Håndbok for journalgjennomganger. DRG-konferansen 2007

Like dokumenter
Journalgjennomgang Privatsykehus

Analysesenteret AS

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

ICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning

Bakgrunn. Journalrevisjon. Journalrevisjon av tilfeldig utvalgte pasientjournaler. Resultatene framgår i Dokument nr. 3:2 ( ).

Hva er kodekvaliteten i helseforetakene?

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering?

Kodeveileder. Vi sa det var umulig, men han ville ikke høre!

Journalgjennomganger SINTEF Helse

Riksrevisjonens koderevisjon 2009

Medisinsk koding sett fra Helsedirektoratet

Indikatorer for kodingskvalitet

Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene. Dok 3:5 ( )

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen

Dokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen

Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene

Server_tilbakemelding_mal_NPR_meld_feil

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Journalgjennomgang ved privatsykehus

Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF. Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet

Økonomi og analyse kompetansesenter Velkommen på kontoret!

Plikten til å dokumentere

1. Kort om Riksrevisjonen 2. Bakgrunn 3. Problemstillinger 4. Gjennomføring/metoder 5. Status og veien videre

Møte om: Avregningsutvalget Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: Referent: Robert Wiik/ Lotte Strandjord

Helse Sør-Øst Teknologi og ehelse. Medisinsk koding Tiltak som bør gjennomføres for å oppnå bedre kodingskvalitet

SAK NR REVISJON AV KODING AV MULTITRAUMEPASIENTER VED SYKEHUSET INNLANDET HF VEDTAK:

STØTTE SEG PÅ? DRG-forum november 2017

Fra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding

Samarbeid om bedre kodekvalitet

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering?

DRG forum mars Spørsmål om koding. Olafr Steinum

Avregningsutvalgets arbeid i 2016

Rapport Koderevisjon kirurgi SIHF

Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 for somatiske fagområder. Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet

Primærkoding nytte utover finansiering

Brukerveiledning Diagnose BUP, registrering_bv Helse Sør Øst regionale dokumenter/hsø DIPS elektronisk pasientjournal

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse

Strategi nr 1: Journalføring må. skje i henhold til lover og regler. Journalføring ved Institutt for Klinisk Odontologi.

Endringer i DRG-logikk 2006

Journalføring og journalopplysninger 29.mai 2019 Randi Askjer

Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering

Innføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver

Denne presentasjon bygger på følgende dokumenter

Referat fra møte i Avregningsutvalget 13. mai 2011, kl , Radisson Blu Hotell, Trondheim Lufthavn Værnes

Grunnopplæring i medisinsk koding gjennom E-læring. Innlegg for DRG-forum

Utfyllende notat om forslag til ny epikrisemal bl.a. at diagnose- og prosedyrekoder utgår fra epikriser

Tanker fra sykehus som er revidert

NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2008

Dokumentasjon og innsyn

Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - "Den gode spesialistepikrise"

Vedlegg 1. Oversikt over antall opphold i HDG 24 og antall opphold kodet med T00-07

Kvalitetssikring av aktivitetsdata

Sverd- og stjernekoder. Olafr Steinum Sverige - med hjelp av Gunnar Henriksson

1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008

NPR-meldingen Begreper og godkjenningsprosessen

Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS. Aase Lode Kalberg, overlege

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

Brukerdokumentasjon. NiceF 2013 versjon Nirvaco Classification Engine Frittstående 2013-versjon INNHOLDSFORTEGNELSE

Prosedyrekoder psykisk helse, første skritt mot ISF? DRG Forum Leena Kiviluoto

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)

Koding av diagnoser og prosedyrer - et område preget av

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Nytt om de kliniske kodeverkene fra 2020

Standardisering av journalnotater som grunnlag for gode diagnoser. Kristian Leitao Mottaksklinikken/OU SUS 2023

NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009

ARBEIDET MED Å STYRKE KVALITETEN PÅ MEDISINSK KODING I SYKEHUSET INNLANDET HF

Juridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp. «Erfaringer i et nøtteskall»

Hvordan samhandler radiologisystemet RIS med pasientsystemet DIPS i OUS

Dekningsgradsanalyser i NPR hvordan gjøres de?

Svar fra ehelse på innsendte spørsmål fra HNT. Bente Sofie Nessan, Spesialrådgiver Helse Nord-Trøndelag

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

Ofte stilte spørsmål

Medisinsk koding Quo vadis

ISF nytt i 2007: Et stykke på vei mot poliklinikk-drg. DRG Forum 6. mars 2007 Leena Kiviluoto

Avregningsutvalgets arbeid i 2007 og 2008

DRG-forum Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF

Transkript:

Håndbok for journalgjennomganger DRG-konferansen 2007

Bakgrunn: Ledd i å styrke kvaliteten på- og kontrollen av kodingen av medisinske data: SINTEF Helse foreslo overfor HOD å beskrive retningslinjer og metoder knyttet til journalrevisjon i en håndbok 6.3.2007 DRG-konferansen 2007 2

Formålet med håndboken: Verktøy Allmenngyldige prinsipper Lokale og sentrale revisjoner Fokus: Høy kvalitet i kodingen Øke utbytte av journalrevisjoner Bevisstgjøre den som skal sette i gang journalrevisjon 6.3.2007 DRG-konferansen 2007 3

Kreditt til fagmiljøet: Øyvind Hope, SINTEF pt EU-kommisjonen Erik Sverrbo, tidl. SINTEF Glen Thorsen, KITH Einar Amlie, tidl. Analysesenteret Arnt Ole Ree, tidl. KITH Unn E. Huse, Shdir Norsk pasientregister Jacqui Curley, ESRI/HIPE 6.3.2007 DRG-konferansen 2007 4

Bokens inndeling: 1. Innledning 2. Litt om koding 3. Utvalg 4. Prinsipper for journalgjennomgang 5. Vurdering av kodingskvalitet 6. Journalgjennomgangen Vedlegg 6.3.2007 DRG-konferansen 2007 5

1. Innledning: Fra tidligere journalrevisjoner vet vi at: Praksis for koding varierer i sektoren lav kvalitet. Dette påvirker: Styringsinformasjon Statistikk (ISF) Journalgjennomganger defineres av myndighetene som et av flere viktig verktøy for å styrke datakvaliteten Håndboka skal være et verktøy til bruk i journalgjennomganger 6.3.2007 DRG-konferansen 2007 6

2. Litt om koding: Diagnostisering diagnosekoding En del kritikk mot tidligere revisjoner bærer preg av at en oppfatter kodekorreksjoner som en underkjennelse av den stilte diagnosen Reglene for ICD-10 koding Valg av hoveddiagnosekode (hovedtilstand!) Multippelkoding Kodeveiledninger til ICD-10 Journalforskriften 6.3.2007 DRG-konferansen 2007 7

Journalforskriften 8. (Krav til journalens innhold) Pasientjournalen skal inneholde følgende opplysninger dersom de er relevante og nødvendige: a) Tilstrekkelige opplysninger til å kunne identifisere og kontakte pas d) Når og hvordan helsehjelp er gitt e) Bakgrunnen for helsehjelpen, opplysninger om pasientens sykehistorie, og opplysninger om pågående behandling f) Foreløpig diagnose, observasjoner, funn, undersøkelser, diagnose, behandling, pleie og annen oppfølgning som settes i verk og resultatet av dette. Plan eller avtale om videre oppfølgning. l) Utveksling av informasjon med annet helsepersonell p) Uttalelser om pasienten, for eksempel sakkyndige 6.3.2007 DRG-konferansen 2007 8

3. Utvalg Hva er målet med journalrevisjonen? Hva skal vi bruke resultatene til? Problemstillingen avgjør metoden (her utvalgsstørrelsen): 1. Målrettet revisjon 2. Generell revisjon 6.3.2007 DRG-konferansen 2007 9

3. Utvalg Generell revisjon Tilfeldig utvalg Generaliserbare resultater Stort utvalg journaler Nasjonal kodingskvalitet Sammenlignbart over tid Grov oversikt Ressurskrevende Tidkrevende Lite potensiale for bedring av kodekvalitet fordi selv om det blir mange feil, blir det få av hver type Målrettet revisjon Systematisk utvalg Begrenset generaliserbarhet Lite utvalg journaler "Lokal" kodingskvalitet Begrenset i tid Detaljert innsikt Mindre ressurskrevende Mindre tidkrevende Bedre egnet til å bedre kodekvalitet 6.3.2007 DRG-konferansen 2007 10

4. Prinsipper for journalrevisjon Revisjonsresultatene sikres legitimitet gjennom: Kompetanse hos revisorene Alltid to granskere Habilitet med hensyn til diagnosesettingen Tredjeperson (gruppe!) skal bedømme kasus hvor revisorene er uenige Involvere kodingsansvarlig lege 6.3.2007 DRG-konferansen 2007 11

5. Vurdering kodingskvalitet For at et opphold skal bli bedømt som korrekt kodet må: Pasientens faktiske tilstand og alle utførte prosedyrer være beskrevet så nøyaktig som mulig innenfor gjeldende regelverk. 1. Stemmer hver enkelt kode med klinisk beskrivelse i journal? 2. Gir kodene i sum en god beskrivelse av alle relevante kliniske detaljer? 3. Er kodenes rekkefølge riktig? 6.3.2007 DRG-konferansen 2007 12

6. Journalgjennomgangen Godt klima: Objektiv analyse og godt hjelpemiddel. Krever god kommunikasjon før under etter Stedlig revisjon VS innsendt dokumentasjon Bedre kvalitet i kodingen: Etterarbeid 6.3.2007 DRG-konferansen 2007 13

Standardrapporter Kvaliteten på administrative variabler Inndato Kjønn Fødselsår Kommune Innmåte Omsorgsnivå Oppholdstype Inn fra Utskrevet til Liggetid Reviderte diagnoser på fullsiffer nivå Antall og prosentvis like og endrede hoveddiagnoser før og etter revisjon Antall og prosentvis like og endrede bidiagnose1 før og etter revisjon Reviderte diagnoser på 3-siffer nivå Antall og prosentvis like og endrede hoveddiagnoser før og etter revisjon Antall og prosentvis like og endrede bidiagnose1 før og etter revisjon 6.3.2007 DRG-konferansen 2007 14

Samlet antall diagnoser før og etter revisjon Antall diagnoser totalt før og etter revisjon (%-like) Antall bidiagnoser før og etter revisjon (%-like) Reviderte prosedyrer på fullsiffer nivå Reviderte prosedyrer på kapittelnivå Samlet antall prosedyrer før og etter revisjon Antall prosedyrer totalt før og etter revisjon (%-like) Endringer på HDG-nivå etter revisjon Endringer på DRG-nivå etter revisjon Endringer i diagnoserekkefølge som følge av revisjon 6.3.2007 DRG-konferansen 2007 15

Oversikt over diagnosefrekvens i utvalg og revidert materiale (hovedog bidiagnoser) Oversikt over prosedyrefrekvens i utvalg og revidert materiale Oversikt over hoveddiagnoser i utvalg og revidert materiale sortert etter volum i utvalget Oversikt over hoveddiagnoser i utvalg og revidert materiale sortert etter volum i revidert materiale Oversikt over prosedyrer i utvalg og revidert materiale sortert etter volum i utvalget Oversikt over prosedyrer i utvalg og revidert materiale sortert etter volum i revidert materiale Oversikt over DRG-er i utvalget og revidert materiale Oversikt over HDG-er i utvalget og revidert materiale 6.3.2007 DRG-konferansen 2007 16

6.3.2007 DRG-konferansen 2007 17

6.3.2007 DRG-konferansen 2007 18

6.3.2007 DRG-konferansen 2007 19