Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: 12.04.2012 Tidspunkt: 16:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Side 1
Saksnr PS 11/12 PS 12/12 PS 13/12 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen 15.03.12 Høringsuttalelse - forslag til endringer i tobakksskadeloven Overordnet reglement for delegering - Endring Komitéen møter på Frydenborgsenteret kl. 14.00 for omvisning og orientering om Omsorgenhetens ansvarsområder. Orienteringer: Omsorgsenheten v/per Christian Andersen Forsterkede boliger for bostedsløse v/nils Martin Andersen Samhandlingsreformen Samarbeidsutvalget for Arendal legevakt, fra møte 27. mars, v/pernille A. Arndt Eventuelt Side 2
RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2011/1700-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: 16.03.2012 Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen 15.03.12 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/12 Helse- og omsorgskomitéen 12.04.2012 Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen 15.03.12 godkjennes. Side 3
RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/80-0 Arkiv: J07 Saksbeh: Ottar T Christiansen Dato: 22.03.2012 Høringsuttalelse - forslag til endringer i tobakksskadeloven Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/12 Helse- og omsorgskomitéen 12.04.2012 Rådmannens innstilling: Av de foreslåtte endringer i tobakksskadeloven slutter Risør kommunes helse- og omsorgskomite seg til forslagene som departementet har fremsatt med sikte på å utvide tobakksfrie arenaer og styrke vernet mot passiv røyking. Side 4
Kort resymé Røyking er fortsatt den viktigste risikofaktoren for både tidlig død og tap av friske leveår, som kan forebygges. En kraftig reduksjon av andelen røykere er derfor den viktigste enkeltinnsatsen som kan gjøres for å bedre folkehelsen. Å hindre at barn og unge begynner å bruke tobakk er hovedfokus i departementets arbeid med tobakksforebygging. Departementet foreslår flere tiltak for å hindre barns tilgang til tobakksvarer det viktigste er forslaget om å innføre en kommunal bevillingsordning for salg av tobakk. En rekke tiltak for å redusere barn og unges etterspørsel etter tobakksvarer foreslås gjennom at flere arenaer i samfunnet blir røyk- eller tobakksfrie og for å styrke vernet mot passiv røyking. Saksopplysninger Helsedepartementet sendte i januar d.å. på høring forslag til endring av tobakkskadeloven. For informasjon om se departementets nettsted: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/hoeringer/hoeringsdok/2012/horing-av-forslag-tilendringer-i-tobakk.html?id=668715 Frist for høringsuttalelse er 20. april d.å. Røyking er fortsatt den viktigste risikofaktoren for både tidlig død og tap av friske leveår, som kan forebygges. En kraftig reduksjon av andelen røykere er derfor den viktigste enkeltinnsatsen som kan gjøres for å bedre folkehelsen. Ifølge Nasjonalt folkehelseinstitutt er tobakksrøyking antagelig den enkeltfaktoren som har skapt størst helseskade i den norske befolkningen de siste tiårene. Helsedepartementet arbeider nå med en ny tobakksstrategi for de neste fem årene, som skal avløse Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006-2010. I forrige strategiperiode ble andelen røykere i befolkningen generelt redusert og ungdomsrøykingen halvert. Målene om å halvere andelen gravide som røyker og å stanse økningen i snusbruk ble derimot ikke nådd. Myndighetene har i flere tiår hatt et langsiktig mål om et røykfritt samfunn. På bakgrunn av den kraftige økningen i snusbruk blant unge de siste årene har tiltak for å forebygge bruk av snus fått en større plass i det tobakksforebyggende arbeidet. Ett av de viktigste virkemidlene er å innføre effektive regulatoriske tiltak. Å hindre at barn og unge begynner å bruke tobakk er hovedfokus i departementets arbeid med tobakksforebygging. Tobakksbruk er en atferd barn og unge sosialiseres inn i, og tobakksfrie voksne er derfor en forutsetning for tobakksfrie barn og unge. Om tobakksbruk i mindre grad er et synlig og akseptert fenomen i samfunnet, vil også barn og unge i mindre grad begynne å røyke og snuse. For at færrest mulig ungdommer skal begynne med tobakk er det derfor viktig å redusere andelen tobakksbrukere blant voksne og å innføre flere tobakksfrie miljøer, slik at tobakksfritt blir normen. Et økende antall tobakksfrie arenaer i samfunnet bidrar til dette. I høringsnotatet foreslår departementet et antall tiltak. I det følgende løftes frem noen av dem. Departementet foreslår flere tiltak for å hindre barns tilgang til tobakksvarer det viktigste er forslaget om å innføre en kommunal bevillingsordning for salg av tobakk. Hovedelementene i forslaget til en kommunal bevillingsordning for tobakkssalg omfatter bl.a. Side 5
Kommunal bevillingsplikt: Alt salg av tobakksvarer til forbruker vil være underlagt kommunal bevillingsplikt Bevillingsperiode: Departementet foreslår at bevillingsperioden i utgangspunktet ikke skal være tidsbegrenset, men at den løper inntil den blir inndratt eller bortfaller ved overdragelse, død og konkurs. Søknad om bevilling: Departementet forslår at alle virksomheter som etableres etter innføringstidspunktet for bevillingsordningen eller som ikke selger tobakk på innføringstidspunktet må søke om bevilling for salg av tobakksvarer. Departementet foreslår at virksomheter som allerede selger tobakk automatisk skal gis bevilling på innføringstidspunktet. Virksomheter som allerede selger tobakk må imidlertid sende inn de samme opplysningene som nye bevillingssøkere innen tre måneder etter ordningen er innført. Det er inndragningsgrunnlag dersom denne fristen ikke overholdes. Krav til vandel: Departementet foreslår at det stilles krav til uklanderlig vandel for bevillingshaver og andre med vesentlig innflytelse på virksomheten i forhold til tobakksskadeloven. I tillegg foreslår departementet en absolutt aldersgrense på 18 år for selgere av tobakksvarer, et forbud mot salg av mindre tobakkspakninger og en presisering av forbudet mot synlig oppstilling av tobakksvarer for å hindre en merkepraksis som er i strid med intensjonene bak forbudet. Saksbehandling: Bevillingsmyndigheten er i utgangspunktet tillagt kommunestyret, men kan delegeres i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, jf. forslag til ny 27. Bevillingsmyndigheten kan også delegeres til en interkommunal sammenslutning. Internkontroll: Det foreslås at departementet gis hjemmel til å gi forskriftsbestemmelser om internkontroll, på samme måte som i alkoholloven. Kontroll med salgsbevillinger: Departementet foreslår at kommunen blir kontrollmyndighet. Inndragning av salgsbevilling: Departementet foreslår at kommunen får myndighet til å inndra bevillingen for en kortere eller lengre periode dersom det avdekkes brudd på tobakksregelverket, eller dersom vandelskravene ikke lenger er oppfylt. Klageordning: Kommunens vedtak i forbindelse med tobakksbevillinger vil kunne påklages til Fylkesmannen. Departementet går ikke inn for å heve aldersgrensen for kjøper og selger av tobakksvarer. Departementet foreslår at det gis en forskriftshjemmel til å fastsette nærmere krav til minimumsmengde og kvantum for tobakksprodukter. Det foreslås videre at det fastsettes et forbud mot mindre sigarettpakker enn tjuepakninger, Departementet ønsker innspill på om det bør foreslås et forbud mot selvbetjening av tobakksvarer og ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet. En rekke tiltak for å redusere barn og unges etterspørsel etter tobakksvarer foreslås gjennom at flere arenaer i samfunnet blir røyk- eller tobakksfrie og for å styrke vernet mot passiv røyking. Adgangen til å ha røykerom foreslås fjernet. Det foreslås også at det blir forbudt å røyke på enkeltkontorer. Mange serveringssteder bygger inn uteserveringen i større grad enn tillatt og skaper på den måten nye røykerom utendørs. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det er hensiktsmessig med sentrale regler for innebygging av uteserveringer eller å innføre røykfrie buffersoner. Departementet foreslår at alle skoler og barnehager gjøres tobakksfrie utendørs, og at det lovfestes tobakksfri skoletid for elevene. Departementet foretar videre en drøfting av grensene for arbeidsgivers styringsrett i spørsmålet om røykfri arbeidstid. Departementet drøfter spørsmålet om røykfri arbeidstid Side 6
for ansatte ved skoler, barnehager, visse helseinstitusjoner og barneverninstitusjoner i lys av den viktige funksjonen som rollemodeller, men foreslår ikke å lovfeste røykfri arbeidstid for disse gruppene. Departementet foreslår i tillegg at alle inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter gjøres røykfrie, og at adgangen til å ha røykerom på institusjoner oppheves. Unntaket som gir beboere adgang til å røyke på beboelsesrom i institusjon, foreslås opprettholdt. Vurderinger Innføring av en bevillingsordning for salg av tobakksvarer er det forslaget i høringsnotatet som vil ha de største økonomiske og administrative konsekvensene. Forslaget vil medføre økte utgifter for kommunene, men disse vil kunne dekkes inn gjennom bevillingsgebyrer. For utsalgsstedene anslås det at det årlige bevillingsgebyret vil ligge i størrelsesordenen 4 000-5 000 kroner per utsalgssted dersom det legges opp til en ordning med flatt gebyr. Det er også mulig å vurdere ordninger med graderte gebyrer for å ivareta de minste utsalgsstedene. Det kan reises spørsmål om de kostnads- og nyttevurderinger av en bevillingsordning for tobakkssalg berettiger innføringen av en slik ordning i kommunen. Tobakksbruk blant kommunens befolkning er bare delvis kartlagt. Risør har en høyere andel røykere blant kvinner (gravide) enn landsgjennomsnitt og også i forhold til Aust-Agder fylke (Folkehelseprofil 2012, Nasjonalt folkehelseinstitutt). Det er i Aust-Agder nesten dobbelt så mange i alderen 15-20 år som røyker daglig enn landsgjennomsnitt over 20% (Medisinalmeldingen 2010, Fylkesmannen i Aust-Agder). Det er liten grunn til å anta at ungdommen i Risør kommune på dette punkt skiller seg vesentlig fra ungdom i Aust-Agder i alminnelighet. Levekårsindikatorer peker i denne retning. Disse forhold tilsier at Risør kommune gir sin tilslutning til forslag om å utvide tobakksfrie arenaer og styrke vernet mot passiv røyking. Rådmannens konklusjon Rådmannen har ikke tatt stilling til departementets forslag om kommunal bevillingsordning for salg av tobakk. Rådmannen anser at det er behov for å utvide tobakksfrie arenaer og styrke vernet mot passiv røyking. Forslagene som er fremsatt av departementet med disse siktemål, vil bidra til å fremme myndighetenes langsiktige siktemål om et røykfritt samfunn. Side 7
RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2006/361-0 Arkiv: 031 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: 28.03.2012 Overordnet reglement for delegering - Endring Utv.saksnr Utvalg Møtedato 13/12 Helse- og omsorgskomitéen 12.04.2012 Bystyret Rådmannens innstilling: I det overordede reglementet for delegering legges det i pkt. 9 om klagerett til følgende setning: Klager som gjelder enkeltpersoner innenfor helse-, omsorgs- og sosialsektoren går likevel direkte fra administrasjonen til fylkesmannen. Side 8
Kort resymé Det anbefales at det overordende reglementet for delegering endres slik at klager vedrørende enkeltpersoner innenfor helse-, omsorgs- og sosialsektoren går direkte fra administrasjonen til fylkesmannen. Saksopplysninger I det overordnede reglementet for delegering, som ble vedtatt av bystyret i møte 22. juni 2011, heter det i pkt. 9 om klagerett følgende: Alle enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse. For enkeltvedtak truffet av administrasjonen etter delegert myndighet fra bystyret, går klagen til vedkommende komité etter at saken har vært til ny behandling i administrasjonen. Hvis klager ikke gis fullt ut medhold i administrasjonen eller komiteen, går saken videre til formannskapet (kommunens klagenemnd etter forvaltningsloven 28) eller til et annet klageorgan etter særlov (f. eks. fylkesmannen). I saker vedrørende enkeltpersoner innenfor omsorgs- og sosialsektoren har en klage i de senere år gått direkte fra den som har fattet vedtaket, det vil si kommunen v/ administrasjonen, til fylkesmannen som klageinstans. Slike klager har da ikke vært behandlet i noe politisk organ i kommunen. I kommunehelsetjenesteloven, som ble opphevet 31. desember 2011, het det i 2-4 følgende: Den som søker helsehjelp, kan påklage avgjørelsen etter 2-1 til det organ kommunestyret bestemmer. Det samme gjelder avgjørelser etter 2-1a. Under behandlingen av klagen skal klageorganet ha fra tre til fem medlemmer. Går avgjørelsen klager imot eller avvises klagen, kan det klages til Helsetilsynet i fylket. I Risør besto dette klageorganet av tre medlemmer fra hovedutvalget for oppvekst og omsorg. Kommunehelsetjenesteloven ble fra 1. januar 2012 avløst av henholdsvis helse- og omsorgstjenesteloven og pasientrettighetsloven. I disse lovene er det ikke tatt inn noen egne bestemmelser om et kommunalt klageorgan. Det er således ikke lenger noe krav til at klager innenfor helse-, omsorgs- og sosialsektoren skal behandles også av et politisk oppnevnt kommunalt organ. Vurderinger Rådmannen mener at det verken er ønskelig eller nødvendig at saker som berører enkeltpersoner innenfor disse sektorene, skal behandles i en komité før de avgjøres av fylkesmannen. Rådmannen vil derfor anbefale at det i pkt. 9 i det overordnede reglementet for delegering gjøres et unntak for denne type klager, slik at disse går direkte fra administrasjonen til fylkesmannen. Side 9