Årsplan i kroppsøving 10. trinn (2016/2017)

Like dokumenter
Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 01B våren 2015

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

K R O P P S Ø V I N G

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 9.trinn

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

september 2017 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Uke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN

Lokal læreplan i kroppsøving:

Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse

Årsplan KRØ 9. trinn

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar.

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn

Årsplan Kropposøving 8. trinn

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 9B høsten 2019

Kompetansemål etter 4. årssteget

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Uke Eleven skal kunne (målformulering): Tema, aktivitet Vurderingsaktivitet 34 -

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

Årsplan kroppsøving 10.trinn. 2018/2019 Tema Veke Kompetansemål Læringsmål Lærestoff (Meir enn

Årsplan Kroppsøving 9.trinn Høst 2018 uke 34-51

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast Regne på tid- strekning- fart

Lokal læreplan i kroppsøving 8

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

Årsplan Kroppsøving Læreverk Faglærar Klasse/gruppe 10 klasse. Tal på sider: Vedlegg: Dato/underskrift

ÅRSPLAN I KROPPSØVING 9. TRINN, FAGERTUN SKOLE

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast. Vise forståelse av friluftsliv og allmenn ferdsel i utmark

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

10. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

9. KLASSE 2018/19 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

10. KLASSE ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Fagplan i kroppsøving ved Andebu ungdomsskole, 2011

Mestrer ett bredt utvalg av individuelle og lagidretter samt forskjellige typer treningsformer på ett høyt nivå.

F A G - K R O P P S Ø V I N G - 10 T R I N N H Ø S T F E R I E

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: GYM 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal Morten A. Bentsen

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Monica Frydnes Aamlid. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014

Regning i Kroppsøving. Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme.

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2017

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1, 2 og 3 PRIVATISTER 2019

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 PRIVATISTER 2018

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER.

Lokal læreplan i kroppsøving Gol Skule

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Veke Emne Mål Metode/innhald Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Fysiske aktivitetar. Presentasjon av faget.

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

14.september Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER 2018

Årsplan i kroppsøving for 10.årssteg.

7-10 klasse Faglærer: Joachim

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

ÅRSPLAN KROPPSØVING 8. klasse PERIODE INNHOLD Arbeidsmåter/metode Mål 1 Aug - Okt. - problemløsing - instruksjon.

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Trond Ivar Unsgaard. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2015/2016

9. KLASSE 2016/17 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

LOKAL LÆREPLAN KROPPSØVING

VEKE TEMA MÅL ARBEIDSMÅTAR VURDERING

NOLEs-samling februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget

Læreplan i kroppsøving

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

Halvårsplan kroppsøving 6. trinn 2016

ÅRSPLAN FOR 8. KLASSE 2016/2017

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Fagplan i kroppsøving ALLE TRINN ved Andebu ungdomsskole,

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

Halvårsplan i kroppsøving 9. trinn våren 2017

Årsplan fag 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Tromsø 18. september 2013

Hvilke konsekvenser får endringene for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

LOKAL LÆREPLAN KROPPSØVING GARNES UNGDOMSSKULE HØSTEN 2011

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Fysisk aktivitet og helse. Trinn: 9

Årstrinn: 4. trinn 2018/2019 Lærere: Gro Stefferud og Marius Wathne. Vurdering punkt. Forslag

Halvårsplan høsten 2019

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Fysisk aktivitet og helse. Trinn: 8.trinn

Transkript:

Vurderingskriteriene i kroppsøving Elever og lærere har et gjensidig ansvar for at læreren har grunnlag for å vurdere elevenes oppnådde kompetanse i fag. Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i vurderingsforskriften for å tydeliggjøre dette. Elevene, lærlingene og lærekandidatene, sammen med lærerne og instruktørene, har et gjensidig ansvar for at lærerne og instruktørene har et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere deres kompetanse i fagene. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har et ansvar å møte fram til og delta aktivt i opplæringen. Stort elevfravær kan resultere i at læreren ikke har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens kompetanse. Lærerens ansvar består i å legge til rette for at hun eller han får et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten, slik at opplæringsretten blir oppfylt. Endringene er i forskrift til opplæringsloven 3-3 tredje ledd, 4-3 tredje ledd og forskrift til privatskoleloven 3-3 tredje ledd. De har vært på høring, med høringsfrist 23. juni. Endringene trådte i kraft 4. august.

Innsats Innsats i faget kroppsøving innebærer at eleven prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp, viser selvstendighet og utfordrer egen fysiske kapasitet. Det innebærer at eleven samarbeider med andre og bidrar til at andre lærer i faget. Det skal ha innvirkning på karakteren at eleven fortsetter å øve også når det ikke gir resultater i prestasjon eller ferdighetsutvikling. Det å være i bevegelse og bli kjent med seg selv gjennom kroppslig utfoldelse er en del av formålet for faget. Bruke tester i kroppsøving? Hva er formålet med testen, og hvilke prinsipper ligger til grunn for de ulike testene? I lys av kompetansemålene og formålet med faget vil det i de fleste sammenhenger gi mer mening å bruke testene for at elevene skal få erfaring og innsikt i testing, enn for å spesialisere elevenes fysiske eller tekniske ferdigheter. Det kan gi mye læring å utforme tester, og la elevene prøve seg som testledere der de skal organisere, gjennomføre og registrere for hverandre. Testene kan da være utgangspunkt for samtaler og refleksjon sammen med elevene, for eksempel om hva som påvirker testresultatene. Elevene kan dermed selv få innsikt i forutsetningene ved å vurdere egne testresultater og gi et grunnlag for å utvikle kompetanse. Hva skal for eksempel til for å komme inn på studier som stiller fysiske krav?

Kompetansemål etter 10.årssteget for 10.trinn, 2013-2014 Mål for opplæringa er at eleven skal kunne; Kompetansemål Forklare og utføre livbergande førstehjelp. Førebyggje og gje førstehjelp ved idrettsskadar. Praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten. Planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute. Orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på Bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse. Trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar Opplæring/mål Opplæring i livbergende førstehjelp, både teoretisk og praktisk. Eget vedlegg med spesifikke vurderingskriterier. Kort repetisjon. Opplæring i å forebygge og gi førstehjelp ved idrettsskader, både teoretisk og praktisk. Gjøre rede for og praktisere PRICE-prinsippet. Eget vedlegg med spesifikke vurderingskriterier. Korte repetisjoner. Tur til Solvågtinden nasjonalpark Newton opplegg Tur til Lisjflåget/ Storflåget/Solvågtinden Basketkurs, avsluttende. Eget vedlegg med spesifikke vurderingskriterier. Ulike lekinspirerte aktiviteter som langball, sisten, kanonball etc.. Basketkurs, avsluttende. Eget vedlegg med vurderingskriterier. Varierte aktiviteter som snørugby, ishockey, skøyter, ski, frisbee golf, styrketrening, fotball etc..

Praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode. Praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening. Symje på magen og på ryggen og dukke. Forklare og utføre livberging i vatn. Oppmuntre medelever, gjøre sitt beste, søke jevnbyrdige konkurrenter og forsøke å følge reglene. Praktisere ulik trening gjennom bruk av treningsprinsippene: progressivitet, kontinuitet, spesifisitet og variasjon og kunne forklare disse prinsippene. Svømme med brystteknikk, crawlteknikk, ryggkrålteknikk og elementær ryggsvømming - holde hodet under vann - dykke med hodet først - kunne finne og plukke opp objekter på bunn av bassenget. Utføre og gjøre rede for rutiner ved livredning i vann.

Rognan Ungdomsskole - 10. KLASSE PERIODE TRENING OG LIVSSTIL IDRETTSAKTIVITET FRILUFTSLIV PERIODE 1 Elevene vil Valg av utstyr klær: Kunnskap om og bruk av August - gjennomføre flere Hva er fornuftig bekledning nærmiljøet; Linebakken september konkrete øvelser. ved fysisk aktivitet (basseng, (lysløypa), Storflåget, Blant annet styrke, gymsal, ute)? skolens uteområde arm, mage, spenst, Treningslære: Tur til Solvågtinden, gjøre harres, osv Oppvarming rede for allemannsretten i Hvorfor varme opp? fjellheimen (nasjonalpark) Hvordan varme opp? Vurdere veivalg, disponere Utholdenhet egne krefter. Hvorfor trene utholdenhet? orientere seg ved hjelp av Hvordan trene utholdenhet? kart og kompass i variert Praktisere fair play ved å terreng, og gjøre greie for bruke egne ferdigheter og andre måter som ein òg kan kunnskaper for å gjøre gode orientere seg på planlegge og gjennomføre turer til ulike årstider, medregnet overnatting ute Løping og orientering

PERIODE II Ishockey Aktivitetslogg. Erfaring med turer på Oktober - Snørugby Praktisere fair play ved å barmark og snø for desember bruke egne ferdigheter og eksempel fottur, skitur, Elevene vil gjennomføre flere kunnskaper for å gjøre gode sykkeltur og skøytetur konkrete øvelser. Blant annet Erfaring med å være ute om styrke, arm, mage, spenst, vinteren. harres, osv PERIODE TRENING OG LIVSSTIL IDRETTSAKTIVITET FRILUFTSLIV PERIODE 3 Elevene vil gjennomføre flere Svømme på magen og Uteaktivitet som snørugby Uke 2 til 8 konkrete øvelser. Blant annet på ryggen og dykke og ishockey når været styrke, arm, mage, spenst, Forklare og utføre tillater det. harres, osv livberging i vann Praktisere fair play ved å bruke egne ferdigheter og kunnskaper for å gjøre gode PERIODE 4 Erfaring med og Egentrening. Erfaring med turer på Uke 10-13 kunnskap om minst Aktivitetslogg. barmark og snø for 2 lagidretter og 2 Praktisere fair play ved å eksempel fottur, skitur, individuelle idretter. bruke egne ferdigheter og sykkeltur og skøytetur Eget opplegg i basket kunnskaper for å gjøre gode Erfaring med å være ute om med avsluttende vinteren. vurdering Elevene vil gjennomføre flere konkrete øvelser. Blant annet styrke, arm, mage, spenst, harres, osv

Periode 5 Elevene vil Førstehjelp. Erfaring med turer på Uke 15-20 gjennomføre flere Praktisere fair play ved å barmark og snø for konkrete øvelser. bruke egne ferdigheter og eksempel fottur, skitur, Blant annet styrke, kunnskaper for å gjøre gode sykkeltur og skøytetur arm, mage, spenst, harres, osv Forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse. Avsluttende prøve. Vurderingskriterier Idrettsaktivitet Kompetansemål Elevene skal kunne Trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter. Lav grad av Deltar i idrettene, men viser lite initiativ og engasjement. Utfører en del sentrale teknikker på enkelt og grov motorisk vis. Klarer ikke å koordinere ulike momenter. Middels grad av Viser interesse i arbeidet med idrettene. Begynner å få tak på en del sentrale teknikker, men har fremdeles litt vansker med å koordinere ulike momenter. Høy grad av Er meget aktiv og interessert. Viser god utførelse av sentrale teknikker, og klarer å koordinere ulike momenter. Bevegelsene er i ferd med å bli automatisert.

Svømme på magen, på ryggen og dykke. Forklare og utføre livberging i vann og livbergende førstehjelp. Forklare og utføre livbergende førstehjelp. Svømmer ved hjelp av flytemidler. Har liten innsikt i livberging, og mangler ferdigheter til å utføre livberging i vann! Har liten innsikt i livbergende førstehjelp, og mangler ferdigheter til å utføre livberging. Svømmer, men har vansker med å kombinere armtak, benspark og pust. Kan dykke, men kommer ikke ned på bunnen. Har brukbar innsikt i livredning, men strever med livredningsprøven. Har god innsikt i livbergende førstehjelp, og gode praktiske ferdigheter til å utføre livberging. Koordinerer armtak, benspark og pusting i flere svømmearter. Dykker, kommer ned på bunn om nødvendig. Har god innsikt i livredning og klarer livredningsprøven. Har meget god innsikt i livbergende førstehjelp, og meget gode praktiske ferdigheter til å utføre livberging. Praktisere fair play ved å bruke egne ferdigheter og kunnskaper til å gjøre andre gode. Har vanskelig for å tolke regler, har ikke samspill med de andre elevene og har ikke ferdigheter og kunnskap til å gjøre andre gode. Har forståelse for spillets regler, har til tider samspill med de andre elevene og har viser til tider ferdigheter og kunnskap til å gjøre andre gode. Har stor forståelse for spillets regler, har godt samspill med de andre elevene og viser gode ferdigheter og kunnskap til å gjøre andre gode. Friluftsliv

Kompetansemål Elevene skal kunne Praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø. Planlegge og å gjennomføre turer til ulike årstider, medregnet overnatting ute. Lav grad av Deltar, men er lite motivert for uteaktiviteter. Mangler kunnskap om, og forståelse for hva som kreves for å ferdes trygt i naturen (bekledning, utstyr, oppakning, forsyning kartkunnskaper m. m). Middels grad av Viser interesse for friluftsliv. Viser en del kunnskaper om, og forståelse for hva som kreves for å ferdes trygt i naturen uavhengig av årstid. Høy grad av Viser stor iver og interesse for friluftsliv. Viser god innsikt og forståelse for hvordan man kan bruke naturen på en positiv og trygg måte til alle årstider. Orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjøre greie for andre måter å orientere seg på. Kan noen enkle symbol og karttegn, men klarer ikke å gjøre seg nytte av kartet i praksis. Kjenner lite til andre måter å orientere seg på. Kan mange karttegn og symbol, og klarer til en viss grad å bruke kunnskapen ute i terrenget. Kjenner også til andre måter å orientere seg på. Har gode kunnskaper om orientering v.h.a kart og kompass, og kan bruke kunnskapen i praksis. Kan gjøre greie for andre måter å orientere på også og kan anvende f. eks GPS. Trening og livsstil Kompetansemål Elevene skal kunne Nytte ulike treningsformer med utgangspunkt i kjente aktiviteter. Lav grad av Har kjennskap til noen treningsformer, men kan ikke gjøre greie for hensikten med dem. Middels grad av Kan nytte ulike treningsformer og til en viss grad gjøre greie for hensikten med dem. Høy grad av Har kjennskap til et bredt utvalg treningsformer, og kan gjøre greie for hensikten med dem.

Forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse Vet at mosjon er sunt, men kan ikke si hvorfor. Kan i noen grad gjøre greie for sammenhengerhelse, livsstil og mosjon. Har god innsikt i sammenhenger mellom fysiske aktiviteter, livsstil og helse. Egenvurdering i faget kroppsøving Dato: Navn: Holdninger og samarbeidsevne Mål: Gjennom handling skal du vise vilje til å samarbeide med medelever og lærer;

Måloppnåelse: Jeg har oppfylt disse kriteriene i I hvilken grad har du i denne perioden; - vært positiv overfor medelever og oppmuntret dem til innsats? - vist interesse, initiativ og engasjement i timene? - vært med på å skape trivsel i timene? - vist evne til å samarbeide med andre elever og lærer? - prøvd å være positiv også til aktiviteter du i utgangspunktet ikke liker så godt? - vist evne til selvstendighet, ved for eksempel å delta aktivt selv om lærer ikke nødvendigvis passer på hele tiden? - klart å følge regler, både spilleregler og sosiale regler? - prøvd å involvere elever som ikke behersker lagspill så godt, ved for eksempel å sentre til dem når det har vært naturlig i spillets gang? - husket gymtøy eller hatt med melding når du ikke har kunnet delta? liten grad middels grad høy grad Innsats og ferdigheter Mål: Gjennom aktivitetene skal du vise vilje til å yte ditt beste, og presentere ferdigheter så godt du kan i hver enkelt aktivitet; Måloppnåelse: Innsats; Hvordan har innsatsen din vært i denne terminen? Jeg har stort sett vist lav innsats bra innsats god innsats Tekniske ferdigheter; Hvordan er ferdighetene dine i de Idrettene nedenfor mestrer jeg i:

i liten grad i middels grad i høy grad Jeg får til noen enkle momenter/ teknikker, men jeg får ikke til å sette dem sammen til en helhet og bruke dem i aktiviteten. Jeg får til en del momenter/ teknikker, og klarer til en viss grad å sette dem sammen til en helhet og bruke dem i aktiviteten. Jeg får til mange momenter/ teknikker, og klarer fint å sette dem sammen til en helhet og bruke dem i aktiviteten. - - - Grunntrening; Hvordan er din utholdenhet/kondisjon? Min kondisjon - burde vært mye bedre. - er brukbar, men kunne med fordel vært bedre. - er meget bra.

Hvilken karakter mener du beskriver nivået ditt i kroppsøving i dag? 1 2 3 4 5 6 Er du fornøyd med det? Ja Nei Hvis nei, hva er målet ditt og hvordan skal du oppnå det?

ELEVSAMTALE - kroppsøving Dato: Navn: Lærer og elev prater gjennom elevens utfylte egenvurderingsskjema. Lærer kommenterer elevens svar på de enkelte punktene i egenvurderingen. Elev og lærer blir enige om hva eleven må jobbe med i fortsettelsen. Lærer mener at eleven har et; a) svært realistisk bilde av sitt nivå i faget b) har et ganske realistisk bilde av sitt nivå i faget c) har et urealistisk bilde av sitt nivå i faget Jeg bekrefter herved at vi har sett gjennom egenvurderingsskjemaet mitt. Lærer har kommentert mine vurderinger og gitt meg tips om hva jeg må jobbe videre med. Elevens underskrift Lærers underskrift