza fuchsii), rødflangre (Epipactis atrorubens), brudespore (Gymnadenia conopsea) og stortveblad (Listera ovata), men det er også store forekomster av flere sjeldne og svært sårbare arter som rød skogfrue (Cephalanthera rubra), marisko (Cypripedium calceolus) og flueblom (Ophrys insectifera). Dominanter er liljekonvall (Convallaria majalis) og blodstorkenebb (Geranium sanguineum), grasdominerte utforminger særlig bergrørkvein (Calamagrostis epigeios) og hengeaks (Melica nutans). Av andre viktige arter kan nevnes bl.a. blåveis (Hepatica nobilis), flekkgrisøre (Hypochoeris maculata) og svarterteknapp (Lathyrus niger). Den sesongfuktige typen har regulært innslag av starrarter som vanligvis er knyttet til kalksumper/rikmyrer, bl.a. hårstarr (Carex capillaris), gulstarr (~ flava), kornstarr (~ panicea) og slirestarr (~vaginata). Den sterkest sesongfuktige utformingen er dominert av blåtopp (Molinia caerulea). Det forekommer også fragmenter av den tørre kalkfuruskogstypen på helt grunnlendte svaberg mer eller mindre uten tresetting. Her dominerer gjerne kantkonvall (Polygonatum odoratum) sammen med andre tørrbakkearter. Enkelte fattige partier med dominans av røsslyng (Calluna vulgaris) opptrer i mosaikk med kalkfuruskogen. Overgangene er svært instruktive, og illustrere godt hvordan fattigrikgradienten er styrt av mikrotopografi, geologi/jordsmonn og sigevann. Bunnskiktet er overveiende sparsomt utviklet, men er karakterisert av et markert innslag av rikmyrarter i de sesongfuktige partiene. 2.4. Rødlistearter De rødlistede karplantene i området er knyttet til kalkrik grunn og /eller solrik eksponering. Lokaliteten har forekomsten av en rekke rødlistede orkideer, dvs. rød skogfrue (EN se faktaramme på side 16), marisko (NT), flueblom (NT) og brudespore (NT). Rød skogfrue finnes på ett sted i reservatet. Sommeren 2009 ble det der registrert 4 skudd (Hanssen & Bratli 2010). Lokaliteten ble oppdaget i 1890 av Thomas Munster og gjenfunnet av Sverre Skrede i
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 11 1983. Hanssen & Bratli 2010 konstaterer at det er ganske mye tråkk ved lokaliteten. Innenfor reservatet er det kjent fire mariskolokaliteter, mens det sommeren 2010 ble funnet 28 flueblom fordelt på 9 lokaliteter (Michelsen 2010). Disse funnene er lokalisert med GPS. Brudespore finnes spredt i hele reservatet. De rødlistede soppene er knyttet til ulike miljøverdier. Mens de jordboende soppene ferskenstorpigg (VU), gulbrun storpigg (NT) og rødnende vokssopp (NT), Cortinarius corrosus (NT), svartsølvpigg (NT), skaftjordstjerne (NT) og styltejordstjerne er knyttet til kalkbarskog, både gran og furu, så er de vedlevende soppene rynkeskinn (NT), duftskinn (NT) og rosenkjuke (NT) knyttet til gammel granskog og død ved. Dette viser at området også har naturkvaliteter knyttet til gammel skog i tillegg til kalkgrunnen. Årsaken til dette er trolig at det finnes en del gammel gran i kalkfuruskogen. Forekomst av Squamarina gypsacea (CR), Squamarina cartlaginea (VU), Caloplasa cirrochroa (VU) og Toninia candida (VU) viser at området også har betydelige naturverdier knyttet til kalkrik berg. Førstnevnte lav er ellers bare funnet på Øland og Gotland og for øvrig i fjellet i Sentraleuropa. Tabell 1 Det er observert 26 rødlistearter i Ullebergåsen naturreservat. Det er et potensial for at det finnes flere sjeldne arter i reservatet. Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistestatus KARPLANTER Kilder Brudespore Gymnadenia conopsea NT Artskart Bakkesøte Gentianella campestris NT Artskart Barlind Taxus baccata VU Felt 2009 Flueblom Ophrys insectifera NT Engelstad Grenmarasal Sorbus subpinnata NT Bjørndalen & Brandrud 1989 Marisko Cypripedium calceolus NT Engelstad Rød skogfrue Cephalanthera rubra CR Hansen & Bratli 2009, Felt 2009 Stavklokke Campanula cervicaria NT Artskart Stjernetistel Carlina vulgaris NT Artskart SOPP Ferskenstorpigg Sarcodon martioflavus VU Artskart Gulbrun storpigg Sarcodon versipellis NT Artskart Svartsølvpigg Phellodon niger NT Felt 2009 Skaftjordstjerne Geastrum pectinatum NT Felt 2009 Styltejordstjerne Geastrum quadrifidum NT Felt 2009 Narreklubbmorkel Neolecta vitellina NT Felt 2009 Duftskinn Cystostereum murrayii NT Artskart Rynkeskinn Phlebia centrifuga NT Artskart Rosenkjuke Formitopsis rosea NT Artskart Rødnende vokssopp Hygrophorus secretanii NT Artskart LAV FUGL Cortinarius corrosus NT Felt 2009 Squamarina gypsacea CR Artskart Squamarina cartlaginea VU Artskart Caloplaca cirrochroa VU Artskart Toninia candida VU Artskart Bøksanger Phylloscopus sibilatrix NT Artskart Nattravn Caprimulgos europaeus VU Artskart SUM 26 arter
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 12 Figur 6. I 2009 var det i reservatet fire skudd med rød skogfrue. Foto: Finn B. Michelsen. Figur 7. Flueblomst er også en sjelden orkidé, som finnes på to steder i reservatet. Foto: Finn B. Michelsen. Rød skogfrue skogens dronning! Rød skogfrue er en opplevelse å treffe i skogen, men den er som huldra, ikke lett å få øye på. Den lever bortgjemt i kalkrik skog, men de store praktfulle blomstene gjør at ingen er i tvil når de møter denne skjønnhetsåpenbaringen. Med sine tre til ti store rosenrøde blomster i aks eller klase hører rød skogfrue til de mest elegante planter vi har i vår flora. Den regnes for å høre til en mer primitiv del av orkidèfamilien, og mangler for eksempel underjordiske knoller. Skogfruen leverer også pollenpakkene mindre sofistikert: Når klokkebiene kryper inn i blomsten på jakt etter nektar (som ikke fins, igjen dreier det seg om å annonsere goder uten dekning), kommer det først bort i det slimete arret. Deretter vil det passere pollenbæreren. I neste blomst klines en hel del av pollenet seg fast i denne blomstens arrslim. Ellers er det usikkert i hvilken grad insektpollineringen virkelig er effektiv hos skogfrueartene. I alle fall er det oppgitt at de kan pollinere seg selv. Arten kan også formere seg vegetativt ved knoppdannelser på rotstokkene. Rød skogfrue har mykorrhizasamspill med flere sopper som igjen står i forbindelse med bartrær. (Utdrag fra Norges planter, Ryvarden 1994).
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 13 Norsk Rødliste 2010 som utgis av Artsdatabanken, deler inn sjeldne arter i følgende kategorier: Truete arter: I tillegg benyttes kategoriene: RE ( utdødd i Norge), LC (livskraftig bestand), CR (kritisk truet), NE (ikke vurdert) EN (sterkt truet), NA (ikke egnet). VU (sårbar), NT (nær truet) og DD (datamangel) for utsatte arter. 2.5. Dyreliv Det finnes lite informasjon om reservatets insektsliv. Vanligvis gir en rik flora godt grunnlag for en rik insektfauna, særlig arter som sommerfugler, bladbiller og snutebiller. Pattedyrene er lettere å ha oversikt over. Området har en stor elgstamme, spesielt vinterstid. Furuforyngelsen er hardt beitet, men også einer og lauvtreslag er beitet. I tillegg til elg, er rådyr, hare og mår vanlige arter i reservatet. Heller ikke fuglelivet er spesielt undersøkt, men bøkesanger, nattravn, spurvehauk og musvåk er sjeldne arter som har blitt observert i reservatet. I hele reservatet er storfugl en forholdsvis vanlig art å påtreffe, og nordøst for Vindortjern er det en viktig spillplass. I de fuktige områdene sør for tjernet er rugde påtruffet. 2.6. Kulturhistorie og kulturminner I selve reservatet ligger det ingen setre, men under 1 km fra reservatgrensen i nord ligger Kvisthogst, Sotsetra og Rolighøla. I boka Seterdrift i Sandsvær av Gerd Næss (Næss 1992) kan vi lese at Sotsetra er den eldste av setrene og var fram til 1857 en større fellesseter. Seterskogen ble utskiftet i 1857 og i 1863/64 ble Rolighøla og Kvisthogst etablert. Fra gårdene Uleberg, østre og vestre Hostvedt og Hvamsal gikk det felles setervei (ferekst) nær dagens skogsbilvei som for øvrig ble etablert i 1957. 500 meter før Steinsletta tok seterveien til Kvisthogst av, mens seterveien til de øvrige setrene gikk rett fram (nær dagens bilveitrasè). 100 meter ovenfor krysset der seterveien tar av fra Sotseterveien, ligger det en halvfarrøys som må regnes som et kulturminne. I 1663 var brukerne av seterveien så uenige om bruken av veien at det ble tvist. Interessant er det at retten (dommen) påpeker at de fire gårdsbrukene hadde drevet vidløftig brannrydning, og at på Sotseter var det et ringe seterbeite. Ut fra disse opplysningene er det mye som tyder på at også reservatområdet er påvirket av skogbranner. Sotseter ble brukt fram til først på 1930-tallet. Bl.a. ble det onnet på setra i 1922. Også på 70- tallet var det en periode med setring (pers. med. Birger Hvambsal). Rolighøla var i drift helt fram til 1943, men de siste årene var det ikke drift hvert år. Kvisthogst, som ligger nærmest reservatet, var i drift lengst. Det var to bruk som hadde seterrett, og ett bruk ga opp setringen i 1960 mens det andre bruket så seint som i 1965. En sjekk i databasen til Riksantikvaren gir ingen treff på kulturminner i reservatet På sørsiden av stien opp fra Steinsletta er det en stor steinhaug som ser ut til å være menneskeskapt. Det er ukjent om dette kan være et kulturminne av noe slag.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 14 2.7. Oppsummering De viktigste verneverdiene er knyttet i eldre furuskog på kalkrik grunn. Reservatet som verneform gjør at det ikke kan foretas større terrenginngrep og myndighetene har kontroll med skjøtselen av området. De viktigste kjente verneverdiene er rødlisteartene rød skogfrue, flueblom, marisko, brudespore og lavarten Squamarina gypsacea. Soppartene regnes ikke som spesielt skjøtselskrevende, mens orkidèene er truet av gjengroing. Ettersom reservatet har Sør-Norges største og fineste forekomst av skogsorkidèer, er det viktig med en avpasset skjøtsel for å optimalisere disse forekomstene. Seterdrifta må ha hatt stor betydning for hvilke verneverdier som finnes innenfor reservatet i dag. Området ble i mange hundre år brukt intensivt gjennom hogst, brenning og stort beitetrykk. Når disse forstyrrelsene opphørte er det tenkelig at mange sjeldne orkidèer har profitert på en kulturbetinget lysåpen skog. Nå er skogen igjen i ferd med å slutte seg, og fraværet av branner gir humusoppbygging. Det er her utfordringene for forvaltningsmyndighetene starter, men uten å kjenne kulturhistorien, vil det være vanskelig å treffe de rette tiltak framover.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 15 3. Brukerinteresser 3.1. Skogbruk og driftsveier Reservatet har hele 19 grunneiere i en komplisert teigstruktur. Da vernesaken startet midt på 80-tallet pågikk en jordskiftesak. Den ble avbrutt av vernesaken, og resulterte i at den gamle teigstrukturen ble beholdt både i og utenfor reservatet. Blant grunneierne var det sterk misnøye med vernet, og på flere av eiendommene ble det hogd i området som var foreslått vernet. Derfor finnes det noen foryngelsesfelt (hogstfelt) fra 1980-tallet innefor reservatet. I 1991/1992 ble det utført en skogtakst som grunnlag for erstatningssaken. Taksten viste at det innenfor reservatet står 13 000 m 3 og at tilveksten årlig er 300 m 3. 22 % av kubikkmassen er gran, bare 8 % er lauv og resten er furu. Det er den søndre del av reservatet som er mest hogstpåvirket. I 1987 kom det en storm som gjorde skade i reservatet som var den gang var midlertidig fredet. Det ble gitt tillatelse til uttak av vindfelt virke på samtlige eiendommer. Forskriften åpner for uttak av ved til eget bruk. Dette må være å anse som et så begrenset virkesuttak at det ikke er snakk om skogbruk i tradisjonell næringssammenheng. Men uttak av virke når det fremmer verneformålet kan være aktuelt. Etter 47 i naturmangfoldloven skal forvaltningsmyndighetene forsøke å inngå avtale med grunneier om at denne utfører nærmere bestemte skjøtselstiltak. Økonomiske fordeler ved gjennomføring av skjøtselstiltak tilfaller grunneier. Aktuelle skjøtselstiltak blir nærmere vurdert i neste kapittel. Dersom grunneierne ønsker å hogge skog på tilgrensende arealer utenfor reservatet, kan dette gi kantskader i reservatet. Ettersom det er lite død ved i reservatet i dag, kan vindfellinger gi et viktig tilskudd til de artene som er avhengig av ved i ulike nedbrytningsfaser. Som prinsipp må en regne at avgrensningen av reservatet har tatt høyde for kantskader, og at buffersonen ligger innenfor reservatet. 49 i naturmangfoldloven omhandler utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde. Er det påkrevet med en tillatelse for å utføre et tiltak tett opp til et reservat, kan det settes vilkår om at det tas spesielle hensyn. Forskriften tillater kjøring med traktor på eksisterende traktorveier i reservatet i forbindelse med hogst i tilgrensende områder. Kapittel 5.2 omtaler dette emnet nærmere hvor også de driftsveiene som kan benyttes er avmerket på kart. Ved Steinsletta var det opparbeidet felles velteplass for en 10-talls grunneiere. På verneplankartet står det angitt velte. Den gamle seterveien fra Hvambsal til Kvisthogst går gjennom reservatet. I dag er Plommetjernveien en raskere tilkomstvei til setra, men grunneierne har ikke veirett til denne. Det kan være et spørsmål om forskriften som åpner for tømmerkjøring på seterveien, også kan tillate traktorkjøring av materialer til bygninger på setra. Dersom det skulle oppstå større stormfellinger, skogbranner eller andre kalamiteter, åpner ikke forskriften for uttak av dette virket.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 16 3.2. Beite Forskriften tillater beiting i reservatet, og det foregår i dag et ekstensivt utmarksbeite med sau. Det er ikke grunneiernes dyr som beiter i området, men sau fra Eiker som kommer over. Beitetrykket var langt større tidligere, hvilket er mer omtalt i kapittel 2.6. Trolig har beitetrykket fra rådyr, hjort og elg større betydning enn de få sauene som bruker reservatet. Ullebergåsen inngår i et vinterbeiteområde hvor furuplanter, einer og rogn blir hardt beitet (pers med Dag Simenstad). For å redusere gjengroingen hadde det vært gunstig om deler av reservatet var mer beitet av husdyr. 3.3. Jakt/fiske Det foregår både småvilt- og storviltjakt i reservatet. Grunneierne jakter selv storvilt, mens det selges jaktkort for småviltjakt. Etter forskriften har grunneierne også anledning til å kjøre ut elgfall med traktor. I Vindortjern er det gjedde og abbor. Tjernet er ikke omfattet av fiskekortordning. 3.4. Friluftsliv Det er lite ferdsel i området. Dette kan enkelt observeres gjennom manglende slitasje på stier. Likevel er det betydelig nedtråkking ved rød skogfrueforekomstene. Det er ingen gode stier som fører til dette området. Tilkomsten til verneområdet kan skje fra en av skogbilveiene som avgrenser reservatet. Begge veiene er åpne for trafikk mot betaling. Det mangler parkeringsplasser langs skogsbilveien øst for reservatet (Sotsæterveien). 3.5. Bebyggelse Gbnr. 73/32 er en fradelt bebygd hyttetomt 50 m nord for Vindortjern. Den er ikke nevnt som berørt eiendom i verneforskriften, og var ikke vist som fradelt eiendom på verneplankartet fra 1992. Tilkomstveien til hytta er den gamle seterveier fra Hvambsahlveien-Kvisthogst. I verneforskriften er det ikke åpnet for motorisert ferdsel til hytta.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 17 4. Bevaringsmål, forvaltningsoppgaver og skjøtsel 4.1. Innledning I samsvar med formålet med vernet vil det være naturlig å knytte bevaringsmålene for Ullebergåsen opp mot forekomst av verdifulle karplanter, lav og sopp i området. Reservatet er inndelt i 6 soner der avgrensning av sonene er gjort gjennom å vurdere naturtype, vegetasjonstype, hva som truer verneverdiene og skjøtselsbehovet. Vedlegg 7.6 er skrevet for å gi bakgrunnsstoff om kalkskog og utformingen kalkfuruskog som naturtype. Hele området er i prinsippet et gammelt kulturlandskap som over tid har endret bruk og hvor en har fått en gradvis gjengroing. Tidligere beitetrykk er betydelig redusert i forhold til da området var setermark. På setra nærmest reservatet var det setring fram til 1965, mens øvrig setring opphørte før krigen. Området har langsomt grodd til med gran. Granas frammarsj forsterkes av at elgen beiter furuforyngelsen så hardt at det ikke finnes livskraftig furuforyngelse. Furu forynger seg lett i reservatet når det blir lysning som følge av hogst, men blir etter kort tid nedbeitet av elg. I reservatet er den yngste furuforyngelsen 45 år, fra en tid med lavere elgstamme. Dette er alvorlig utvikling, ettersom elgen styrer treslagssammensetningen i reservatet til en mørkere, grandominert skog uten ungskog av furu. Også einerbusker beites hardt, og i motsetning til Haugene natureservat som ligger på andre siden av Lågendalen, utgjør gjenvoksing med einer ingen trussel mot feltsjiktet. Dette anses som positivt selv om også einebeitingen er i hardeste laget i det store einer er fraværende. Unntak er de gamle søyleeinene nord i reservatet som er minner fra en tid med en mindre elgstamme. Over hele reservatet finnes spor etter plukkhogst, og aldersmålinger viser at furuskogen ikke er spesielt gammel. Det er foretatt alderanalyser både i forbindelse med skogtaksten og denne planen. I 2010 ble 4 av de største furutrær valgt ut for fastsettelse av alder, og kjerneprøven gav resulteter på 120-140 år. Diameter i brysthøyde var i snitt 54 cm. 1/6 av arealet er yngre skog som følge av moderne nyere hogstmetoder som foryngelseshogst. Disse feltene utgjør 215 daa og alderen på skogen er fra 25-55 år. Halve arealet er dominert av gran. Uten skjøtselstiltak vil verneverdig flora gå tapt/reduseres som følge av at feltsjiktet skygges ut av gran. Også ungskog med tette furubestand bør tynnes for å gi store og stabile trær. Det er gjennomgående lite død ved i reservatet, men det er partier med kontinuitetsskog. Vi finnes et slikt område ved Ullebergåsen, men også nordre del av reservatet har stor andel død ved. De viktigste verdiene i reservatet i dag er knyttet til forekomst av kalkkrevende arter generelt, og sjeldne berglav og skogsorkidèer spesielt. Forekomsten av rød skogfrue vurderes som forholdsvis sikker (Hanssen & Bratli 2009). Det er totalt fire skudd i reservatet hvorav 2 fertile og 2 sterile. Skjøtsel av disse plantene vil gjennomføres i tråd med handlingsplan for rød skogfrue (Direktoratet for naturforvaltning, 2006 Rapport 2006-1) Forekomstene er så små at det ikke er naturlig å opprette en egen forvaltningssone. Dette er heller ikke ønskelig ettersom opplysninger om nøyaktige posisjoner for rød skogfrueplanter ikke ønskes publisert.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 18 I juli 2010 ble det foretatt en kartlegging med GPS posisjonering av rødlistearter i reservatet (Michelsen 2010). Spesielt var det ønskelig å få mer kjennskap til flueblomstlokalitetene. Det ble funnet flueblomst på to lokaliteter, totalt 28 individer. Den viktigste lokaliteten ligger utenfor forvaltningssonene da lokaliteten ikke er truet av gjengroing. Marisko er en langt mer synlig orkide hvor fire forekomster er kartfestet. Tre av forekomstene ligger innenfor forvaltningssone 4. 4.2. Inndeling av reservatet i forvaltningssoner Figur 8. Forvaltningssoner i Ulleberåsen naturreservat. Kartet finnes i stort format i vedlegg 7.3. Sone 1 er granplantefelt. Sone 2 er tett furuskog med tynningsbehov. Sone 3 Hogstfelt med glissen granskog. Kollete terreng med små skrenter. Sone 4 har også kalkskrenter som er omgitt av granskog. Sone 5 Gammel furuskog med granforyngelse under. Sone 6 Barblandingsskog med gamle søyleeiner.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 19 Sone 1 -granplantefelt Beskrivelse Sonen omfatter to områder som ble avvirket på 1980-tallet. 8-10 meter høy ensaldret granskog dominerer, men er isprengt lauvskog. Arealene berører i hovedsak eiendom 73/17 og 72/1 og utgjør ca 68 daa. Naturtypen er kalkskog F03. Feltsjiktet vil etter hvert bli skygget ut. Det er ikke registert rødlistede arter i sonen. Ett av feltene er sprøytet med glyfosfat på 80- tallet, men virkningen av dette er lite synlig nå. Bevaringsmål Det langsiktige målet er å gjenskape en glissen furuskog. Slik elgbestanden i området er nå, er dette ikke mulig. Dersom elgbestanden blir betydelig redusert, er det aktuelt å avvirke grana om 30-40 år for deretter erstatte den med furu. Det kortsiktige målet er å skape en lysåpen glissen granskog der feltsjiktet kan utvikles. Trusler mot verneverdiene Fordi områdene er under gjenvoksing med gran og bjørk, er det i nåværende fase lite karplanter. Like etter hogst var mangfoldet av orkidèer trolig langt større. Figur 9 og 10: Det første bildet viser foryngelse etter en flatehogst på 80-tallet. Det andre bildet er tatt i et tilgrensende område, og viser hvordan skogen trolig så ut før hogst. Åpne hogster på god mark fører til tett granforyngelse i Ullebergåsen da elgen beiter ned furuforyngelse. Målet et å gjenskape den lysåpne furuskogen som var i området tidligere, men med dagens store elgbestand er dette ikke mulig. Foto: Rune Nordeide. Tiltak Det gjennomføres en hard avstandsregulering til ca 100 trær pr daa. På enkelte steder kan alle skogplanter fjernes helt for å skape små snaufelt (100-300 m 2 ) med god innstråling. Når granskogen er hogstmoden om 30-40 år er det mulig den kan avvirkes for deretter å skape en furuforyngelse. Ingen begrensning på hvilken årstid tiltaket kan gjennomføres ettersom det ikke er registrert sjeldne arter. Om dette tiltaket ikke kan gjennomføres, er det et alternativ å la granskogen utvikle seg fritt før feltene avvirkes som en vanlig hogst om 30-40 år.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 20 Sone 2 -Yngre tett furuskog Beskrivelse Sonen omfatter et område med 50-60 år gammel furuskog som står svært tett. Arealene berører eiendom gbnr. 73/17 og utgjør ca 52 daa. Naturtypen er kalkskog F03. Det er registrert en rødlistet (nær truet) sopp i sørenden av feltet på eiendommen 73/17. Bevaringsmål Å skape en lysåpen furuskog (80 trær/daa) med store, stabile trær Trusler mot verneverdiene Fordi skogen er så tett er det i nåværende fase lite karplanter. Soppfloraen regnes ikke som truet selv om det foretas skjøtselsinngrep. Figur 11: Bildet viser ca 60 år gammel ensaldret og ensjiktet furuskog. Området har en rik soppflora, men bare en art er rødlistet. Sjeldne kartplanter er ikke registrert. Planen legger opp til tynning for å utvikle en lysåpen skog med store, stabile trær. Foto: Rune Nordeide. Tiltak Tynne skogen til 80 trær/daa. Differensiert tynning for å skape noe sjiktning. Kan i stor grad gjennomføres som en ordinær tynningshogst med uttak av virke. Hogstavfall kan ligge igjen. Hogst og utkjøring må gjennomføres på frossen eller snødekt mark.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 21 Sone 3 Ullebergåsen Beskrivelse Denne delen av Ullebergåsen ble hogd på 80-tallet. Området er kollete og har små kalkskrenter. Det er fortsatt lysåpent da det er begrenset med ny granskog. Noen grupper av gran står igjen fra den opprinnelige hogsten. Arealet ligger på gbnr 73/6 og utgjør 32 daa. Naturtypen er kalkskog F03. Forekomst av sjeldne karplanter tilsier at området er svært viktig for det biologiske mangfoldet. Figur 12 og 13: Bildene er tatt i et område av reservatet der det ble hogd på 1980-tallet. Furu og eienerforyngelsen blir aldri høyere enn 1,5 meter da elgen beiter alt som stikker opp av snøen på ettervinteren. Noen grupper med gran er i ferd med å skygge ut kalkskrentene med den sårbare floraen. Foto: Helge Fjeldstad. Bevaringsmål Opprettholde en lysåpen skog som ikke skygger for karplanter i kalkskrentene. Forekomster av orkideer overvåkes, og skal opprettholdes. Trusler mot verneverdiene Einer, gran, furuforyngelse, einstape og bergrørkvein har redusert det åpne feltsjiktet og kan true forekomst av orkideer. Tiltak Hogst og uttynning av granholtene. På enkelte steder kan det også være aktuelt å fjerne tett furuforyngelse og einstape. Nedhogd virke kan med fordel hauglegges og brennes. Brenning kan gi en positiv effekt ved at mineraljord blottlegges. Dette kan også oppnås ved å krafse i humuslaget. Det er kjent at slike flekker gir potesial for nyetablering av sjeldne karplanter. Området bør overvåkes, og spesielt sårbare områder bør holdes åpne. En del av sonen gjerdes med strømgjerde for å skape et hardere beitetrykk i 1-2 år (ambulerende beite) før området igjen inngår som del av et fellesbeite. Sau eller storfe vil trolig gi best beiteeffekt.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 22 Sone 4 -skrenter i Hvamsalåsen-Ullebergåsen Beskrivelse Men med to sør- og vestvendte kalkskrenter har området et stort potensial for flere sjeldne karplanter dersom lystilgangen bedres. Området ligger tett opp til sone 3 som har flere sjeldne arter. Naturtypen er kalkskog F03 og det er barblanding. Sonen ligger på gbnr 73/6,73/10,73/16 og 73/7 og utgjør 50 daa. Figur 14 og 15: I sone 4 er det to skrenter med ulik eksposisjon. Granskogen står tett rundt skrentene Hogst av granskogen kan utvikle det biologiske mangfoldet. Foto: Rune Nordeide. Bevaringsmål Utvikle en mindre grandominert skog med lysåpne kalkskrenter for at sjeldne karplanter kan etablere seg. Trusler mot verneverdiene Tett granskog skygger for skrentene, og hindrer etablering av lyskrevende karplanter. Granskogen er gammel, og har potensial for sjeldne sopp- og lavarter. Men i denne sonen anses det som viktigere å legge til rette for sjeldne karplanter. Tiltak Foran skrentene avvirkes all granskog. Hogst av gran innenfor øvrig del av sonen bør skje som en lavtynning der de største trærne får stå mens understandere og ungskog fjernes. Dette for å dempe nytt oppslag samtidig som hogst av underskogen vil gi mer lys på bakken. Om grunneierne ønsker, kan de hogge og kjøre ut trær med tømmerdimensjoner. Mindre dimensjoner og de trærne grunneierne selv ikke ønsker å avvirke, ringbarkes. Hogstavfall kan med fordel hauglegges og brennes. Der humuslaget er tynt, kan det gi en positiv effekt for nyetablering av karplanter å krafse små flekker i mineraljorda. Hogst og kjøring må skje vinterstid. Ringbarking kan skje hele året.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 23 Sone 5 -Hvamsalåsen Beskrivelse Området består av glissen furuskog i god vekst uten innslag av eldre grantrær. Men granforyngelse kommer innunder furutrærne. Det er en kjent mariskolokalitet innenfor sonen. Naturtypen er kalkskog F03. Sonen ligger på gbnr 73/14,73/10,73/16, 73/17 og 73/6 og utgjør 126 daa. Figur 16 Granforyngelse i gammel furuskog hvor eldre granskog er fraværende. Framvekst av grantrærne vil på sikt endre naturtilstanden om ikke det foretas inngrep.foto: Rune Nordeide. Bevaringsmål Beholde en lysåpen furuskog der det ikke er flere enn 10 grantrær pr daa. Trusler mot verneverdiene Ennå utgjør ikke granforyngelsen en trussel, men på lang sikt vil grana bli dominerende. Dette vil igjen føre til at lyskrevende karplanter blir skygget ut. Tiltak Hogge granforyngelse, men noen grupper bør få stå igjen for å skape variasjon og sjiktning. Ingen begrensning på hvilken årstid tiltaket kan gjennomføres. Nedfelt virke kan bli liggende.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 24 Sone 6 -Gaupedalen Beskrivelse Langt på vei er denne sonen en seinere suksesjon av sone 5 uten inngrep. Her står spredte furutrær isprengt store grantrær. På websiden Artskart er det ikke registrert rødlistearter i området, men oppsynsmannen melder om sjeldne sopparter knyttet til død ved. I sonen er det en spillplass. Øverst i Gaupedalen er det en bratt sørvendt kalkskrent. Naturtypen er kalkskog F03. Sonen ligger på gbnr 71/4, 72/1, 122/2 og 122/1 og utgjør 84 daa. Figur 17 og 18: Furuskogen dominerer forstsatt kronesjiktet, men granskogen kommer innunder og vil på sikt, uten tiltak, føre til en tett skog med lite lys for karplanter. Foto: Rune Nordeide. Bevaringsmål Beholde en barblandingsskog hvor furu dominerer. Ivareta gamle søyleeiener. Utvikle større andel død ved. Trusler mot verneverdiene Trusselen mot verneverdier er at dette går over til å bli en rein granskog. Gjennom tiltak kan furu og einer fristilles samtidig som skogen tilføres mer død ved. Tiltak Ringbarke grupper med gran. Fristille furutrær og søyleeiner. Ingen begrensninger på årstid tiltaket gjennomføres.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 25 4.3. Tilrettelegging for friluftsliv Beskrivelse Det er minimal ferdsel i området, men botanikere oppsøker området. Detter er tydelig å se ved at de gamle stiene/seterveiene er lite slitt, mens blindstier som går til kjente orkidèforekomster holdes oppe. Hanssen& Bratli 2010 beskriver at det er gangske mye tråkk ved rød skogfrueforekomstene. Men generelt sett er verneverdiene ikke truet av ferdselem Det er en nasjonal målsetting at verneområdene kan brukes mer som friluftsområde når verneverdiene ikke forringes. Gjennom skilting og merking av eksisterende stier, kan besøkende få lettere tilgang til reservatet. Traseen som er angitt i figur 19 vil lede besøkende gjennom orkidèrike områder, men styrer unna de mest sårbare lokalitetene. Adkomst til reservatet er enklest fra R 40. Ved Hostvedt tar en av på F83. Herifra er det to alternativer; Enten å ta av til Ulleberg og videre på den betalingsbommede Plommtjernveien. En kommer da på vestsiden av reservatet, men det er ikke tilrettelagt med parkeringsplass eller informasjonstavle på denne veien. Den vanligste adkomsten er nok å kjøre til Hvam på F83 og deretter på Hvamsahlveien. Etter siste gården heter veien videre Sotsæterveien og er en betalingsbomvei. Ved Steinsletta er det satt opp en solid infotavle, men det mangler ytterligere tilrettelegging som prakeringsplass, oppmerking av stier og skilting. Bevaringsmål Ullebergåsen naturreservat gjøres lettere tilgjengelig, men innefor reservatet skal ferdsel og friluftsliv skje i tråd med vernebestemmelsene. Trusler mot verneverdiene Ettersom reservatet ligger langt fra bilvei og langt fra befolkningssentre, er verneverdiene lite truet av noen flere besøkende. Men stiene legges utenfor lokaliteter med sjeldne karplanter. skogfrue. Tiltak I samarbeid med grunneiere og veilaget skiltes parkering og adkomst til reservatet fra Sotsæterveien. Ved informasjonstavla på Steinsletta kan en parkeringsplass opparbeides ved å legge en betongstikkrenne i veigrøfta og deretter påføre et bærelag. På denne måten blir det plass til å parkere langs veien. I reservatet oppmerkes det en rundløype ved hovedsakelig å benytte eksisterende stier, slik det går fram av vedlegg 7.5. Stien vil bidra til å kanalisere ferdselen utenfor slitasjeutsatte vegetasjonstyper. Figur 19: Kartet viser adkomst til reservatet med stier som det er aktuelt å merke. En større versjon av kartet finnes i vedlegg 7.5
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 26 5. Forvaltning og oppsyn 5.1. Roller og ansvar Forvaltningsmyndighet Gjennom kapittel IX i verneforskrift til Ullebergåsen naturreservat er Fylkesmannen i Buskerud tillagt forvaltningen av fredningsbestemmelsene. Med forvaltning menes det totale arbeidet med å forvalte et verneområde. Dette omfatter utøving av forvaltningsmyndighet i form av saksbehandling etter verneforskriften, forvaltnings- og skjøtselsplanlegging og rapportering. Det omfatter også praktisk forvaltning som informasjon, overvåking, registrering og gjennomføring av fysiske tiltak som er nødvendig for å ivareta eller fremme verneformålet eller opplevelsesverdien. Tilsyn med verneområder er også en del av forvaltningen (Forvaltningshåndboka 2008). Det overordnede målet for forvaltningen er å ivareta verneverdiene i verneområdet, både ved å beskytte mot uønsket aktivitet og ved å fremme ønsket aktivitet. Samtidig er det veldig viktig å øke forståelsen for formålet med vernet blant berørte grunneiere, brukere, lokalbefolkningen og besøkende. Statens naturoppsyn (SNO) Statens naturoppsyn (SNO) har ansvar for oppsyn i alle verneområdene i Buskerud. Statens naturoppsyn ble opprettet i 1996, som et bidrag til å ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. Naturoppsynet skal føre kontroll med at bestemmelsene gitt i, eller i medhold av følgende lover blir overholdt; naturvernloven, naturmangfoldloven, friluftsloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven, motorferdselloven, kulturminneloven og deler av forurensningsloven. SNO sin oppsynsmyndighet gjelder alt areal i Norge, både statlig og privat grunn. SNO kan få tildelt begrenset politimyndighet SNO sine viktigste oppgaver er: kontroll i forhold til lover, forskrifter og annet regelverk veiledning og informasjon praktiske skjøtselsoppgaver av ulik art registrering og dokumentasjon Oppsynsmann for Ullebergåsen naturreservat er Bård Engelstad, Tlf. 928 37 820
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 27 Overvåkingsprogram Når det settes bestemte bevaringsmål for naturkvaliteter i verneområder vil det være nødvendig å etablere et program for overvåking av tilstanden i området. Overvåking benyttes til å kontrollere i hvilken grad bevaringsmålene er nådd, og om forvaltningstiltakene virker slik hensikten er. Overvåkingsresultater skal også kunne brukes til å si noe om tilstanden i verneområdene på et nasjonalt nivå, ved å slå sammen resultatene fra mange verneområder til en nasjonal statistikk. Dette krever like metoder for overvåking i alle verneområder landet rundt. Det jobbes nå med å lage nasjonale veiledere for å sette bevaringsmål for naturtyper og å finne en metode for å overvåke tilstanden. Overvåkingsmetodikk er derfor lite utprøvd så langt i Norge i dag, og det finnes foreløpig få gode eksempler på overvåkingsprogram som kan brukes i denne forvaltningsplanen. I og med at skjøtselsplanen for Ullebergåsen inneholder bevaringsmål, er det nødvendig å etablere noen metoder for å kontrollere om skjøtselstiltakene virker slik hensikten er og om målene er nådd. Dette bør gjøres så snart det foreligger ny nasjonal metodikk. 5.2. Saksbehandling etter verneforskriften Skjøtsel- og tilretteleggingstiltak etter forvaltningsplanen Tiltak som er angitt i denne forvaltningsplanen er klarert for gjennomføring i forhold til verneforskriften. Dette framgår av forskriftens kapittel VII. Dette gjelder også nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med tiltakene, men slik kjøring krever i tillegg grunneiers tillatelse. Forvaltningsplanen forutsettes å ha en varighet på 10 år. Beite Beiting er tillatt etter kap. V. Dersom deler av reservatet ønskes inngjerdet, er dette et søknadspliktig tiltak. Inngjerding som framgår av denne planen er likevel ikke søknadspliktig. Dersom det gjerdes på tvers av stier, må det lages gjerdeklyver. Kjøring med traktor Det framgår av kapittel V at det er tillatt å kjøre traktor på eksisterende veier i reservatet i forbindelse med hogst i tilgrensende områder Med traktor må også forstås skogsmaskiner som lassbærer og hogstmaskin, men utdrift må skje på en tid av året hvor det blir lite sporskader. Generelt er det bæresterk grunn innenfor reservatet, men dersom det likevel settes spor, må tiltakshaver være foreberedt på å utbedre skade for egen regning. Skoglova med tilhørende forskrifter legges til grunn for hva som skal regnes som en sporskade. Kartskissen under angir de driftsveiene som kan kjøres med traktor i forbindelse med skogsdrift. Trasèene ble avklart i forbindelse med erstatningsoppgjøret i 1993. Ønske om kjøring utenfor disse veiene er søknadspliktig. Disse veitraseene er i ferd med å gro igjen, og er snart bare stier. Forvaltningsmyndigheten tolker verneforskriften slik at rydding av busker og trær i en 4 m sone langs veien ikke er søknadspliktig. Dersom veien ønskes oppgradert, er dette i utgangspunktet forbudt i kapittel IV punkt 3 og således søknadspliktig. I Fylkesmannens brev av 8.1.1988 (området var midlertidig fredet) åpnes det for å gi tillatelse til utbedring av eksisterende traktorveier når det foreligger særskilt søknad og når formålet er å hindre ny veibygging for uttak av bakenforliggende tømmer. Kjøring med traktor er tillatt i hele reservatet når formålet er henting av jaktutbytte. I jaktøyemed er altså kjøringen ikke bare begrenset til eksisterende veier, men det er ønskelig at eksisterende veier i størst mulig grad
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 28 benyttes. Dersom seterveien til Kvisthogst ønskes benyttet til materialtransport til setra, er dette søknadspliktig ettersom dette er en bruk som ikke er avklart i forskriften. Figur 20: Kartet viser de driftsveiene som grunneierne kan benytte ved uttak av tømmer i randområder til reservatet. Slik bruk er ikke søknadspliktig. Dersom det er ønskelig å kjøre utenfor disse veiene i forbindelse med hogst, må det søkes. Velteplasser Det er to felles velteplasser langs Sotseterveien som begge ligger inne i reservatet. Forskriften beskriver ikke videre bruk av disse velteplassene. Fordi det er svært bratt på andre siden av Sotsæterveien, er det ikke mulig å legge tømmer utenfor reservatet. Ettersom det er tillatt å kjøre fram tømmer gjennom reservatet, er det naturlig at også veltene kan benyttes både ved lovlig uttak av tømmer fra reservatet og ved utdrift av bakenforliggende tømmer. Hogst av ved Forskriften åpner for at grunneierne kan gis tillatelse til hogst av ved til eget bruk. Vurderinger om dette er forsvarlig i forhold til verneformålet bør ses i lys av denne forvaltningsplanen. Spesielt kan det være aktuelt med hogst av gran, men også furutynning kan være aktuelt. Seterveier Seterveien har enten blitt en del av Sotseterveien eller ordinære driftsveier for skogbruk. Men det er to delstrekninger der dette ikke er tilfelle; Helt nordøst i reservatet og der seterveien til Kvisthogst tar av fra Sotseterveien er det en strekning på 600 m hvor seterveien er delvis gjenvokst. Begge seterveiene er avmerket som stier på verneplankartet. Bygdekvinnelaget har et prosjekt hvor gamle seterveier ryddes. Også seterveien gjennom reservatet kan ryddes som en sti eller driftsvei uten søknad til forvaltningsmyndigheten. Grunneier må gi sitt samtykke. Kalamiteter uforutsette hendelser Dersom det skulle oppstå større stormfellinger, åpner ikke forskriften for uttak av dette virket.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 29 Mens området var midlertidig fredet ble det gitt tillatelse til uttak av vindfelt virke etter stormen i 1987. Det er ikke avklart hvordan forvaltningsmyndigheten skal håndtere en evt. skogbrann i reservatet. For å skape mer død ved og kontinuitet i skogen samt hindre oppbygning av råhumus, vil både vindfelling og en lett skogbrann være positive forstyrrelser i reservatet. Av hensyn til fare for brannspredning utenfor reservatet, trengs det nærmere analyser før det evt. kan gjennomføres en kontrollert skogbrann. Furu har få skadegjørere, og det er ikke aktuelt med bekjempelse av insektangrep av epidemisk karakter. Friluftsliv Sanking av bær og matsopp er tillatt i reservatet. Også jakt og fiske er tillatt. Men organisert idrettsutøvelse, teltslaging og bålbrenning er forbudt. Heller ikke plukking av blomster er tillatt. I nyere forskrifter for reservater er det forbud mot å bruke reservatet til større arrangementer. Det er vanlig forvaltningspraksis at det er et større arrangement når flere personer enn en skoleklasse (30 personer) deltar. Da kreves spesiell tillatelse fra forvaltningsmyndighet etter søknad. Forvaltningsmyndighetene tolker forskriften slik at eksisterende stier/driftsveier kan holdes oppe. Enten ved at grunneier selv fjerner virket som ligger i stien/veien, eller at oppsynsmannen gjør dette. Dette er ikke et søknadspliktig tiltak. Denne planen foreslår noen tiltak for å bedre tilgjengeligheten av reservatet for allmennheten. Dette er tiltak som må godkjennes etter verneforskriften, og må skje i forståelse med grunneierne. Forholdet mellom naturvernloven og naturmangfoldloven Vedtak om vern av Ullebergåsen naturreservat er hjemlet naturvernloven. Den 1. juli 2009 trådte naturmangfoldloven (nml) i kraft og naturvernloven ble opphevet. Selv om naturvernloven er opphevet, gjelder verneforskrifter vedtatt i medhold av den inntil Kongen bestemmer noe annet, jf naturmangfoldloven 77 første punktum. I de tilfelle det søkes om dispensasjon etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriftens kapittel VIII, skal disse likevel vurderes etter naturmangfoldlovens dispensasjonsbestemmelse, jf nml 48 jf 77 annet punktum. Verneforskriftens generelle dispensasjonsbestemmelse er satt ut av kraft. Dersom det gis dispensasjon etter nml 48 skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette, jf nml 48 4. ledd siste punktum. For at forvaltningsmyndighetene skal kunne behandle en dispensasjonssøknad på en forsvarlig måte, legger loven til grunn at søknader må inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 30 5.3. Økonomi Det er en statlig oppgave å finansiere tiltak som fremmer verneformålet. Aktuelle forvaltningstiltak må initieres av Fylkesmannen i Buskerud. Tiltak i denne sammenhengen er konkrete fysiske tiltak som vedrører naturreservatet som følger direkte av forvaltningsplanen. Oppstillingen av tiltak i tabell 3 gir en grov oversikt over hva planlagte tiltak vil koste. Forvaltningsplanen danner grunnlag for årlige søknader om midler til Direktoratet for naturforvaltning (DN). Fylkesmannen og DN er imidlertid avhengige av de årlige bevilgninger over statsbudsjettet til vernede områder i Norge. Det er derfor ikke anledning til å gi noen mer nøyaktige føringer på økonomi enn det som er gjort. Tabell 3. Tabellen viser en prioritert liste over forvaltningstiltak som bør utføres i reservatet de neste årene. For nærmere beskrivelse av gjennomføring av tiltakene henvises det til kapittel 4.2. Sone Tiltak Kostnad Utføres når (kr) Alle Registrere flueblomst og andre orkideer med kartfesting av de største forekomstene. 10 000 Gjennomført 2010 3 Hogst og uttynning av granholtene. Glisne ut 5000 Fra 2011 furuforyngelse. Hogstavfall fjernes. Sonen gjerdes inn, og beites i 1-2 år (ikke kostnadsberegnet). 25 daa. 4 Hogst eller ringbarking av gran nær skrenter. 10 000 2012 6 Ringbarke grupper med gran. 7 000 2012 Skilting fra adkomstvei og merking av stirunde i 20 000 2013 reservatet. Lage parkeringsplass. 5 Fjerne en del av granforyngelsen. Grupper med gran bør stå urørt. 200/daa I løpet av perioden 2 Tynning av furuskog. Kostnadene er underskudd etter at 8000 Innen 2015 tømmerinntekten er fratrukket. 45 daa. 1 Skjøtsel av arealer som ble hogd på 1970 og 80-tallet. 60 daa. 500/daa Innen 2015
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 31 6. Referanse Skriftlige kilder: Artdatabanken 2005. Faktablad Squamarina gypsacea. Förf. Lars Fröberg 1999. Artsdatabanken 2009. Artskart. URL: http://artskart.artsdatabanken.no Bendiksen E. & Svalastog D. 1999. Barskogsundersøkelser på Østlandet i forbindelse med utvidet verneplan. NINA Oppdragsmelding 619: 1-104 Bjørndalen J.E. & Brandrud T.E. 1989. Landsplan for verneverdig kalkfuruskoger og beslektede skogtyper i Norge. II Lokaliteter på Østlandet og Sørlandet. Direktoratet for naturforvaltning - Rapport Bjørndalen J.E., Brandrud, T.E., Bratli, H., Hanssen, E.W. & Timdal E. 2000. Biologisk mangfold i verneområder på Ringerike og i Kongsberg-Eikerområdet, Buskerud. Branderud 1998. Soppfloraen, biologisk mangfold og truete arter i kalkfuruskogsreservater i Hole og Ringerike kommuner. Norsk institutt for vannforskning rapport LNR 3857-98 Bratli, H.& Stabbetorp, O.E. 2008 Undersøkelse av vegetasjon og forekomst av myrflangre på Haugerudmyra i Lier kommune. NINA rapport 397. 34 s. Direktoratet for naturforvaltning 2009. Naturbase. URL: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Direktoratet for naturforvaltning 1999. Barskog i Øst-Norge. Utkast til verneplan. Fase II. DN-rapport 1999-4 Direktoratet for naturforvaltning 2006. Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Rapport 2006-1. Direktoratet for naturforvaltning 1991. Barskog i Øst-Norge, utkast til verneplan. DN-rapport 1991-5 Direktoratet for naturforvaltning 2009. Vernedatabasen. URL : http://dnweb10.dirnat.no/vernedata_les/startside.aspx Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2007. Fjeldstad H. & Spolen Nilsen,T. 2009 Kalkfuruskogreservater i Buskerud fagrapport. Miljøfaglig Utredning rapport 2009-45. ISBN 978-82-8138-374-6. 70 s. Fremstad E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. 279 s. Hanssen, E. W. & Bratli, H. 2010. Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra.arbeid og status i 2009. Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 30 s.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 32 IUCN (World Conservation Union) 2001. IUCN Red List Categories and Criteria: Version 3.1. IUCN Species Survival Commission, Gland, Switzerland, and Cambrigde, United Kingdom. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen,S og Skjelseth,S.(red.) 2010. Norsk Rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norway. Lid J. 1958. Two Glacial Relics of Dryas octopetala and Carex rupestris in the Forest of Southeastern Norway. Lid J. & Lid D. T. 2005. Norsk flora. 7. utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. 1230 s. Michelsen, Finn. 2010. Biologisk mangfold i Haugene naturreservat. Fylkesmannen i Buskerud. 16 s. Moen A. 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Naturvårdsverket 2009. Åtgärdsprogram för kalktallskogar 2009 2013. ISBN 978-91-620-5967-5 ISSN 0282-7298 Nilsen K.S. & Siedlecka, A. 2003. Kongsberg 1714 II, berggrunnskart 1: 50000. Norges Geologiske undersøkelse. Nilsen,L.S. 1998. Skisse til skjøtselsplan for Kjeksvika-området i Nærøy, Nord-Trøndelag. Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet og Vitenskapsmuseet. 22 s. Nilsen,L.S. & Moen, A. 2009. Langtidsstudier og overvåking av flueblomstst (Ophrys insectifera) i Kjeksvika-området i Nærøy. Bioforsk rapport vol.4 nr 172 2009. 22 s. Nordgulen, Ø. 1999. Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Hamar 1:250000, Norges geologiske undersøkelse. Norges geologiske undersøkelse 2007. N250 Berggrunn - vektor. http://www.ngu.no/kart/bg250/ Næss, Gerd. 1992. Seterdrift i Sandsvær. Langs Lågen as. 397 s. Ryvarden, L., Fægri, K., Høiland, K., Jørgensen, P.M., Nordal, I. og Schumacher, T.K. 1994. Norges planter. Bind 4. 186 s. J.W.Cappelens Forlag as 1994. Muntlige kilder: Even Woldstad Hanssen, biolog Dag Simenstad, skogbruksveileder- og viltforvalter i Kongsberg kommune Bård Engelstad, biolog Kai Lande Birger Hvambsal, grunneier Finn B. Michelsen
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 33 7. Vedlegg 7.1. Verneforskrift Forskrift om Ullebergåsen naturreservat, Kongsberg kommune, Buskerud. Fastsatt ved kgl.res 24. april 1992. Fremmet av Miljøverndepartementet. I. I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, 8, jfr. 10 og 21, 22 og 23, er et kalkfuruskogområde i Kongsberg kommune, Buskerud fylke, fredet som naturreservat ved kgl.res av 24. april 1992 under betegnelsen Ullebergåsen naturreservat. Det fredete området berører følgende gnr./bnr. : 69/1, 71/2, 71/3, 71/4, 71/10, 72/1, 72/4, 72/6,8, 72/9, 73/4,11, 73/6, 73/7, 73/10, 73/14, 73/16, 73/17, 122/1, 122/2. Reservatet dekker et areal på ca 1.306 dekar, hvorav ca 7 dekar er vannareal. II. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5.000, datert Miljøverndepartementet mars 1992. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Kongsberg kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene bør koordinatfestes. III. Formålet med fredningen er å bevare et stort og fint kalkfuruskogområde av internasjonal referanseverdi, med bl.a spesielle sigevannspåvirkede vegetasjonsutforminger, og å ivareta en artsrik og sårbar flora med en rekke sjeldne arter. IV. For det fredete område gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot enhver skade og ødeleggelse unntatt det som følger av tillatt ferdsel eller tiltak i medhold av punktene V- VIII. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting av gran eller andre treslag er ikke tillatt. 2. Dyre- og fuglelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse med de unntak som følger av punktene V-VIII. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Opplistingen er ikke utfyllende. 4. Motorisert ferdsel er forbudt. 5. Organisert idrettsutøvelse, teltslagning og bålbrenning er forbudt. Bestemmelsene i pkt. IV er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, sikrings-, oppsyns-, skjøtselsog forvaltningsøyemed. V. 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Beiting. 4. Kjøring med traktor:
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 34 a) på eksisterende traktorveier i forbindelse med hogst i tilgrensende områder. b) i forbindelse med henting av jaktutbytte. 5. Jakt og fiske etter gjeldende lover og forskrifter. VI. Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gi tillatelse til: 1. Hogst av ved (bjørk, gran, furu) til eget bruk. 2. Organisert idrettsutøvelse, teltslagning og bålbrenning. VII. Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med fredningsformålet, herunder fjerning av granplanter i hogstfelt i østre del av reservatet. Det kan utarbeides skjøtselsplan, som skal inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltakene. VIII. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra fredningsbestemmelsene når formålet med fredningen krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i spesielle tilfeller, dersom det ikke strir mot formålet med fredningen. IX. Forvaltningen av fredningsbestemmelsene tillegges Fylkesmannen i Buskerud. X. Denne forskriften trer i kraft straks.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 35 7.2. Kart over verneområdet
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 36 7.3. Temakart skjøtselssoner i reservatet
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 37 7.4. Temakart o-kart
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 38 7.5. Temakart -friluftsliv
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 39 7.6. Om kalkfuruskog som naturtype Utbredelse: Furuskoger på kalkrik grunn er en sjelden naturtype i Norge, og i enda større grad i Norden. Dette først og fremst fordi at kalkrike bergarter har begrenset utbredelse i Norge, men også fordi furuskog på så mineralrike bergarter ofte er kulturbetinget. Med kalkrike bergarter mener vi bergarter med et høyt innhold av kalsium. Det kan være kalkstein, kalkskifer, skjellgrus, olivin, marmor I Norge finnes de største forekomstene av kalkrike bergarter i Oslofeltet og Salten. Men også Vestlandet, Midt- Norge og Troms/Finnmark har forekomster med kalkrike bergarter Ved siden av Grenlandsområdet er kalkfuruskogene i Buskerud de største i Norden utenom Gotland. Skoghistorikk og historisk bruk av kalkfuruskoger Furu er et lyselskende treslag som kan vokse på svært mange vegetasjonstyper. Her i landet er furuskogen langt eldre enn granskogen. Grana har bredt seg fra sørøst, og kom til Buskerud for bare 1500 år siden. Gran er en såkalt klimakstre, dvs. den skygger ut andre treslag, og dominerer til slutt i en suksesjon ( forgraning ). Men gran må ha mineralrike løsmasser og frisk grunnvann for å trives. Derfor er det på de grunnlendte områder, myrer, grusmoer, andre steder med lav bonitet hvor vi fortsatt finner furudominerte skoger. Slike grunnlendte områder kan være kalkfjell eller kalsiumrike bergarter. Ved siden av de naturgitte forhold har også kulturbetingende forhold som bergverksdrift, skogbruk, husdyrbeite og skogbranner påvirket det skogbildet vi ser i dag. I kalkfuruskoger på god mark er et furudominert skogbilde nær sagt alltid kulturbetinget. Furuskogen kan ha fått forynge seg når husdyr har beitet på annen vegetasjon eller det har vært branner som har gitt gode spirebetingelser for primærtreslaget furu. I reservatene er et typisk skogbilde for kalkfuruskogen på god mark at det nå er granforyngelse under de gamle furutrærne som en konsekvens at de kulturbetingende forhold er borte. De grunnlendte kalkfuruskogene er for tørre til at grana klarer å etablere seg. Busksjiktet er ofte under gjengroing med einer og tett furuforyngelse, berberis og trollhegg. Biologisk mangfold De tørre og lyse furuskogene på kalkrike bergarter kan ha en sjelden artsrikdom av både karplanter, moser, lav, sopp og insekter. Kun få planter kan vokse på rein kalk (kalsiumkarbonat). Ekstremrike kalkmiljøer er derfor artsfattige, men har spesielle arter. Det største artsmangfoldet finner en der marka er kalkpåvirket, men også inneholder andre mineraler og næringsstoffer. Det kan være en kalkfuruskog med noe graninnslag og fuktighetsvariasjoner. Flere orkidèarter lever i en symbiose med sopper som igjen kan være knyttet til gran og furu. Trusler mot kalkfuruskogene Den største trusselen mot kalkfuruskogene er arealdisponering. Bolig- hytte og utbygging til næringsformål har medført at uerstattelige verdier har gått tapt. Kalkfjell er også viktige masseforekomster, derfor har massetak medført tap av viktige kalkfuruskoglokaliteter. Mange av våre reservater med kalkfuruskog er bare restlokaliteter klemt mellom samfunnsstrukturer som veier, boligfelt og hytter. Også skogbruk kan være en trussel mot det det spesielle artsmangfoldet i kalkfuruskoger. Flatehogst med påfølgende treslagsskifte til gran er klart negativt, mens plukkhogst og tynning kan være positivt for artsmangfoldet. Reservatene er vernet mot nedbygging og flatehogster, slik at her er det andre trusler som truer tap av biologisk mangfold. I de fleste forvaltningsplaner som er utarbeidet for reservater i kalkfuruskog er det gjengroing som er den største trusselen. På grunnlendt mark vil gjengroing av busksjiktet redusere lystilgangen til skogbunnen, og dermed mengden og artsmangfoldet av blomsterplanter i feltsjiktet. På litt rikere mark er også gjengroing en trussel, men da som følge av at økt omfang av gran og lauvskog skygger ut planter i feltsjiktet. Endelig kan utvikling av tjukke råhumuslag som igjen fører til røsslyngdominans være en trussel. Dette kan forekomme der tidligere brannpåvirkning har opphørt. Ettersom naturtilstanden i mange kalkfuruskoger er kulturbetinget, er fraværet av tidligere kulturpåvirkning som beite, plukkhogst og brenning i seg selv en trussel. Mer uklart er det i hvilken grad utslipp av sur nedbør og nitrogenoksyder har forstyrret vegetasjonssammensetningen i kalkfuruskogen. Men også klimaendringene kan tenkes å påvirke artssammenesetningen. Der reservatene også er viktige rekreasjonsområder kan slitasje være en trussel. Men svenske forskere har også funnet positive effekter av stier i reservatene der flere sjeldne sopper bare forekommer i kanten av stier (Naturvårdsverket 2009). Trusselen mot artmangfoldet der det ferdes mye mennesker er i større grad at det plukkes sjeldne blomster. På Haugerudmyra i Lier kommune registrerte forskere samtlige planter av den sterkt truede orkideen myrflangre. Det går en
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 40 sti ved siden av forekomsten, og før plantene rakk å frøsette var samtlige blomster plukket (Bratli & Stabbetorp 2008). Svartelistearter kan også utgjøre en trussel. Men mange slike arter er oftest forvillede hageplanter som ikke trives på så tørre lokaliteter som kalkholdig grunn representer. Derfor er de spredte forekomstene som finnes i liten grad spredningsdyktige, og kan bekjempes. Klassifisering av kalkfuruskoger Kalkfuruskoger kan inndeles i de vanlige naturtypene (Direktoratet for naturforvaltning 2007) og vegetasjonstyper (Fremstad 1997). Faktorer som er spesielt viktige for utviklingen av kalkfuruskog, er naturligvis kalkrikt jordsmonn men også tørke. Selv fuktigere utforminger har et artsmangfold som er tilpasset lengre perioder med uttørking (Bjørndal,Branderud, 1989). Derfor har det svenske naturvårdverket valgt å bruke jordsmonnet og fuktighetsgradienter som grunnlag for klassifisering av fem kalkfuruskogtyper med påfølgende skjøtselsforslag: 1. Tørre kalkfuruskoger på berg og steingrunn 2. Furuskog på kalkrik sand og grusmark 3. Kalkfuruskog på frisk moldrik jord 4. Kalkfuruskog på fuktig og bløt mark 5. Barblandingsskoger med furu og gran. En annen mye brukt inndeling framgår av Bjørndalen (1985) der 8 utforminger er beskrevet. Aktuell skjøtsel av kalkfuruskogtypene 1) Tørre kalkfuruskoger på berg og steingrunn. Skogtypen har ekstremt tørkeresistente arter. Oftest små lokaliteter. Tidligere forstyrrelser har vært beite og branner. Gror igjen med einer, nype. Aktuelle skjøtselstiltak er rydding av einer og nypekratt. Ambulerende beite er gunstig (beite ett år som etterfølges av flere hvileår) For å hindre humusoppbygging er det gunstig med små skogbranner. Gjenvoksing skjer seint. 2) Furuskog på kalkrik sand og grusmark. I liten grad en aktuell skogtype i Buskerud, og blir ikke omtalt nærmere.. 3) Kalkfuruskog på frisk moldrik jord. Kalles også blåveisskog. Furudominans på dette markslaget er sterkt kulturbetinget ved at gran, einer og ulike lauvtre har vært hogd ut. Skogtypen har ofte vært beitet eller slått. Furuforyngelse mangler, og ungskog av gran er i framvekst. Innholder et meget stort artsmangfold også med innslag av varmekjære planter. Aktuell skjøtsel er hogst av gran og buskrydding med påfølgende beiting. Hogstinngrepet bør være forsiktig, og gjennomføres over en lengre periode for å forhindre store vegetasjonsendringer hvor noen grasarter profitterer på økt næring- og lystilgang. Hogstavfall bør fjernes for å redusere gjødselseffekten. 4) Kalkfuruskog på fuktig og bløt mark. Dette kan være sumpområder, overgangsoner til myr og kildeframspring. Mange sjeldne rødlistearter er knyttet til skogtypen. En karakteristisk art, men ikke av de mest sjeldne, er den vakre orkideen marisko. Preget av beite og lette skogbranner. Skogtypen er svært truet av gjenvoksing med gran. Aktuell skjøtsel er hogstuttak av gran, fjerne einer og tradisjonell slått. 5) Barblandingsskoger med furu og gran. Dette er skog på jordsmonn med dyp brunjordsprofil. Dette er i stor grad en videreutviklet skog av typen 3) der gran dominerer. Furuforyngelse finnes ikke. Et stort antall rødlisteartede sopper og insekter trives i dette miljøet. Skjøtsel: Meget vanskelig å tilbakeføre til en rein furuskog uten tap av arter. Hogst av gran vil føre til en kraftig gjødslingseffekt som igjen medfører framvekst av trivielle gras og buskvekster. Bør gjennomføre små restaureringsforsøk før tiltak gjennomføres i stor skala.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 41 7.7. Sammendrag av høringsuttalelser med Fylkesmannens kommentarer Forvaltningsplanen ble sendt på høring 9. juni 2010 med høringsfrist 20. august. Etter høringsfristens utløp var det kommet inn tre uttalelser. Her følger sammendrag av uttalelsene med Fylkesmannens kommentarer. Kongsberg orienteringslag (KOL) Ullebergåsen naturreservat ligger innenfor gammelt orienteringskartet Hasselåsen Sør. Kartet har sporadisk vært brukt til treningsløp (et par-tre ganger de siste 5 år) da terreng er utypisk for Kongsbergs skoger, og gir verdifull og avvekslende trening. Nytt kart er planlagt for store deler av gammelt kart i henhold til vår nåværende kartplan som strekker seg frem til 2012. KOL har ikke innvendinger til selve forslaget. På generelt grunnlag har KOL merknad til verneforskriftens paragraf IV punkt 5 der det heter at organisert idrettsutøvelse, teltslagning og bålbrenning er forbudt. Det ikke er faglige grunner for et forbud mot idrettsarrangementer. KOL viser til at det har vært drevet orienteringsvirksomhet i mange tiår rundt Kongsberg uten at det kan dokumenteres skader i forhold til biologisk mangfold. Å plassere ut poster og oppsøke disse medfører mindre inngrep i naturen enn annen virksomhet som har permanent unntak. Det ikke er aktuelt å plassere samlingsplassen eller starten for et o-løp innenfor reservatgrense. KOL mener det er altfor omfattende og ressurskrevende å søke dispensasjon etter verneforskriftens VI, i hvert fall i forbindelse med treningsløp og turorientering. Det må gis en generell dispensasjon for å gjennomføre orienteringsaktiviteter og KOL fremmer et forslag til forskriftsendring. Kommentar: En forvaltningsplan må lages innenfor rammen av verneforskriften. Skal verneforskriften endres, er dette en egen prosess som ikke kan finne sted samtidig med utarbeidelse av forvaltningsplanen. Dette går fram av Direktoratet for naturforvaltnings sin forvaltningshåndbok. Orienteringsarrangement kan etter det Fylkesmannen erfarer være turorientering, klubbens treningsløp og ulike konkurranser. Det er forvaltningspraksis for at alle disse aktivitetene regnes som idrettsutøvelse. Orienteringslaget må derfor søke om tillatelse etter forskriftens paragraf VI når poster ønskes plassert innenfor reservatet. Ved søknadsbehandlingen vil Fylkesmannen vurdere om en evt. tillatelse kan gjøres gjeldene for en periode eller kun enkelt arrangement. Buskerud Botaniske Forening (BBF) Foreningen er i store trekk enige i planens detaljeringsnivå og de foreslåtte skjøtselstiltak. Foreningen er positiv til tilrettelegging, kanalisering av ferdsel og informasjon om verneverdiene. Foreningen har tidligere uttalt seg om slik tilrettelegging i Bremsåsen naturreservat i Nedre Eiker som har mange av de samme naturtypene som Haugene naturreservat. Foreningen mener en bør få erfaringer fra dette området før man vurderer den videre informasjonsstrategien.. Ved å tilrettelegge noen få lokaliteter, fjernes eventuelt press fra sårbare forekomster som tåler lite tråkk Foreningen gir generelle kommentarer til skjøtsel av kalkfuruskoger. Det påpekes at mange sjeldne karplanter og lav er svært lyskrevende. For å hindre utskygging kan det være nødvendig med krattrydding, selektiv hogst av enkelttrær og mindre grupper. På den annen side har kalkskogreservater også en stor artsrikdom av andre arter enn karplanter hvor et for stort fokus på å skape lysåpne forhold kan virke negativt. Ikke minst gjelder dette for sopp og moser. I den delen av kalkskogreservatene som har preg av gammel naturskog, bør man være tilbakeholden med tiltak siden gammel naturskog på kalkgrunn er en svært sjelden naturtype. Det må derfor i hvert enkelt tilfelle gjøres en avveining mellom ulike hensyn, der evt. tiltak må planlegges og gjennomføres i samråd med kompetent personell som har kjennskap til ulike artsgrupper. Kommentar Allerede i dag finnes det informasjonsplakater på reservatgrensa. Men det er tungvint å finne fram, og antall besøkende er få. Stien som er planlagt merket og skiltet følger i stor grad eksisterende stier/driftsveier. Kun 600 m er ny sti. Stien er lagt utenom forekomster av de mest sjeldne orkidèene. Fylkesmannen mener derfor planlagt tilrettelegging ikke vil true verneverdiene, men lede besøkende utenom de mest sårbare planteforekomstene. Foreningen påpeker på en god måte hvor vanskelig skjøtsel av kalkskog er. Artsgrupper har ulik preferanse, og ved å hensynta noen arter gjennom hogst, kan andre arter gå tilbake. Da er det viktig å tolke verneformålet og sørge for en differensiert forvaltning. Dette er forsøkt hensyntatt gjennom sonering. Men det er, som foreningen påpeker, viktig at de som skal gjennomføre tiltakene har gode kvalifikasjoner. Det er bare lagt opp til en forsiktig hogst i sone 4. Øvrige tiltak er avstandsregulering av ungskog, tynning samt ringbarking. For nærmere bakgrunn for tiltakene henvises det til kapittel 4 i planen. Buskerud fylkeskommune Mener at forvaltningsplanen angir nødvendige og gode tiltak for å hindre gjengroing slik at vernformålet (flora m/orkidèer m.m., kalkfuruskog) ikke blir forringet. Det er positivt at fylkesmannen ønsker å legge til rette for bedre skilting med tanke på publikum. Fylkeskommunen vil derfor gi sin støtte til forvaltningsplanen. Kommentar Uttalelsen tas til orientering.
Fylkesmannen i Buskerud 7.8. Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat Godkjenningsbrev 42
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat 43
Telefon sentralbord: 32 26 66 00 E-post: postmottak@fmbu.no Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: www.fmbu.no