Kan vi få forsvinnende lite svinn?



Like dokumenter
En fremtid med forsvinnende lite svinn?

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

Hvorfor dør hver femte oppdrettslaks?

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal

Kapittel 7; Appendix til rapport i prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø; «TALFS»

Tap av Laksefisk i Sjø. Rapport fra Mattilsynet

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll

Hva koster svinn? Lofotseminaret v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet

Helse- velferdsplan Dato

Marine Harvest, Storstrompan

Screening, rett for noen hvem har rett?

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse

Hva kan vi gjøre for settefisk?

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Horizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg?

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Forebygging av sykdommer

Innspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD)

Er noen lokaliteter spesielt utsatt for gjelleproblemer?

NRS Triploid-Prosjekt

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Statistikk for akvakultur Definisjoner

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Biologi virus, bakterier og sånn

Produksjonsområder og sonedrift

Tarmsvulst hos stamfisk laks epidemiologisk undersøkelse

Økonomisk analyse av landbasert oppdrett av laks

Rapport Salaks AS bruk av grønn konsesjon 2017

Rapport Grønne konsesjoner NRS Troms AS for 2017.

NRS Triploid-Prosjekt

FISKEHELSE MILJØ TEKNISKE. Tromsø Svolvær Sortland Frøya Molde Kristiansund Ålesund Volda. Åkerblå. FoMas AS 37 % VFH AS 100 % Fiske-Liv AS 100 %

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

NRS Triploid-Prosjekt

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

FOREBYGG SMITTE. REDUSER RISIKO. Ove Gjelstenli Chief Operating Officer (COO), PatoGen Analyse AS

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa

Strategi mot lus Erfaringer Måsøval

NRS Triploid-Prosjekt

Foreløpig statistikk. Bergen, juni Statistikk for akvakultur

Konsekvens Helse / arbeidsmiljø. Konsekvens Ytre miljø. 1 Ubetydelig Ingen rømming Ikke fravær Ubetydelige miljøskader <25 dødfisk pr merd

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Per Gunnar Kvenseth Smøla Lofotseminaret En oppdretters perspektiv på fôrutvikling

Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Oselva (Molde) høsten 2015

Rapport. Sammendrag av epidemiologiske rapporter om utbrudd av ILA i Norge Trude M. Lyngstad Edgar Brun Peder A. Jansen Berit Tafjord Heier

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Akvafakta. Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status rensefiskbruk

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2009

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6.

ILA-påvisninger i Norge

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Erfaring med postsmolt i SCCS på SMØLA

Akvafakta. Status per utgangen av. Juni. Nøkkelparametere

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

NRS Triploid-Prosjekt

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Veterinærer ønsker vekst basert på forsvinnende svinn! Mer på gang en lusa på gangen..

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

LOV , FOR , FOR

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

RAPPORT Regionalt tilsynsprosjekt 2011 PROSJEKT OVERLEVELSE FISK

Nord Norsk Fiskehelsesamling

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms.

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Statistikk for akvakultur Foreløpig statistikk

BÅTTRAFIKK OG FLYTTING AV FOLK OG UTSTYR MELLOM LOKALITETER Gjelder kun lokalitet:

Preline Fishfarming System AS. Hva kan vi tilby til næringen? «Den blå åker»

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Production of Atlantic salmon

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller

Akvafakta. Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

VEDRØRENDE SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å ETABLERE ANLEGG FOR SJØBASERT OPPDRETT AV LAKS OG REGNBUEØRRET PÅ LOKALITET KJERSTAD I HARAM KOMMUNE

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?

Hva gjør de beste? Færøyene 29. februar 2008 Knut Gunnes MonAqua AS

RapportGrønne konsesjoner NRS FarmingAS for 2018.

Transkript:

Kan vi få forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø. TALFS Aud Skrudland og Hogne Bleie

Innhold Bakgrunn og formål Pilotprosjektet i Midt-Norge 2009G Nasjonalt prosjekt, prosjektbeskrivelse og mål Praktisk gjennomføring Resultater, svinn og dødelighetsfaktorer Kan vi påpeke og utelukke risikofaktorer? Oppsummering

Innsamlet data, pilotprosjekt Midt Norge: 61 matfiskanlegg (alle var med!) 55 settefiskanlegg (6 stk blandet utsett) 127 smoltgrupper 65,6 millioner fisk satt ut 55,1 millioner fisk slaktet 16,1 % gjennomsnittlig dødelighet - 10,6 millioner døde fisk

Svinn, prosent av totalsvinnet, 2009G, region Midt % 40 35 30 25 20 15 10 5 0 23,5 38,0 37,5 Smitte i sjø Settefisk Håndtering

Nasjonalt prosjekt Finansiert av Fiskeri og Havbruksnæringens Forskingsfond, Utført av Mattilsynet.

Prosjektbeskrivelse og mål Initiativ fra næringen: Mattilsynet søkte på oppfordring midler fra FHF Mål Kartlegge hovedårsaker til svinn i sjøfasen i hele Norge H2010g, V2011g H2011G Periodisere i tre bolker Utsett til 3 mnd 4 10 mnd 11 - utslakt

Gjennomføring Mattilsynets organisasjon involvert på alle plan: Fem Regionkontor fra Agder grense Russland 30 Distriktskontor 60 personer internt i Mattilsynet Data kvalitetssikres ved distriktskontoret De store grupperingene foretar innhenting selv Lerøy, Marine Harvest, Salmar, Grieg og Fjordlaks

Skjema Skjema til innfylling i Mattilsynets FHF-prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø Det fylles inn ett dokumnet per anlegg og ett ark/side per merd/fiskegruppe definert fra utsett Skjema og data som oppgis er ikke tilgjengelig for utenforstående, da informasjonen tilhører et forskningsprosjekt. Data lagres på egne dataområder Informasjon som oppgis kan ikke brukes til forvaltningsmessige tiltak fra Mattilsynets side. All informasjon innhentes retrospektivt etter at fisk er utslaktet. Firmanavn: Lokalitet, navn: Lokalitetsnummer: Rogntype (kryss av): AquaGen (standard) AquaGen QTL Salmo Breed (standard) Merd/gruppe-identifikasjon: Salmo Breed QTL Annet (spesifiser) Generasjon (kryss av): h2010g Vaksinetype (kryss av en eller flere): v2011g Alpha Ject 6-2 h2011g Alpha Ject 4000 Alpha Ject 3000 Utsettsdatoer til gruppen: Alpha Ject Micro 6 Alpha Ject Micro 5-3 Novax Copmpact PD Antall fisk satt ut i gruppen: Novax Minova 4 WD NovaxMinova 6 Smoltopphav, settefiskanlegg: Anleggsnavn: Pentium Forte PLUS Anleggsnummer: Pentium Forte PLUS ILA Lipogen Duo Yersinia (tilleggsvaksine): Annet (spesifiser) 0-3. måned 4. -10. måned 11. måned - slakt Samlet dødelighet og svinn i antall fisk i periodene: Svinn fordelt på antatte årsaker fisk fordelt på de samme periodene (fyll inn antall): Settefiskkvalitet: Mangelfull smoltifisering: Tapere fra settefiskanlegget: Gjellesykdom ved utsett Annet (beskriv): Mekanisk påvirkning: Skade under transport frem til merd: Mekanisk skade i merd (hopping, hudskader, klemskader etc): Fysisk skade ved avlusing: Fysisk skade ved annen håndtering (splitting/sortering/flytting): Predatorskader (sel, oter, fugl, fisk etc) Annet (beskriv): Infeksjonssykdommer: IPN HSMB PD CMS ILA Sår med infskjon (eksempelvis vintersår): AGD Gjelleamøber Gjellebetennelser: Annet (beskriv): Miljørelatert dødelighet: Oksygensvikt: Ekstrem strøm: Gassbobling: Alger i sjø: Annet (beskriv): Diverse: Uten diagnose (ingen kliniske tegn): Mangelfull registrering: Kjønnsmodning: Aktiv destruksjon (eksempelvis ved sortering): Rømt fisk: Fisk tatt ut til prøver (kvalitet/helse): Annet (beskriv): Slakting: Døde etter henting fra anlegget (om tall tilgjengelig) Fisk destruert på slaktelinjen (utkast, om tall tilgjengelig): Slaktet antall fisk (godkjent til konsum, superior, ordinær og produksjonsfisk):

Opparbeiding av data: Alle data plottet anonymisert i en Excel «kube» Når prosjektet avsluttes «lukkes» datasettet Data kan ikke brukes til forvaltning Samarbeid med EPI-senteret, NMBU (tidl. NVH) Kjøper epidemiologisk kompetanse til å analysere datasettet med statistikkverktøy (STATA) Samarbeid med Randi Krontveit og Marit Stormoen, innledningsvis også med Arnfinn Aunsmo

Respons 1066 fiskegrupper 318 lokaliteter 59 ulike eierfirma Settefisk fra 139 ulike anlegg Sjøsatt smolt 307 millioner Registrert svinn samlet til slakt: 46,1 millioner Ca 80% av alle utsett representert

Alle Antall lokaliteter % registrert svinn Antall fiskegrupper Laks 288 16.29 979 RBØ 30 18.29 87

Registrert svinn og kalkulert, ikke registrert svinn Fisk utsatt - Fisk registrert død - Fisk slakta = Ikke registrert svinn (est) Generation Registered loss Non registered loss H2010: 16,3% 1,45% V2011 17,1% 2,25% H2011 15,7% 1,32%

Registrert svinn på lokalitetsnivå, hver generasjon:

Registrert svinn, geografisk, alle generasjonene:

Svinn i prosent av utsett i hele sjøfasen fordelt på årsakskategorier:

Svinn PD pr generasjon fordelt på tidsbolk og sted

Utsettdato

Mange smoltleverandører

Lang transport av smolt

Selvforsyningsgrad av smolt

Settefiskanlegg

Dødelighet første 3 måneder

Størrelse på utsett

Andre funn Høyere dødelighet pga PD der fisken er PD-vaksinert (1,4 % poeng) Ikke signifikant sammenheng mellom PD vaksine og totalsvinn på lokalitet Vaksinering mot vintersår(moritella) gir redusert dødelighet/svinn på grunn av sår

De beste anleggene har svært lavt svinn Medianen er under snittet Noen trekker snittet mye opp Flere eksempler på at samme selskap har anlegg med svært varierende registrert og uregistrert svinn Indiker pålitelige tall Historiske tall, endringer i mønster kan ha kommet i etterkant!

Store variasjoner, og mange gledelige funn Dersom den dårligste femtedelen av gruppene tas ut ville svinnet i snitt vært på under 10% Den beste femtedelen har svinn på under 4% Betydelig potensiale for forbedring for de dårligste grupper og lokaliteter

Begrenset bakgrunn for data Svært få variabler kartlagt Grunnlag for næring, forskningsmiljø og forvaltning for videre arbeid Hvor er det mest å hente Hva er mulig å oppnå

Konklusjoner Relativt enkelt å hente data fra anlegga Behov for enkelt og periodevis rapportering Viktig grunnlag for å dokumentere effekt av tiltak

Mattilsynets oppfølging av funn i prosjektet Identifisere og følge opp settefiskanlegg med stort svinn etter utsett av smolt Identifisere og følge opp matfiskanlegg med stor dødelighet etter utsett

Oppsummering: Pilotprosjekt gjennomført i på 2009G Etter initiativ fra næringen ble det iverksatt et nasjonalt prosjekt Kartlegge tapsårsaker til registrert svinn Tre «halvgenerasjoner» ; h2010g, v2011g og h2011g) Landsomfattende Periodisert i tre bolker fra utsett Utført retrospektivt i 2013 Analyser ferdig i mars 2014 Rapport offentliggjort august 2014 Artikkel kommer i Norsk Fiskeoppdrett høst 2014