APA-standard Referanser, henvisninger og sitater: Eksempelsamling Høgskolebiblioteket januar 2009 http://www.hihm.no/bibliotek 1
Innhold: Referansehåndtering i APA-standard... 3 Sitat... 3 Bok med én forfatter... 5 Bok med to til fem forfattere... 5 Bok med seks eller flere forfattere... 6 Bok med undertittel... 6 Bok med flere utgaver... 6 Bok med usikkert publikasjonssted... 6 Forfatter med dobbelt fornavn/etternavn... 7 Bok med redaktør (se også neste punkt)... 7 Kapittel i bok med redaktør (se også foregående punkt)... 7 Bok med flere bind... 8 Forfatteren har gitt ut flere publikasjoner samme år... 8 Bok som er referert/sitert i en annen bok = Sekundær referanse... 8 Kilde uten år... 9 Kilde uten navngitt forfatter... 9 Flere kilder i én henvisning... 9 Elektronisk bok (E-bok)... 9 Artikkel med én forfatter... 10 Artikkel med flere forfattere... 10 Fra organisasjon/institusjon (uten personlig forfatter)... 10 Kompendium... 10 Leksikon... 11 Ordbok... 11 Masteroppgave, doktorgradsavhandling og lignende... 12 Rapport (konferanse)... 12 Rapport (forskning)... 12 Rammeplan... 13 NOU-er... 13 Proposisjoner og meldinger... 13 Rundskriv... 14 Lover... 14 Forskrifter... 14 Avisartikkel... 14 Video, DVD... 15 Radioprogram, fjernsynsprogram... 15 Musikk-CD: Én komponist og én utøver... 15 Musikk-CD: Flere komponister og én utøver... 15 Musikk-CD: Flere komponister og flere utøvere... 15 Musikk-CD: CD-spor... 15 Noter: Én komponist... 16 Noter: Samlinger... 16 Upublisert materiale... 16 Artikkel fra elektronisk database, med egen DOI (Digital Object Identifier)... 16 Artikkel fra elektronisk database, uten egen DOI (Digital Object Identifier)... 17 Artikkel fra online tidsskrift (ikke i en database)... 17 Webside (datert)... 17 Webside (uten datering)... 18 2
Wikier... 18 Statistikk... 18 Bilder... 18 Samtale, telefonsamtale... 19 E-post... 19 Forelesning... 19 Kilde som har forkortelse/akronym/populærnavn... 19 Referansehåndtering i APA-standard Kildebruk I forbindelse med bacheloroppgaver, masteroppgaver, rapporter eller andre typer skriftlig arbeid kan det være nyttig å kjenne til regler for kildebruk. Slikt skriftlig arbeid vil vanligvis bygge på tidligere publisert materiale innenfor et fagområde. Det vil si at man benytter seg av begreper, teorier, formuleringer, empirisk materiale eller resonnementer fra andre. For at leseren skal kunne ta stilling til ditt arbeid på selvstendig grunnlag, er det nødvendig at vedkommende har mulighet for å finne frem til kildene du har benyttet deg av. I tillegg er det viktig å skille mellom hva som er ens eget og andres bidrag. Dette fordi det er viktig å anerkjenne andre forfatteres faglige bidrag, og fordi det er en måte å tydeliggjøre hva en kan og har bidratt med selv. Hvis du unnlater å henvise til kilder kan du dessuten bli anklaget for plagiering, og i verste fall fusk. Kravet om kildehenvisninger springer altså ut av hensynet til etterprøvbarhet, forskningsetikk og plagiatproblematikk. Referanser, henvisninger, sitater Det er tre begreper en bør kjenne til i forbindelse med kildebruk: referanse, henvisning og sitat. Referanse er en bibliografisk beskrivelse av et dokument (både elektroniske og trykte) som er ført opp utenfor den løpende teksten. Referanser samles alfabetisk i en egen referanseliste (også kalt bibliografi eller litteraturliste) på slutten av dokumentet. En referanse for et dokument inneholder opplysninger om forfatter, utgivelsesår, tittel, forlag og utgivelsessted. Flere referanser til samme forfatter ordnes kronologisk. Henvisning er en opplysning i den løpende teksten som viser til hvilke kilder som er brukt. Alle henvisninger viser til referanser i litteraturlisten, og alle referanser i litteraturlisten skal være henvist til i den løpende teksten. En henvisning kan henvise til kilden i sin helhet, med opplysninger om forfatter og år, eller den kan henvise til deler av kilden, med opplysninger om forfatter, år og side eller kapittel. Opplysningene settes i parentes. Eventuelt kan forfatternavnet flettes inn i den løpende teksten, i så fall utelates det fra parentesen. Sitat Et sitat er en ordrett gjengivelse av en kilde. Kort sitat: Når du bruker direkte sitater, skal henvisningen i teksten innholde sidetallet, f.eks.: Men samfunnet er ikke bare en sosial, men en sosio-materiell virkelighet sier Dag Østerberg (1996, s. 136). 3
eller Men samfunnet er ikke bare en sosial, men en sosio-materiell virkelighet (Østerberg, 1996, s. 136). Langt sitat (lenger enn 3 linjer): Lengre sitater skal stå med marginnrykk, mindre skriftstørrelse, linjeskift før og etter, og uten anførselstegn, f.eks.: Dag Østerberg (1996) skriver videre: De sosiale relasjonene og den sosiale interaksjon finner sted i materielle omgivelser, den gjør bruk av og formidles med materielle ting og emner. Handlings- og adferdsmønstrenes meningssammenhenger utgjør en sosio-materie for så vidt som de er sammenvevet med materiellstrukturene et begrep jeg har prøvd å bestemme flere ganger før, og som her kort skal beskrives slik: Handlinger går svært ofte ut på å forandre materien som omgir oss: Lage veier, boliger, redskaper, husgeråd, skilter, bøker, våpen, sysaker osv. (s. 136). Når deler av sitat utelates: Hvis du utelater deler av et sitat, markeres det med tre punktum eller tre punktum i en parentes ( ). F.eks.: Dag Østerberg sier: De sosiale relasjonene (...) finner sted i materielle omgivelser (...) (1996, s. 136). Når mer tekst er inkludert i et sitat: Når det er hensiktsmessig å legge til ekstra ord i et sitat, bruk hakeparentes. F.eks.: Dermed kan [den enkelte læreren] betegnes som en vitenskapelig praktiker, en innovatør eller kanskje rett og slett en profesjonell yrkesutøver (Skogen & Holmberg, 2002, s. 190). Oversatt sitat Du kan selv oversette sitater fra andre språk. (På høyskolenivå er det ikke nødvendig å oversette fra dansk, svensk eller engelsk.) Følg de vanlige reglene for sitering og skriv i slutten av henvisningen egen oversettelse. F.eks: I følge forsker Norman K. Denzin... forstår vi nå at vi studerer andre for å lære om oss selv. (2000, s. 1022, egen oversettelse). Sitat med kursiv Hvis det finnes kursiv i den opprinnelige teksten, skal det gjengis også med kursiv i sitatet. Hvis du vil selv kursivere noe som ikke er kursivert opprinnelig, må du skrive [egen kursiv] like etter den kursiverte teksten. Ibid. Når det er flere henvisninger til samme kilde, og ingen henvisninger til andre kilder i mellom, kan ibid. brukes. F.eks.: I følge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal det kulturelle mangfoldet i samfunnet gjenspeiles i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2006). I rammeplanen står det 4
også at barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger (ibid., s. 7). APA-standarden Det finnes forskjellige systemer og stiler for referansehåndtering. Forskjellen går primært på tegnsetting og rekkefølge av opplysninger. Felles for alle referansestiler er at de gir en konsistent måte å behandle referanser på, og at de inneholder opplysninger som gjør det mulig å finne frem til kilden som er benyttet. En må for all del unngå å blande referansesystemer. Hvis man har valgt et referansesystem må man følge det konsekvent. Høgskolen i Hedmark anbefaler sine studenter og ansatte å bruke APA-standarden. Dette er et såkalt forfatter/år-system, hvor alle referanser er samlet i slutten av dokumentet. Innen APAstandarden skal fotnoter bare brukes til å gi tilleggsopplysninger som ikke er en naturlig del av den løpende teksten. Samlingen nedenfor gir eksempler på hvordan henvisninger og referanser til forskjellige kildetyper settes opp innen APA-standarden. Denne samlingen kan med fordel brukes sammen med Odd Helge Lindseths Skriving av faglige tekster: En guide for studenter, som beskriver hvordan forskjellige typer skriftlige oppgaver skal bygges opp og hva de skal inneholde. Bok med én forfatter Bakhtin (2003) har argumentert for at Dette er av stor betydning (Bakhtin, 2003). Hvis forfatternavnet ikke står i teksten settes det i parentes. Jørgen Sandemose har drøfta dette i sin store biografi (Sandemose, 2004, s. 522-552). Det kan være aktuelt å vise til sidetall eller kapittel i tillegg til årstall. Dette er valgfritt. Bakhtin, M. (2003). Latter og dialog: Utvalgte skrifter. Oslo: Cappelen Akademisk Sandemose, J. (2004). Flyktningen: Aksel Sandemose en biografi. Oslo: Aschehoug. Bok med to til fem forfattere Deleuze og Guattari (2005) etablerer her en ny tegnteori. Neste gang det henvises til bok med to forfattere: gjenta. Dette er også behandlet innenfor estetisk teori (Carlsen, Nielsen, & Rasmussen, 2001). Neste gang det henvises til bok med tre til fem forfattere: (Carlsen et al., 2001). Et al. betyr og andre. Deleuze, G., & Guattari, F. (2005). Tusind plateauer: Kapitalisme og skizofreni. [København]: Det Kongelige Danske Kunstakademis Billedkunstskoler. Carlsen, M. S., Nielsen, K. G., & Rasmussen, K. S. (2001). Flugtlinier: om Deleuzes filosofi. København: Museum Tusculanum Forl. 5
Bok med seks eller flere forfattere Biblioteket er hjertet av skolen for både studenter og ansatte skriver Nierenberg et al. (2009, s. 44). Første forfatterens navn, etterfulgt av et al., oppgis både i første henvisning og senere. Nierenberg, E., Brodshaug, A. G., Hagen, K., Sæta, E. R., Bäckmark, L., Hermansson, E. L., et al. (2009). Biblioteket: Et sted å lære. Oslo: Universitetsforl. Oppgi navn på de første seks forfattere, etterfulgt av et al. hvis det er flere enn seks. Bok med undertittel Sosial samhandling er (...) ett av hovedproblemene til barn med autisme og noe man må fokusere på så tidlig som mulig (McClannahan & Krantz, 2008, s. 24). Skriv (...) i et sitat hvis noen ord er utelatt. Oppgi sidetallet for sitatet i henvisningen. McClannahan, L. E., & Krantz, P. J. (2008). Aktivitetsplaner for barn med autisme: Trening av selvstendig atferd. Oslo: Gyldendal Akademisk. Undertittel skilles fra hovedtittel med kolon. Undertittel begynner med stor forbokstav. Bok med flere utgaver I følge Askland er praksis (...) den mest personlege delen av utdanninga (1997, s. 9). Skriv (...) i et sitat hvis noen ord er utelatt. Oppgi sidetallet for sitatet i henvisningen. Askland, L. (1997). I praksis (2. utg.). [Oslo]: Pedagogisk forum. Hvis det henvises til første utgave av en bok, oppgis bare årstall. For senere utgaver skal også nr. på utgaven være med. Det er forskjell på opplag og utgave. 3. utgave betyr at teksten er endret siden 2. utgave. 3. opplag betyr bare at samme utgave er trykt opp for tredje gang. Dette tas ikke med i referanselisten. Bok med usikkert publikasjonssted Deleuze og Guattari (2005) etablerer her en ny tegnteori. Deleuze, G., & Guattari, F. (2005). Tusind plateauer: Kapitalisme og skizofreni. [København]: Det Kongelige Danske Kunstakademis Billedkunstskoler. Dersom publikasjonssted ikke oppgis i boken, men er mulig å finne ut av, settes det i hakeparentes. Skriv [s.l.] hvis det ikke er mulig å finne ut av (s.l. = ukjent sted). 6
Forfatter med dobbelt fornavn/etternavn Dobbelt fornavn uten bindestrek: Flere dikt i Jan Erik Volds Kalenderdikt (1995) har et politisk budskap. Dobbelt fornavn med bindestrek: Familien reiser til utlandet i Anne-Cath. Vestlys Aurora i Holland (1970). Dobbelt etternavn uten bindestrek: Lars Saabye Christensen skriver om barndommen i romanen Herman (1988). Dobbelt etternavn med bindestrek: B. Andreas Bull-Hansen dikter opp en dyster fremtid i romanen Anubis (2006). Dobbelt fornavn uten bindestrek: Vold, J. E. (1995). Kalenderdikt. Oslo: Gyldendal Norsk Forl. Dobbelt fornavn med bindestrek: Vestly, A.-C. (1970). Aurora i Holland. [Oslo]: Tiden Norsk Forl. Dobbelt etternavn uten bindestrek: Christensen, L. S. (1988). Herman. Oslo: Cappelen. Dobbelt etternavn med bindestrek: Bull-Hansen, B. A. (2006). Anubis. Oslo: Cappelen. Bok med redaktør (se også neste punkt) Dette ser ut til å gjelde de fleste typer funksjonshemninger (Befring & Tangen, 2008). Befring, E., & Tangen, R. (Red.). (2008). Spesialpedagogikk (4. utg.). Oslo: Cappelen Akademisk. Her henvises det til hele boka. Dersom referansen kun gjelder en del av en bok med redaktør, se punktet nedenfor. Kapittel i bok med redaktør (se også foregående punkt) Her er det, som Ratliff (2006) har vist, store variasjoner. skal det henvises til kapittelforfatteren. Ratliff, M. (2006). Prefix variation and reconstruction. I T. D. Cravens (Red.), Variation and reconstruction (s. 165-178). Amsterdam: John Benjamins. Kapittelforfatter og kapitteltittel refereres først, deretter redaktør og boktittel (i kursiv). Henvisninga til boka skjer med I. 7
Bok med flere bind Henvisning til hele verket: Verket klargjør for studenten hva sykepleiefaget er og hvilke verdier sykepleie er basert på (Kristoffersen, Nortvedt, & Skaug, 2005). Henvisning til ett bind: Sykepleieren har en viktig pedagogisk funksjon i å fremme pasientens og pårørendes læring og mestring (Kristoffersen, Nortvedt, & Skaug, 2005). Hvis begge referanser finnes i referanselisten, se også punktet under. Referanse til hele verket: Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F., & Skaug, E.-A. (Red.). (2005). Grunnleggende sykepleie (Bind 1-4). Oslo: Gyldendal Akademisk. Referanse til ett bind: Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F., & Skaug, E.-A. (Red.). (2005). Grunnleggende sykepleie. Bind 3. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hvis begge referanser finnes i referanselisten, se også punktet under. Forfatteren har gitt ut flere publikasjoner samme år Det er tydelig at klisjeene står i kø her (Dahl, 1995a). I en annen sammenheng har Dahl (1995b) vist at Bok som er referert/sitert i en annen bok = Sekundær referanse N.B. Det er alltid best å finne den originale kilden og henvis til den! Dahl, W. (1995a). Hjerte, smerte, blod og død: Artikler om trivialiteter og kriminaliteter. Bergen: Anna forl. Dahl, W. (1995b). Stil og struktur: Linjer i norsk fiksjonsprosa gjennom to århundrer. Bergen: Eide. N.B. Det er alltid best å finne den originale kilden og henvis til den! For henvisning/referat (ikke sitat): Dette er helt grunnleggende, iflg. Florence Nightingale (referert i Kirkevold, 1998, s. 89). For sitat (ikke henvisning): Vi må engasjere oss i det vi leser og leve oss inn i rollene, skriver pedagog Jørgen Lassen (sitert i Solstad, 2008, s. 93). eller Vi må engasjere oss i det vi leser og leve oss inn i rollene (Solstad, 2008, s. 93, sitat fra J. Lassen). For henvisning/referat (ikke sitat): Kirkevold, M. (1998). Sykepleieteorier: Analyse og evaluering. Oslo: Ad notam Gyldendal. For sitat (ikke henvisning): Solstad, T. (2008). Les mer! Utvikling av lesekompetanse i barnehagen. Oslo: Universitetsforl. 8
Kilde uten år Her gis en kritisk fremstilling av det klassiske skillet mellom fellesskap og samfunn (Bond, s.a.). Bond, N. (s.a.). Sociology and ideology in Ferdinand Tönnies' Gemeinschaft und Gesellschaft. Freiburg: Albert-Ludwigs- Universität. Årstallet erstattes med s.a. (= uten år) både i teksten og i litteraturlisten. Kilde uten navngitt forfatter I Av med lua (1993) blir denne problemstillingen utførlig behandlet. Det er ikke nødvendig å skrive hele tittelen i teksten, bare de første ordene. Flere kilder i én henvisning Med denne sykdommen er god hygiene den viktigste faktoren i forebygging av smitte (Kirkevold, 1998; Nordby, 2006). Det kan henvises til flere kilder i én henvisning. De føres opp alfabetisk i samme parentes, skilt med semikolon. Av med lua: Noen moralske betraktninger. (1993). Jongskollen: Thomsforlaget. Tittel settes på forfatters plass dersom boka ikke har navngitt forfatter. Kirkevold, M. (1998). Sykepleieteorier: Analyse og evaluering. Oslo: Ad notam Gyldendal. Nordby, H. (2006). Når svaret ikke er opplagt. Sykepleien (13). Lokalisert 15. februar 2008, på http://www.sykepleien.no/article.php?articlei D=2831&categoryID=27 Elektronisk bok (E-bok) Bok med navngitt forfatter: Representasjonsproblemet hos Kant kan også tolkes som et språkfilosofisk problem (Dickerson, 2004, s. 32, egen oversettelse). Oppgi sidetallet for sitatet. Når sitater oversettes må dette oppgis i henvisningen. Kapitel i bok med redaktør(er): Autismediagnosen er fire ganger hyppigere blant gutter enn jenter (Fombonne, 2006). Bok med navngitt forfatter: Dickerson, A. B. (2004). Kant on representation and objectivity. Lokalisert på Ebrary database. Kapitel i bok med redaktør(er): Fombonne, E. (2006). Epidemiology of Pervasive Developmental Disorders. I J. M. Pérez, & C. Nieto (Red.), New Developments in Autism: The Future is Today (s. 14-32). Lokalisert på Ebrary database. 9
Artikkel med én forfatter I følge Nilsen er samfunnet (...) til stede i individene i form av sosialt konstituerte normer, verdier, symboler og væremåter (2002, s. 255). Skriv (...) i et sitat hvis noen ord er utelatt. Oppgi sidetallet for sitatet i henvisningen. Artikkel med flere forfattere I første henvisning, skriv alle navn (opp til fem). I neste henvisning til samme artikkel, skriv kun etternavnet til den første forfatteren etterfulgt av et al. og årstallet.) Studiet viser at menn gjør mer husarbeid etter at de får barn (Deutsch, Lussier, & Servis, 1993). For artikler med flere enn fem forfattere, skriv kun etternavnet til den første forfatteren etterfulgt av et al. og årstallet, for alle henvisninger. Nilsen, R, Å. (2002). Var Max Weber en metodologisk individualist? Sosiologisk tidsskrift, 10(3), 238-260. Tittelen på tidsskriftet (ikke artikkelen) i kursiv. Hefte (volum) i kursiv. Nr. i parentes, og ikke kursiv. Sidetall for hele artikkelen oppgis. Tittelen på tidsskriftet (ikke artikkelen) i kursiv. Deutsch, F. M., Lussier, J. B., & Servis, L. J. (1993). Husbands at home. Journal of Personality and Social Psychology, 65, 115-117. For artikler med opp til seks forfattere, skriv alle navn. For artikler med syv eller flere forfattere, skriv de første seks navn etterfulgt av et al. Fra organisasjon/institusjon (uten personlig forfatter) Næringslivets sikkerhetsorganisasjon legger til grunn en helt ny vurdering av risikofaktoren (Næringslivets sikkerhetsorganisasjon [NSO], 2004). Skriv navnet helt ut i første henvisning. Hvis kilden blir brukt senere, oppgi forkortelsen i hakeparentes. Bruk kun forkortelsen i senere henvisninger (NSO, 2004). Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. (2004). Risikoanalyse. Oslo: NSO. skrives navnet fullt ut. Kompendium Dette er forklart av Liv Hausken (2000) i hennes artikkel om tekstteori. Hausken, L. (2000). Tekstteoretiske utfordringer i den medievitenskapelige disiplin. I Medievitenskap 2: 3SP420: artikkelsamling [2007]. Rena: Høgskolen i Hedmark, Avd. for økonomi, samfunnsfag og informatikk. 10
Leksikon 1. Trykt leksikon:... vil også vise til demokratibegrepet (Slagstad, 1979). 2. Elektronisk leksikon: Av sin ulykkelige kjærlighet til Hulda Malthe skapte han idealbildet Stella, skriver Edvard Beyer (2006, avsnitt 2). Årstallet viser til året artikkelen/leksikonet er sist oppdatert. Hvis datoen ikke er oppgitt, skriv (s.a.). Når sidetallet ikke oppgis skriv avsnittnummer eller kapittel/del for sitatet i henvisningen. Etter dette ble Gorm konge i Jylland (Denmark: The Viking Age, 2005). I mangel av forfatternavn bruker vi her artikkel-tittel som forfatter. 1. Trykt leksikon: Slagstad, R. (1979). Demokrati. I PaxLeksikon (Bind C-G, s. 76-79). Oslo: Pax Forl. Ta med sidetall for leksikonartikkel. Hvis flerbindsverk, ta også med bindnummer eller navn. 2. Elektronisk leksikon: Beyer, E. (2006). Wergeland, Henrik (Arnold). I Store Norske Leksikon. Lokalisert 8. desember 2008, på http://www.snl.no Oppgi URL til oppslagsverkets hjemmeside, ikke til selve artikkelen. Denmark: The Viking Age (2005). I Encyclopædia Britannica. Lokalisert 8. januar 2008, på http://search.eb.com Dato lokalisert skrives når det er sannsynlig at innholdet forandrer seg/blir oppdatert. Ordbok 1. Trykt ordbok: Det norrønske ordet hvélvala kan enten bety runde knokler eller runde småstein (Heggstad, Hødnebø, & Simensen, 2004, s. 211). 2. Elektronisk ordbok: Åndsverk oversettes med enten intellectual work, intellectual achievement eller creative work (Åndsverk, s.a.). I mangel av forfatternavn bruker vi her oppslagsordet som forfatter. Årstallet er når websiden sist var oppdatert. Hvis årstallet ikke er oppgitt skriv (s.a.). 1. Trykt ordbok: Heggstad, L., Hødnebø, F., & Simensen, E. (2004). Norrøn ordbok (4. utg.). Oslo: Det Norske Samlaget. 2. Elektronisk ordbok: Åndsverk. (s.a.). I Stor norsk-engelsk ordbok. Lokalisert 8. oktober 2008, på http://www.ordnett.no Årstallet er når websiden sist var oppdatert. Hvis årstallet ikke er oppgitt skriv (s.a.). Dato lokalisert skrives når det er sannsynlig at innholdet forandrer seg/blir oppdatert. Oppgi URL til oppslagsverkets hjemmeside. 11
Masteroppgave, doktorgradsavhandling og lignende Upublisert oppgave: Dette undersøkes i en masteroppgave fra Høgskolen i Hedmark (Gustavsen, 2007). Når store oppgaver blir publisert heter de ikke lengre masteroppgaver eller doktorgradsavhandlinger. Da kalles de bøker, o.l. Upublisert oppgave: Gustavsen, A. M. (2007). Sosial kompetanse i et flerkulturelt perspektiv. Upublisert masteroppgave, Høgskolen i Hedmark, Hamar, Norge. Rapport (konferanse) Resultatene ble lagt frem på en konferanse i Glasgow så tidlig som i 1964 (Crawford, 1965). Grawford, G. I. (1965). Oxygen in metals. I J. M. A. Lenihan & S. J. Thomson (Red.), Activation analysis: Principles and applications: Proceedings of a NATO Advanced Study Institute held in Glasgow (s. 113-118). London: Academic Press. Rapport (forskning) Trykt kilde: Modellen for brukermedvirkning i Ottestad sykehjem kommer langt i å imøtekomme pårørendes behov (Ødbehr, Heia, Haugen, & Sandvold, 2008). Elektronisk kilde: Jenter gjennomgående [egen kursiv] oppnår bedre skoleprestasjoner i norsk grunnskole enn gutter (Bakken, Borg, Backe-Hansen, & Hegna, 2008, i Sammendrag). Når sidetallet ikke oppgis, skriv avsnittnummer eller kapittel/del for sitatet i henvisningen. Hvis du selv kursiverer noe som ikke er kursivert opprinnelig, må du skrive [egen kursiv] like etter den kursiverte teksten. Trykt kilde: Ødbehr, L., Heia, M., Haugen, A. R., & Sandvold, T. (2008). Jo bedre vi er sammen. Ottestadmodellen bryet verdt? (Høgskolen i Hedmark Rapport nr. 8, 2008). Elverum: Høgskolen i Hedmark. Elektronisk kilde: Bakken, A., Borg, E., Backe-Hansen, E. & Hegna, K. (2008). Er det skolens skyld? Norsk Institutt for Forskning om Oppvekst, Velferd og Aldring (NOVA Rapport 4, 2008). Lokalisert på http://www.nova.no/print.gan?id=16449&su bid=0&print=yes&longformat=1 Det er unødvendig å oppgi dato lokalisert fordi innholdet kommer ikke til å forandre seg. 12
Rammeplan Gjelder hvis hentet fra en trykt eller elektronisk kilde: I følge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal det kulturelle mangfoldet i samfunnet gjenspeiles i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2006). I rammeplanen står det også at barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger (ibid., s. 7). Når det er flere henvisninger til samme kilde, og ingen henvisninger til andre kilder i mellom, kan ibid. brukes. NOU-er Jeg viser her til konklusjonene fra Investeringsutvalget (1999). Utvalget skriver at de samlede investeringene på kontinentalsokkelen har økt kraftig de seneste årene og er nå på et historisk høyt nivå (ibid., Kapittel 2.1). Når det er flere henvisninger til samme kilde, og ingen henvisninger til andre kilder i mellom, kan ibid. brukes. Når sidetallet ikke oppgis, skriv avsnittnummer eller kapittel/del for sitatet i henvisningen. Proposisjoner og meldinger Den Kulturelle Skolesekken tilrettelegger for at barn og unge, uavhengig av kjønn og sosial bakgrunn, skal få tilgang til kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet (Kultur- og kirkedepartementet, 2007). Kunst og kultur er ressursar som bør vere tilgjengelege for alle (ibid., Kapittel 1.1). Når det er flere henvisninger til samme kilde, og ingen henvisninger til andre kilder i mellom, kan ibid. brukes. Når sidetallet ikke oppgis, skriv avsnittnummer eller kapittel/del for sitatet i henvisningen. Hvis hentet fra en trykt kilde: Kunnskapsdepartementet. (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Departementet. Hvis hentet fra en elektronisk kilde: Kunnskapsdepartementet. (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Lokalisert på http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/re g/2006/0001/ddd/pdfv/282023- rammeplanen.pdf Det er unødvendig å oppgi dato lokalisert fordi innholdet kommer ikke til å forandre seg. Investeringsutvalget. (1999). Analyse av investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen. (Norges offentlige utredninger [NOU] 1999:11). Lokalisert på http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/n OU-er/1999/NOU-1999-11.html?id=141693 Det er unødvendig å oppgi dato lokalisert fordi innholdet kommer ikke til å forandre seg. Kultur- og kirkedepartementet. (2007). Kulturell skulesekk for framtida. (St.meld. nr. 8, 2007-2008). Lokalisert på http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/re gpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-8-2007- 2008-.html?id=492761 Det er unødvendig å oppgi dato lokalisert fordi innholdet kommer ikke til å forandre seg. 13
Rundskriv Studenter skal ikke håndtere legemidler uten tilsyn (Sosial- og helsedirektoratet, 2008). Direktoratet skriver at dette gjelder i utgangspunktet alle stadier av legemiddelhåndteringen fra klargjøring, kontroll til utdeling (ibid., s. 7). Når det er flere henvisninger til samme kilde, og ingen henvisninger til andre kilder i mellom, kan ibid. brukes. Lover Jeg viser her til Adopsjonsloven (1986) og til andre aktuelle lovtekster. Oppgi korttittel eller offisiell tittel, og årstall til den opprinnelige loven. (Opplysninger om korttittel finnes under hver lov i Lovdata.) Forskrifter Forskrift om individuell plan (2004) gir klare retningslinjer for dette. Henvis til korttittel. (Opplysninger om korttittel finnes under hver forskrift i Lovdata.) Avisartikkel Trykt avis: Brystkreft kan nå påvises med en enkel blodprøve (Alver, 2008). Online avis: Den økonomiske krisen i USA styrker Obamas sjanser i presidentvalget (Nagourney & Bumiller, 2008). Sosial- og helsedirektoratet. (2008). Legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp (Rundskriv IS-9/2008). Lokalisert på http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/0 0044/Forskrift_om_legemid_44209a.pdf Det er unødvendig å oppgi dato lokalisert når innholdet kommer ikke til å forandre seg. Adopsjonsloven, LOV-1986-02-28-8. 3. (2006). Lokalisert 15. februar 2008, på Lovdata. Bruk samme tittel som brukt i henvisningen i teksten, etterfulgt av datoen til den opprinnelige loven (betegnelsen i Lovdata). Paragraf tas med hvis aktuelt. Oppgi siste endringsdato i parentes hvis annerledes enn lovdatoen oppgitt i teksten. Dato lokalisert skrives når det er sannsynlig at innholdet forandrer seg/blir oppdatert. Forskrift om individuell plan. (2004). Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven (2004-12-23). Lokalisert 15. februar 2008, på Lovdata. Dato lokalisert skrives når det er sannsynlig at innholdet forandrer seg/blir oppdatert. Trykt avis: Alver, V. (2008, september 25). Ny test for brystkreft. Dagbladet, s. 6. Online avis: Nagourney, A., & Bumiller, E. (2008, september 25). McCain leaps into a thicket. New York Times. Lokalisert på http://www.nytimes.com 14
Video, DVD er gjort et poeng av i filmen Et sted å leve av Segelcke og Karlsen (1999) der Segelcke, T. & Karlsen, R. (Manus/Regi). (1999). Et sted å leve [DVD]. Norge: Fabel & Fakta. Radioprogram, fjernsynsprogram Torkjell Berulfsen (2008) tar i dette programmet opp forskjellige aspekter ved pengesamfunnet. Berulfsen, T. (2008). I pengenes vold [TVserie episode]. I T. Berulfsen (Programleder), Berulfsens pengebinge. Oslo: Norsk Rikskringkasting. Musikk-CD: Én komponist og én utøver Innflytelsen fra norsk folkemusikk kan komme til uttrykk på mange måter (Egge, 1999). Egge, K. (1999). Piano works [Innspilt av Thorleif Torgersen]. [CD]. [Utgivelsessted ukjent]: SIMAX classics. (Innspilt 1997). Med dette verket markerer György Ligeti (2002) seg som kritiker av teknokratiet. Ligeti, G. (2002). The Ligeti Project II [Innspilt av Berliner Philharmoniker]. [CD]. San Francisco: Sony. Musikk-CD: Flere komponister og én utøver Dolly Parton (1997) er en av de mest kjente kvinnelige utøverne innen bluegrasssjangeren. Parton, D. (1995). The grass is blue. [CD]. [Utgivelsessted ukjent]: Sugar Hill. Musikk-CD: Flere komponister og flere utøvere Discomusikken var i stor grad preget av den samme glamouren (Disco fever, 2001). Disco fever. (2001). [CD]. [Utgivelsessted ukjent]: Universal. Musikk-CD: CD-spor En låt kan være komponert i én bestemt sjanger i utgangspunktet, men endre stil og uttrykk alt etter utøveren som framfører den (Joel, 1995, spor 4). Joel, B. (1995). Travelin prayer. [Innspilt av Dolly Parton]. På The grass is blue. [CD]. [Utgivelsessted ukjent]: Sugar Hill. 15
Noter: Én komponist I produksjonen etter ca. 1920 er det vanskelig å skille ut klare stilperioder, men man ser likevel tydelige neoklassiske trekk, bl.a. i hans ballettmusikk (Strawinsky, 1949). Strawinsky, I. (1949). Pulcinella: Suite [Lommepartitur]. London: Boosey & Hawkes. Noter: Samlinger I lang tid hersket den venetianske operasjanger, opera seria, uten særlig konkurranse (Marstal & Nørholm, 1995). Marstal, I., & Nørholm, K. (1995). Operasangbogen. København: Wilhelm Hansen. Hvis partiturtype er oppgitt skal det stå i hakeparentes etter tittelen (se forrige eksempel). Upublisert materiale Blant annet har Lanktree dokumentert dette (1991). Lanktree, C. (1991, januar). Tidlig data om trauma symptomer. Upublisert paper presentert på møte i Trauma Gruppe, Oslo, Norge. Artikkel fra elektronisk database, med egen DOI (Digital Object Identifier) Siden 1970 har det vært en tredobling av antall barn som får diagnosen autisme (Safran, 2008). Begrepet autisme har gjennomgått en betydelig transformasjon siden 1940-årene skriver Safran (ibid., s. 90, egen oversettelse). Når det er flere henvisninger til samme kilde, og ingen henvisninger til andre kilder i mellom, kan ibid. brukes. Når sitater oversettes må dette oppgis i henvisningen. Safran, S. P. (2008). Why Youngsters with Autistic Spectrum Disorders Remain Underrepresented in Special Education. Remedial and Special Education, 29(2), 90-95. doi: 10.1177/0741932507311637 Ikke oppgi databasenavn eller URL fordi DOI en er en entydig identifikator og lenke til innholdet når den skrives i adresselinjen på en nettleser. Ikke oppgi dato lest/lokalisert fordi referansen gjelder den endelige versjonen av artikkelen. 16
Artikkel fra elektronisk database, uten egen DOI (Digital Object Identifier) Hele 6000 personer brekker lårhalsen hvert år i Norge (Hem, 2007). Artikkel fra online tidsskrift (ikke i en database) Hem, A. (2007). Protese best ved lårhalsbrudd. Tidsskrift for Den norske legeforening, 128(2), 151. Lokalisert på http://www.tidsskriftet.no/ Oppgi nøyaktig URL hvis innholdet er fritt tilgjengelig (open access). Oppgi URL en til tidsskriftets hjemmeside hvis tilgjengelig via abonnement. Ikke oppgi dato lest/lokalisert fordi referansen gjelder den endelige versjonen av artikkelen. diskuterer hvordan etiske problemstillinger oppstår (Nordby, 2006). Nordby, H. (2006). Når svaret ikke er opplagt. Sykepleien (13). Lokalisert 15. februar 2008, på http://www.sykepleien.no/article.php?articlei D=2831&categoryID=27 Oppgi nøyaktig URL. Dato lokalisert skrives når det er sannsynlig at innholdet forandrer seg/blir oppdatert. Webside (datert) Høgskolebiblioteket ved Høgskolen i Hedmark tilbyr alle fjernstudenter å kunne bestille lån eller kopier av tidsskriftartikler ved å bruke Bibsys (Høgskolen i Hedmark, 2003). Årstallet i henvisningen viser til når websiden sist var oppdatert. Høgskolen i Hedmark (2003, 8. april). Bibliotektjenester for fjernstudenter. Lokalisert 7. februar 2008, på http://hihm.no/eway/default.aspx?pid=250&t rg=left_8485&rightpage_6835=8485:0:&l eft_8485=9703:0:8,2012&m=2 Her er det to dateringer. Den første viser til når websiden sist er oppdatert av utgiver, den andre til når websiden er lokalisert. Dato lokalisert skrives når det er sannsynlig at innholdet forandrer seg/blir oppdatert. Oppgi nøyaktig URL. 17
Webside (uten datering) I følge forlaget som oversetter hennes verk til norsk, har Weldons tid som alenemor påvirket hennes forfatterskap (Gyldendal Norsk Forlag, s.a.). De skriver også at en midtlivskrise og en lang selverkjennelsesprosess fikk henne til å slå inn på karrieren som forfatter (ibid., avsnitt 3). Når det er flere henvisninger til samme kilde, og ingen henvisninger til andre kilder i mellom, kan ibid. brukes. Når sidetallet ikke oppgis skriv avsnittnummer eller kapittel/del for sitatet i henvisningen. Wikier Kildekritiske teknikker ble først utviklet under Renessansen (Kildekritikk, s.a.). Gyldendal Norsk Forlag. (s.a.). Fay Weldon. Lokalisert 9. oktober 2008, på http://www.gyldendal.no/new/default.asp?id _Person=1033597 Hvis det ikke er oppgitt årstall for utgivelse, skriv (s.a.) (=uten år). Dato lokalisert skrives når det er sannsynlig at innholdet forandrer seg/blir oppdatert. Oppgi nøyaktig URL. Kildekritikk. (s.a.). Lokalisert 29. februar 2008, på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/kildekritikk Hvis det ikke er oppgitt årstall for utgivelse, skriv (s.a.) (=uten år). Dato lokalisert skrives når det er sannsynlig at innholdet forandrer seg/blir oppdatert. Oppgi nøyaktig URL. Statistikk Tabellen i fig. 3 (Statistisk Sentralbyrå, 2004) viser forholdet mellom ulike utslippskilder. Statistisk Sentralbyrå. (2004). [Tabell]. Kildefordelt utslipp til luft. Lokalisert på http://www.ssb.no/agassn/arkiv/tab-2006-05- 11-03.html Ikke oppgi dato lokalisert når URL en viser til den endelige versjonen. Oppgi nøyaktig URL. Bilder Fra Internett: Det berømte slagordet står på gravstøtta hans (Grave of Karl Marx, London). Fra trykt kilde: Bildet som er tatt av Dorothea Lange, og som er gjengitt på denne sida (Allern, 1988, s. 145), gir fattigdommen et ansikt. Fra Internett: Grave of Karl Marx in London [bilde, Internett]. Lokalisert på www.sijmen.nl/filo/marx.html Fra trykt kilde: Allern, S. (1988). Møkkagraverne & den kritiske tradisjonen [bilde]. Oslo: Oktober. 18
Samtale, telefonsamtale Pedersen 1 mente at ---------- 1 Ola Pedersen, personalsjef ved HÅP & TRO A/S. Telefonsamtale. 01.02.05. Samtaler tas ikke med i referanselisten fordi de ikke er gjenfinnbare for andre. Bruk evt. fotnote for å få med alle nødvendige opplysninger. Be om bekreftelse fra samtalepartner på at hun/han er rett gjengitt. E-post Dette har jeg fått opplyst i en e-post fra bibliotekar Heidi Kristiansen (personlig kommunikasjon, 20. februar 2008). E-poster tas ikke med i referanselisten fordi de ikke er gjenfinnbare for andre. Husk å be om tillatelse til å bruke opplysninger og sitater fra e-post. Forelesning Mortensen 2 hevder at det nettopp ikke forholder seg slik, men at ---- 2 T. E. Mortensen: Dataspill, ikke født i går. Forelesning ved Høgskolen i Hedmark, Avd. LUNA Hamar, 4. mars 2008) Forelesningsnotater og lignende blir ikke tatt med i referanselisten fordi de ikke er gjenfinnbare for andre. Bruk evt. fotnote i hovedteksten for å få med alle nødvendige opplysninger. Be om bekreftelse fra foreleser på at hun/han er rett gjengitt. Kilde som har forkortelse/akronym/populærnavn Beat for beat har aldri vært mer populær enn nå (Norsk Rikskringkasting [NRK], 2007). Skriv navnet helt ut i første henvisning. Hvis kilden blir brukt senere, oppgi forkortelsen i hakeparentes. Bruk kun forkortelsen i de neste henvisningene og i hovedteksten. Norsk Rikskringkasting. (2007). Beatforbeat. Lokalisert 2. februar 2008, på http://www.nrk.no/beat_for_beat skrives navnet fullt ut. Dato lokalisert skrives når det er sannsynlig at innholdet forandrer seg/blir oppdatert. Oppgi nøyaktig URL. 19