Oslo kommune Byantikvaren ARKEOLOGISK RAPPORT REGISTRERING GNR 235 BNR 14 M.FL. KONGSVEIEN 14 (KONGSVEIEN FRA KONOWS GATE TIL SJØMANNSKOLEN) Saksnummer: 13/1609 Oppdragsgiver: Oslo kommune - Bymiljøetaten Rapport ved: Geir Strandberg Sørgård Tidspunkt: 30.3.15 9.4.15 Byantikvaren
Forsidebilde: Prøvestikk 4, 5 og 6 i delområde 2.
OPPSUMMERENDE FAKTAARK ARKEOLOGISK REGISTRERING Slettes hvis navn Kommune: Oslo kommune Oslo kommune Gårdsnr.: 235 m.fl. Xx Bruksnr.: 14 m.fl. Xx Tiltakshaver: Oslo kommune Bymiljøetaten Navn Adresse: Kongsveien 14 m.fl. Adr Saksnr.: 13/1609 XX Prosjektleder: Elin Hansen Feltleder: Geir Strandberg Sørgård Rapport sluttført: 24.4.15 Tiltaket er ikke i konflikt med automatisk fredete kulturminner
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNNEN FOR REGISTRERINGEN... 1 2. BEMANNING, BEFARING OG TIDSROM... 1 3. GENERELT OM OMRÅDET... 1 3.1. TIDLIGERE REGISTRERINGER I NÆROMRÅDET... 2 3.3. LANDHEVING... 2 4. ARKEOLOGISK METODE... 4 4.1. PRØVESTIKK... 4 4.2. BERGKUNSTSØK... 4 5. BESKRIVELSE AV REGISTRERINGEN... 4 6. KONKLUSJON... 6 7. LITTERATUR... 6 8. VEDLEGG... 6
1. BAKGRUNNEN FOR REGISTRERINGEN I forbindelse med ny reguleringsplan for Kongsveien fra Konows gate til Sjømannskolen, gnr 235 m.fl., bnr 14 m.fl., ble det stilt krav om arkeologisk registrering av planområdet, jf Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kml) 9 undersøkelsesplikten. Tiltakshaver er Oslo kommune - Bymiljøetaten. Kostnadene ved registreringen dekkes av tiltakshaver, jf kml 10. 2. BEMANNING, BEFARING OG TIDSROM Den arkeologiske registreringen ble utført i perioden 30.3 9.4.15, mens rapport fra arbeidet ble utarbeidet i etterkant. Deltagere i prosjektet var: Prosjektleder: Feltleder: Elin Hansen Geir Strandberg Sørgård 3. GENERELT OM OMRÅDET Det foreslåtte planområdet for Kongsveien strekker seg over et større område i Ekebergskrenten og nordre del av Ekebergskråningen. Terrenget består dermed hovedsakelig av nord-, nordvest- og vestvendte skråninger med varierende helningsgrad, kun avbrutt av mindre flater. I større deler av planområdet har det tidligere blitt utført arkeologiske registreringer, i tillegg til at deler av området ligger innenfor allerede kjente fredete kulturminner. Dermed er denne undersøkelsen begrenset til to mindre delområder, henholdsvis langs den søndre del av Jomfrubråtveien og på den mindre flaten vest for Kongsveien og nord for Sjømannskolen. Figur 1: Planområdet (Utsnitt av plankart utarbeidet av Norconsult). 1
3.1. TIDLIGERE REGISTRERINGER I NÆROMRÅDET Det er tidligere gjort funn av arkeologiske kulturminner i nærområdet. Funnstedene er markert på kart under: Figur 2: Utsnitt av nærområdet fra Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. Innenfor og i nærheten av planområdet er det gjort en mengde funn av automatisk fredete kulturminner fra flere forskjellige tidsperioder. Dette er kulturminnene som middelalderby, bergkunst, boplasser, gravfelt, forhistoriske åkre, rydningsrøyser, steinbrudd osv., som spenner i dateringer fra eldre steinalder til middelalder. For denne undersøkelsen har funnene fra Ekebergskrenten og Ekebergskråningen vært mest relevant. Der er funnene hovedsakelig boplasser og aktivitetsområder fra steinalder. Funnene i nærområdet sannsynliggjorde dermed at det var høyest potensial for å finne spor etter steinalderaktivitet. Dette er det tatt hensyn til i valg av søkemetode og prioriteringer knyttet til registreringsarbeidet. 3.3. LANDHEVING Under siste istid var Norge dekket av is, og tyngden av denne isen presset jorden ned. Etter hvert som isen smeltet, ble trykket mindre, og landhevingen startet. Dette har resultert i store endringer i strandlinjen gjennom de siste ca. 10.000 år. De første 1000 årene etter istiden regner man med at landet steg ca. 10 meter pr. 100 år. Landhevingsprosessen har imidlertid avtatt med tiden, og i dag er landhevingen i indre Oslofjordområdet bare gjennomsnittlig rundt 30 cm pr 100 år. 2
De to delområdene av planområdet som ble undersøkt under denne undersøkelsen ligger i dag ca 50 og 95 meter over havet, noe som tilsvarer strandlinjen i ulike deler av eldre steinalder. Figur 3: Delområde 1 illustrert med strandlinjen ca 7500 f.kr. Prøvestikk er markert med grønt. Figur 4: Delområde 2 illustrert med strandlinjen ca 5500 f.kr. Prøvestikk er markert med grønt. 3
4. ARKEOLOGISK METODE Planområdet hadde varierende terreng som fordret bruk av ulike søkemetoder. I skogområdene ble det utført prøvestikking, mens det på bergfremspring ble utført bergkunstsøk. 4.1. PRØVESTIKK Prøvestikking er en metode som vanligvis brukes for å avdekke aktivitet fra steinalderen. Metoden består i å grave hull på ca 40x40 i markoverflaten. Prøvestikkene varierer i dybde med varierende tykkelse på matjordlaget. Oftest graves det gjennom matjordlaget og ca 15-20 cm ned i undergrunnen, eventuelt ned til fjell. Jordmassene i prøvestikket såldes gjennom et grovmasket sil/såld. Hvis jordmassene har fyllskifter blir de ulike lagene såldet separat, for at eventuelle funn skal kunne relateres til bestemte lag. 4.2. BERGKUNSTSØK Bergflatene i delområde 2 ble undersøkt for å avdekke eventuell bergkunst. Det benyttes krafse, graveskje og kost for å fjerne torv, mose og eventuelle løsmasser som dekker bergflatene slik at disse kan undersøkes. Bergkunst kan være vanskelig å se i dagslys, men fremtrer som skygger på bergflaten når de lyssettes i skrå vinkel. Under denne undersøkelsen ble bergkunstsøk utført tidlig på dagen slik at man kunne utnytte den naturlige skråbelysingen fra solen. 5. BESKRIVELSE AV REGISTRERINGEN Registreringen ble gjennomført i løpet av fem dager i felt. Under registreringen ble det gravd totalt åtte prøvestikk og renset frem noen bergflater av ulik størrelse. Syv av prøvestikkene var funntomme, mens det i ett prøvestikk ble avdekket slåtte steinartefakter fra førreformatorisk tid. Disse lå derimot i fyllmasser og tolkes som sekundært deponert i området. Figur 5: Prøvestikk 2 ble gravd ved et bekkefar. Tre av prøvestikkene ble gravd i delområde 1, henholdsvis prøvestikk 1-3. Denne lokaliseringen ble valgt ut fra nærhet til et bekkefar hvor Byantikvaren tidligere har gjort funn fra steinalderen (Kræmer 2010). Disse prøvestikkene var en del forskjellige i både størrelse, 4
dybde og massesammensetning. Prøvestikk 1 ble gravd helt i sør av planområdet og var 40x40 cm i plan og ble gravd 30 cm dypt. Prøvestikket avdekket en tidligere oppgruset plass med underlag av pukk. Denne kan observeres på luftfoto fra 1947 og hører trolig til den tyske æreskirkegården. Prøvestikk 2 ble gravd rett på nordsiden av bekkefaret og målte 45x60 cm i plan og ble gravd 40 cm dypt. Prøvestikket avdekket vannavsatte løsmasser, trolig av bekken, og ble gravd ned til stikket ble fylt med vann. Prøvestikk 3 var 40x40 cm i plan og 15 cm dypt. Prøvestikket avdekket kun humus over berggrunn. Gjennomgående for hele området var et skrint jordsmonn. I delområde 2 ble det gravd fem prøvestikk, henholdsvis prøvestikk 4-8. Disse varierte stort i størrelse både i plan og i dybde, hvor det minste var 45x45 cm i plan og 40 cm i dybde mens det største var 45x90 cm i plan og 120 cm dypt. Tre av prøvestikkene ble lokalisert på en åpen flate rett vest for Kongsveien mens de siste to ble gravd i et løvskogområde vest for Kongsveien og rett nord for innkjørselen til Kongshavn VGS. Mellom lokaliseringen av prøvestikk 4-6 og 7-8 ligger et bergparti med amfibolittisk og granittisk gneis, her ble større deler av bergpartiet renset for bergkunstsøk. Det ble ikke gjort funn av bergkunst under undersøkelsen. Figur 6: Fremrenset bergflate i naturlig skrålys. Delområde 2 var preget av fyllmasser av ulik karakter og tykkelse, men i prøvestikk 4 og 6 ble det avdekket et lag med gulbrun grussand ned mot berg. Dette laget er tolket som en mulig strandavsetning, og var det eneste trolige naturavsatte løsmasselaget som ble observert i delområde 2. Fyllmassene i områdene lå lagvis og bestod av alt fra nærmest ren leire, fin sand, grus og matjord. Fyllmassene inneholdt mye moderne glass, og da spesielt glass fra større ølflasker, såkalt murerpils. Noe jernskrot som spiker og beslag ble også observert i tillegg til noe moderne keramikk, porselen og rester etter betongrør. Prøvestikk 7 og 8 ble avsluttet før man nådde undergrunnsmasser da det fortsatt var fyllmasser på 120 cm dybde. 5
I prøvestikk 7 ble det i fyllmasser på 60-65 cm dybde funnet to stykker slått flint. Den ene ble dessverre delt i fem biter med spaden da prøvestikkets vegger skulle jevnes ut. Forekomsten av slått flint ble funnet i et fyllmasselag som bestod av noe humusblandet grus og representerer trolig en fjernet steinalderlokalitet med ukjent geografisk lokalisering. 6. KONKLUSJON I forbindelse med ny reguleringsplan for Kongsveien 14 m.fl. ble det utført en arkeologisk registrering av planområdet, jf Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr.50 9 undersøkelsesplikten. På bakgrunn av funn i nærområdet ble det ansett som sannsynlig at planlagte tiltak kunne berøre uregistrerte automatisk fredete kulturminner. Den arkeologiske registreringen fant sted i tidsrommet 30.3-9.4.2015. Det ble gravd 8 prøvestikk og utført bergkunstsøk på noen fremrensede bergflater. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner under registreringen. 7. LITTERATUR Kræmer, Marianne Bugge 2010 Jomfrubråten, Gnr 235 Bnr 48. Upublisert registreringsrapport. Byantikvaren i Oslo. 8. VEDLEGG 1) Oversiktskart 2) Kart over planområdet med sjakter 6