Rapport Koderevisjon kirurgi SIHF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Koderevisjon kirurgi SIHF"

Transkript

1 2011 Rapport Koderevisjon kirurgi SIHF Tor Øystein Seierstad Lovisenberg 26. April 2011 Tove Bjerkreim Morten Eimot

2 Side 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Oppdrag... 3 Metode... 3 Medvirkning reviderte divisjoner... 4 Utvalg... 4 Revisorer... 4 Del 1 Tilgrunnliggende definisjoner Diagnostisering versus klassifisering Valg av hovedtilstand og andre tilstander... 6 DEL 2 Særlige funn Journaldokumentasjon Andre tilstander Medisinsk koding ved unormale prøvesvar Mangelfull årsakskoding ved skader Palliasjon i sykehus Innleggelser der planlagt tiltak ikke kan gjennomføres DEL 3 Resultater DEL 4 Oppsummering og anbefalninger... 16

3 Side 3 Innledning Oppdrag Sykehuset Innlandet HF utlyste januar 2011, på bakgrunn av vedtak i styresak , konkurranse om levering av analysetjenester vedrørende medisinsk koding, DRG poeng. Analysesenteret AS ble etter en helhetsvurdering av de innkomne tilbud valgt som leverandør. Oppdraget slik det fremkom av konkurranseutlysningen er todelt: 1. I etterkant av styresak er det besluttet at det skal gjøres en ny koderevisjon på kir avd. Lillehammer. Hensikten er å forvisse seg om at systematisk feil bruk av koder kun er knyttet til den aktuelle pasientkategorien. 2. Vi ønsker at det gjøres en revisjon av kodepraksis på pasienter som er overflyttet fra annet sykehus til SI med bakgrunn i funnene i rapporten fra Analysesenteret. Hensikten med denne revisjonen er å se om feil kodepraksis i på dette området har tilført SI så store inntekter at vi må vurdere å refundere noe. (jmf pkt 4. i styrevedtaket) På bakgrunn av innspill gitt under formøtet i Brumunddal mandag 7. mars ble oppdraget mht. pkt 1 supplert ytterligere av foretaksledelsen ved Sykehuset Innlandet HF. Foretaksledelsen besluttet å utvide revisjon til også å omfatte de kirurgiske avdelingene ved divisjonene på Elverum/Hamar og i Gjøvik, i tillegg til på Lillehammer. Dette for å sikre et relevant sammenligningsgrunnlag for vurdering av kodepraksis ved kirurgisk divisjon Lillehammer. Det ble videre besluttet å avgrense revisjonen til opphold gruppert til hhv: - Hoveddiagnosegruppe 6 Sykdommer i fordøyelsesorganene - Hoveddiagnosegruppe 7 Sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel - Hoveddiagnosegruppe 8 Sykdommer i muskel-, skjelettsystem og bindevev Med dette utvalget vil revisjonen primært rettes inn mot de to store kirurgiske spesialitetene gastrokirurgi (HDG 6 og 7) og ortopedi (HDG 8) som begge er representert med en betydelig aktivitet ved de tre utvalgte divisjonene og således egnet for sammenligning av kodekvalitet. Metode Revisjonen tar utgangspunkt i gjeldende standarder for journalgjennomgang slik den fremkommer av Håndbok for journalgjennomgang utarbeidet av Sintef/NPR desember Til grunn for revisjonen legges de gjeldende norske retningslinjer for medisinsk koding ved hjelp av diagnosekodeverket ICD-10 og prosedyrekodeverkene NCMP og NCSP. Utgangspunkt for revisjonen er Sykehuset Innlandets innrapporterte låste aktivitetsdata for det aktuelle avdelingsoppholdet slik de foreligger i NPR. De aktuelle aktivitetsdata revideres opp imot den samlede journaldokumentasjon slik den fremkommer av Sykehuset Innlandets elektroniske pasientjournal for det aktuelle avdelingsoppholdet. Tre revisorer fra Analysesenteret har gjennomgått de utvalgte opphold med følgende fokus: - Er det grunnlag i journaldokumentasjonen for de koder som er satt for avdelingsoppholdet? - Er kodene registrert i tråd med gjeldende retningslinjer? - Er det koder som på grunnlag av journaldokumentasjon for avdelingsoppholdet og gjeldende norske retningslinjer burde vært lagt til? Målet for revisjonen er å rette fokus på evt. feil og mangler ved den medisinske kodingen som et utgangspunkt for læring og internt kvalitetsarbeid. Revisjonen har ingen økonomiske konsekvenser for sykehuset eller de involverte avdelinger.

4 Side 4 Medvirkning reviderte divisjoner Å fastsette hva som har vært hovedtilstand og hva som evt. er andre tilstander som skal tas med ved koding av et avdelingsopphold innebærer et visst element av medisinskfaglig skjønn. For å sikre en mest mulig korrekt og samstemt skjønnsutøvelse er utkast til revisjonsrapport med tilhørende resultater forelagt fagpersonellet ved de 3 reviderte divisjonene for kommentarer og avklaringer i egne møter den 7. april. Alle divisjoner har i etterkant av møtene også gitt sine skriftlige kommentarer til den foreløpige revisjonsrapporten. Innspillene som fremkom under møtene og i den skriftelige tilbakemeldingen i etterkant av møtene er gjennomgått av revisorene og der vi finner grunnlag for det i hht. gjeldende retningslinjer for medisinsk koding tatt til følge. Utvalg 108 avdelingsopphold til revisjon identifiseres gjennom et randomisert utvalg utført på lukkede aktivitetsdata ved SIHF basert på følgende kriterier: Inklusjonskriterier: Periode: 1. tertial 2010 Avdelingsopphold gruppert til HDG 6,7 og 8 Enavdelingsopphold, dvs. ikke pasienter som har avdelingsoverflyttinger under sykehusoppholdet Avdelingsopphold med minst 1 overnatting Eksklusjonskriterier: Overflyttinger fra annet sykehus/foretak Fordeling mellom divisjonene Lillehammer, Gjøvik og Hamar/Elverum: Lik fordeling mht. antall reviderte avdelingsopphold mellom de tre divisjonene med målsetting om minimum 36 reviderte avdelingsopphold innen hver divisjon Fordeling mellom gastrokirurgi og ortopedi: Lik fordeling mht antall revidert avdelingsopphold innen gastrokirurgi og ortopedi ved hver divisjon som følger: - 18 avdelingsopphold gruppert til HDG 6 Sykdommer i fordøyelsesorganene og HDG 7 Sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel - 18 avdelingsopphold gruppert til HDG 8 Sykdommer i muskel-, skjelletsystemet og bindevev Revisorer Morten Eimot, daglig leder Analysesenteret AS Tove Bjerkreim, overlege anestesi samt overordnet fagansvarlig medisinsk koding SUS HF Tor Øystein Seierstad, medisinskfaglig rådgiver Analysesenteret

5 Side 5 Del 1 Tilgrunnliggende definisjoner 1.1 Diagnostisering versus klassifisering Det er viktig å kunne skille mellom å stille en diagnose og å klassifisere en stilt diagnose (tilstand). Når legen stiller en diagnose skal han/hun ta stilling til hvilken sykdom pasienten lider av og formulerer dette med egne ord i pasientens journal. Å klassifisere en stilt diagnose (tilstand) vil si at en ved hjelp av kodeverket ICD-10 velger den eller de koder som til sammen gir den best mulige beskrivelse av legens diagnose. Til enhver kode hører en klassifikasjonstekst. Klassifikasjonsteksten beskriver hvilken eller hvilke tilstander som omfattes av den aktuelle diagnosekoden. Akkurat som en tilstand i noen tilfeller kan trenge flere koder for en korrekt beskrivelse, kan en kode i ICD-10 favne flere tilstander. Innføring av elektronisk pasientjournal (EPJ) har medført at legens frie formulering av hovedtilstand og evt. andre tilstander håndtert under oppholdet, mer eller mindre har forsvunnet fra journal, polikliniske notat og epikrise. Ved registrering av hovedtilstand og evt. andre tilstander etterspør programvaren hoved- og bidiagnoser og ber om at aktuelle ICD-10 koder fylles inn. ICD-10 kodene er ubønnhørlig lenket til den tilhørende klassifikasjonsteksten. I EPJ velger programvaren automatisk å legge inn klassifikasjonsteksten i tekstfeltene for hoved- og bidiagnose. Dette har bidratt til en utbredt misforståelse om at diagnose (tilstandsbeskrivelse) og klassifikasjonstekst er det samme, hvilket ikke er tilfelle. Det korrekte er fortsatt å angi diagnosen (tilstanden) med legens fritt valgte ord, for deretter å klassifisere denne ved hjelp av en eller flere tilhørende ICD-10 koder. Klassifikasjonstekstene har begrenset informasjonsverdi i pasientens journal eller tilhørende journaldokumenter som epikriser og polikliniske notat. Et forbedringspotensial ligger i å gjøre epikriser mer eksplisitte med en tydelig fritekstlig angivelse av hovedtilstand og evt. andre tilstander som har vært håndtert under oppholdet. Dette kan gjøres ved at alle poliklinisk notat eller epikriser innholder følgende oppsummerende ledd: Pasientens hovedtilstand under oppholdet/konsultasjonen har vært: (angivelse av diagnose, symptom, unormalt klinisk funn eller problem med legens egne ord) Andre tilstander som har vært håndtert under oppholdet/konsultasjonen er: (angivelse av en eller flere diagnoser, symptom, unormale kliniske funn eller problem med legens egen ord) Et slikt tiltak vil kunne bidra til å underlette diagnosesettingen (tilstandsbeskrivelsen) og kvalitetssikre arbeidet med den medisinske kodingen (klassifiseringen)

6 Side Valg av hovedtilstand og andre tilstander Til grunn for revisjonen legges gjeldende norsk definisjon av hovedtilstand og andre tilstander slik den fremkommer av KITH s kodeveiledning for 2010: Hovedtilstanden er den tilstanden som helsehjelpen hovedsakelig er gitt for under oppholdet eller konsultasjonen. Hvis mer enn én tilstand kan være aktuell, velges den som har krevd mest behandlingsressurser medisinsk sett. Andre tilstander er tilstander som eksisterer samtidig med hovedtilstanden eller som utvikler seg i løpet av behandlingsperioden, og som blir gjenstand for undersøkelse og behandling, som det må tas hensyn til eller som får konsekvenser for behandlingen av pasienten. Tilstandsbegrepet. Ofte erfarer vi at pasienter henvises til spesialisthelsetjenesten uten at det etter endt opphold/konsultasjon er mulig å koble denne kontakten til en spesifikk sykdom/diagnose. I ICD- 10 benyttes derfor begrepet tilstand (hovedtilstand og andre tilstander) fremfor diagnose (hoveddiagnose og bidiagnoser). Dette fordi tilstandsbegrepet favner videre enn diagnosebegrepet. Hva menes med begrepet tilstand i ICD-10 Det enkleste eksemplet på en tilstand er en bestemt sykdom, en skade, eller et symptom pasienten har. En annen type tilstand er en fysiologisk tilstand man er i, som graviditet. At man har født under oppholdet eller er blitt født finnes det også koder for. En tredje type tilstand er andre årsaker til at kontakt med helsevesenet, når det ikke er på grunn av aktuell sykdom/skade eller symptomer. Slike kontaktårsaker kan være: - vaksinasjon - helseattest - rutinemessige helsekontroller eller screeningundersøkelser - etterundersøkelse eller etterbehandling etter tilbakelagt sykdom - utelukke mulig sykdom, for eksempel etter å ha vært utsatt for smitte eller på grunn av familiær risiko, egen tidligere sykdom eller mistanke av annen grunn - tidligere behandling pasienten har vært gjennom Dokumentasjonskrav Det skal fremgå av den skriftlige journaldokumentasjonen at alle tilstander som er tatt med har hatt en reell betydning under oppholdet. Det generelle prinsippet er at kodingen skal gi så presis informasjon som mulig, og så mye informasjon som nødvendig for formålet, men ikke mer. Definisjonen for valg av andre tilstander er en konsekvens av dette. Det er en umulig oppgave å i utgangspunktet vite sikkert hvilke tilstander som vil ha betydning for andre tilstander under ett opphold. Dette må bli en skjønnsmessig vurdering, og denne vurderingen må være dokumentert i journalen.

7 Side 7 DEL 2 Særlige funn 2.1 Journaldokumentasjon Journalene er organisert og ført på en oversiktelig og ryddig måte. Det er den samlede journaldokumentasjon slik den fremkommer av EPJ for det aktuelle avdelingsoppholdet som legges til grunn for revisjonen. Alle de 108 avdelingsoppholdene var reviderbare. Revisor registrerer at det er forskjeller mellom de tre divisjonen mht. praksis for fortløpende journalnotater i legejournal under oppholdet. Dette påvirker mulighetene for en mest mulig korrekt koderevisjon. En vesentlig forutsetning for at en tilstand skal tas med i kodebildet under et opphold er at vurderingen av tilstandens betydning og konsekvens for behandlingen gitt under oppholdet fremkommer av den skriftelige journaldokumentasjonen. Dette er et krav som de senere år har blitt ytterligere innskjerpet i forbindelse med endringer i NPR-forskriften der NPR fra 2009 ble gjort personidentifiserbart. I KITH s kodeveiledningen for 2011 uttrykkes dette kravet nå slik: Det skal fremgå av den skriftlige journaldokumentasjonen at alle tilstander som er tatt med har hatt en reell betydning under oppholdet. Mens klinisk tradisjon for journalføring til en viss grad har basert seg på at en del informasjon ligger implisitt, kan leses mellom linjene, er kravene de senere år innskjerpet mht. en mer eksplisitt journalføring, synliggjort både gjennom krav fastsatt i journalforskriften og de respektive kodeveiledninger. Dette innebærer at der det i tidligere tider var akseptert journalføring å dokumentere en tilstand (for eksempel anemi) med et funn alene (prøvesvar som viser patologisk lav HB) og tilhørende konsekvens (blodtransfusjon avmerket gitt på pasientens kurve) er det i dag en forventning til en eksplisitt journalføring av legens vurdering av funnet og dets konsekvens(er) for behandling av pasienten i den fortløpende skriftlige del av journalen. Det samme gjelder også for andre helseprofesjoners føring av journal. Først når eksplisitt journaldokumentasjon med vurdering av funn og konsekvens foreligger gir det evt. grunnlag for å rapportere en tilstand som håndtert under oppholdet til NPR. Den vanligste årsak til at koder for aktuelle tilstander slettes i forbindelse med koderevisjoner er mangel på slik eksplisitt journalføring. Så er også tilfelle ved denne revisjonen. Manglende eksplisitt journaldokumentasjon vanskeliggjør revisjon. Vi har i denne revisjonen i tråd med det KITH har gjort i tidligere eksterne revisjoner, valgt å legge listen relativt lavt mht. krav til eksplisitt journaldokumentasjon, dog ikke lavere enn at den samlede journaldokumentasjon inkludert sykepleierjournal, skannende kurver, laboratoriesvar samlet gir en rimelig fremstilling av funn, vurdering og konsekvens. Det er imidlertid grunn til å påpeke at en for fremtiden, på bakgrunn av de innskjerpinger og presiseringer av krav til eksplisitt journalføring som er gjort i kodeveiledningen for 2011, må forvente en strengere praktisering av dette kravet. 2.2 Andre tilstander Revisjonen avdekker en tilsynelatende usikkerhet hos personell med ansvar for medisinsk koding mht. hva som er gjeldende retningslinjer for koding av andre tilstander i Norge og dokumentasjonskrav til disse. Dobbeltkoding ved skader med angivelse av årsakskoder fra kpt. XX i ICD-10 er sjelden benyttet tross pålagt i gjeldende kodeveiledning (mer om dette i pkt. 2.4) I liten grad brukes frivillige tilleggskoder i ICD-10 (Z-koder) til å beskriver forhold av betydning for å forklare opppholdets lengde og pleietyngde. Vi har som en del av revisjonen lagt til slike frivillige tilleggskoder der vi har funnet grunnlag for dette i den skriftlige journaldokumentasjonen. Dette for å

8 Side 8 synliggjøre mulighetene for å gi en mer fyldestgjørende beskrivelse av oppholdet. Frivillige tilleggskoder har ingen konsekvens for gruppering eller finansiering. I det samlede revisjonsmateriale på 108 opphold er 49 av 164 diagnosekoder slettet (nær 1 av 3) etter revisjon, samtidig som vi har lagt til 73 diagnosekoder på basis av den samlede journaldokumentasjon. Av disse 73 er 13 manglende årsakskoder og 9 frivillige Z-koder. Ved en del av de reviderte oppholdene kan det synes som det er en relativt lav terskel for å kode mindre og ubetydelige laboratoriefunn, eks. hypokalemi samt enkelte kroniske tilstander eks. hypothyreose, som andre tilstander håndtert under aktuelt opphold. Dette uten at tilstandene har avledet øvrige vurderinger eller tiltak dokumentert i pasientens journal. I gjeldende norsk kodeveiledning presiseres at en fortutsetning for å kode en tilstand under oppholdet er at tilstanden er dokumentert behandlet, undersøkt, vurdert eller har hatt betydning for den øvrige behandling. En del DRG-er er splittet i to der samme hovedtilstand kan lede til hhv. en komplisert eller en ukomplisert gruppe. DRG-vekten på oppholdene i komplisert gruppe er betydelig høyere enn for den tilsvarende ukompliserte gruppen. Om ett opphold grupperes til komplisert eller ukomplisert gruppe avhenger bl.a. av hvilke andre tilstander, ut over hovedtilstand, som er tatt med i kodingen av oppholdet. Med en upresis angivelse av andre tilstander blir grupperingen av oppholdet til ukomplisert eller komplisert gruppe tilfeldig. Dette medfører en feil statistikk mht. Pasienttyngde, samt en uriktig verdsetting av oppholdet målt i DRG poeng (for mye eller for lite). 2.3 Medisinsk koding ved unormale prøvesvar En forutsetning for at en tilstand skal tas med i kodingen av et opphold er som nevnt under pkt 2.2 at det fremgår av den skriftlige journaldokumentasjonen hvorvidt tilstanden er behandlet, undersøkt, vurdert eller har hatt betydning for den øvrige behandling. Et enkelt klinisk-kjemisk prøvesvar som evt. angir funn utenfor normalområdet er alene ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å kode en tilstand som f.eks. hypokalemi eller anemi under oppholdet. Det forutsettes i tillegg at det av den skriftelige journaldokumentasjon fremkommer en medisinskfaglig vurdering av det unormale prøvesvaret og evt. konsekvenser som følge av dette. Gjennomgående finner vi sjelden en slik skriftlig vurdering av unormale prøvesvar i den fortløpende legejournalen der disse er tatt med under andre tilstander og følgelig heller intet grunnlag for å kode tilstanden som noe som har vært håndtert under oppholdet. 2.4 Mangelfull årsakskoding ved skader Skadekoding forutsetter såkalt multippel koding der mer enn en kode fra ICD-10 brukes for å beskriver en tilstand. Skader klassifisert ved hjelp av koder i kpt. XIX i ICD-10 forventes kombinert med en årsakskode fra Kpt. XX I ICD-10. På denne måten får en frem en mer komplett beskrivelse av skaden og dens ytre årsak. Gjennomgående avdekker revisjonen at det mangler årsakskoding ved opphold der skader foreligger. Dette påvirker ikke grupperingen av oppholdet men bidrar til en dårligere beskrivelse av skaden og en mangelfull statistikk mht. ytre årsaker til skader, hvor skaden skjedde og under hvilken aktivitet skaden oppstod.

9 Side Palliasjon i sykehus En ikke ubetydelig gruppe pasienter innlagte på sykehus er i behov av palliative behandling. Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. I realiteten er den palliative fasen en prosess som starter når det erkjennes at sykdommen er uhelbredelig, og avsluttes når pasienten dør For å styrke kvaliteten på det palliative tilbudet er det innført en særskilt finansiering for sykehus som etablerer egen palliativ enhet/team. Slik finansiering utløses ved å kode oppholdet med en særnorsk (femtegns) diagnosekode: Z51.50 Behandling ved palliativt senter Analysesenteret kontaktet Hdir høsten 2008 med en forespørsel knyttet til dokumentasjonskrav i journal ved bruk av Z På bakgrunn av det svar vi fikk på denne henvendelse oppfatter vi at følgende vil være tilstrekkelig for å tilfredsstille dokumentasjonskravene: 1. Behandlingsopplegget som etableres for den enkelte pasient må fremkomme klart og tydelig av pasientens journal 2. Den kontinuerlige tverrfaglige vurderingen ved enheten/eller i teamet må være dokumentert enten som enkeltstående journalnotat, der hver av teamets medlemmer dokumenterer sine vurderinger, eller som et felles journalnotat som sammenfatter alle teammedlemmenes vurderinger. Poenget er at journalen synliggjør at det avvikles regelmessige tverrfaglige møter der behandlingsplan og videre opplegg revideres. 3. Kravet om dokumentert regelmessig kontakt med primærhelsetjeneste og pårørende er i følge Hdir primært å oppfatte som virksomhetskrav til den palliative enhet/teamet. Dvs. virksomheten (dagposten i dette tilfellet) må kunne fremlegge prosedyrer som viser hvordan kontakten med primærhelsetjenesten og pårørende ivaretas for pasienter innlagt til palliativ dagbehandling. Videre må det fremgå av pasientens journal når slik kontakt evt. gjennomføres 4. Det må fremkomme av pasientens journal at det er etablert en individuell plan og hvor denne finnes arkivert. Kravet om individuell plan kan i enkelte tilfeller fravikes der det er klart at pasienten er inne i sine siste dager og primært kommer til å være inneliggende ved den palliative enheten/sykehuset dvs. behovet for samhandling med primærhelsetjenesten er mer eller mindre opphørt. Dersom disse krav ikke er dokumentert oppfylt i pasientens journal vil det ikke være grunnlag for å kode oppholdet med Z God palliative behandling gis i de fleste tilfeller av erfarne klinikere ved den enkelte avdeling uten involvering av det palliative teamet evt ved hjelp av eller rådføring med en av medlemmene i det palliative teamet. Slik behandling kvalifiserer ikke for bruk av den særnorske femtegnskoden Z51.50, men skal kodes ved å benytte den internasjonale firetegnskoden Z51.5 Palliativ behandling

10 Side Innleggelser der planlagt tiltak ikke kan gjennomføres Av ulike grunner er det av og til ikke mulig å gjennomføre elektiv operativ behandling som planlagt og pasienten må hjemsendes med uforrettet sak. Koding av slike opphold gjøres ved hjelp av ICD-10 kodene Z53.0 Tiltak ikke utført grunnet medisinsk kontraindikasjon Z53.1 Tiltak ikke utført grunnet pasientbeslutning av overbevisningsårsak eller etter gruppepress Z53.2 Tiltak ikke utført grunnet beslutning tatt av pasient eller pårørende av andre og uspesifiserte årsaker Z53.8 Tiltak ikke utført av andre spesifiserte årsaker Z53.9 Tiltak ikke utført av uspesifisert årsak Når og hvordan disse kodene skal benyttes kan synliggjøres med noen eksempler hentet fra KITH: Eksempel 1 Pasienten innlegges til utredning med daglige gallekolikkanfall, man finner en tynnvegget galleblære full av små steiner. Det besluttes operasjon under samme opphold, men like før den skal utføres ombestemmer pasienten seg og vil ikke. HT: K80.2 AT: Z53.2 Eksempel 2 Pasienten har tidligere fått påvist stein i tykkvegget, skrumpen galleblære, indikasjon for elektiv operasjon, satt på venteliste. Kommer nå til operasjon, men er forkjølet, operasjonen må utsettes. I ventetiden har pasienten hatt økende symptomer, instrueres om forholdsregler og får ny innleggelsesavtale. Da blir det: HT: Z53.0 AT: J00 K80.1 Rekkefølgen av AT-koder er uvesentlig, men i PAS-systemet bør J00 kunne kobles til Z53.0 Eksempel 3 Pasienten vil opereres for hallux valgus, har vært på ortopedisk poliklinikk, undersøkt og satt på venteliste for operasjon. Kommer til innleggelse, men har ombestemt seg. Ingen bedømmelse av stortåen under dette oppholdet, ingen tiltak, ingen ny avtale. Da blir det: HT: Z53.2 Ingen AT Eksempel 4 Pasienten vil opereres for hallux valgus, har vært på ortopedisk poliklinikk, undersøkt og satt på venteliste for operasjon. Kommer til innleggelse, men på operasjonsstuen mens hun forberedes til operasjon får hun et stort akutt fremre veggs myokardinfarkt med akutt ventrikkelflimmer, resusciteres og elektrokonverteres på operasjonsstuen, overflyttes medisinsk avdeling. Da blir det: HT: I21.0 AT: I49.0 Z53.0

11 Side 11 DEL 3 Resultater I de påfølgende tabeller fremstilles resultatene av koderevisjonen per avdeling. Følgende fargekoder gjelder: - Rød skrift: Diagnosegruppe endret - Diagnosekode slettet Prosedyrekode slettet - Grønn skrift: Diagnosekode lagt til Prosedyrekode lagt til - Blå skrift: Diagnosekode for annen tilstand omgjort til hovedtilstand Tabell 1 Resultat koderevisjon HDG 6 og 7 (gastro) kir avd. Lillehammer Kort oppsummert revisjonsresultat HDG 6 og 7 (gastro) kir avd Lillehammer: - Korrekt valg og koding av hovedtilstand for alle 18 opphold. - 3 opphold endrer DRG. 2 pga endring fra komplisert til ukomplisert DRG og 1 fra ukomplisert til komplisert DRG som følge av revidert andre tilstander, - Slettet 6 av 18 diagnosekoder for andre tilstander, - Lagt til 4 diagnosekoder for andre tilstander, hvorav en endring på 5-tegnsnivå (feilaktig bruk av særkode for vanlig rehabilitering) - Slettet 2 av 12 prosedyrekoder pga dobbeltregistrering - Lagt til 4 prosedyrekoder

12 Side 12 Tabell 2 Resultat koderevisjon HDG 8 (ortopedi) kir avd. Lillehammer Kort oppsummert revisjonsresultat HDG 8 (ortopedi) kir avd. Lillehammer: - 1 opphold endret hovedtilstand - 2 opphold endret DRG fra komplisert til ukomplisert DRG som følge av hhv. sletting av andre tilstander i det ene tilfellet og sletting av feilaktig prosedyre for reoperasjon i det andre tilfellet - Slettet 3 av 13 diagnosekoder for andre tilstander. 1 pga omgjort fra annen tilstand til hovedtilstand, 1 pga valg av mer presis kode for bakteriell pneumoni og 1 pga dobbeltregistrering - Lagt til 22 diagnosekoder for andre tilstander, 2 endringer på 4. tegnsnivå, 9 skadekoder og 3 frivillig Z-koder - Slettet 1 av 25 prosedyrekoder pga feilaktig kodet som reoperasjon

13 Side 13 Tabell 3 Resultat koderevisjon HDG 6 og 7 (gastro) kir avd. Gjøvik Kort oppsummert revisjonsresultat HDG 6 og 7 (gastro) kir avd Gjøvik: - 1 opphold endret hovedtilstand - 2 opphold endret DRG. 1 pga endring fra komplisert til ukomplisert DRG som følge av revidert andre tilstander, 1 pga endret hovedtilstand. - Slettet 15 av 46 diagnosekoder for andre tilstander - Lagt til 8 diagnosekoder for andre tilstander hvorav 2 er frivillige Z-koder - Slettet 2 av 27 prosedyrekoder pga dobbelregistrering - Lagt til 1 prosedyrekode Tabell 4 Resultat koderevisjon HDG 8 (ortopedi) kir avd. Gjøvik

14 Side 14 Kort oppsummert revisjonsresultat HDG 8 (ortopedi) kir avd Gjøvik - Korrekt valgt hovedtilstand og tilhørende diagnosekoder for alle 18 opphold - Ingen endring i DRG - Slettet 6 av 27 diagnosekoder for andre tilstander - Lagt til 15 diagnosekoder for andre tilstander hvorav 5 er skadekoder og 3 er frivillige Z- koder - Lagt til 1 prosedyrekode Tabell 5 Resultat koderevisjon HDG 6 og 7 (gastro) kir avd. Hamar Kort oppsummert revisjonsresultat HDG 6 og 7 (gastro) kir avd. Hamar: - 2 opphold endret hovedtilstand - 2 opphold endret DRG pga endret hovedtilstand - Slettet 7 av 24 diagnosekoder for andre tilstander - Lagt til diagnosekoder for 12 andre tilstander hvorav 3 er frivillige Z-koder - Slettet 1 av 16 prosedyrekoder pga dobbelregistrering - Lagt til 1 prosedyrekode

15 Side 15 Tabell 6 Resultat koderevisjon HDG 8 (ortopedi) kir avd. Elverum Kort oppsummert revisjonsresultat HDG 8 (ortopedi) kir avd. Elverum: - 1 opphold endret hovedtilstand - 3 opphold endret DRG. 2 pga endring fra komplisert til ukomplisert DRG som følge av revidert andre tilstander, 1 pga endret hovedtilstand - Slettet 12 av 36 diagnosekoder for andre tilstander - Lagt til 12 diagnosekoder for andre tilstander hvorav 2 endringer er på 4. tegnsnivå, 4 skadekoder og 1 frivillig Z-kode - Lagt til 1 prosedyrekode Tabell 7 Oppsummering revisjonsresultater alle 108 oppholdene For detaljerte kommentarer og begrunnelse for endringer som er gjort knyttet til hvert enkelt revidert opphold vises til egne vedlegg for hver av de tre divisjonen. Koblingstabell mellom oppholdsnummer angitt i tabell og pasient ID i DIPS kan fås ved henvendelse til VAD Medisin Hans Iver Børresen.

16 Side 16 DEL 4 Oppsummering og anbefalninger Det er ikke gjort funn i denne revisjonen som indikerer at det foreligger systematisk feil bruk av medisinske koder ved de tre reviderte kirurgiske avdelingen, verken ved divisjon Lillehammer, divisjon Gjøvik eller divisjon Elverum-Hamar. Presisjon mht. valg av hovedtilstand og koding av denne er god ved samtlige reviderte avdelinger. Tilsvarende er det relativt god presisjon mht. prosedyrekodingen dog et lite forbedringspotensiale mht. å få med seg medisinske prosedyrekoder fra prosedyrekodeverket NCMP. Valg av hovedtilstand og hvilke andre tilstander som skal tas med i det oppsummerende kodebildet for et avdelingsopphold inneholder et element av medisinskfaglig skjønn. Revisjonen avdekker at det gjennomgående mangler en eksplisitt angivelse i journal mht. hva klinikeren oppfatter har vært hovedtilstand og evt. hvilke andre tilstander en mener er berettiget å ta med under kodingen av oppholdet. Dess bedre og mer eksplisitt hovedtilstand og evt. andre tilstander med tilhørende medisinskfaglig vurdering av konsekvens for behandlingen er angitt i pasientens journal, dess mer presis vil revisjonen bli. Der eksplisitt angivelse av hovedtilstand eller andre tilstander mangler i journal vil revisjonsteamet i større grad selv måtte gjøre skjønnsmessige vurderinger av hva som har vært hovedtilstand og evt. andre tilstander. En revisjon vil derfor aldri kunne sees på som en absolutt fasit men som et opplyst utgangspunkt for læring. Revisjonen og oppfølgende dialogmøter med de reviderte avdelingene avdekker en viss usikkerhet hos leger og annet personell med ansvar for medisinsk koding mht. anvendelse og fortolkning av gjeldende retningslinjer for medisinsk koding og da særlig de tilhørende dokumentasjonskrav. Spesielt gjelder det koding av andre tilstander. Revisjonen avdekker forskjeller mellom de tre reviderte avdelingene mht. føring av journal, og da særlig mht. fortløpende notater i legejournal under oppholdet. Et krav for å rapportere (kode) en tilstand som håndtert under et opphold er at det eksplisitt fremgår av den skriftelige journaldokumentasjon en kortfattet angivelse av tilstand, vurdering og konsekvens for behandlingen. Dette for øvrig i tråd med gjeldende krav også i journalforskriften. Kirurgisk Avdeling Divisjon Lillehammer synes å ha kommet lengst mht. å implementere rutiner som sikrer en tiltrekkelig journaldokumentasjon i hht. gjeldende retningslinjer. SI HF anbefales å gjennomgå egne rutiner mht. å sikre en tilstrekkelig journaldokumentasjon i hht. gjeldende krav ved samtlige divisjoner. Enkeltstående unormale laboratoriefunn uten nærmere dokumentasjon i journalen av den medisinskfaglige vurdering og konsekvens for behandlingen av dette, gir ikke grunnlag for å kode dette som en annen tilstand under oppholdet. Revisjonen avdekker et forbedringspotensialmht praksis på dette området. Bruk av årsakskoder fra Kpt XX i forbindelse med koding av skader synes å være lite utbredt. Det er per i dag fortsatt gjeldende retningslinje at årsakskoder skal benyttes ved koding av skader. Bruk av den særnorske femtegnskoden Z51.50 for palliativ behandling stiller strenge krav til involvering av palliativt team, primærhelsetjeneste og pårørende. Dersom disse kravene ikke er dokumentert oppfylt i journal slettes denne koden. Palliativ behandling som gis uten å fylle kravene til Z51.50 skal kodes med den internasjonale koden Z51.5 Palliativ behandling. Denne koden synes i liten grad å være i bruk der palliasjon er gitt uten fullstendig involvering/overdragelse av behandlingsansvar til det palliative teamet der disse forefinnes. For å synliggjøre en viktig og

17 Side 17 ressurskrevende del av behandlingen vil vi anbefale at koden Z51.5 tas i bruk der palliasjon er gitt som en del av oppholdet. SI HF anbefales å sikre rutiner mht. at nytt helsepersonell med ansvar for medisinske koding mottar nødvendig opplæring, at eksisterende helsepersonell holdes oppdatert på endringer i gjeldende regel- og klassifikasjonsverk, og at kodekvaliteten jevnlig etterprøves gjennom regelmessige interne revisjoner jmfr. anbefalninger gitt av Helsedirektoratet 1. 1 Helsedirektoratet, IS , Bedre kvalitet på medisinsk koding i spesialisthelsetjenesten

SAK NR OPPFØLGING AV STYRESAK REVISJON AV KODING AV MULTITRAUMEPASIENTER VED SYKEHUSET INNLANDET HF VEDTAK:

SAK NR OPPFØLGING AV STYRESAK REVISJON AV KODING AV MULTITRAUMEPASIENTER VED SYKEHUSET INNLANDET HF VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 29.04.11 SAK NR 036 2011 OPPFØLGING AV STYRESAK 077-2010 REVISJON AV KODING AV MULTITRAUMEPASIENTER VED SYKEHUSET INNLANDET HF Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar administrerende

Detaljer

Analysesenteret AS

Analysesenteret AS https://www.asl.no/ Intern Ekstern 1. Er det grunnlag i journaldokumentasjonen for de diagnose- og prosedyrekoder som er innrapportert NPR i tilknytning til avdelingsoppholdet? 2. Er det diagnose- eller

Detaljer

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding Medisinskfaglig rådgiver Spes. i samfunnsmedisin MHA Legens fritt formulerte beskrivelse av en tilstand En tilstand kan være en: Sykdom Skader Symptomer Fysiologiske tilstander eks. graviditet Andre

Detaljer

SAK NR REVISJON AV KODING AV MULTITRAUMEPASIENTER VED SYKEHUSET INNLANDET HF VEDTAK:

SAK NR REVISJON AV KODING AV MULTITRAUMEPASIENTER VED SYKEHUSET INNLANDET HF VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 29.11.10 SAK NR 077 2010 REVISJON AV KODING AV MULTITRAUMEPASIENTER VED SYKEHUSET INNLANDET HF Forslag til VEDTAK: 1. Styret ser alvorlig på Analysesenteret AS sin rapport

Detaljer

Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering

Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering Fagsjef Stab Helse Christian Fossum Sykehuset Innlandet HF Lovisenberg, 8. april 2015 Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering Aller først må vi berømme den innsats

Detaljer

ICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning

ICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning ICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning Forfattere: Dato: Arnt Ole Ree Glen Thorsen 5. februar 2007 Rapporten inneholder definisjoner, overordnede retningslinjer og generell veiledning i diagnosekoding etter

Detaljer

Rapport Intern koderevisjon - Sepsis Sykehuset Innlandet HF

Rapport Intern koderevisjon - Sepsis Sykehuset Innlandet HF 2012 Rapport Intern koderevisjon - Sepsis Sykehuset Innlandet HF Lovisenberg, desember 2012 Tor Øystein Seierstad Morten Eimot Tove Bjerkreim Side 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Oppdrag og gjennomføring...

Detaljer

Dokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen

Dokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen Manglende samsvar mellom koder i DIPS og i epikriser Revisjonen sier: Det er et gjennomgående funn at det ikke er samsvar mellom 1.

Detaljer

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det? Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP

Detaljer

Fra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene

Fra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene Fra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene Problemstillinger 1. I hvilken grad er det samsvar mellom medisinske koder rapportert til NPR og informasjonen i journaler? 2. Hvilke konsekvenser

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene. Dok 3:5 ( )

Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene. Dok 3:5 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Dok 3:5 (2016 2017) Agenda 1. Kort om Riksrevisjonen 2. Formål med medisinsk koding 3. Mål og problemstillinger for undersøkelsen

Detaljer

Nytt fra kodeverkene. Avdeling helsefaglige kodeverk. ISF-møtet

Nytt fra kodeverkene. Avdeling helsefaglige kodeverk. ISF-møtet Nytt fra kodeverkene Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet 17.10.2017 Agenda Om dokumentasjonskrav i journal Nye koder, kodelister og kodingsregler Noen kodingsspørsmål Nye e-læringskurs og ny abonnementsordning

Detaljer

1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008

1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008 1. februar 2008 Foreløpig veileder Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008 1. Innledning...2 2. Grupperettet pasientopplæring...2 2.1 Type

Detaljer

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Veiledning til NCMP 2008 Innledning xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

Håndbok for journalgjennomganger. DRG-konferansen 2007

Håndbok for journalgjennomganger. DRG-konferansen 2007 Håndbok for journalgjennomganger DRG-konferansen 2007 Bakgrunn: Ledd i å styrke kvaliteten på- og kontrollen av kodingen av medisinske data: SINTEF Helse foreslo overfor HOD å beskrive retningslinjer og

Detaljer

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering?

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering? Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering? Øystein Krüger Diakonhjemmet Sykehus Rapport fra Riksrevisjonen 2004-2005: Årsaker og konsekvenser av lav kodekvalitet i helseforetakene

Detaljer

Medisinsk koding sett fra Helsedirektoratet

Medisinsk koding sett fra Helsedirektoratet Medisinsk koding sett fra Helsedirektoratet DRG Forum 10 mars 2010 18.03.2010 Tema for presentasjonen 1 Kodeverksarbeid: aktører og roller Ledelsen i RHF/HF myndighetsorgan bestiller kompetansemiljø utfører

Detaljer

Økonomi og analyse kompetansesenter Velkommen på kontoret!

Økonomi og analyse kompetansesenter Velkommen på kontoret! Økonomi og analyse kompetansesenter Velkommen på kontoret! (Alle opphold er ferdig kodet av lege/sekretærtjenesten) Ressurser: 3x100% stilling Nirvaco analyseverktøy for feilsøk, visning og beregning av

Detaljer

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Avdeling helsefaglige kodeverk Regionale informasjonsmøter november 2016 Innledning Formål med denne presentasjonen:

Detaljer

STØTTE SEG PÅ? DRG-forum november 2017

STØTTE SEG PÅ? DRG-forum november 2017 KODING KAN VÆRE KOMPLISERENDE HVA OG HVEM SKAL MAN STØTTE SEG PÅ? DRG-forum november 2017 Litt om: Med bakgrunn i Riksrevisjonens rapport og diverse innspill m.a. fra pressen: Hva er andelen av kompliserende

Detaljer

Hvilken lærdom kan man trekke ut av Riksrevisjonsrapporten?

Hvilken lærdom kan man trekke ut av Riksrevisjonsrapporten? Hvilken lærdom kan man trekke ut av Riksrevisjonsrapporten? Ikke grunnlag i journalen, men rapportert: Hovedtilstand - pneumoni: 41 % Annen tilstand - pneumoni. 37 % Annen tilstand hofteproteseoperasjoner:

Detaljer

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Avdeling helsefaglige kodeverk Regionale informasjonsmøter november 2016 Versjon 2 rettet oktober 2017 Innledning Formål

Detaljer

ISF 2018 Presiseringer og avklaringer

ISF 2018 Presiseringer og avklaringer Versjon 20.07.2018 ISF 2018 Presiseringer og avklaringer 1 Om dokumentet 2 5 FELLESBESTEMMELSER OM KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING 3 5.1 Ambulante konsultasjoner (20.7.2018) 3 5.2 Videokonsultasjoner

Detaljer

ISF 2018 Presiseringer og avklaringer

ISF 2018 Presiseringer og avklaringer Versjon 20.07.2018 ISF 2018 Presiseringer og avklaringer 1 Om dokumentet 2 5 FELLESBESTEMMELSER OM KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING 3 5.1 Ambulante konsultasjoner (20.7.2018) 3 5.2 Videokonsultasjoner

Detaljer

Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 for somatiske fagområder. Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet

Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 for somatiske fagområder. Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 for somatiske fagområder Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet 18.10.2016 Innledning Formål med denne presentasjonen: Gi et overblikk over de endringene som kommer

Detaljer

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering?

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering? Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering? T83.5? Øystein Mathisen Økonomi og analyse kompetansesenter Sykehuset Østfold HF Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt

Detaljer

Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF

Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF HELSE i NORD Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF Internrevisjonsrapport nr 03/07 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Formål...3 1.3 Omfang,

Detaljer

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse Kasus 1: Jeg har fått spørsmål fra leger angående riktig koding av undersøkelser som er gjort i etterkant av et problem. Tidligere ble det brukt en del Z01-koder ved slike undersøkelser, men jeg har forstått

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF. Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell

Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF. Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell 150 000 konsultasjoner 20 000 dagopphold 35 000 døgnopphold Ca 170 000 innbyggere

Detaljer

Endringer i kodeverk og kodingsregler

Endringer i kodeverk og kodingsregler Endringer i kodeverk og kodingsregler ISF-møtet 18.10.2018 Orientering fra Direktoratet for e-helse Agenda 2019-utgaven av ICD-10, prosedyrekodeverkene og den multiakisale klassifikasjonen for psykisk

Detaljer

Tanker fra sykehus som er revidert

Tanker fra sykehus som er revidert Tanker fra sykehus som er revidert Sykehuset Levanger Valgt ut som 1 av 10 foretak Avleverte dokumenter i henhold til krav 30 opphold i hvert DRG-par Fordeling mellom u/bk og m/bk lik det som var avlevert

Detaljer

Journalgjennomgang Privatsykehus

Journalgjennomgang Privatsykehus Journalgjennomgang 2005 Privatsykehus Hovedresultater: 1) Av et utvalg på 500 journaler ved private sykehus, inneholdt 433 tilstrekkelig dokumentasjon for bedømming 2) 24 prosent av oppholdene hadde uriktig

Detaljer

ARBEIDET MED Å STYRKE KVALITETEN PÅ MEDISINSK KODING I SYKEHUSET INNLANDET HF

ARBEIDET MED Å STYRKE KVALITETEN PÅ MEDISINSK KODING I SYKEHUSET INNLANDET HF Sykehuset Innlandet HF Styremøte 29.11.12 SAK NR 085 2012 ARBEIDET MED Å STYRKE KVALITETEN PÅ MEDISINSK KODING I SYKEHUSET INNLANDET HF Forslag til VEDTAK: Styret tar administrerende direktørs redegjørelse

Detaljer

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016 Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016 Avd. helsefaglige kodeverk informerer Endringer i ICD-10 Endringer i prosedyrekodeverkene Endring i kapitlene I og O i prosedyrekodeverket Hensikten med

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Kodeveileder. Vi sa det var umulig, men han ville ikke høre!

Kodeveileder. Vi sa det var umulig, men han ville ikke høre! Kodeveileder Vi sa det var umulig, men han ville ikke høre! Hvordan kan kontorfaglig helsepersonell bidra? Kunnskaper Medisinsk terminologi Økonomi Regelverk og retningslinjer i ISF systemet Hjelpemidler

Detaljer

Avregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder 2013. Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder

Avregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder 2013. Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder Avregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder 2013 Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder Oversikt Kort om utvalget Eksempler Foreløpige arbeids- områder 2013 Hvem er vi 9 leger med ulik faglig

Detaljer

Journalgjennomganger SINTEF Helse 2005-2006

Journalgjennomganger SINTEF Helse 2005-2006 Journalgjennomganger SINTEF 2005-2006 Øyvind B Hope Seniorrådgiver SINTEF PaFi 1 Todelt prosjekt Utvikling av metodehåndbok for gjennomganger Gjennomgang av journaler hos et utvalg private sykehus 2 1

Detaljer

Endringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt

Endringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt Endringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt. 2010. Det endelige regelverket for ISF 2011 foreligger nå. Det er noen endringer i forhold

Detaljer

Datakvalitet poliklinikker. Innrapporterte data pr 2. tertial

Datakvalitet poliklinikker. Innrapporterte data pr 2. tertial NCMP- STATUS Det nye kodeverket NCMP ble tatt i bruk på poliklinikkene fra 1.1.2006 for rapportering til NPR. Ut fra erfaringer fra registreringen i 2006 gjøres noen endringer i NCMP, bl.a. ved at noen

Detaljer

Indikatorer for kodingskvalitet

Indikatorer for kodingskvalitet DRG-forum 6/11-2015 Gardermoen 6/11-15 Klinisk relevante tilbakemeldinger Prosjekt initiert av NPR i 2013/2014 Ledd i NPRs kvalitetsstrategi «Korrekt medisinsk koding er nødvendig forutsetning for god

Detaljer

ISF 2018 Presiseringer og avklaringer

ISF 2018 Presiseringer og avklaringer Versjon 05.01.2018 ISF 2018 Presiseringer og avklaringer 1 Om dokumentet 2 7 SPESIFIKKE RAPPORTERINGS- OG KODINGSREGLER PSYKISK HELSEVERN OG TSB 3 7.1 Kontakttype ved konsultasjon med foresatte eller pårørende

Detaljer

Referat fra møte i Avregningsutvalget 13. mai 2011, kl , Radisson Blu Hotell, Trondheim Lufthavn Værnes

Referat fra møte i Avregningsutvalget 13. mai 2011, kl , Radisson Blu Hotell, Trondheim Lufthavn Værnes Møte om: Avregningsutvalget Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: 13.5.2011 Referent: Lotte Strandjord/Robert Wiik Til stede: Kopi til: Bjørn Buan, Marianne Altmann, Mikal Gjellan, Kathan Al-Azawy, Johan

Detaljer

Fristbrudd orientering om status

Fristbrudd orientering om status Saksframstilling Arkivsak Saksbehandler Else Kristin Reitan/Anne Grethe Vhile/Anne Wenche Emblem Fristbrudd orientering om status Sak nr. Styre Møtedato 09/10 Styret for Sørlandet sykehus HF 24.2.2010

Detaljer

Endringer i kodeverk og kodingsregler

Endringer i kodeverk og kodingsregler Endringer i kodeverk og kodingsregler DRG-forum 6/11-2015 Gardermoen 6/11-2015 Endringer i prosedyrekodeverket 2 Kapittelrevisjoner i enkeltkapitler Revisjon av kapittel I - Tverrfaglig spesialisert behandling

Detaljer

Brukerveiledning Diagnose BUP, registrering_bv Helse Sør Øst regionale dokumenter/hsø DIPS elektronisk pasientjournal

Brukerveiledning Diagnose BUP, registrering_bv Helse Sør Øst regionale dokumenter/hsø DIPS elektronisk pasientjournal Brukerveiledning Diagnose BUP, registrering_bv Helse Sør Øst regionale dokumenter/hsø DIPS elektronisk pasientjournal Dokument ID: 64443 Versjon: 1 Status: Godkjent Dokumentansvarlig: Berit Trøgstad Bungum

Detaljer

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding - hvorfor det? -Felles forståelse av kodeverket er viktig. -Sammenlikne aktivitet

Detaljer

Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid

Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid Forfatter: Glen Thorsen Dato: 6. desember 2006 Det har lenge vært misnøye med muligheter og regler

Detaljer

Endringer i DRG-logikk 2006

Endringer i DRG-logikk 2006 Endringer i DRG-logikk 2006 Øyvind B Hope SINTEF PaFi 1 Hvorfor endringer? Feilkorrigering I et så komplekst system som DRG-systemet, vil det til stadighet oppdages større eller mindre feil. Som regel

Detaljer

Vedlegg 1. Oversikt over antall opphold i HDG 24 og antall opphold kodet med T00-07

Vedlegg 1. Oversikt over antall opphold i HDG 24 og antall opphold kodet med T00-07 Vedlegg 1. Oversikt over antall opphold i HDG 24 og antall opphold kodet med T00-07 Datagrunnlaget er ISF 2009 og 2010. Tabell 1. Antall opphold i HDG 24 Signifikante multitraumer per sykehusregion og

Detaljer

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler DRG-seminaret 2007 5.-6. mars 2007 Øystein Hebnes, KITH Retningslinjer for kreftkoding Publisert 12.juli 2006: Retningslinjer for ICD-10 10-koding av ondartede

Detaljer

OPPFØLGINGSRAPPORT. Finansiering av virksomhet utført. av sykepleiere ved. ISF-finansiert spesialistpoliklinikk 2010.

OPPFØLGINGSRAPPORT. Finansiering av virksomhet utført. av sykepleiere ved. ISF-finansiert spesialistpoliklinikk 2010. OPPFØLGINGSRAPPORT Finansiering av virksomhet utført av sykepleiere ved ISF-finansiert spesialistpoliklinikk 2010 Utarbeidet av: Tor Øystein Seierstad, medisinskfaglig rådgiver Morten Eimot, daglig leder

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av anbefalinger i internrevisjonsrapport 03/2013 fra Helse Nord RHF Henvisninger og ventelister i Helgelandssykehuset HF

Handlingsplan for oppfølging av anbefalinger i internrevisjonsrapport 03/2013 fra Helse Nord RHF Henvisninger og ventelister i Helgelandssykehuset HF Styresak 17/2015 Vedlegg 2 Handlingsplan for oppfølging av anbefalinger i internrevisjonsrapport 03/2013 fra Helse Nord RHF Henvisninger og ventelister i Helgelandssykehuset HF Dato: 17.03.2015 Bakgrunn:

Detaljer

Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS. Aase Lode Kalberg, overlege 27.02.08

Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS. Aase Lode Kalberg, overlege 27.02.08 Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS Aase Lode Kalberg, overlege 27.02.08 Kirurgiske og ortopediske avdelinger Andre norske sykehus SUS Organisering FFU en 50 % stilling Økonomi controllere Klinikker

Detaljer

Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Trondheim, 30. november, 2006

Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Trondheim, 30. november, 2006 Statusrapport RRP utviklingsprosjekt Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Trondheim, 30. november, 2006 1. Bakgrunn Denne rapporten bygger på statusnotat til prosjektet av 30. mai, 2006. I det notatet ble

Detaljer

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 7.12.2012 Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Bakgrunn og

Detaljer

Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene

Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene 1 Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene Adm. Direktør Bjørn Engum Helse Nordmøre og Romsdal HF 2 Min presentasjon Et historisk og personlig - tilbakeblikk på koding og kodepraksis

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 Riksrevisjonens koderevisjon 2009 revisjon av ISF- tilskuddet for 2008 Dokument 3:2 (2009-2010) Beate Seim Midtlien DRG-forum 10. mars 2010 Hva jeg skal snakke om Riksrevisjonen Stortingets kontrollorgan

Detaljer

1. Kort om Riksrevisjonen 2. Bakgrunn 3. Problemstillinger 4. Gjennomføring/metoder 5. Status og veien videre

1. Kort om Riksrevisjonen 2. Bakgrunn 3. Problemstillinger 4. Gjennomføring/metoder 5. Status og veien videre Agenda 1. Kort om Riksrevisjonen 2. Bakgrunn 3. Problemstillinger 4. Gjennomføring/metoder 5. Status og veien videre Bilder fra Google 1 Kort om Riksrevisjonen 2 Posisjon, rolle og uavhengighet Stortinget

Detaljer

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Helsepersonell-loven 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger

Detaljer

Nytt om de kliniske kodeverkene fra 2020

Nytt om de kliniske kodeverkene fra 2020 Nytt om de kliniske kodeverkene fra 2020 Orientering fra Avdeling helsefaglige kodeverk og terminologi ISF-møtet 12-06-2019 Agenda Om ICD-11 Noen påminnelser etter avregningsutvalgets dokumentkontroll

Detaljer

Hva er kodekvaliteten i helseforetakene?

Hva er kodekvaliteten i helseforetakene? Hva er kodekvaliteten i helseforetakene? 1 VET IKKE 2 Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn for Riksrevisjonens interesse for koding Hva var kodekvaliteten i 2003? Hvorfor vi gjennomfører en ny journalrevisjon

Detaljer

Kilder: Innlagt døgn "annen" rehabilitering DRG 462C. Innlagt døgn "enkel (vanlig)" rehabilitering Z 50.89 DRG 462B.

Kilder: Innlagt døgn annen rehabilitering DRG 462C. Innlagt døgn enkel (vanlig) rehabilitering Z 50.89 DRG 462B. Rehabilitering v/ omsorg eller innleggelse. Gruppebasert Poliklinisk. Individuell og gruppebasert "kompleks" "enkel (vanlig)" "annen" Dag Opplæringsprogram med informasjon om sykdommen, behandlingsformer,

Detaljer

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Pakkeforløp metastaser med ukjent utgangspunkt. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende

Detaljer

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig

Detaljer

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet 1 Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet tidligere kalt diagnosekvalitetsprosjektet Konferanse om DRG 29. og 30. mars 2006, Soria Moria i Oslo Bakgrunn og metode Datautvikling Presentasjon av

Detaljer

Helse Sør-Øst Teknologi og ehelse. Medisinsk koding Tiltak som bør gjennomføres for å oppnå bedre kodingskvalitet

Helse Sør-Øst Teknologi og ehelse. Medisinsk koding Tiltak som bør gjennomføres for å oppnå bedre kodingskvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst Teknologi og ehelse Medisinsk

Detaljer

NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009

NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Kristin Dahlen Roar Brenden Krav til datakvalitet Hva brukes pasientdataene til og hvordan kan de bli gode nok? Eksempel på god/ dårlig datakvalitet

Detaljer

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og psykisk helsevern 1 INNHOLD 1. Formål med kodingen og

Detaljer

-og litt refleksjoner fra en nybegynner. DRG-forum Fredrik Oma. Rådgiver, Seksjon for helsetenesteutvikling

-og litt refleksjoner fra en nybegynner. DRG-forum Fredrik Oma. Rådgiver, Seksjon for helsetenesteutvikling PALLIATIVE TJENESTER -og litt refleksjoner fra en nybegynner. DRG-forum 2018. Fredrik Oma. Rådgiver, Seksjon for helsetenesteutvikling Hvor finner man reglene? Z51.5 Palliativ behandling Z51.50 Behandling

Detaljer

Forvaltningsrevisjon

Forvaltningsrevisjon 2 Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon er systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger 3 Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn

Detaljer

Møte om: Avregningsutvalget Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: Referent: lst/row

Møte om: Avregningsutvalget Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: Referent: lst/row Møte om: Avregningsutvalget Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: 19.4.2013 Referent: lst/row Til stede: Kopi til: Bjørn Buan, Marianne Altmann, Kahtan Al- Azawy, Eva Wensaas, Arne Seternes, Folke Sundelin,

Detaljer

DRG-forum Informasjon fra Avdeling helsefaglige kodeverk og terminologi

DRG-forum Informasjon fra Avdeling helsefaglige kodeverk og terminologi DRG-forum 26.11.2018 Informasjon fra Avdeling helsefaglige kodeverk og terminologi Agenda Endringer i kodeverkene fra 2019 Endringer i kodingsregler Presisering av gjeldende regler Og litt til DRG-forum

Detaljer

Utfyllende notat om forslag til ny epikrisemal bl.a. at diagnose- og prosedyrekoder utgår fra epikriser

Utfyllende notat om forslag til ny epikrisemal bl.a. at diagnose- og prosedyrekoder utgår fra epikriser Vedlegg 3 (25.03.2014) en momentsamling fra faglige drøftinger de siste årene Utfyllende notat om forslag til ny epikrisemal bl.a. at diagnose- og prosedyrekoder utgår fra epikriser Notatet gir en kort

Detaljer

Server_tilbakemelding_mal_NPR_meld_feil

Server_tilbakemelding_mal_NPR_meld_feil Oversikter over kritiske feil i mottatte aktivitetsdata - feilene MÅ korrigeres i eget PAS før endelig fil leveres til NPR. Frist for innsending av korrigert fil er 23. september 2014 Tabell001 Episoder

Detaljer

Hvordan samhandler radiologisystemet RIS med pasientsystemet DIPS i OUS

Hvordan samhandler radiologisystemet RIS med pasientsystemet DIPS i OUS Hvordan samhandler radiologisystemet RIS med pasientsystemet DIPS i OUS Generell bakgrunn Radiologi har et eget pasientadministrativt system Radiologisk informasjonssystem - RIS RIS er ikke en del av PAS

Detaljer

Rapport Intern koderevisjon Rehabilitering Sykehuset Innlandet HF

Rapport Intern koderevisjon Rehabilitering Sykehuset Innlandet HF 2014 Rapport Intern koderevisjon Rehabilitering Sykehuset Innlandet HF Lovisenberg Desember 2014 Tor Øystein Seierstad Morten Eimot Tove Bjerkreim 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Oppdrag og gjennomføring...

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Detaljer

Møte om: Avregningsutvalget Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: Referent: Robert Wiik/ Lotte Strandjord

Møte om: Avregningsutvalget Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: Referent: Robert Wiik/ Lotte Strandjord Møte om: Avregningsutvalget Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: 14.5.2008 Referent: Robert Wiik/ Lotte Strandjord Til stede: Kopi til: Bjørn Buan Johan Ræder Per Einar Uggen Stein Øyvind Jørstad Mikal

Detaljer

Registrere diagnoser og prosedyrer på innlagte pasienter (0516)

Registrere diagnoser og prosedyrer på innlagte pasienter (0516) Kategori: Informasjonsteknologi Gyldig fra: 19.07.2017 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF Prosedyre Dok. eier: Øygunn Kallevik Dok. ansvarlig: Øygunn Kallevik Bakgrunn Korrekt registrering

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

ISF nytt i 2007: Et stykke på vei mot poliklinikk-drg. DRG Forum 6. mars 2007 Leena Kiviluoto

ISF nytt i 2007: Et stykke på vei mot poliklinikk-drg. DRG Forum 6. mars 2007 Leena Kiviluoto ISF nytt i 2007: Et stykke på vei mot poliklinikk-drg DRG Forum 6. mars 2007 Leena Kiviluoto Finansiering av somatisk spesialisthelsetjeneste RTV dagkirurgi poliklinikk RTV poliklinikk NAV poliklinikk

Detaljer

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og psykisk helsevern 1 INNHOLD 1. Formål med kodingen og

Detaljer

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006 Formålet med kvalitetsprosjektet: Forbedre kvaliteten i medisinsk informasjon i datagrunnlaget mer konsensus. Skape arena for bedre 2-veis kommunikasjon mellom de kliniske fagmiljøene og nasjonalt fagmiljø

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Prosedyrekodeverk NCMP

Prosedyrekodeverk NCMP Prosedyrekodeverk NCMP En presentasjon av arbeidet i kodegruppa Gardermoen 18.03.14 Historikk og bakgrunn Det første prosedyrekodeverket som omhandlet arbeid utført i barnehabilitering var HRRP. Dette

Detaljer

Formål Sikre at medisinsk koding oppfyller gjeldende krav og danner godt grunnlag for analyse av virksomheten.

Formål Sikre at medisinsk koding oppfyller gjeldende krav og danner godt grunnlag for analyse av virksomheten. Dokument ID: 8260 Versjon: 5 Status: Godkjent Dokumenteier: Frank Becker Retningslinje Diagnosekoding ved Sunnaas sykehus HF 16: Pasientbehandling / Pasientadministrative rutiner Godkjent av: Frank Becker

Detaljer

Tjenesteavtale 3 og 5

Tjenesteavtale 3 og 5 + ++ + Overhalla kommune +++ positiv, frisk og frarnsynt Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011w 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 3 og 5 og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste

Detaljer

DRG-forum 2006. Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF

DRG-forum 2006. Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF DRG-forum 2006 Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak Sykehuset i Vestfold HF Torgeir Grøtting 08.03.06 Kort om Sykehuset i Vestfold HF Sykehusene i Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik slått

Detaljer

Endringer i kliniske kodeverk og kodingsregler. Informasjon fra Avdeling helsefaglige kodeverk

Endringer i kliniske kodeverk og kodingsregler. Informasjon fra Avdeling helsefaglige kodeverk Endringer i kliniske kodeverk og kodingsregler Informasjon fra Avdeling helsefaglige kodeverk Informasjon til lokal bruk Denne presentasjonen viser hovedendringer i kodeverkene, gjeldende fra 1/1-2018.

Detaljer

Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN v2 (Narvik og Harstad) November 2016 Kjell Solstad

Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN v2 (Narvik og Harstad) November 2016 Kjell Solstad Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN v2 (Narvik og Harstad) November 2016 Kjell Solstad Endringer i forhold til tilsvarende oversikter fra juni 2016 Presentasjonene her er innholdsmessig

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

Status for tiltak i E-helse etter Riksrevisjonens rapport. Direktoratet for e-helse orienterer. DRG-forum 27/11-17

Status for tiltak i E-helse etter Riksrevisjonens rapport. Direktoratet for e-helse orienterer. DRG-forum 27/11-17 Status for tiltak i E-helse etter Riksrevisjonens rapport Direktoratet for e-helse orienterer DRG-forum 27/11-17 Direktoratet for e-helse utvikler og vedlikeholder verktøy for å bedre kodingskvalitet Økt

Detaljer

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende veiledning med eksempler i kapittel

Detaljer

Bakgrunn. Journalrevisjon. Journalrevisjon av tilfeldig utvalgte pasientjournaler. Resultatene framgår i Dokument nr. 3:2 ( ).

Bakgrunn. Journalrevisjon. Journalrevisjon av tilfeldig utvalgte pasientjournaler. Resultatene framgår i Dokument nr. 3:2 ( ). 2 1 Bakgrunn Innsatsstyrt finansiering (ISF): ca 20 mrd kroner i 2005 ISF er et helsepolitisk virkemiddel et viktig mål var å øke behandlingsaktiviteten et viktig mål er å stimulere til effektiv ressursutnyttelse

Detaljer