Forskningsstrategi 2012-2016
2 Innhold 1. Innledning 4 2. Visjon 6 3. Strategiske mål 6 Strategiske satsninger 6 Organisering av forskning 6 Faglig produksjon 8 Evaluering av forskning 10 Formidling og synliggjøring av forskningsaktiviteten på Ahus 10 Lovverk 10 Forskningsstøtte 10 Møteplasser og deltakelse i nasjonale og internasjonale faglige fora 10 Rekruttering 12 Innovasjon 12 Ressursbruk, forskningsfinansiering og økonomiske insentiver til forskning 12 Undervisning og utdanning 14 4. Virkemidler 14 Menneskelig nær faglig sterk
3
4 1. Innledning Akershus universitetssykehus (Ahus) har gjennomgått store endringer både organisatorisk og aktivitetsmessig de siste fem årene. I 2008 flyttet sykehuset inn i helt nytt og moderne bygg med den mest moderne elektroniske infrastruktur og med nytt, avansert medisinsk teknisk utstyr. I 2011 ble opptaksområdet utvidet med 160.000 nye innbyggere og sykehuset gir i dag spesialisthelsetjeneste til en befolkning på vel 460.000 og er dermed det største akuttsykehus i landet. Ahus har et budsjett på nærmere 7 milliarder og har ca 8.000 ansatte. I tillegg til å være lokalsykehus og områdesykehus, har Ahus en rekke spissfunksjoner som understøttes av egen forskning. Spissfunksjoner innebærer at det gjøres utredning, behandling og helsefremmende tiltak på linje med de beste nasjonale og internasjonale sentra. Ahus ble i 2001 universitetssykehus og har i dag ansvar for deler av undervisningen av legestudenter ved Universitetet i Oslo (UiO), samt studenter innen helsefag på Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Forskningsaktiviteten på Ahus er organisert sammen med UiO med felles forskningsledelse som rapporterer til både sykehus og universitet (Figur 1). På sykehussiden er ansvaret for forskning knyttet til divisjoner og klinikker, mens på universitetssiden er forskningen organisert i tre klinikker med hver sin leder; helsetjenesteforskning og psykiatri, indremedisin og laboratoriefag, og kirurgiske fag. Det har de siste ti år vært en betydelig økning i forskningsaktiviteten på Ahus (Figur 2,3). Det har etablert seg flere sterke forskningsgrupper som i dag driver forskning på et høyt internasjonalt kvalitetsnivå. De fire første doktorgradene ble avlagt i 2005, og i 2011 disputerte 10 doktorgradskandidater ved sykehuset. Ahus har som mål at både forskning, utvikling og undervisning ved sykehuset skal holde et høyt faglig nivå, og at utgangspunktet for aktiviteten skal være sykehusets egne pasientgrupper. Forskningen skal gi resultater som er anvendbare både for diagnostikk og behandling. Den skal være framtidsrettet ved å ta i bruk de muligheter som moderne medisin og teknologi byr på, og samtidig være kostnadseffektiv. Forskningsstrategi 2012-2016 skal gi et tydelig signal om strategiske valg og prioritering for forskning, utvikling og undervisning i den aktuelle perioden. Strategien er av overordnet karakter og omfatter visjon, strategiske mål og strategiske virkemidler. Detaljerte mål, tiltak, kvalitetsindikatorer og risikofaktorer beskrives i handlingsplaner for den enkelte divisjon og klinikk. Forskningssenteret Divisjon for psykisk helsevern Divisjon for diagnostikk og teknologi Medisinsk divisjon Barneog ungdomsklinikken Kirurgisk divisjon Kvinneklinikken Medisinsk fakultet Institutt for klinisk medisin Ahus, Campus, UiO Forskningsutvalget Ledermøte for forskning Akershus universitetssykehus Administrerende direktør Viseadministrerende direktør Klinikk for indremedisin og laboratoriefag Klinikk for kirurgiske fag Klinikk for helsetjenesteforskning og psykiatri Figur 1. Organisasjonskart for forskningsaktiviteten på Ahus. Menneskelig nær faglig sterk
5
6 2. Visjon Akershus universitetssykehus skal ha en forskningsaktivitet på et høyt internasjonalt nivå som understøtter utviklingen av de prioriterte medisinske og helsefaglige satsningsområder. Forskningen skal konsentreres i prioriterte områder i nært samarbeid med Universitetet i Oslo og andre samarbeidspartnere, både nasjonalt og internasjonalt. 3. Strategiske mål Strategiske satsninger 1. Ahus vil satse strategisk på klinisk orientert forskning, translasjonsforskning, epidemiologisk forskning og helsetjenesteforskning. Dette er områder der Ahus har gode forutsetninger for forskning på et høyt internasjonalt nivå fordi sykehuset allerede har sterke forskningsmiljøer innen alle disse områdene, samt har et stort opptaksområde som gir tilgang på et bredt spekter av pasientgrupper. Som et av landets største akuttsykehus, har Ahus unike muligheter til forskning på akutte pasientforløp innen både somatikk og psykisk helsevern/rus. Ahus vil arbeide for at flest mulig pasienter inngår i forskningskohorter og at det etableres relevante biobanker. 2. Forskningsaktiviteten på Ahus skal konsentreres om noen viktige områder, men det skal også være rom for å fange opp lovende nye prosjekter som over tid kan utvikles til nye satsingsområder. Forskningen foregår primært i divisjonene/avdelingene og skal beskrives i divisjonsvise/avdelingsvise handlingsplaner med tydelige resultatindikatorer. 3. Forskningsinnsatsen på Ahus skal i så stor grad som mulig utføres og utvikles i nettverksamarbeid med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere, særlig viktig er samarbeidet med UiO, OUS, HiOA og instituttsektoren. Ved oppbygging av kompetanse innen forskningssvake områder, skal det søkes samarbeid med etablerte forskningsmiljøer både internt på Ahus og eksternt. Det vil arbeides aktivt for å skape møteplasser for sykehusets mange forskningsgrupper, både for å stimulere til samarbeid og for å skape synergieffekter. 4. Ahus har gjennom sitt komplette behandlingsansvar for ca en halv million mennesker et betydelig fortrinn nasjonalt, og til dels internasjonalt, for klinisk forskning på en uselektert pasientpopulasjon. For å utnytte dette maksimalt, må det etableres hensiktsmessige verktøy for å gjøre kliniske data og laboratoriedata lett tilgjengelig for forskerne. 5. Det vil i de kommende år utredes muligheten for etablering av overordnet klinisk forskningstøtte i form av egne arealer med dedikerte senger, egne ansatte og laboratoriefasiliteter. 6. Det store og uselekterte pasientmaterialet og de mange kommunene i opptaksområdet, legger til rette for å utvikle nye løsninger i samhandlingen mellom sykehuset og primærhelsetjenesten som er et viktig område innen helsetjenesteforskning på Ahus. 7. Forskningsaktiviteten på Ahus skal understøtte de prioriterte områder for faglig spisskompetanse som er beskrevet i sykehusets strategiske utviklingsplan for 2012-2016. 8. Ahus skal ha fokus på forskningsdrevet og behovsdrevet innovasjon. Det er et mål at innovasjonsaktivitet og innovasjonsutbytte skal øke. Organisering av forskning 1. Medisinsk og helsefaglig forskning skal organiseres innenfor divisjoner og klinikker slik at alle som forsker har en entydig tilhørighet til et forskningsmiljø, fortrinnsvis Menneskelig nær faglig sterk
7
8 en definert forskningsgruppe. Det skal også legges til rette for at forskningsgrupper kan etableres på tvers av divisjoner og klinikker samtidig som ledelseslinjene er tydelige. Organisering av de ulike forskningsgrupper skal tilfredsstille den felles organisering av forskningsaktiviteten som er etablert for Ahus og UiO. 2. Forskning på Ahus skal være forankret i ledelsen på nivå 1, 2, 3 og 4. Lederes (divisjonsdirektører, avdelingssjefer) ansvar for forskning skal tydeliggjøres og konkretiseres. Ledere skal ha ansvar for at det skapes en tydelig og positiv forskningskultur i de aktuelle enheter og at forskningsaktiviteten konkretiseres i strategiske planer og handlingsplaner. Ved tilsetning av ledere skal det legges vekt på forskningskompetanse. 3. Ahus skal ha gode systemer som sikrer at forskningsaktiviteten er i tråd med lovgivningen, og at det er kostnadskontroll i alle forskningsprosjekt. 4. For å sikre en optimal koordinering og bruk av ressursene intern i divisjoner og klinikker, skal det etableres lokale forskningsutvalg på divisjonsnivå, og når det er hensiktsmessig også på avdelingsnivå. 5. Ahus og UiO skal ha en felles ledergruppe som rapporterer til administrerende direktør ved Ahus og dekanus ved Det medisinske fakultet, UiO. 6. Som angitt i Samarbeidsavtale mellom Ahus og UiO, skal de to institusjoner ha et felles forskningsutvalg med representasjon fra HiOA som skal gi råd til administrerende direktør. Faglig produksjon Ahus har siden universitetssykehusfunksjonen ble etablert i 2001 hatt en raskt stigende produksjon av publikasjoner og doktorgrader, særlig de siste 3-4 år (Figur 2 og 3). Ahus skal tilstrebe å videreutvikle forskningsaktiviteten med ytterligere økning av publiserte artikler og særlig artikler med så høy kvalitet at de kan publiseres i de mest kjente tidskrifter. Ahus vil fortsatt stimulere forskningsaktiviteten ved å gi honorering for publikasjoner som utgår fra Ahus samt dele ut pris for fremragende forskning. 250 200 150 100 50 0 Figur 2. 12 10 8 6 4 2 0 Figur 3. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 jan-aug Antall publikasjoner som årlig har utgått fra Ahus i tidsrommet 2003-2012. Tallet for 2012 omfatter kun perioden januar-august. 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 jan-aug Antall doktorgrader som årlig har utgått fra Ahus i tidsrommet 2003-2012. Tallet for 2012 omfatter kun perioden januar-august. Menneskelig nær faglig sterk
9
10 Evaluering av forskning Ahus skal etablere systemer for å kvalitetssikre egen ressursbruk til forskning samt registrering av forskningsresultater. Dette vil skje med både bibliometriske analyser og uavhengig fagfellevurdering. Bibliometriske analyser alene har begrenset verdi, men skal brukes som en støtte til fagfellevurdering. Det vil selekteres et begrenset antall bibliometriske parametere som skal følges over tid. Fagfellevurderinger av søknader, manuskripter, rapporter osv. vil være den viktigste og sikreste form for kontinuerlig oppfølging og kvalitetssikring av forskningsaktiviteten på Ahus. Formidling og synliggjøring av forskningsaktiviteten på Ahus All forskningsaktivitet skal formidles, i første rekke til relevante fagmiljøer men også til myndigheter, media og interessegrupper, i form av publikasjoner, foredrag på kurs, møter, kongresser, via elektroniske medier (intra/internett) og i populærvitenskapelige fora. Forskningsresultater skal fortrinnsvis publiseres i internasjonale, indekserte og fagfellebaserte tidskrifter med så høy impact som mulig. Lovverk Helseforskningsloven regulerer all forskningsaktivitet i sykehus. Ahus skal ha gode rutiner og systemer som sikrer at forskningen er i tråd med kravene i lovverket, herunder at aktiviteten tilfredsstiller kravene til informasjonssikkerhet. Forskningsstøtte Det skal tilbys generelle forskningsstøttefunksjoner knyttet til bibliotektjenester og administrasjon av forskningsaktiviteten på sykehuset, inkludert personaladministrasjon, økonomioppfølging, registrering av aktivitet og ressursbruk, fordeling av interne forskningsmidler osv. I tillegg skal det legges til rette for etablering og oppfølging av biobanker og for utvidet kompetanse innen statistikk. Sykehuset skal også ha gode systemer og metoder for datafangst, og bidra til utvikling av kvalitetsregistre til forskningsformål. Det vil utredes om det er hensiktsmessig å etablere overordnet klinisk forskningsstøtte som beskrevet under Strategiske satsninger. Det skal også vurderes om det er hensiktsmessig å etablere en funksjon for klinisk forskningsstøtte i de ulike avdelinger for koordinering og oppfølging av forskningsprosjekter. Møteplasser og deltakelse i nasjonale og internasjonale faglige fora Ahus skal i så stor grad som mulig være representert i ulike internasjonale og nasjonale fora og møteplasser. Internt på Ahus er det i dag etablert møteplasser som Fredagsmøte og jevnlige strukturerte forskningsmøter. Det vil legges til rette for ytterligere faglige fora og for at aktuelle deltakere får anledning til å benytte tilbudene. Menneskelig nær faglig sterk
11
12 Rekruttering Rekruttering av personer med høy kompetanse er viktig på alle nivå og Ahus har som mål å tiltrekke seg de beste forskerne og forskerkandidatene. Med bakgrunn i sine sterke forskningsmiljøer, høyteknologiske infrastruktur, moderne utstyr og ikke minst de store pasientgruppene, er sykehuset attraktivt for en rekke fagpersoner med høy kompetanse og ønske om å utvikle ideer og drive forskning. Ahus skal fortsette satsningen på økt utdanning av doktorgradskandidater og vil i tillegg arbeide for, og legge til rette for, økt rekruttering av postdok og karrierestillinger (karrierestipend) som kvalifiserer til faste stillinger på sykehus eller universitet. Det skal i perioden arbeides for å opprette flere D-stillinger med avgrenset varighet på opp til fire år. Antallet D-stillinger skal stå i forhold til enhetens størrelse og det totale antall LIS-stillinger. D-stillinger skal fortrinnsvis forbeholdes doktorgradskandidater eller postdok stipendiater. Det vil arbeides for en god balanse mellom faste og midlertidige stillinger og for å etablere reelle og synlige karriereveier ut over doktorgradsnivå. I samarbeid med særlig HiOA vil Ahus også legge til rette for og stimulere til å øke antall mastergradsstudenter. Det skal etableres permisjonsordninger som legger til rette for at ansatte kan ta videreutdanning på masternivå. Det skal også satses på etablering av nye, delte stillinger mellom forskning og rutineaktivitet for ulike yrkesgrupper, ikke minst med tanke på integrering av leger og andre helsefaglige profesjoner med master eller doktorgrad. Dette vil være viktig for å sikre tilstrekkelig veilederkompetanse innen forskning på hospitalet. Videre skal det legges til rette for at ansatte i kombinerte, akademiske stillinger bevilges tid og midler til forskningsaktivitet. Innovasjon Forskning og innovasjon skal bidra til å utvikle nye metoder for kliniske prioriteringer og effektiv drift, og gjennom dette frigjøre midler til å stimulere fagutvikling, særlig utvikling av ny diagnostikk og behandling. Dette skal særlig knyttes til sykehusets spissfunksjoner og de ulike satsningsområder innen forskning. For å stimulere til innovasjon har Ahus blant annet etablert et idérom i fysisk samlokalisering med privat sektor og UiO, samt startet en idepoliklinikk. Det er et mål at innovasjonsutbyttet for Ahus skal øke. Den høyteknologiske infrastruktur som er etablert på Ahus, legger forholdene godt til rette for innovasjon. Det skal skapes større bevissthet i forskningsmiljøene for kontinuerlig å vurdere potensialet for innovasjon i forskningsprosjekter. Det skal legges til rette for maksimal utnyttelse av forskningens innovasjonspotensial og gode ideer skal i så stor grad som mulig finansieres frem til kommersialisering. Inven2 og Kjeller Innovasjon skal benyttes for vurdering av ideer og evt patentering og kommersialisering. Ahus er et nytt, moderne sykehus som har tatt i bruk en rekke nye teknologiske og organisatoriske løsninger. Sykehuset er Norges største akuttsykehus, og i forskningssammenheng fremheves sykehusets store uselekterte pasientmateriale og de mange kommunene i opptaksområdet som et konkurransefortrinn. Dette ligger særlig godt til rette for å utvikle nye løsninger i samhandlingen med primærhelsetjenesten (tjenesteinnovasjon, organisatorisk innovasjon), som er et av de viktigste områdene for innovasjon i helse- og omsorgssektoren som fremheves i offentlige dokumenter. Ressursbruk, forskningsfinansiering og økonomiske insentiver til forskning Forskningsmiljøene skal i så stor grad som mulig ha forutsigbare rammevilkår. Det er et mål at ressursene til forskning skal økes årlig med 0.1 % av sykehusets totale budsjett. Finansiering fra eksterne kilder skal økes fra nivået i 2012 (tabell 1). Tildelingsprosessen DDT PSYK KIR MED KK BUK HØKH Annet* Internt 5,5 16,7 8 17,8 0,9 2,7 3,0 11,5 Eksternt 1,5 0,8 1,3 10,7 7,4 1,4 19,4 DDT=divisjon for diagnostikk og teknolog, PSYK=divisjon for psykisk helsevern, KIR=kirurgisk divisjon, MED=medisinsk divisjon, BUK=barne- og ungdomsklinikken, KK=kvinneklinikken, HØKH=avd for helsetjenesteforskning. *: Inkluderer bibliotek, datafangst, statistikk, biobank, administrative tjenester m.m. Tabell 1. Divisjonsvis fordeling av eksternt og internt finansierte årsverk til forskning, 2012. Menneskelig nær faglig sterk
13
14 av interne forskningsmidler skal baseres på eksterne fagfellevurderinger, være effektiv og basert på åpne kriterier og habile prosesser. Forskningens kvalitet skal alltid være det viktigste kriterium ved tildeling av forskningsmidler. Sykehuset skal honorere forskningsaktivitet basert på tertialvis registrerte publikasjonspoeng. Felles forskningsutvalg skal gi råd til sykehusledelsen om behov og bruk av sykehusets midler til forskning. Undervisning og utdanning Målet i planperioden er å øke undervisnings- og veiledningsaktiviteten ved å opprette flere akademiske stillinger, særlig i kombinasjon med rutinestillinger, og å øke studentantallet. Ahus har som mål å øke aktiviteten innen veiledning av kandidater på bachelor, master og doktorgradsnivå, både innen medisin og andre helsefag, i samarbeid med universiteter og høyskoler. I planperioden er det videre et mål å få på plass et undervisningsutvalg i samarbeid med Universitetet i Oslo og Høyskolen i Oslo og Akershus. 4. Virkemidler Det viktigste virkemidlet for å nå sykehusets forskningsmål er å organisere forskningen på en god og effektiv måte. Dette inkluderer at forskningen får tilstrekkelig prioritet, at det er klare linjer for forskningsansvar, at det er kontroll over ressursbruk og kostnader, samt at sykehuset har robuste forskningsgrupper, gode møteplasser for forskning og en bevisst holdning i organisasjonen om viktigheten av forskning. Det skal også tilbys forskningsstøtte som er tilpasset forskningsaktiviteten, herunder administrativ, statistisk, IT-messig og mer generell forskningsstøtte. Synliggjøring av forskningsaktiviteten på sykehuset internt, regionalt og nasjonalt er også av stor betydning. Menneskelig nær faglig sterk
15
Akershus universitetssykehus HF Besøksadresse: Sykehusveien 25, Lørenskog Postadresse: 1478 Lørenskog Telefon: 02900 Telefaks: 67 90 21 40 www.ahus.no Menneskelig nær faglig sterk