Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro!
Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til WTO 1994 og Norges bindingsliste: Målpris inngår i beregnet markedsprisstøtte. Markedsprisstøtte er gul støtte (AMS). Begrenset. Det har vært kjent siden 1994 at ved målprisøkninger og/eller økt produksjonsvolum vil man nå taket på ett eller annet tidspunkt. Altså ikke ny problemstilling, men aktuell nå.
Hvorfor endringer?. Norges Bondelag mener dagens markedsordninger fungerer godt: For bonden For industrien (samvirke-eid og annen) For forbruker Norges forpliktelser i henhold til WTO-avtala fra 1994 som tvinger fram endringer
Gul støtte (AMS) i Norge maks 11,449 mrd kr 2001 10 700 2002 10 400 2003 10 800 2004 10 700 2005* 10 900 2006* 10 700 2007* 10 300 2008* 11 449??? 2009* 12-12,5 ++ mrd kr *anslag
Mandat Partene er videre enige om å sette ned en arbeidsgruppe med bred representasjon. Arbeids gruppen skal, med en bred tilnærming, utrede mulige endringer i markedsordningene for kjøtt og egg. Utredningen skal ha en mer fleksibel prisdannelse og redusert AMS som siktemål, samtidig som det skal gjøres en nøye avveining i forhold til behov og muligheter for tiltak som kan bidra til stabilitet i prisdannelsen i gitte situasjoner. Det skal også vurderes hvordan ulike løsningsmodeller vil påvirke forutsetningene for og gjennomføringen av jordbruksavtalen og forhandlingene, samt bidra til å gjennomføre landbrukspolitikken i tråd med vedtatte mål og retningslinjer. Endringer i markedsordningene må kunne gjennomføres fra 01.07.09, slik at Norges forpliktelser iht. WTO-avtalen overholdes. Partene er enige om å drøfte mandatet for arbeidet nærmere og slik at arbeids gruppen kan bli nedsatt i månedsskiftet august/september.
Hvorfor vurdere kun kjøtt og egg? Grøntsektoren: Ikke gul støtte. Fordi: ingen markedsregulering av betydning. Korn: Fôrkorn er internomsetning i landbruket. Endring ville ikke gitt redusert gul støtte (kun matkorn). Melk: Nylig skapt ro om markedsordningen, jfr div.rettssaker. Uklokt å åpne den diskusjonen igjen nå hvis det kan unngås. Fjørfekjøtt: Ikke lenger gul støtte fra 2007 Kjøtt og egg: Størst andel gul støtte.
AMS fordeling (siste offisielle tall: 2004) Markedsp ris 1) Budsjett Avgifter 2) AMS Melk 3 941-374 3 567 Storfe 2 020-169 1 850 Svin 2 137-295 1 842 Sau/lam 831 258 43 1 046 Fjørfe 932-124 808 Egg 367-82 285 Korn 1 292 - - 1 292 Annet -24,5 Sum 10 665
Arbeidet i landbruket Arbeidsgruppe: NB, NBS og Nortura. LMD, FIN, FAD, Coop, HSH, og KLF. SLF Egen referansegruppe : NB, NBS, Nortura, Tine, NFK,GH og NL. Ekstraordinært representantskapsmøte i Norges Bondelag 25. februar.
Forutsetninger: Må gi mulighet for økte inntekter til bonden gjennom høgere priser i markedet. Innenfor gjeldende landbrukspolitikk Landbruk over hele landet Jordbruksforhandlinger Legge dagens WTO-avtale til grunn NB! Ikke endring i tollsatser/importvern Langsiktig løsning, ikke nye endringer om få år
Pris Målprissystemet i praksis! Etter 2 uker: Adm. tollnedsettelse Verd. mrk.- pris + toll Øvre prisgrense Noteringspris MÅLPRIS v.m.-pris Markedstiltak blir gjennomført Tidsakse
Ingen endring i markedsordningene? Målpris på kjøtt må senkes 3-5 kroner/ kg = Ikke et levelig alternativ
Alternativer med målpris? Avvikle maksimalpris? Avgrense kvantum? Målpris kun deler av året? Målpris nærmere fjøsdøra? Foreløpig vurdering: For liten reell endring i gul støtte/ams.
Alternativer uten målpris? Avvikle målpris og avsetningstiltak? (likt som fjørfekjøtt) Ingen markedsregulator, ikke mottaks-, forsynings- og informasjonsplikt, kun konkurranseloven. Beholde prisbasert markedsregulering? Ikke reell endring i AMS? Terskelpris/reguleringspris? Gulvet vil ligge for langt under dagens priser. Markedsregulering, basert på volumer?
Mulig modell nye markedsordninger? Nortura som markedsregulator Mottaksplikt, forsyningsplikt, informasjonsplikt, prisnotering Sesonglagring basert på volumindikatorer, begrenset til forhåndsdefinert volum. Supleringsimport: stabilitet i forsyning Omsetningsrådet Jordbruksforhandlinger
Elementer i markedsordningene Importvernet: Ikke reduseres. Fortsatt supleringsimport. Omsetningsavgift: faglige tiltak, opplysning, produksjonsregulering, mindre til lagring og eksport Målpris: endring Lagring: endring (sesong-, regulerings-) Reguleringseksport: endring Produksjonsregulering: Kan vedtas. Omsetningsrådet. Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnotering Fraktordninger og andre tiltak.
DE TO ALTERNATIVE MODELLENE Markedsregulering på volum Avikle markedsregulering (Kylling) Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett A) Produksjonsregulering A) Produksjonsregulering B) Markedsregulering B) Markedsregulering Sesonglagring (innenfor gitt årlig volum) Eksportavlastning ved større markedsforstyrrelser (WTO-kvote) Videreført unntak fra Konkurranseloven Videreført viktige forhold i Jordbruksavtalen og Omsetningsrådet Sesonglagring (innenfor gitt årlig volum) Eksportavlastning ved større markedsforstyrrelser Videreført unntak fra Konkurranseloven Videreført viktige forhold i Jordbruks-avtalen og Omsetningsrådet 04.02.2009 16
Konsekvenser for bonden? Mer bruk av pris for å balansere markedet Større prisvariasjoner gjennom året. Mulighet for prisøkninger framover men ikke lenger samme drahjelp fra jordbruksforhandlingene Nortura blir enda viktigere for bonden for å sikre pris i markedet Bondelaget blir enda viktigere for bonden for å sikre andre tiltak enn pris (for eksempel fraktordninger og andre tiltak i jordbruksavtala, produksjonsregulering etc)
Takk for oppmerksomheten