BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Intern korrespondanse Saksnr.: 201500990/277 Emnekode: ESARK-03 Til: Interne mottakere Kopi til: Fra: Ulf Sæterdal Dato: 01.10.2015 Høring forslag til endringer i plandelen 1, Innledning Vi er positiv til regelendringer som medfører mer effektiv planbehandling, samtidig som kvaliteten i plansakene sikres. Vi har innenfor rammene av gjeldende lov hatt fokus på en mest mulig effektive planprosess, og vi har i de senere år arbeidet med en rekke forbedringstiltak. Vi konstaterer likevel at Bergen kommune gjennom oppslag i media kommer dårlig ut i sammenligningen med andre kommuner. Dette når det gjelder KOSTRA/SSBtallene om saksbehandlingstid for private planforslag i 2014. Vi mener at den fremstillingen som er gitt i media ikke gir et riktig bilde av fakta i saken. Fra 2011 har gjennomsnittlig saksbehandlingstid økt til 712 dager i 2012, 727 dager i 2013 og 916 dager i 2014. Dette tallet gjelder tidsbruken fra innsendt planforslag og fram til bystyret fatter vedtak. Tiden som ga r med her er ikke bare den tiden som administrasjonen bruker, men ogsa tiden forslagstiller/plankonsulent bruker (bransjetid), og tiden som ga r med til politisk behandling. Det har vist seg at kommunene har meget ulik praksis i forbindelse med rapportering av saksbehandlingstid for plansaker. Sammenligninger mellom kommuner gir derfor ikke et pålitelig bilde av realitetene. Vi har ba de i 2013 og 2014 varslet om at saksbehandlingstiden ville øke. Dette skyldes at det har vært et eget prosjekt i etaten for a rydde vekk og ferdigstille en lang rekke eldre saker. Dette var saker hvor offentlig ettersyn var foretatt flere a r tilbake. Sakene har imidlertid ikke ligget klar til behandling hos administrasjonen, men av ulike grunner blitt liggende hos forslagstiller / plankonsulent til bearbeiding etter offentlig ettersyn. Dette kan skyldes flere grunner; avventing av markedsituasjon, dialog med naboer, innsigelser mv. Sakene er behandlet forholdsvis fortløpende av administrasjonen pa de ulike stadier av prosessen. Ovennevnte innebærer en forklaring på de forhold som ligger bak oppgitt saksbehandlingstid. Dette utelukker ikke at det fortsatt kan arbeides med tiltak for ytterligere effektivisering. Forslagene i høringsnotatet er et skritt i den retningen. Vi vil i det følgende kommentere noen av punktene i høringsnotatet.
2. Om innsigelser Vi har god erfaring med samordning av de statlige innsigelsene. Ved offentlig ettersyn settes normalt en frist for eventuelle uttalelser på 6 uker. Denne fristen klarer de statlige organer i hovedsak å holde. Høringsfristen ved offentlig ettersyn er en utfordring for fylkeskommunen, som forholdsvis hyppig ber om utsatt frist i påvente av politisk behandling av innsigelsesspørsmålet. Dette påvirker fremdriften i de aktuelle sakene. Fylkeskommunen bør gis en uttalefrist på 6 uker på samme måte som for statlige uttaler. 3. Til pkt 1 om oppstartmøte mv Vi er positive til forslaget. Dette samsvarer i stor grad med vår praksis pr. i dag. Vi er enige i at det på et tidligere tidspunkt enn høringsfasen må være hjemmel for å avvise uaktuelle planinitiativ. Dette gir mulighet for å styre kommunens ressursbruk inn mot de reguleringsplaner som er aktuelle. Ved gjennomføring av oppstartsmøte har vi innført orientering til andre kommunale etater, statlige etater og fylkeskommunen i forkant av møtet. Disse inviteres også til å delta i oppstartsmøte dersom de anser behov for dette. Dette for tidligst mulig å avklare mulige interessemotsetninger eller viktige tema i det videre planarbeid. Vi anser denne type avklaringer som viktige for å sikre en effektiv planprosess. Vi har testet ut saker med parallell behandling av plan- og byggesak, og har nå flere prosjekter gående hvor dette er aktuelt. Utprøving av saker med parallell behandling har vist seg arbeidskrevende i oppstartsfasen. Prosjektene er ikke endelig evaluert, men det synes som om parallell behandling i større grad vil korte ned den totale saksbehandlingstiden for forslagstiller, samtidig som prosjektene blir prosjektert og detaljert på en slik måte at endringer av planen unngås etter planvedtaket. Det er behov for nærmere veileder om parallell behandling av plan- og byggesak. 4. Til punkt om at private planforslag som hovedregel skal sendes ut på høring Vi er enig i at dersom planinitiativet ikke blir avvist må hovedregelen være at senere innkommet planforslag må legges ut til offentlig ettersyn. Det må da forutsettes at innholdet i planforslaget i hovedsak er det samme som var utgangspunktet for oppstartsmøtet. Vi mener at det avgjørende for en god og effektiv fremdrift er at planforslaget inneholder nødvendig materiale og vurderinger før dette legges ut til offentlig ettersyn. Dette også med hensyn til kart og bestemmelser. Dette slik at eventuelle opprettinger og justeringer etter offentlig ettersyn alene skjer med utgangspunkt i det som måtte komme av merknader og uttalelser. Vi registrerer i mange saker at innlevert materiale er mangelfullt både med hensyn til planfaglig- og teknisk innhold. Dette medfører at det brukes unødvendig mye Side 2 av 5
ressurser på kontroll og oppretting fra kommunens side. Gjennomføring av forslaget forutsett er det understrekes at fristen løper fra planforslaget er komplett. 5. Til pkt 2 om planendring med begrenset høring mv Vi er enig i forslaget om at det i større grad enn i dag legges opp til en forenklet prosess ved planendringer som ikke er i strid med hovedhensynene bak gjeldende reguleringsplan. Gjeldene bestemmelser om mindre endinger (tidligere mindre vesentlige endringer) har etter vårt synvært mer ressurskrevende enn nødvendig. Dette blant annet med hensyn til diskusjon om grensen mellom mindre endinger og ordinær endring, og hvilke krav som skal stilles til innhold i materiale. Ikke minst illustreres dette ved at fylkesmannen ved flere anledninger har overprøvd kommunen og definert reguleringsendringer som vesentlige med krav om full prosess mens kommunen har ment disse var av mindre vesentlig karakter. Vi har i forhold til gjeldende bestemmelser tatt som utgangspunkt at de aktuelle varslings- og saksbehandlingskravene for mindre endringer følger av forvaltningslovens, jf. plan- og bygningslovens 12-14, 3. ledd, jf. plan- og bygningslovens 1-9. Vi har lagt til grunn at det ikke er krav til å avholde oppstartsmøte. Dette kan avholdes ved behov og dersom forslagstiller etterspør dette. Vi har videre lagt til grunn at det ikke er krav til kunngjøring av oppstart, Det er likevel anbefalt at det varsles om oppstart av praktiske grunner i de tilfeller hvor det kan være tvil om det er tale om en mindre endring, eller ordinær endring. Vi har dessuten lagt til grunn at ikke er krav til utleggelse av forslag til mindre endringer til offentlig ettersyn. Medvirkning og opplysning av saken er sikret gjennom at forslaget til mindre reguleringsendringer sendes til uttale hos berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket. Dette gjøres når planforslaget er fullstendig og komplett. Uttalefrist settes normalt til 3 uker. Når det gjelder innholdet i forslaget til mindre endring har vi lagt til grunn at komplett planforslag normalt omfatter plankart og bestemmelser som viser endringen. Det skal også utarbeides en kort planbeskrivelse med en beskrivelse av endringene, behovet og konsekvensene av disse. 6. Til pkt. 4 om dispensasjon Behovet for å dispensere bør reduseres. Hovedregelen må være at utbygging skal skje i samsvar med godkjent regulering. Det er grunn til å minne om at en liberalisering av dispensasjonsinstituttet over noe tid lett vil føre til betydelige avvik fra gjeldende plangrunnlag. Dette vil i mange tilfelle gjøre det problematisk å gjennomføre fortetting i og rundt senterområder, samferdselsknutepunkt ol. Der utbyggingspresset er stort og reguleringsprosessene krevende. Utgangspunktet må være at plangrunnlaget er mest mulig oppdatert og at endringer skjer gjennom Side 3 av 5
reguleringsprosesser. Det er rimelig å anta at det fortsatt vil være behov for å ha muligheten til å dispensere fra vedtatte der plan har utilsiktede virkninger uten at dette er i strid med hovedhensynene bak planen. Vi ser svært positivt på at det fremmes forslag om at det skal bli enklere å oppheve gamle og utdaterte planer, da disse har mistet sin verdi som styringsredskap. I tillegg bør det vurderes om re-planlegging av områder bør kunne gjøres på en enklere måte enn dagens planlov legger opp til. 7. Til pkt 5 om områdeplan og gebyr Vi er enige i forslaget om et det også kan kreves gebyr for private områdereguleringsplaner. Forslaget vil i større grad legge til rette for medvirkning til planleggingen fra private aktører, og en styrket mulighet for gjennomføring områdeplaner. Dette uten at kommunene mister sin rolle som planmyndighet. 8. Til pkt. 9 om godkjenning av plankonsulenter Vi er enig i forslaget om at det etableres godkjenningsordning for plankonsulenter. Vi har i mange saker registrert at innlevert materiale er mangelfullt både med hensyn til planfaglig- og teknisk innhold. Dette medfører at det brukes unødvendig mye ressurser på kontroll og oppretting fra kommunens side. Vi mener at en godkjenningsordning for fagkyndige som skal utarbeide privat planforslag etter 12-3, siste ledd, tilsvarende bestemmelse om ansvarlig søker i byggesaker kan medføre en bedring av materiellet. Dette slik at det stilles krav til hvem som kan ha denne funksjonen, og hva dette innebærer. 9. Andre merknader Vi har som nevnt innledningvis erfart at enkelte private planforslag blir liggende lenge til behandling etter offentlig ettersyn. Dette av ulike grunner knyttet til vurderinger hos forslagstiller og plankonsulent i forbindelse med arbeid med oppretting og revisjon av planforslaget. Vi mener at det generelt er uheldig dersom planforslag fremmes til politisk behandling og vedtas lenge etter offentlig ettersyn. Det kan i mellomtiden ha skjedd endringer i naboforhold og nye naboer har ikke fått med seg at det pågår planarbeid, eller det er endringer i overordnede forutsetninger så som ny kommuneplan eller nye statlige planretningslinjer. Vi mener det derfor bør vurderes å innføre bestemmelser om når det må foretas nytt offentlig ettersyn etter mønster fra SAK 5-2. Etter denne bestemmelsen må foretas nytt varsel dersom byggesøknad sendes inn mer enn 1 år etter nabovarslingen. Ved nytt offentlig ettersyn vil påløpe gebyr på vanlig måte. Side 4 av 5
****** Ikke Slett Eller Skriv eller Kopier Inni Grå Firkant!! ******* ***** Elektronisk Godkjenning Settes Inn Her!! ******* Vedlegg: Side 5 av 5