Pk14 ROS-ANALYSE Elvebakken, Vikeså - Bjerkreim kommune

Pk14 ROS-ANALYSE Elvebakken, Vikeså - Bjerkreim kommune Utarbeidet av: Elin Vagle Sidemannskontroll: Camilla Bø Stavanger, 05.03.2014

Vedlegg til detaljregulering for Elvebakken, Vikeså Risiko og sårbarhetsanalyse ROS Planopplysninger Kommune: Navn på planen: Formålet med planen: Bjerkreim Elvebakken Tilrettelegge for konsentrert boligbebyggelse. Bakgrunn Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Dalane Eiendomsselskap AS forslag til detaljregulering for Elvebakken på Vikeså. Oppstart av planarbeidet ble varslet den 01.02.2011. 2

Innhold 1. ROS-analyse... 4 1.1 Innledning... 4 1.2 Hensikt... 4 1.3 Metode for vurdering av konsekvenser/ organisering av arbeidet... 4 2 Identifikasjon av farer og uønskede hendelser... 5 2.1 Evaluering av risiko/risikodempende tiltak... 12 2.1.1 Naturrelaterte hendelser... 12 2.1.2 Sårbare naturområder og kulturminner m.m.... 14 2.1.3 Infrastruktur-relaterte hendelser... 15 3 Konklusjon... 16 4 Kilder... 17 3

1. ROS-analyse 1.1 Innledning Analysen omfatter aktuelt planområde på Vikeså, Bjerkreim kommune. 1.2 Hensikt Hensikten med ROS-analysen er å avdekke om planen vil medføre endringer av risiko for mennesker eller omgivelser, og hvorvidt disse endringene er akseptable eller ikke. Plan og bygningslovens 4-3 stiller følgende krav til risikovurderinger: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. 1.3 Metode for vurdering av konsekvenser/ organisering av arbeidet Analysen er gjennomført ihht. DSB Tema veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko og sårbarhet, og egen sjekkliste. Analysen er basert på foreliggende reguleringsplanforslag med tilhørende vedlegg og konsekvensutredning. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon som bolig- og friområde, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene. Forhold som er med i sjekklisten, men ikke er til stede i planområdet eller i planen, er ikke vurdert i dette skjemaet og/eller kun unntaksvis kommentert. Analysen gjennomføres som en grovanalyse i følgende trinn: Identifikasjon av farer og uønskede hendelser Analyse av uønskede hendelser Evaluering av risiko Konklusjon, forslag til tiltak 4

2 Identifikasjon av farer og uønskede hendelser Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt etter følgende tabeller for sannsynlighets- og konsekvenskategorier: Sannsynlighetskategori Vekting Definisjon Svært sannsynlig 6 Skjer oftere enn hvert 20. år Meget sannsynlig 5 Mindre enn en hendelse hvert 20. år, men mer en hendelse hvert 100. år Sannsynlig 4 Mindre enn en hendelse hvert 100. år, men mer enn en hendelse hvert 200. år Noe sannsynlig 3 Mindre enn en hendelse hvert 200. år, men mer en hendelse hvert 1000. år Lite sannsynlig 2 Mindre enn en hendelse hvert 1000. år, men mer enn en hendelse hvert 5000. år Usannsynlig 1 Skjer sjeldnere enn hvert 5000. år Konsekvens Vekting Liv og helse Ytre miljø Økonomiske verdier Katastrofalt 6 Mer en 10 døde, og/eller 20 alvorlig skadde. Kritisk 5 Inntil 10 døde og/eller 20 alvorlig skadde. Alvorlig 4 Inntil 3 døde og/eller alvorlige (varige) personskader. En viss fare 3 Personskader som medfører sykemelding og lengre sykefravær. Liten 2 Personskade kan forekomme, fravær begrenset til bruk av egenmelding. Ubetydelig 1 Få og ubetydelige personskader. Varige og alvorlige miljøskader av stort omfang. Langvarig, og i verste fall varig alvorlig skade på miljøet. Store og alvorlige miljøskader som det vil ta tid å utbedre (dvs. flere tiår). Miljøskader av stort omfang og middels stor alvorlighet, eller: Skader av lite omfang og høy alvorlighet. Små skader på miljøet, og som utbedres av naturen selv etter relativt kort tid. Ingen eller få og ubetydelige miljøskader og/eller forurensning av omgivelsene. Fullstendig ødeleggelse av materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader for mer enn 250 mill. kr. Fullstendig ødeleggelse av materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader inntil 250 mill. kr. Tap av, og/eller kritisk skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader inntil 50 mill. kr. Alvorlig skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader begrenset til 5 mill. kr. Mindre lokal skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader begrenset til 500 000 kr. Små eller ingen skader på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader for inntil 50 000 kr. 5

Sannsynlighetskategoriene og konsekvenskategoriene etablerer følgende risikomatrise, hvor første tall angir konsekvens og andre tall sannsynlighet: Svært 6 1.6 2.6 3.6 4.6 5.6 6.6 sannsynlig Meget 5 1.5 2.5 3.5 4.5 5.5 6.5 sannsynlig Sannsynlig 4 1.4 2.4 3.4 4.4 5.4 6.4 Noe 3 1.3 2.3 3.3 4.3 5.3 6.3 sannsynlig Lite 2 1.2 2.2 3.2 4.2 5.2 6.2 sannsynlig Usannsynlig 1 1.1 2.1 3.1 4.1 5.1 6.1 Sannsynlighet Konsekvens 1 2 3 4 5 6 Ubetydelig Liten En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Rødt felt Gult felt Grønt felt Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres, alternativt skal det utføres mer detaljerte ROS-analyser for å avkrefte risikonivået. Tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. En kan legge en kost-nytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet akseptabel risiko, men opplagte risikoreduserende tiltak bør settes inn. 6

NATURRELATERTE HENDELSER VURDERING AV RISIKO EKSTREMVÆR www.met.no, www.senorge.no Liv /Helse Miljø Økonomi BESKRIVELSE Sterk vind 2.4 2.4 Området er lite utsatt for vind, hovedsakelig fra sørlig retning. Store nedbørsmengder 2.4 2.4 Kan forekomme, men er i seg selv ikke noen stor risiko. Normal årsnedbør ligger i intervallet 1500-2000 mm. Store snømengder 1.4 2.4 Normal årsmaksimum snømengde (i vannekvivalent) er 50-100 mm. Normalt antall dager med snødekke ligger mellom 20-50 dager. Havnivåstigning Ikke aktuelt FLOMFARE www.nve.no, www.skrednett.no Elver og bekker 2.4 3.4 Storå som renner ned i Svelavatnet Vassdrag og innsjøer 2.4 3.4 Bjerkreimsvassdraget er vernet. Tilsig til Svelavatnet er årsak til flomfare. Se pkt. 2.1.1 Overvannshåndtering Stormflo Historisk flomnivå SKREDFARE www.skrednett.no, www.ngu.no, www.skogoglandskap.no Planområdet ligger i skrånende terreng. Overvann ledes ned til Storå. Ikke aktuelt Planområdet er utsatt for flom i evt. kjeller. Byggehøyde sikres i reguleringsbestemmelsene. Se pkt. 2.1.1 Kvikkleireskred Planområdet ligger over marin grense. Ikke aktuelt. Flomskred/erosjon 2.4 2.4 Elveløp har ikke bratt helning, ikke stor vannhastighet. God kantvegetasjon. Anbefales at det sikres i bestemmelsene at kantvegetasjon beholdes. Se pkt. 2.1.1 7

Snøskred Steinsprang Historiske hendelser BYGGEGRUNN www.ngu.no Setninger Utglidninger Radon ANDRE UØNSKEDE HENDELSER Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ingen registrerte hendelser ved planområdet. Elveavsetning og tykk morene. Ren sand og grus, dels organiskholdige/ torvige masser. Massene i området ikke spesielt utsatt for setninger. Områdets topografi indikerer at skråningen består av relativt faste masser i vest og mer løse og sannsynligvis organiskholdige masser i øst på andre siden av Storå. TEK 10 ivaretar farer knyttet til radon for ny bebyggelse, blant annet ved krav om radonsperre mot grunnen. Skog- og vegetasjonsbrann 2.4 2.4 Gress, busker og noen trær i området. Fare for vegetasjonsbrann. Terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) Jordskjelv 3.3 Stedvis bratt, spesielt ved adkomstveg til planområdet. Behov for sikring bør vurderes. Ikke aktuelt. 8

SÅRBARE NATUROMRÅDER OG KULTURMINNER M.M VURDERING AV RISIKO Liv /Helse Miljø Økonomi BESKRIVELSE PLANTE- OG DYRELIV www.miljødirektoratet.no, www.artsdatabanken.no, www.miljostatus.no Planter Dyr Fugler Vanlige treslag langs planområdet: eik, hassel svartor, selje, hegg, bjørk og ask. Det er registrert en rødlisteart utenfor planområdet. Ingen registrerte rødlistearter. Den sjeldne Sangsvanen er registrert i Svelavatnet, ellers er det registrert vierspurv, fiskeørn, tyrkerdue, tornskate, strandsnipe, vipe, hønsehauk. Fisk Funn av ål i Svelavatnet i 1970, kritisk truet. NATUR OG FRILUFTSLIV www.miljødirektoratet.no, www.temakart-rogaland.no Naturvernområder/Sårbar natur Vassdragsområder Viktige landbruksområder (både jord-/skogressurser Kalket vassdrag har ført til tilbakeføring av laks og elvemusling. Området sør for planområdet ved Svelavatnet er et yngle-/raste-/beiteområde for en rekke fugle-/svane- /andearter. Ingen vernede områder tilgrenset planområdet. Området vest for planområdet er gitt verdi B, viktig. Naturtypen er gammel fattig edellauvskog (eikeskog). Det finnes ingen rødlistearter registrert. Verneplan Bjerkreimsvassdraget En viktig grønnkorridor i kommunen, kombinert leveområde for planter og dyr og rekreasjon-/friluftsområde. Reguleringen sikrer turveg og friområde langs Storå. Se pkt 2.1.2 Planområdet er i dag bebygd, og er i gjeldende kommuneplan 9

og kulturlandskap) Fri ferdsel langs vassdrag Friluftsliv disponert til bolig. Det legges til rette for en gjennomgående turforbindelse langs åna ved å koble ny tur forbindelse til eksisterende jmf. Kommunedelplanen for Vikeså. Gjennom foreslått tursti vil området være bedre tilrettelagt for friluftsliv og fiske. Område for park/idrett/lek Det er satt av areal som kan opparbeides som lekeplass jmf. plankart. 4.2 Fare for drukning pga planområdets beliggenhet langs vassdrag. KULTURMINNER www.riksantikvaren.no, www.kulturminnesok.no, temakart-rogaland.no Automatisk freda kulturminner Nyere tids kulturminne/- miljø Ingen registrerte funn innenfor planområdet. Ingen registrerte funn innenfor planområdet. Ingen SEFRAKregistrerte bygg. VIRKSOMHETSRELATERTE HENDELSER BRANN/EKSPLOSJON Brannfare Eksplosjon VURDERING AV RISIKO ENERGITRANSPORT www.dsb.no, www.miljostatus.no El-kabler Gass FORURENSET VANN Drikkevannskilde Bade-/fiskevann, vassdrag Liv /Helse Miljø Økonomi BESKRIVELSE Ingen virksomheter i området med spesiell brannfare. Ingen virksomheter i området med spesiell eksplosjonsfare. Det er ingen høyspentlinjer innenfor planområdet. Ikke framført gassledninger til området. Det legges til rette for kommunal vanntilkobling. Utslipp fra landbruk og kloakk 10

Nedbørsfelt Grunnvannsnivå er moderat og ikke regnet som et stort problem. Ingen virksomheter som kan forurense nedbørsfelt. Ingen virksomheter som kan forurense grunnvann. FORURENSET GRUNN www.miljostatus.no, www.miljødirektoratet.no Kjemikalieutslipp Forurenset grunn FORURENSET LUFT Støv/partikler/røyk Støy Lukt Ikke funnet registreringer av kjemikalieutslipp. Ikke funnet registreringer på forurenset grunn. Kun røyk fra piper og griller, samt fra trafikk. Ingen virksomheter som vil generere støy. Ingen virksomheter som vil generere lukt. INFRASTRUKTUR- RELATERTE HENDELSER TRAFIKKFORHOLD www.vegvesen.no VURDERING AV RISIKO Liv /Helse Miljø Økonomi BESKRIVELSE Trafikkulykker på veg Fv. 503 har en ÅDT på 2100 (2012) og hastighet skiltet til 40 km/t. Andel tunge kjøretøy på 7 %. Trafikale utfordringer knyttet til sammenblanding av myke og harde trafikanter. Se pkt. 2.1.3. FORURENSNING www.miljødirektoratet.no Støv/partikler Støy Luft Utslipp/kjemikalier Ikke problematisk. Ikke problematisk, pga. terreng. Ikke problematisk. Ikke registrert noen utslipp/kjemikalier innenfor planområdet. 11

2.1 Evaluering av risiko/risikodempende tiltak Ut ifra utfylt ROS-tabell er det identifisert tre uønskete hendelser/forhold. Dette er flomfare, drukningsfare og fare for trafikkulykker. 2.1.1 Naturrelaterte hendelser Flomfare Flomstørrelser angis som regel med et antall års gjentaksintervall. Gjentaksintervallet sier hvor ofte en flom av samme størrelse opptrer i gjennomsnitt over en lang årrekke. En flom med gjentaksintervall på 200 år, også kalt 200-årsflom, opptrer i gjennomsnitt hvert 200. år. En kan få to 200-årsflommer med kort tids mellomrom, men over en lang tidsperiode vil en flom av denne størrelsen opptre i gjennomsnitt hvert 200 år. De fleste bygg skal være sikret mot en 200 års flom. Beregning av gjentaksintervall for flom er basert på måling av vannføringen i det aktuelle vassdraget over en lang rekke år. NVE har utarbeidet flomsonekart for Vikeså. Byggteknisk forskrift (TEK 10) omhandler blant annet sikkerhetskrav ved plassering av byggverk i flomutsatt område, 7-2 Sikkerhet mot flom og stormflo. TEK10 skal legges til grunn for planleggingen. Når det gjelder eksisterende bebyggelse, anbefales det at sikkerhetskravene i TEK10 legges til grunn når det vurderes om sikringstiltak bør gjennomføres. En måte å avgjøre hvilket tidsperspektiv som brukes i planleggingen, kan være å ta utgangspunkt i hva som skal etableres i området. Dersom bebyggelse har lang levetid, er framtidige sårbarhetsforhold viktige. Motsatt kan være for bygg og anlegg som har kortere levetid der det kan holde med en mer begrenset tidshorisont på planleggingen. I områder som allerede er utbygde, anbefales det å kartlegge sårbarheten både for år 2050 og 2100. Dette gir tid til å vurdere tiltak dersom kartleggingen viser at det finnes bygg og anlegg som ligger utsatt til for oversvømmelse i framtiden. I TEK10 er det definert tre sikkerhetsklasser med ulike flomstørrelser (angitt med gjentaksintervall). Sikkerhetskravene knyttes til 20-, 200- og 1000-års gjentaksintervall. Flomsonekart for Vikeså utarbeidet av NVE er basert på 200-års gjentaksintervall. Forutsetningen for å plassere byggverk i områder der sannsynligheten for flom er større enn minstekravet i forskriften, er at det gjennomføres risikoreduserende tiltak (sikringstiltak i området eller tilpasning av bebyggelsen). De risikoreduserende tiltakene må redusere sannsynligheten for eller konsekvensen av flomvann mot bebyggelsen til det nivå som er angitt i forskriften. Eksempler på sikringstiltak vil være å heve byggegrunnen til flomsikkert nivå, bygge uten kjeller eller bygge flomvoller eller andre konstruksjoner som holder vannet unna bebyggelsen. Flom i Svelavatnet Svelavatnet ligger i en av to hovedgrener i Bjerkreimsvassdraget. Vassdraget strekker seg mot sørlig retning og har utløp i havet ved Eigersund. Stor flom opptrer hyppigst på høsten i månedene september til desember i forbindelse med større nedbørsmengder. Vårflommene er normalt sett årvisse, og har stort volum og lang varighet og stiger normalt mot høyere gjentaksintervall. 12

Høstflommene kan være små, eller mangle mange år og har oftere et spissere flomforløp med mindre volum og kortere varighet. Flomsonekart for 200 års flom, vist med blå skravur. Planområdet er stiplet i sort. Flomberegning for Bjerkreimsvassdraget Det er utarbeidet flomsonekart for Svelavatnet og ned til Gjedreim i Bjerkreim kommune (2010), en strekning på 4 km. Grunnlaget for flomsonekartene er flomberegninger og vannlinjeberegninger. Flomberegningene for 200 års flom er basert på sammenligning av representtative målestasjoner i nærliggende vassdrag: Gjerdakleiv i Bjerkreimselv og Helleland i Hellelandselv. Anbefalte byggehøgder finner man ved å ta utregnet vannstand for 200-årsflom og legge til anbefalt sikkerhetsmargin. Sikkerhetsmarginen tar hensyn til usikkerhet i datagrunnlaget og utregningen er det lagt til en sikkerhetsmargin på utregnet vannstand. Utregningene er baserte på historiske data, det er ikke lagt til grunn estimerte forventa klimaendringer. Dette vil skje for nye og oppdaterte prosjekt fra 2011. For planområdet er anbefalt byggehøyde på kote 79. legger man til anbefalt sikkerhetsmargin på 0,3 meter får man sikker gulvhøyde på 79,3. Erosjon Erosjon er en fremskridende prosess hvor sikkerhetsnivået ikke kan angis som gjentaksintervall, slik som for flom. For et areal innenfor en elvekant med løsmasser der det pågår erosjon, vil sannsynligheten for at arealet skal undergraves øke med tiden. Byggverk må derfor legges i sikker avstand fra erosjonsutsatt skråning, ev. må skråningen sikres mot erosjon. Avstanden kan være mindre dersom elven/bekken sikres mot erosjon, og bør være større der elvekanten består av lett eroderbare masser. 13

I alle elver/bekker vil det være en viss fare for erosjon i løsmassene i elvekanten. Elvekanten som grenser mot planområdet består ikke av materialer der det kan oppstå brå, større utglidninger (kvikkleire og andre materialer med sprø bruddegenskaper). Dagens vassdrag følger et nær stabilt løp, utviklet over lang tid. Selv om det til tider kan forekomme relativt høy vannhastighet på vannet, er terrenget såpass slakt og uten brå svinger, i tilegg til at det er kraftig vegetasjon langs hele elveløpet. Løpet er verken dypt eller har en form som forsterker kreftene i vannmassene. Disse stabiliserende faktorer vil kunne motvirke utglidninger og erosjon/massetransport. Dersom faktorene endres og det beskyttende dekke plutselig svikter, vil kreftene i vannmassene kunne føre til flom og erosjon/massetransport i vassdraget. 2.1.2 Sårbare naturområder og kulturminner m.m. Bjerkreimsvassdraget Vassdragsplanen omfatter hovedvannstrengen fra og med Svelavatnet i nord til Fotlandsvatnet i sør. Vernegrunnlag: Anbefalt typevassdrag og delvis referansevassdrag. Vassdraget er en viktig del av et variert og særpreget landskap styrt av berggrunnstruktur og løsmasser. Stort naturmangfold knyttet til elveløp, geomorfologi, botanikk, landfauna og vannfauna. Store kulturverdier. Friluftsliv er viktig bruk. Målet med vassdragsplanen er å: sikre et bærekraftig bruk og forvaltning av Bjerkreimsvassdraget med hensyn til natur og kultur unngå forurensing sikre rekreasjon og opplevelsesverdier Ta hensyn til flomsituasjonen i vassdraget 14

Målene i vassdragsplanen blir ivaretatt i planen ved at det er regulert inn turveg langs Storå, en vil heller ikke belaste vassdraget i form av utslipp fra verken landbruk eller kloakk, kun overflatevann. Kantvegetasjonen som er langs Storåna i dag har en rensende og stabiliserende effekt og bør ikke fjernes. Kalking av vassdraget har ført til høyere PH-verdier og en oppblomstring av lakseforekomster. Ved å beholde kantvegetasjonen vil man også kunne forhindre erosjon. Drukning Fare for drukning pga. planområdets beliggenhet ved vassdrag. 2.1.3 Infrastruktur-relaterte hendelser Trafikkulykker på veg Planområdet ligger skjermet fra fylkesvegen. Trafikale utfordringer er knyttet til sammenblanding av myke og harde trafikanter ved kryssing og bevegelse langs Fv. 503. Vegen har bare fortau i korte strekk både langs skoleveg i østlig retning og vestlig retning mot sentrum. Dette er et genrelt problem for beboere i området. Støy Beskjeden biltrafikkøkning. Avstanden fra planlagt bebyggelse til fv. 503 er ikke så stor, men pga terrenget og annen støydempende bebyggelse vil ikke trafikkstøy være et stort problem 15

3 Konklusjon ROS-analysen skal vise risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om Elvebakken er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. I arealplanleggingen av området skal det sikres at tiltak gjennomføres i tråd med problemstillinger belyst i analysen. Reguleringsplanen skal gjennom retningslinjer/bestemmelser sikre at utbygging av området ivaretar samfunnssikkerhet i nødvendig grad. Forholdene i området er vurdert med utgangspunkt i befaring, dialog med lokalkjente og Byggeteknisk forskrift, «TEK 10» kapittel 7, som omhandler sikkerhet mot naturpåkjenninger. Risiko er vurdert i henhold til sikkerhetsklasser definert i TEK 10. Risikovurderingen viser at det er risiko knyttet til planen, men at risikoen kan håndteres i detaljregulering og utbygging. Følgende tiltak anbefales: Kantvegetasjon langs Storåna bør beholdes Trafikksikringstiltak langs fv. 503 bør vurderes på kommuneplannivå. 16

4 Kilder Tittel Dato Utgiver Styrende dokument NS 5814:2008 Krav til 2008 Standard Norge risikovurderinger Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om 26.03.2010 Kommunal- og regionaldepartementet tekniske krav til byggverk FOR-2010-03-26-489 Veiledning om tekniske krav til byggverk HO- 2011 Direktoratet for byggkvalitet 2/2011 Lov om planlegging og byggesaksbehandling 2008 Miljøverndepartementet (plan- og bygningsloven) Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Jan 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ROS-analyse til reguleringsplan 17.02.2012 Fylkesmannen i Rogaland NVEs retningslinjer nr. 2-2011: Flaum og 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat skredfare i arealplaner Veileder: Kartlegging og vurdering av skredfare i 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat arealplaner. Plan for skredfarekartlegging. Delrapport 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat steinsprang, steinskred og fjellskred. Skog og skred 21.02.2013 Norges geotekniske institutt Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave. 2009 Klimatilpasning Norge Grunnlagsdokumentasjon Bjerkreim kommuneplan 2011-2023 16.06.2011, 21.09.2011 Bjerkreim kommune Vassdragsplan for Bjerkreimselva 2001-2013 Bjerkreim kommune Offisielle kartdatabaser og statistikk NVE, Klif, DSB, NGU, Statens strålevern, Statens vegvesen, Artskart, Naturbase, Temakart-Rogaland, MET m.fl. 17