Psykisk helsehjelp når DU trenger det! Norsk psykiatrisk forening (NPF) fyller 100 år i 2007 og er den nest eldste fagmedisinske forening i Den norske legeforening. Norsk psykiatris historie går enda lenger tilbake, til tidlig på 1800-tallet. Psykiatriens historie er sammensatt. Ved 100-års jubileet ser vi styrker og mangler ved norsk psykiatri; ser vi oss tilbake har norsk psykiatri og psykisk helsevern gjennomgått en formidabel utvikling, både ressursmessig og faglig, ikke uten alvorlige feilskjær underveis. Alle vil være kjent med lobotomiens historie. Norsk psykiatri og norske psykiatere har bidratt til den faglige utvikling både nasjonalt og internasjonalt, gjennom fag- og metodeutvikling, og gjennom forskning på høyt internasjonalt nivå. I internasjonal sammenheng ligger norsk psykiatri i fremste rekke, både faglig og ressursmessig. Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse fram til 2008 har psykisk helsevern tatt ytterligere skritt framover, særlig på det kommunale nivå i form av tilpassete botilbud m m. Mye er ugjort. Fremdeles er det slik at norsk psykiatri sliter med ressursmangel i form av mangel på fagfolk, knappe økonomiske rammer, ventelister, travle akuttavdelinger, delvis dårlig tilgjengelighet og høy terskel for å få hjelp. Pasienter, psykiske lidelser, psykiatrisk behandling, og psykisk helsearbeidere utsettes fortsatt for diskriminerende og stigmatiserende holdninger og handlinger. For mange med psykiske problemer får hjelp for sent, og mange skrives ut for tidlig. Behandlingsresultatene blir da dårligere enn nødvendig, med mer lidelse og noen ganger kronisk sykdom som resultat. Tid i seg selv er kanskje den mest kostbare av alle ressurser i norsk psykiatri i dag.
(forts.) De behandlingsmetoder som påvirker psykologiske og miljømessige forhold, som psykoterapi (samtaleterapi), familiearbeid, tiltak rettet mot livsmiljø og arbeidssituasjon blir salderingsposter i et samfunn som krever mer og mer en kortvarig og billig behandling. Lite snakkes det om at resultatet av denne politikken med flere kortvarige innleggelser og kortvarige polikliniske behandlingsserier kan være lite effektiv, på lengre sikt Norsk psykiatrisk forening ønsker en tilgjengelig, høykompetent, lavterskelpsykiatri med fokus på tidlig og adekvat hjelp, vekt på forebyggende befolkningsstrategier, og helsefremmende tiltak. Omfanget av tvangsbruk og utvikling av kroniske tilstander kan betraktes som et mål på hvor vellykket psykisk helsevern fungerer: dess vanskeligere å få hjelp, dess mer innslag av tvang, selvmord og uheldig, langvarig sykdomsutvikling. Norsk psykiatrisk forening foreslår derfor et 10-punkts program:
10-punktsprogram for en bedre psykiatri: 1. Et oppgjør med stigma og fordommer. I samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet lanseres i disse dager en landsomfattende opplysnings- og antistigmakampanje. NPF mener at sentrale helsemyndigheter i samarbeid med Utdanningsdepartementet må ha en nasjonal strategi for kontinuerlig informasjons- og antistigmaarbeid. 2. Psykisk lidelse kan forebygges. Det må utarbeides en nasjonal handlingsplan for forebygging av psykisk uhelse/psykisk lidelse, og rusrelaterte lidelser og selvmord. De regionale helseforetakene må pålegges et tydeligere ansvar for forebygging og helsefremmende tiltak. 3. Obligatorisk undervisning i psykisk helse i skolen. Kunnskap om psykisk helse, psykologi, behandling og behandlingsmuligheter, hvordan få hjelp, psykisk førstehjelp osv, må inn som obligatorisk fag i videregående skole. 4. Tidlig oppdagelse og behandling av alvorlig psykisk lidelse hos unge. Det går alt for lang tid fra alvorlig psykisk lidelse oppstår og til den det gjelder får kvalifisert hjelp i spesialisthelsetjenesten. Varighet av ubehandlet psykose er i flere tilfeller mange år. Dette er en av de største helsepolitiske utfordringer i vår tid. Unge mennesker med alvorlige psykiske lidelser blir sykere, behandlingen blir vanskeligere. NPF mener at alle norske helseforetak må pålegges å utvikle systemer for tidlig oppdagelse og behandling.
5. Bedre tilgjengelighet og lav terskel. Det er i dag altfor vanskelig å få hjelp når man trenger det. Henvisningsrutinene er tungvinte, og terskelen høy. Norge bør innføre det danske systemet, hvor akutt mottaksavdelinger fungerer som psykiatriske skadestuer. Der kan pasienter og pårørende henvende seg direkte, uten henvisning. Fastlegen koples så på i neste omgang, hvis slik kontakt ikke er opprettet. 6. En faglig opptrappingsplan. Opptrappingsplanen fram til 2008 har fokus på organisasjon og struktur. Nå må vi ha fokus på behandlernes kompetanse. NPF foreslår at det etableres en faglig opptrappingsplan, med fokus på kvaliteten i den behandling vi tilbyr den enkelte pasient. En slik plan må utarbeides i nært samarbeid med brukerorganisasjonene, slik at den møter de behov den enkelte pasient virkelig har. NPF vil ha en kunnskapsbasert psykiatri; forskningsmidlene må økes. 7. Sikre og utvide plassen for psykoterapi og andre psykososiale behandlingsformer. I en tid hvor helsetjenestens fokus er mer på kortsiktig økonomisk resultat enn på hvilke behandlingsresultater som oppnås, kommer de mykere og tidkrevende behandlingsformene som samtaleterapi, familiearbeid, miljøterapi (relasjonsbehandling), gruppeterapi, musikkterapi, dramaterapi, kroppsorienterte terapiformer, osv under press. NPF foreslår at det utarbeides en nasjonal plan for utdanning i slike behandlingsformer, og at deres plass i den kliniske hverdag sikres gjennom en politikk som ser like mye på langsiktige behandlingsresultater som på økonomisk kortsiktige resultater.
8. Reduksjon av tvangsinnleggelser og tvangsbehandling. NPF ser med uro på det store innslaget av tvang i norsk psykiatri. For NPF vil det være et viktig mål å redusere dagens nivå av tvangsbruk, og sikre en optimal ivaretaking av dem som tvangsbehandles. Omfanget av tvangsbruk er også et uttrykk for store mangler ved vårt psykiske helsevern: når kapasiteten i sengeavdelingene er utilstrekkelig, øker tvangsbruk. Når terskelen for å komme til i behandling er for høy, øker tvangsbruk. Når ventetiden i poliklinikkene er for lang, vil tvangsbruk øke. 9. Brukermedvirkning i behandlingen. Rett til arbeid. Vi vil arbeide for større grad av brukerinnflytelse og brukermedvirkning. All god psykiatrisk behandling sikter mot å hjelpe våre pasienter til et selvstendig liv; dess mer de deltar i behandling, dess bedre. Alle psykiatriske tjenestetilbud skal ha brukerutvalg med reell innflytelse. Arbeidsplassene må pålegges å utforme et inkluderende arbeidsmiljø, med plass til alle. 10. Målet på kvalitet er våre behandlingsresultater og tilfredse pasienter. Vi ber om å bli målt på de behandlingsresultatene vi faktisk oppnår, og ikke bare på hvor fort vi kan få pasienten gjennom systemet og ut døren på andre siden. Vi etterlyser kvalitetsindikatorer som viser hvordan det rent faktisk går med pasientene, på kort og lang sikt. NPF vil arbeide for at alle som bruker vår helsetjeneste får uttrykke sitt syn gjennom kontinuerlig måling av pasienttilfredshet, ikke som nå, bare sporadisk og tilfeldig.