C-undersøkelse. Korsnes

C-undersøkelse NS9410:2016 for lokalitet Korsnes Anapagurus laevis Feltarbeid: 13.04.2016 Oppdragsgiver: Ellingsen Seafood AS

Informasjon oppdragsgiver: Rapportnummer: MCR-M-07116- Korsnes -0416 Lokalitet: Korsnes Lokalitetsnummer: 20316 GPS, senter av anlegg: 68 19.780 N / 14 56.900 Ø Fylke: Nordland Kommune: Vågan MTB-tillatelse: 3120 tonn Driftsleder: Marius Midtsand Dato undersøkelse: 13.04.2016 Dato rapport: 23.08.2016 Oppdragsgiver: Ellingsen Seafood AS Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja,, Test 252 (NS-EN ISO/IEC 17025) Akkreditert: Element: Ja, Kystlab Prebio AS, Nummer 361 (DS/EN ISO/IEC 17025:2005) TOC, oksygen og sedimentkarakteristikk: Nei Parameter Fauna (resultat + Veiledar 02:2013-tilstandsklasse) Hovedresultat fra C-undersøkelse (NS9410:2016): Stasjoner 1 2 3 4 N 68º19.760 Ø 14º 56.634 N 68º19.558 Ø 14º 56.590 N 68º19.664 Ø 14º 56.579 N 68º19.943 Ø 14º 57.678 Antall arter: 32 49 67 74 Antall individ: 664 225 392 744 NQI 1: - 0,776 (TK II) 0,788 (TK II) 0,802 (TK II) Shann.Wien. (H`) - 4,856 (TK I) 4,960 (TK I) 5,098 (TK I) GPS (prøvestasjoner): Normal. TOC Element (resultat + TA- 2229/2007) Oksygen SW, tilst.klasse: Jevnhet (0-1): 0,659 0,865 0,818 0,821 Hurl.ind.(ES n=100) Hurl., - 34,66 (TK I) 36,69 (TK I) 36,98 (TK I) tilst.klasse: ISI: - 9,794 (TK I) 9,843 (TK I) 10,053 (TK I) NSI: - 23,837 (TK 22,423 (TK 24,692 (TK II) II) II) DI: - 0,1 (TK I) 0,242 (TK I) 0,521 (TK III) Miljøtilst. 9410/ MOM-tilstand: TOC (TOC63): TOC, tilst.klasse: Miljøtilstand 1 - - - 15,7 (TK I) 14,4 (TK I) 15,0 (TK I) 16,5 (TK I) Zn,(mg/kg TS): Zn, tilst.klasse: 61 (TK I) 52 (TK I) 67 (TK I) 40 (TK I) P (mg/kg TS): P, kommentar: 1800 920 1000 1300 Cu (mg/kg TS) Cu, tilst.klasse: 13 (TK I) 12 (TK I) 16 (TK I) 16 (TK I) Kjeldahl- Nitrogen 2000 3410 4100 1950 (mg N/kg) TOM, glødetap (% av TS) 6 13 15 11 Målt verdi (mg/l): - - - 7,65 (TK I) O 2, tilst.klasse: Sedimentkarakteristikk (% finfraksjon): 21 34 35 17 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 2 av 59

Tittel C-undersøkelse for Korsnes Rapportnummer MCR-M-07116- Korsnes -0416 Rapportdato 23.08.2016 Dato feltarbeid 13.04.2016 Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse - - Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer 20316 Oppdragsgiver Korsnes, Vågan, Nordland Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter Godkjent av Ellingsen Seafood AS Steinar Myrvold Steinar@ellingsen.no 7260 SISTRANDA Organisasjon nr. 963 554 052 Haakon Christiansen Haakon Christiansen haach@online.no Martin Mejdell Hektoen Dagfinn Breivik Skomsø dagfinn@akerbla.no Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 3 av 59

Forord Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse av lokalitet Korsnes. Formålet med C- undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser. er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. Trondheim, 23.08.2016 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 4 av 59

Sammendrag Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse ved lokaliteten Korsnes i Vågan, Nordland. Totalt sett indikerer denne C-undersøkelsen et område lite påvirket av oppdrettsvirksomheten ved lokaliteten. Alle kjemiske og fysiske parametere ved lokaliteten lå innenfor tilstandsklasse I: «svært god», inkludert stasjonen i nærsonen (KOR-1). Dette gjenspeiles delvis i bunndyrfaunaen, da stasjonen i nærsonen viste noe tegn til forurensing/belastning da omtrent 65 % av artene lå i NSIgruppe 4 eller 5. De resterende stasjonene lå innenfor det som forbindes med uberørte eller tilnærmede uberørte områder. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 5 av 59

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 7 2 Materiale og metode... 9 2.1 Område og prøvestasjoner... 9 2.2 Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger... 11 2.3 Produksjon... 13 3 Resultater fra C-undersøkelsen... 14 3.1 Bunndyrsanalyse... 14 3.1.1 KOR-1... 14 3.1.2 KOR-2... 15 3.1.3 KOR-3... 18 3.1.4 KOR-4... 20 3.2 Samlet resultat neqr... 22 3.3 Hydrografi... 23 3.4 Sediment Sensoriske vurderinger, kornfordeling, ph og redokspotensiale... 24 3.5 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), Total nitrogen (TN), fosfor, sink og kobber... 25 4 Oppsummering og vurdering av miljøtilstand... 27 4.1 Prøvestasjoner... 27 4.2 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer... 28 4.3 Undersøkelsesfrekvens... 28 5 Referanser... 29 6 Vedlegg... 30 Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser... 30 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser.... 34 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI)... 36 Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere)... 38 Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna... 40 Vedlegg 6 - Indekser for stasjon i anleggssonen... 45 Vedlegg 7 - CTD Data... 46 Vedlegg 8 - Analysebevis... 51 Vedlegg 9 Bilder sediment.... 53 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 6 av 59

1 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende undersøkelser av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske parametere (hydrografi, sediment, miljøgifter). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerante (forurensningsindikerende) flerbørstemarkene Capitella capitata (Fabricius, 1780) og Malacoceros fuliginosus (Claparède, 1870), vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. De fleste former for liv i sjøen er avhengig av oksygeninnholdet i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S), som er giftig for biologisk aktivitet. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og lavt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og glødetap (TOM). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber) og fosfor i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er påvirket av eventuell kilde til forurensing. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS 9410:2016. I denne standarden står det at stasjonen for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjoner i overgangssonen (C3) og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i veileder 02:2013 (Anon, 2013). Direktoratgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Anon, 2013). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Miljøkvaliteten i et område vil dermed kunne vurderes med utgangspunkt i disse Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 7 av 59

tilstandsklassene. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet, og inngå i en helhetlig vurdering sammen med andre resultater, for at konklusjonene skal bli korrekte. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al. 1997 og Veileder 02:2013). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB) på lokaliteten (NS 9410:2016). Stasjonsplasseringen deles i tre forskjellige typer, C1, C2 og C3 med beskrivelse som følger; C1: Stasjonen plasseres i overgang mellom anleggssone og overgangssone mot den delen av anlegget som har størst påvirkning. C2: Stasjonen plasseres i ytterkant av overgangssonen i representativt område. C3: Plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Ved skrånende bunn legges det stasjon ved bunnen av skråning. Antall stasjoner for C3 avhenger av størrelse på lokaliteten. Tidspunkt for prøvetaking bør være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og fram til to måneder etter utslakting. C-undersøkelse skal utføres etter første generasjon på en lokalitet, mens minimumskravet til frekvens for undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse (Tabell 1.1). Tabell 1.1 Undersøkelsesfrekvenser for C-undersøkelsen inne i overgangssonen (C3.) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Stasjon Tilstandsklasse Neste produksjonssyklus C2 Moderat x Samlet for C3, C4, osv. Svært god eller god Moderat Svært god eller god Hver annen produksjonssyklus x Hver tredje produksjonssyklus x x I tillegg til krav om C-undersøkelse som stilles i NS 9410:2016 kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C-undersøkelse, for eksempel i utslippstillatelsen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 8 av 59

2 Materiale og metode 2.1 Område og prøvestasjoner Oppdrettslokaliteten Korsnes ligger i Raftsundet i Vågan, Nordland. Anlegget ligger nærmere bestemt rett sør for Ulvøya i vestre Raftsundet. Det er omtrent 130 m dypt rett under anlegget, topografiene viser at området rundt anlegget er nesten flatt, der det blir noe dypere sør-vest og noe grunnere øst og nordøst (Figur 2.1.1). Hovedstrømretningen ved lokaliteten går nordøst-sørvest med omtrent lik gjennomsnittlig styrke hver vei, mens bunnstrømmen går hovedsakelig nordøst (Figur 2.1.2). Figur 2.1.1 Geografisk plassering av lokaliteten. Anlegget er merket med blå firkant. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 9 av 59

Figur 2.1.2. Strømdiagrammer for lokalitet Korsnes. A, gjennomsnittlig strøm midt i vannmassene (77 m); B, gjennomsnittlig strøm ved bunnen (127 m). Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av produksjon, bunntopografi, bunnhardhet og undersøkelsens art (NS 9410). KOR-1 er plassert inn mot anleggets ramme mot dypeste del av anleggsområde KOR-2 er plassert ca. 200 meter sør for anlegget, mens stasjon KOR-3 er plassert 120 m sør for anlegget og stasjon KOR-4 er plassert 160 m øst for anlegget (Figur 2.1.3; Tabell 2.1.1). Det ble tatt to stasjoner i overgangssone (KOR-2 og KOR-3) med betegnelse C3. Figur 2.1.3 oversikt over stasjoner. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 10 av 59

Tabell 2.1.1 Stasjonsbeskrivelser. Stasjonene beskrives i NS9410 som Anleggssone (C1), Overgangssone/fjernsone (C2), Overgangssone (C3). Undersøkelsen omfattet kvantitative faunaprøver (FAU), ph- og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) samt hydrografiske og oksygenmålinger (CTDO). Stasjon KOR-1 KOR-2 KOR-3 KOR-4 Posisjon 68 o 19.760' N 14 o 56.634' Ø 68 o 19.558' N 14 o 56.690' Ø 68 o 19.664' N 14 o 56.579' Ø 68 o 19.943' N 14 o 56.678' Ø Avstand fra anlegg (m) Dyp (m) Parametere Plassering NS 9410 Inntil ramme 127 FAU, KJE, GEO, PE C1 200 136 FAU KJE, GEO, PE C3 120 138 FAU, KJE, GEO, PE C3 160 138 FAU, KJE, GEO, PE, CTDO C2 2.2 Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger Det ble tatt tre hugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge og nøytralisert med boraks (Tabell 2.2.1). Tabell 2.2.1. Prøvetakingsutstyr Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb (KC-denmark) på 0,1 m² ph/redoks-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt Runde hull, 1 mm diameter (KC-Denmark) Hvit plastbalje - Hevert - GPS og kart Konservering CTD Annet Olex + GPS Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) SD200 (SAIV AS) Linjal, prøveglass fauna, prøveglass kjemi, plastskje Grunnet stor mengde sediment etter vasking ble det foretatt «subsampling» av prøvematerialet ved stasjon KOR-1 grabb 2 hvor ¼ av materialet er tatt ut for grovsortering i henhold til intern prosedyre. For de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (glødetap; TOM), totalt nitrogen (TN), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling (Tabell 2.2.2; Vedlegg 8). Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 11 av 59

Tabell 2.2.2 Oversikt over arbeid utført av og underleverandører som er benyttet. Celler merket med anførselstegn ( ), refererer til første cellen over med tekst. AK = Akreditering, KP-AS = Kystlab Prebio AS, Cu = kobber, Zn = sink, P = fosfor, CTD =, ph =, Eh =, Leverandør Personell AK Standard Feltarbeid Haakon Christiansen TEST 252 NS-EN ISO 16665:2013 Grovsortering Jolanta Jagminiene TEST 252: P21 Artsidentifisering Martin Mejdell Hektoen Statistiske utregninger Martin Mejdell Hektoen Martin Vurdering og tolkning av V02:2013, SFT 97:03, Mejdell TEST 252: P32 bunnfauna NS 9410 Hektoen Cu, Zn og P KP-AS KP-AS TEST 070 NS-EN ISO 17294-2 *Total organisk karbon (TOC) * ISO 10694 mod./en13137a Kornfordeling DIN 18123 Nitrogen Intern metode *Utført av underleverandør til Kystlab-PreBIO Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ved både senkning og heving av sonden. Data fra senkning av sonden ble benyttet. Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon 3.18.7.172 og Microsoft Excel. Fauna er sortert og identifisert av taksonomisk avdeling internt (). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under (vedlegg 3). Klassifisering av tilstand for stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410:2016, der stasjon C1 bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES100, ISI og NSI (Tabell 2.2.3). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (Vedlegg 6). Utregningen av artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER 6.1.6/7 fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel 2013. Shannon-Wieners indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02:2013. ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, 2013. AMBI-indeks og NQI1-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013). DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013), men denne Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 12 av 59

inngår ikke i normalisert samlet verdi (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble f oretatt ut fra Anon, 201 3 (Vedlegg 1 ). Tabell 2.2. 3 Indekser og forkortelser Indeks Beskrivelse 6 $QWDOO DUWHU L SU YHQ 1 $QWDOO LQGLYLGHU L SU YHQ 14, 6DPPHQVDWW LQGHNV DY DUWVPDQJIROG RJ PILQWOLJKHW + 6KDQQRQ :LHQHU $UWVPDQJIROGLQGHNV + PD[ 0DNVLPDO GLYHUVLWHW VRP NDQ RSSQnV YHG HW JLWW DQWDOO DUWHU log 2 S (6 +XUOEHUWV GLYHUVLWHWVLQGHNV.XQ RSSJLWW GHUVRP 1 - -HYQKHWVLQGHNV,6, 6HQVLWLYLWHWVLQGHNV,QGLFDWRU 6SHFLHV,QGH[ 16, 1RUVN VHQVLWLYLWHWVLQGHNV EDVHUW LQNOXGHUW PHG LQGLYLGDQWDOO ',,QGLYLGWHWWKHWVLQGHNV 'HQVLW\,QGH[ª *MHQQRPVQLWWOLJ YHUGL IRU JUDEE RJ 6WDVMRQVYHUGL NRPELQHUW YHUGL IRU JUDEE RJ Q(45 1RUPDOLVHUWH YHUGLHU ³ 1RUPDOLVHG (FRORJLFDO 4XDOLW\ 5DWLR 6XP *MHQQRPVQLWWHW DY DOOH LQGHNVHQHV Q(45 YHUGL 2.3 Produksjon Forrige generasjon med fisk ble satt ut i August 2014. Ved tidspunkt for undersøkelse var det ikke noe fisk i anlegget ( Midtsand, pers med). Ut fra Figur 2.3.1 ser vi at produksjonen ved lokaliteten var betraktelig lavere under 2014 - generasjonen enn 2010 - generasjonen og 2012 - generasjonen. Figur 2. 3.1 Fôrforbruk og utgående biomasse ved Korsnes for de siste generasjoner og frem til tidspunkt for C - undersøkelsen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 13 av 59

3 Resultater fra C-undersøkelsen 3.1 Bunndyrsanalyse På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjonen i overgangen mellom anleggsone/overgangsone KOR-1 (C1) gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til NS 9410:2016. Øvrige stasjoner ble bedømt ut i fra veileder 02:2013 (Anon 2013). Resultatene for stasjonene er presentert i avsnittene under, komplett artsliste finnes i vedlegg 5. Beskrivelser av indekser og forkortelser for stasjonene 2 6 er vist i tabell 2.2.3. 3.1.1 KOR-1 Ved KOR-1 ble det funnet 664 individer fordelt på 32 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarken Heteromastus filiformis (Claparède, 1864), NSI-gruppe 4, som utgjorde omtrent 32 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske muslingen Thyasira sarsi (Philippi, 1845), NSI-gruppe 4, som utgjorde omtrent 26 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (McIntosh, 1868), NSI-gruppe 3, som utgjorde omtrent 7 % av det totale individantallet (Tabell 3.1.1.1 og Figur 3.1.1.1). Stasjonen ble klassifisert med miljøtilstand 1: «meget god», da det var forekomst av minst 20 arter, hvorav ingen utgjorde mer enn 65 % av det totale individantallet Antall individer høyere enn det som forbindes med normale forhold, mens antall registrerte arter var relativt lavt, men fortsatt akkurat innenfor normalen. (Normalen regnes som 25-75 arter per grabb og 50-300 individer per grabb i henhold til Veileder 02:2013). Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 14 av 59

Tabell 3.1.1.1 De ti hyppigst forekommende artene ved KOR-1, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. KOR-1 NSI Antall Prosent Heteromastus filiformis 4 215 32,4 Thyasira sarsi 4 169 25,5 Paramphinome jeffreysii 3 46 6,9 Capitella capitata 5 33 5,0 Chaetozone sp. 3 31 4,7 Phylo norvegicus 2 29 4,4 Myriochele heeri 3 15 2,3 Mendicula ferruginosa 1 14 2,1 Amphictene auricoma 2 13 2,0 Thyasira flexuosa 3 13 2,0 Øvrige arter - 86 13,0 Figur 3.1.1.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved KOR-1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. 3.1.2 KOR-2 Ved KOR-2 ble det funnet 225 individer fordelt på 49 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive flerbørstemarkslekten Ampharete sp. (NSI-gruppe 1), som utgjorde omtrent 10 % av det totale individantallet Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Pseudopolydora antennata (Claparède, 1869), NSI-gruppe 3, som utgjorde omtrent 9 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante muslingen Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 15 av 59

Thyasira equalis (Verrill & Bush, 1898), NSI-gruppe 3, som utgjorde omtrent 8 % av det totale individantallet (Tabell 3.1.2.1 og Figur 3.1.2.1). Mangfold og mengder for virvelløse taxa på stasjonen var innenfor det som forbindes med uberørte forhold. Det ble funnet flere forurensningssensitive arter blant de 10 hyppigst forekommende artene, blant annet Ampharete sp. som var den vanligste arten ved stasjonen. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklassen II: «god», ettersom stasjonsverdien (neqr) var mellom 0,6 (tilstandsklasse III: «moderat») og 0,8 (tilstandsklasse I: «svært god»). Stasjonsverdien (0,778) lå rett oppunder grensen for tilstandsklasse I: «svært god». En oversikt over utregnede indekser kan finnes i Tabell 3.1.2.2. Tabell 3.1.2.1 De ti hyppigst forekommende artene ved KOR-2, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. KOR-2 NSI Antall Prosent Ampharete sp. 1 23 10,2 Pseudopolydora antennata 3 20 8,9 Thyasira equalis 3 19 8,4 Paramphinome jeffreysii 3 16 7,1 Ceratocephale loveni 3 11 4,9 Rhodine loveni 2 11 4,9 Thyasira sarsi 4 11 4,9 Streblosoma intestinale 1 10 4,4 Ampharete octocirrata 1 8 3,6 Heteromastus filiformis 4 8 3,6 Øvrige arter - 88 39,1 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 16 av 59

Figur 3.1.2.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved KOR-2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell 3.1.2.2 Resultater for KOR-2 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». KOR-2 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 37 33 35,0 49 N 87 138 112,5 225 NQI1 0,774 0,755 0,765 0,776 0,742 0,754 H' 4,756 4,245 4,500 4,856 0,767 0,812 J 0,913 0,842 0,877 0,865 H'max 5,209 5,044 5,127 5,615 ES100 37,000 29,070 33,035 34,660 0,789 0,808 ISI 9,837 9,317 9,577 9,794 0,798 0,811 NSI 23,015 24,333 23,674 23,837 0,747 0,753 DI 0,110 0,090 0,100 0,100 Samlet verdi: 0,778 0,768 0,788 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 17 av 59

3.1.3 KOR-3 Ved KOR-3 ble det funnet 392 individer fordelt på 67 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken P. jeffreysii (NSIgruppe 3), som utgjorde omtrent 13 % av det totale individantallet Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske muslingen T. sarsi (NSI-gruppe 4), som utgjorde omtrent 12 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante muslingen T. equalis (NSI-gruppe 3), som utgjorde omtrent 9 % av det totale individantallet (Tabell 3.1.3.1 og Figur 3.1.3.1). Mangfold og mengder for virvelløse taxa på stasjonen var innenfor det som forbindes med uberørte forhold. Det ble funnet noen forurensningssensitive og nøytrale arter som blant de 10 hyppigst forekommende artene. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklassen II: «god», ettersom stasjonsverdien (neqr) var mellom 0,6 (tilstandsklasse III: «moderat») og 0,8 (tilstandsklasse I: «svært god»). Som ved KOR- 2, lå også KOR-3 rett oppunder grensen til tilstandsklasse I: «svært god» (Tabell 3.1.3.2). Tabell 3.1.3.1 De ti hyppigst forekommende artene ved KOR-3, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. KOR-3 NSI Antall Prosent Paramphinome jeffreysii 3 52 13,3 Thyasira sarsi 4 46 11,7 Thyasira equalis 3 34 8,7 Proclea graffii 2 28 7,1 Amythasides macroglossus 1 15 3,8 Heteromastus filiformis 4 15 3,8 Diplocirrus glaucus 2 13 3,3 Chaetozone sp. 3 11 2,8 Galathowenia oculata 3 11 2,8 Scutopus ventrolineatus 2 11 2,8 Øvrige arter - 156 39,8 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 18 av 59

3.1.4 KOR-4 Ved KOR-4 ble det funnet 744 individer fordelt på 74 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken P. jeffreysii (NSIgruppe 3), som utgjorde omtrent 13 % av det totale individantallet Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive flerbørstemarken Streblosoma intestinale M. Sars in G.O. Sars, 1872 (NSI-gruppe 1), som utgjorde omtrent 12 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive muslingen Mendicula ferruginosa (Forbes, 1844), NSI-gruppe 1, som utgjorde omtrent 5 % av det totale individantallet (Tabell 3.1.4.1 og Figur 3.1.4.1). Mangfold av virvelløse taxa på stasjonen var innenfor det som forbindes med uberørte forhold, mens antall individer lå over det som ansees å være normalt. Merparten av de 10 hyppigst forekommende artene ved stasjonen var forurensningssensitive og nøytrale arter, samt to forurensingssensitive arter blant de tre hyppigst forekommende artene. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklassen I: «svært god», ettersom stasjonsverdien (neqr) var høyere enn 0,8 (Tabell 3.1.4.2). Tabell 3.1.4.1 De ti hyppigst forekommende artene ved KOR-4, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. KOR-4 NSI Antall Prosent Paramphinome jeffreysii 3 95 12,8 Streblosoma intestinale 1 91 12,2 Mendicula ferruginosa 1 38 5,1 Thyasira equalis 3 31 4,2 Labidoplax buskii 2 31 4,2 Chaetozone sp. 3 28 3,8 Chirimia biceps 2 26 3,5 Diplocirrus glaucus 2 26 3,5 Lumbrineridae 2 26 3,5 Thyasira sarsi 4 26 3,5 Øvrige arter - 326 43,8 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 20 av 59

3.2 Samlet resultat neqr Undersøkelsesfrekvens for C-undersøkelse er bestemt av middelverdien for neqr (Tabell 3.2.1). Tabell 3.2.1 Stasjonsverdier (Ṧ) og middelverdi neqr for stasjoner C2 og C3. Stasjonsbetegnelse Stasjon neqr Tilstandsklasse KOR-4 0,815 C2 Middelverdi 0,815 I C3 KOR-2 0,778 KOR-3 0,782 Middelverdi 0,780 II Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 22 av 59

3. 3 Hydrografi Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på stasjon KOR - 4 (Figur 3. 3.1 ). Figur 3.3.1 Temperatur (ºC), salinitet Å, oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen ved KOR - 4. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 23 av 59

Temperaturen ved stasjon KOR-4 var relativt stabil på 4,5 o C ved overflaten til ca. 20 m, før den økte gradvis til 7,7 o C ved bunnen. Saliniteten økte kraftig fra 29,3 til 32,5 de første 3 meterne, før den økte gradvis til 34,5 ved bunnen. Oksygeninnholdet var 9,25 mg/l før det økte kraftig til 13 mg/l ved ca. 10 m før det sank til 7,45 mg/l ved bunnen. Oksygenmetningen fulgte samme mønster som oksygeninnholdet, der metningen økte fra ca. 87 % ved overflaten til 125 % ved 10 m, før det falt til 77 % ved bunnen. Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet, målt ved fjernstasjonen er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». 3.4 Sediment Sensoriske vurderinger, kornfordeling, ph og redokspotensiale Ved alle stasjoner hadde sedimentet lys farge, ingen lukt og hadde myk konsistens. Under feltarbeidet ble følgende informasjon registrert: Ved KOR-1 bestod sedimentet av sand samt silt og leire, mens ved KOR-2 bestod sedimentet av silt og leire. Ved KOR-3 og KOR-4 bestod sedimentet kun av leire. Etter kornfordelingsanalysen utført av PreBio, bestod sedimentet ved alle stasjoner av mest sand samt noe silt og leire (Figur 3.4.1, Tabell 3.4.1 og 3.4.2). Figur 3.4.1 Kornfordeling. Blå stolpe representerer Silt og leire med en kornstørrelse < 0,063 mm, oransje stolpe representerer sand med kornstørrelser fra 0,063 mm til 2 mm og grå stolpe representerer grus med kornstørrelser > 2mm. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 24 av 59

Tabell 3.4.1 Sedimentbeskrivelse, volum og akkrediteringsstatus. Volum angir sedimentmengde i grabb som gjennomsnitt for alle godkjente grabber på stasjonen. Akkrediteringsstatus angir om det er tilstrekkelig mengde sediment for akkreditert prøve i forhold til sedimenttype. Stasjon Beskrivelse Volum (l) Akkreditert KOR-1 Sand samt silt og leire i prøven. Lys farge. Ingen 16,47 Ja lukt. Myk konsistens. KOR-2 Mest silt og leire i prøven. Lys farge. Ingen lukt. 16,47 Ja Myk konsistens. KOR-3 Mest leire i prøven. Lys farge. Ingen lukt. Myk 16,47 Ja konsistens. KOR-4 Mest leire i prøven. Lys farge. Ingen lukt. Myk konsistens. 16,47 Ja Tabell 3.4.2 Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Stasjon Leire+Silt (%) Sand (%) KOR-1 21 78 1 KOR-2 34 64 2 KOR-3 35 64 1 KOR-4 17 83 0 Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1: «meget god» ved alle stasjonene (Tabell 3.4.3). Grus (%) Tabell 3.4.3 ph og Eh verdier i sediment. Den beregnede ph/eh verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS 9410:2016). Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand KOR-1 7,8 276 0 1/ Meget god KOR-2 7,8 176 0 1/ Meget god KOR-3 7,8 183 0 1/ Meget god KOR-4 7,7 176 0 1/ Meget god 3.5 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), Total nitrogen (TN), fosfor, sink og kobber Nivået av TOC var så lavt at alle stasjoner lå innenfor tilstandsklasse I: «svært god». Nivåene av kobber og sink ved alle stasjoner lå også innenfor tilstandsklasse I; «svært god». For fosfor er det ikke utarbeidet klassifiseringssystem, men det var målt en relativt høy verdi av fosfor ved stasjon KOR-1 og de resterende stasjonene hadde lavere verdier (Tabell 3.5.1). Forholdet mellom karbon Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 25 av 59

og nitrogen sier noe om hvor de organiske forbindelsene i sjøen har opphav fra. Lave verdier tilsier et marint opphav, mens høye et terrestrisk. I dette tilfellet er K:N-forholdet lavere enn 10 ved alle stasjoner, noe som indikerer et marint opphav og lett nedbrytbare karbonforbindelser. Tabell 3.5.1 Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC. Stasjon Normalise rt TOC mg/g TK Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS TK Kjelldahl- Nitrogen mg N/Kg TS KOR-1 15,7 I 1800 61,0 I 13,0 I 2000 KOR-2 14,4 I 920 52,0 I 12,0 I 3410 KOR-3 15,0 I 1000 67,0 I 16,0 I 4100 KOR-4 16,5 I 1300 40,0 I 16,0 I 1950 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 26 av 59

4 Oppsummering og vurdering av miljøtilstand 4.1 Prøvestasjoner Stasjon anleggssone/overgangssone KOR-1 (C1): Ved KOR-1 ble det funnet 664 individer fordelt på 32 arter og hyppigst forekommende art var flerbørstemarken H. filiformis (NSI-gruppe 4) som utgjorde omtrent 32 % av det totale individantallet. Stasjonen ble klassifisert som miljøtilstand I: «meget god». Faunaen viste noe påvirkning fra oppdrettsvirksomheten i området, men var totalt sett svært lite påvirket for et område i anleggssonen. De kjemiske parameterne ga inntrykk av et område uten større påvirkning fra oppdrettsvirksomheten, da verdiene for TOC, sink og kobber samt ph/eh ved stasjonen falt alle innenfor tilstandsklasse I: «svært god». Stasjon i ytterkant av overgangssone KOR-4 (C2): Ved KOR-4 ble det funnet 774 individer fordelt på 74 arter og hyppigst forekommende art var flerbørstemarken P. jeffreysii (NSI-gruppe 3) som utgjorde omtrent 13 % av det totale individantallet. Faunaen ved stasjonen var innenfor det man forbinder med uberørte forhold og ble totalt sett klassifisert som tilstandsklasse I: «svært god». De kjemiske parameterne ga inntrykk av et område uten større påvirkning fra oppdrettsvirksomheten, da verdiene for TOC, sink og kobber samt ph/eh ved stasjonen falt alle innenfor tilstandsklasse I: «svært god». Oksygeninnholdet og oksygenmetningen lå innenfor tilstandsklasse I: «svært god». Stasjoner i overgangssone KOR-2 og KOR-3 C3: Ved KOR-2 ble det funnet 225 individer fordelt på 49 arter og hyppigst forekommende art var flerbørstemarkslekten Ampharete (NSI-gruppe 1) som utgjorde omtrent 10 % av det totale individantallet. Faunaen ved stasjonen ga inntrykk av et område nesten ikke påvirket av oppdrettsvirksomheten, og ble totalt sett klassifisert som tilstandsklasse II: «god». Stasjonsverdien å like oppunder grensen til tilstandsklasse I: «svært god». Ved KOR-3 ble det funnet 339 individer fordelt på 67 arter og hyppigst forekommende art var flerbørstemarken P. jeffreysii (NSI-gruppe 3) som utgjorde omtrent 13 % av det totale individantallet. Faunaen ved stasjonen ga inntrykk av et område nesten ikke påvirket av oppdrettsvirksomheten, og ble totalt sett klassifisert som tilstandsklasse II: «god». Stasjonsverdien å like oppunder grensen til tilstandsklasse I: «svært god». De kjemiske parameterne for både KOR-2 og KOR-3 var alle svært gode, da verdiene for TOC, sink og kobber samt ph/eh ved stasjonene falt alle innenfor tilstandsklasse I: «svært god». Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 27 av 59

4.2 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer Totalt sett indikerer denne C-undersøkelsen et område lite påvirket av oppdrettsvirksomheten ved lokaliteten. Forholdet mellom karbon og nitrogen ved alle stasjonene tilsier at det organiske materialet har et marint opphav og er lett nedbrytbare, og alle kjemiske og fysiske parametere ved lokaliteten lå innenfor tilstandsklasse I: «svært god», inkludert stasjonen i nærsonen (KOR-1). Dette gjenspeiles delvis i bunndyrfaunaen, da stasjonen i nærsonen viste noe tegn til forurensing da omtrent 65 % av artene lå i NSI-gruppe 4 eller 5. De resterende stasjonene lå innenfor det som forbindes med uberørte eller tilnærmede uberørte områder. 4.3 Undersøkelsesfrekvens Gitt tilstandsklasse for C2 stasjonen, KOR-4, var «svært god», mens samlet tilstand for C3 stasjonene, KOR-2 og KOR-3 var «god». Krav til gjennomføring av ny C-undersøkelse i henhold til NS9410:2016 er derfor at det minimum gjennomføres ved hver tredje produksjonssyklus. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 28 av 59

5 Referanser Anon, 2013 (Veileder 02:2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Bakke et al. (2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport 4548-2002. Borja, A., Franco, J., Perez, V., (2000). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), 1100 1114 Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27:325-349. Christiansen, Haakon. (2016). Strømmålinger spredning og bunnstrøm, 77 m/ 127 m. Lofotbiolog AS. Gray JS, Mirza FB. (1979). A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10:142-146. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97:03. 36 s. Norsk Standard NS 4764:1980. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. Norsk Standard (NS 9410:2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Pearson TH, Rosenberg R. (1978). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16:229-311. Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. (1983). Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12:237-255. Personlig meddelse Midtsand, Marius. Ellingsen Seafood AS. Pielou EC. (1966). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13:131-144. Rygg B. & Nordling K. (2013). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport 6475-2013. Rygg B, Thélin, I. (1993). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. (1949). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 29 av 59

6 Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V.1.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen H = p log p hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som ( N N ES = 1 100 ) ( N 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 30 av 59

V.1.2 Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport 4548-2002. Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved ISI = ISI S hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved NSI = N NSI hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG- I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved N AMBI = N N hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 31 av 59

AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V.1.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = 0,5 1 AMBI ln(ln(n)) + 0,5 N 7 2,7 N + 5 hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.1.4 Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 32 av 59

V.1.5 Geometriske klasser En måte å se på individfordelingen i et bunndyrsamfunn er å plotte antall arter mot antall individer fordelt i geometriske klasser, der nedre klassegrense danner en følge av ledd på formelen 2 x, x=0,1,2,( ). For eksempel tilsvarer Klasse I en art, Klasse II tilsvarer 2-3 arter, Klasse III tilsvarer 4-7 arter, Klasse IV tilsvarer 8-15 arter, osv. Ved hjelp av denne klasseinndelingen skal det være mulig å si noe om individfordelingen mellom artene i samfunnet. I en prøve fra et upåvirket samfunn vil det være mange arter med et lavt individantall og få arter med et høyt individantall. Dette sees som en en-toppet asymmetrisk kurve med en lang «hale» mot høyere klasseverdier. Ved moderat forurensing vil en del av de individfattige artene forsvinne, mens opportunistiske arter vil øke i antall. Dette sees som en flatere kurve, en kurve med flere topper eller en kurve som strekker seg mot høyre. Ved høy forurensing blir det få arter med høyt individantall. Kurven vil da få en lavere topp, og få arter spredt over flere og høyere klasser enn det som er normalt ved en upåvirket lokalitet (Gray & Pearson 1982). Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 33 av 59

Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V2.1-V2.3) angir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 01:2009 og 02:2013) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra NS 9410:2016 ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til veileder 02:2013 ved stasjoner utenfor anleggssonen. Referanseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V2.4. Tabell V2.2. Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0.82-0.90 0.63-0.82 0.49-0.63 0.31-0.49 0-0.31 H 4.8-5.7 3.0-4.8 1.9-3.0 0.9-1.9 0-0.9 ES100 34-50 17 34 10 17 5-10 0-5 ISI 9.6 13 7.5-9.6 6.2-7.5 4.5-6.1 0-4.5 NSI 25 31 20 25 15 20 10-15 0-10 DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V2.2. Hver tilstandsklasses neqr-basisverdi. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 34 av 59

Tabell V2.3. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007 og Veileder 01:2009, Direktorats-gruppen Vanndirektivet 2009. Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært dårlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** 97:03 % >65 65-50 50-35 35-20 <20 Sediment Organisk karbon 97:03 mg TOC/g <20 20-27 27-34 34-41 >41 Kobber TA 2229/2007 mg Cu/kg <35 35-51 51-55 55-220 >220 Sink TA 150- mg Zn/ kg <150 2229/2007 360 360-590 590-4500 >4500 *Omregningsfaktoren til mgo2 /l er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 0 C Tabell V2.4. Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 9410:2016. Miljøtilstand Kriterier Miljøtilstand 1 (Meget god) Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (God) Miljøtilstand 3 (Dårlig) Miljøtilstand 4 (Meget dårlig) 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 35 av 59

Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi stedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI-indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensningssensitive). Gruppe II Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe III Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 36 av 59

V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al. 2000 velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1. Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerant Forurensingstolerant (opportunistisk) (opportunistisk) V Kraftig forurensingstolerant Forurensingsindikerende art (opportunist) Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 37 av 59

Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere) Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 38 av 59

Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 39 av 59

Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Artsliste for all fauna funnet ved lokalitet Korsnes er organisert i Tabell V 5.1. Tabell V5.1. Artsliste for bunnfauna registrert Korsnes. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013). Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA KOR-1.2 KOR-1.3 KOR-2.2 KOR-2.3 KOR-3.2 KOR-3.3 Ampharete borealis 6 10 Ampharete octocirrata 8 1 Ampharete sp. 23 Amphictene auricoma 8 5 Amythasides macroglossus 10 5 Capitella capitata 12 21 2 1 Ceratocephale loveni 6 5 1 Chaetozone sp. 16 15 8 3 Chone sp. 4 2 Cistenides hyperborea 2 Diplocirrus glaucus 5 2 5 8 Eteone longa 4 Euclymene lindrothi 1 Euclymene sp. 1 2 Eulalia viridis 1 Galathowenia oculata 7 4 Glycera alba 1 Glycera lapidum 1 1 1 Goniada maculata 4 Hauchiella tribullata 1 Heteromastus filiformis 132 83 5 3 8 7 Lagis koreni 8 2 Laphania boecki 1 Levinsenia gracilis 1 Lumbrineridae 2 3 2 Maldane sarsi 3 5 Myriochele danielsseni 1 Myriochele heeri 12 3 5 3 4 Nephtys caeca 1 Nephtys cirrosa 1 1 Nephtys pente 2 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 40 av 59

TAXA KOR-1.2 KOR-1.3 KOR-2.2 KOR-2.3 KOR-3.2 KOR-3.3 Nothria conchylega 1 2 1 Notomastus latericeus 9 1 2 Ophelina acuminata 8 1 1 Ophelina sp. 3 Owenia borealis 4 Paradiopatra fiordica 4 1 Paramphinome jeffreysii 4 42 4 12 27 25 Pholoe baltica 4 1 1 1 Pholoe pallida 3 2 3 Phyllodoce groenlandica 1 Phylo norvegicus 12 17 1 1 Polycirrus plumosus 1 Proclea graffii 10 18 Pseudopolydora antennata 4 4 16 3 3 Rhodine loveni 7 4 4 2 Sabella pavonina 1 Samytha sexcirrata 1 Samythella neglecta 1 Sige fusigera 1 Spio limicola 1 1 Spiophanes kroyeri 1 Spiophanes wigleyi 1 1 4 Streblosoma intestinale 3 7 1 3 Syllis cornuta 1 1 Terebellides stroemii 2 2 1 Terebellomorpha 1 Trichobranchus glacialis 1 1 2 Trichobranchus roseus 1 Abra nitida 3 1 3 3 3 Adontorhina similis 1 Axinulus croulinensis 1 1 Mendicula ferruginosa 12 2 2 1 2 2 Nucula tumidula 1 Parvicardium minimum 2 4 Thyasira equalis 1 18 23 11 Thyasira flexuosa 8 5 2 Thyasira obsoleta 1 Thyasira sarsi 72 97 9 2 13 33 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 41 av 59

TAXA KOR-1.2 KOR-1.3 KOR-2.2 KOR-2.3 KOR-3.2 KOR-3.3 Yoldiella lenticula 2 4 Yoldiella lucida 1 4 Yoldiella philippiana 1 2 1 Euspira montagui 1 Philine scabra 1 Retusa umbilicata 4 Antalis entalis 1 Antalis occidentalis 1 Chaetoderma nitidulum 1 1 5 3 Scutopus ventrolineatus 2 2 5 6 Eriopisa elongata 2 Eudorella sp. 1 Mysida 1 Skogsbergia megalops 1 Vargula norvegica 2 2 2 2 Amphilepis norvegica 1 1 1 Amphiura chiajei 1 1 2 2 2 Echinocardium flavescens 1 1 Labidoplax buskii 2 1 3 3 3 Nemertea 4 5 Turbellaria 1 Phascolion strombus strombus 5 4 1 TAXA KOR-4.2 KOR-4.3 Amage auricula 1 Ampharete borealis 8 15 Ampharete octocirrata 4 Ampharete sp. 2 Amphictene auricoma 3 Amythasides macroglossus 4 6 Aphelochaeta sp. 7 10 Capitella capitata 1 Ceratocephale loveni 2 Chaetozone sp. 20 8 Chirimia biceps 14 12 Chone sp. 3 1 Cistenides hyperborea 2 Diplocirrus glaucus 10 16 Euclymene sp. 1 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 42 av 59

TAXA KOR-4.2 KOR-4.3 Eunicidae 1 Galathowenia oculata 3 1 Glycera lapidum 2 1 Glyphanostomum pallescens 1 Goniada maculata 4 Heteromastus filiformis 5 7 Jasmineira sp. 1 Laonice sarsi 1 Levinsenia gracilis 1 1 Lumbriclymene cylindricauda 1 1 Lumbrineridae 14 12 Eclysippe vanelli 1 1 Maldane sarsi 6 7 Myriochele heeri 1 Nephtys ciliata 1 1 Nephtys sp. 1 3 Nothria conchylega 1 3 Notomastus latericeus 4 3 Paradiopatra quadricuspis 3 Paramphinome jeffreysii 52 43 Pherusa plumosa 1 Pholoe baltica 2 2 Pholoe pallida 5 6 Phylo norvegicus 3 Polycirrus medusa 1 Proclea graffii 3 5 Pseudopolydora antennata 1 Rhodine loveni 5 3 Sabella pavonina 2 Sige fusigera 1 Streblosoma bairdi 2 Streblosoma intestinale 47 44 Syllis cornuta 2 1 Terebellides stroemii 1 3 Trichobranchus glacialis 4 Trichobranchus roseus 3 1 Abra nitida 9 9 Adontorhina similis 1 2 Axinulus croulinensis 1 3 Mendicula ferruginosa 13 25 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 43 av 59

TAXA KOR-4.2 KOR-4.3 Thyasira equalis 18 13 Thyasira flexuosa 3 Thyasira obsoleta 4 4 Thyasira sarsi 19 7 Yoldiella lenticula 1 Yoldiella lucida 2 4 Euspira montagui 2 Philine scabra 1 2 Philine sp. 1 Chaetoderma nitidulum 13 9 Scutopus ventrolineatus 8 8 Eriopisa elongata 3 Gnathia oxyuraea 1 Vargula norvegica 4 7 Amphilepis norvegica 4 2 Amphiura chiajei 6 3 Ophiura robusta 2 3 Labidoplax buskii 8 23 Nemertea 8 2 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 44 av 59

Vedlegg 6 - Indekser for stasjon i anleggssonen På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410, men som tilleggsinformasjon er indekser for nær- og overgangsstasjonen likevel beregnet og presentert i Tabell V6.1. Tabell V6.1. Resultater fra nærstasjonen KOR-1 fra grabb 1 og grabb 2. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». KOR-1 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 18 27 22,5 32 N 325 339 332,0 664 NQI1 0,553 0,604 0,579 0,598 0,527 0,555 H' 2,960 3,272 3,116 3,295 0,613 0,633 J 0,710 0,688 0,699 0,659 H'max 4,170 4,755 4,462 5,000 ES100 16,050 18,050 17,050 18,930 0,601 0,623 ISI 7,859 8,296 8,078 8,445 0,655 0,690 NSI 18,319 18,181 18,250 18,248 0,530 0,530 DI 0,462 0,480 0,471 0,471 Samlet verdi: 0,596 0,585 0,606 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 45 av 59

Vedlegg 7 - CTD Data Tabell V7.1 CTD data fra Korsnes stasjon KOR-4. Sal. Temp Ox % mg/l Density Press Time 29,66 4,559 87,07 9,25 23,491 0,14 12:18:02 29,66 4,571 89,03 9,46 23,492 0,43 12:18:04 30,22 4,586 91,77 9,71 23,936 0,7 12:18:06 30,41 4,605 94,09 9,94 24,086 1,04 12:18:08 32,34 4,606 100,81 10,51 25,619 1,7 12:18:10 32,4 4,614 106,52 11,1 25,67 2,31 12:18:12 32,46 4,639 110,68 11,53 25,715 2,88 12:18:14 32,5 4,646 112 11,66 25,748 3,38 12:18:16 32,51 4,646 113,95 11,86 25,76 4,02 12:18:18 32,52 4,644 118,04 12,29 25,773 4,67 12:18:20 32,53 4,643 119,39 12,43 25,777 5,39 12:18:22 32,59 4,648 118,94 12,37 25,831 6,01 12:18:24 32,6 4,647 121,33 12,62 25,844 6,69 12:18:26 32,63 4,63 123,05 12,8 25,871 7,36 12:18:28 32,67 4,613 123,91 12,89 25,907 7,92 12:18:30 32,66 4,603 126,57 13,18 25,901 8,66 12:18:32 32,65 4,595 126,84 13,21 25,901 9,28 12:18:34 32,67 4,595 125,2 13,03 25,923 10,02 12:18:36 32,67 4,577 124,22 12,94 25,923 10,66 12:18:38 32,66 4,548 122,83 12,8 25,924 11,34 12:18:40 32,66 4,525 124,82 13,02 25,929 11,96 12:18:42 32,67 4,551 125,43 13,07 25,937 12,82 12:18:44 32,73 4,518 123,67 12,89 25,988 13,48 12:18:46 32,7 4,493 120,74 12,6 25,976 14,14 12:18:48 32,71 4,485 121,2 12,65 25,986 14,8 12:18:50 32,73 4,49 124,41 12,98 26,003 15,48 12:18:52 32,73 4,477 120,88 12,62 26,008 16,15 12:18:54 32,73 4,469 119,44 12,47 26,008 16,78 12:18:56 32,74 4,48 116,5 12,16 26,02 17,38 12:18:58 32,73 4,487 114,67 11,96 26,016 18,08 12:19:00 32,77 4,473 113,81 11,88 26,05 18,76 12:19:02 32,77 4,481 113,72 11,86 26,056 19,53 12:19:04 32,78 4,48 114,48 11,94 26,068 20,15 12:19:06 32,78 4,484 109,39 11,41 26,067 20,72 12:19:08 32,78 4,487 106,15 11,07 26,067 21,28 12:19:10 32,77 4,497 104,66 10,92 26,061 21,93 12:19:12 32,77 4,523 104,55 10,9 26,068 22,55 12:19:14 32,83 4,551 102,43 10,66 26,11 23,2 12:19:16 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 46 av 59

32,83 4,562 102,28 10,65 26,113 23,89 12:19:18 32,83 4,586 101,58 10,57 26,112 24,52 12:19:20 32,87 4,611 100,47 10,44 26,148 25,14 12:19:22 32,87 4,657 98,63 10,24 26,146 25,77 12:19:24 32,9 4,743 96,87 10,03 26,164 26,38 12:19:26 32,93 4,799 95,74 9,9 26,181 26,98 12:19:28 32,96 4,851 94,76 9,78 26,201 27,63 12:19:30 32,96 4,913 93,95 9,69 26,203 28,26 12:19:32 33,01 5,006 93,2 9,58 26,232 28,9 12:19:34 33,05 5,048 93,15 9,57 26,261 29,55 12:19:36 33,05 5,106 92,95 9,53 26,257 30,22 12:19:38 33,08 5,168 92,31 9,45 26,277 30,86 12:19:40 33,09 5,229 91,99 9,4 26,279 31,56 12:19:42 33,1 5,378 91,55 9,32 26,275 32,29 12:19:44 33,21 5,442 91,15 9,26 26,356 33,04 12:19:46 33,22 5,464 90,61 9,2 26,366 33,82 12:19:48 33,22 5,518 90,28 9,16 26,366 34,66 12:19:50 33,26 5,561 90,94 9,21 26,394 35,5 12:19:52 33,24 5,666 90,98 9,19 26,375 36,36 12:19:54 33,33 5,793 90,45 9,1 26,433 37,21 12:19:56 33,38 5,876 89,89 9,03 26,46 38,08 12:19:58 33,38 5,93 90,23 9,05 26,459 38,92 12:20:00 33,41 5,965 90,07 9,02 26,485 39,76 12:20:02 33,4 6,004 89,65 8,97 26,48 40,61 12:20:04 33,42 6,071 89,18 8,91 26,485 41,44 12:20:06 33,46 6,102 88,76 8,86 26,522 42,32 12:20:08 33,46 6,117 87,87 8,77 26,521 43,17 12:20:10 33,48 6,131 87,36 8,71 26,538 44,02 12:20:12 33,49 6,153 87,03 8,68 26,549 44,86 12:20:14 33,49 6,208 87,46 8,71 26,546 45,69 12:20:16 33,51 6,259 86,74 8,62 26,557 46,55 12:20:18 33,56 6,293 86,45 8,58 26,6 47,43 12:20:20 33,57 6,347 86,21 8,55 26,599 48,25 12:20:22 33,59 6,389 86,05 8,52 26,617 49,08 12:20:24 33,6 6,4 85,81 8,5 26,628 49,93 12:20:26 33,58 6,42 85,46 8,46 26,613 50,77 12:20:28 33,6 6,502 85,31 8,43 26,621 51,6 12:20:30 33,68 6,608 85,18 8,39 26,677 52,44 12:20:32 33,73 6,633 84,95 8,36 26,71 53,27 12:20:34 33,7 6,675 84,71 8,33 26,684 54,09 12:20:36 33,75 6,74 84,53 8,29 26,724 54,92 12:20:38 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 47 av 59

33,78 6,765 84,36 8,27 26,748 55,69 12:20:40 33,79 6,769 84,14 8,25 26,756 56,48 12:20:42 33,8 6,77 83,91 8,23 26,768 57,3 12:20:44 33,79 6,794 83,63 8,19 26,758 58,03 12:20:46 33,79 6,809 83,43 8,17 26,765 58,82 12:20:48 33,77 6,832 83,39 8,16 26,747 59,64 12:20:50 33,8 6,87 83,29 8,15 26,768 60,42 12:20:52 33,83 6,913 83,11 8,12 26,793 61,26 12:20:54 33,86 6,939 82,78 8,08 26,816 62,08 12:20:56 33,87 6,972 82,56 8,05 26,824 62,95 12:20:58 33,92 7,013 82,5 8,03 26,859 63,85 12:21:00 33,93 7,023 82,22 8 26,871 64,69 12:21:02 33,94 7,033 82,07 7,99 26,883 65,56 12:21:04 33,96 7,046 81,91 7,97 26,9 66,42 12:21:06 33,96 7,06 81,77 7,95 26,9 67,26 12:21:08 33,97 7,073 81,63 7,94 26,909 68,15 12:21:10 33,98 7,085 81,41 7,91 26,919 69 12:21:12 33,99 7,087 81,25 7,9 26,929 69,89 12:21:14 34 7,068 81,09 7,88 26,95 70,76 12:21:16 34 7,064 81,49 7,92 26,949 71,58 12:21:18 33,99 7,066 81,12 7,89 26,951 72,44 12:21:20 34 7,076 80,9 7,86 26,954 73,3 12:21:22 33,98 7,12 80,79 7,84 26,943 74,14 12:21:24 34,05 7,165 80,71 7,83 26,991 74,94 12:21:26 34,09 7,183 80,64 7,81 27,021 75,72 12:21:28 34,1 7,194 80,56 7,8 27,031 76,55 12:21:30 34,1 7,213 80,45 7,79 27,034 77,35 12:21:32 34,11 7,239 80,39 7,78 27,04 78,12 12:21:34 34,12 7,288 80,31 7,76 27,049 78,94 12:21:36 34,16 7,304 80,13 7,74 27,081 79,73 12:21:38 34,16 7,312 80,02 7,73 27,085 80,49 12:21:40 34,18 7,328 79,88 7,71 27,1 81,26 12:21:42 34,19 7,343 79,78 7,7 27,106 82,05 12:21:44 34,19 7,348 79,63 7,68 27,113 82,83 12:21:46 34,19 7,348 79,62 7,68 27,117 83,58 12:21:48 34,19 7,357 79,53 7,67 27,12 84,35 12:21:50 34,19 7,368 79,31 7,65 27,122 85,06 12:21:52 34,21 7,372 79,24 7,64 27,138 85,81 12:21:54 34,22 7,383 79,18 7,63 27,148 86,57 12:21:56 34,24 7,387 79,08 7,62 27,165 87,3 12:21:58 34,23 7,413 79 7,61 27,161 88,1 12:22:00 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 48 av 59

34,24 7,435 79,25 7,63 27,17 88,88 12:22:02 34,24 7,441 78,9 7,59 27,168 89,66 12:22:04 34,25 7,449 78,82 7,58 27,181 90,43 12:22:06 34,29 7,465 78,8 7,57 27,212 91,17 12:22:08 34,27 7,47 78,75 7,57 27,202 91,97 12:22:10 34,29 7,477 78,64 7,56 27,216 92,76 12:22:12 34,3 7,477 78,69 7,56 27,228 93,52 12:22:14 34,3 7,484 78,64 7,55 27,233 94,3 12:22:16 34,28 7,493 78,71 7,56 27,219 95,01 12:22:18 34,31 7,496 78,77 7,56 27,245 95,77 12:22:20 34,3 7,498 78,62 7,55 27,238 96,5 12:22:22 34,31 7,508 78,43 7,53 27,249 97,25 12:22:24 34,32 7,515 78,32 7,52 27,262 97,96 12:22:26 34,32 7,517 78,28 7,51 27,264 98,77 12:22:28 34,31 7,529 78,23 7,51 27,256 99,49 12:22:30 34,35 7,552 78,21 7,5 27,289 100,27 12:22:32 34,36 7,562 78,2 7,5 27,3 101,03 12:22:34 34,36 7,564 78,11 7,49 27,301 101,78 12:22:36 34,37 7,566 78,06 7,48 27,311 102,52 12:22:38 34,36 7,575 78,03 7,48 27,306 103,27 12:22:40 34,38 7,59 78,03 7,47 27,321 104,04 12:22:42 34,4 7,598 77,96 7,46 27,342 104,78 12:22:44 34,39 7,6 77,94 7,46 27,335 105,53 12:22:46 34,38 7,599 77,9 7,46 27,33 106,24 12:22:48 34,4 7,596 77,87 7,46 27,353 107 12:22:50 34,4 7,601 77,84 7,45 27,352 107,76 12:22:52 34,39 7,609 77,8 7,45 27,347 108,52 12:22:54 34,39 7,615 77,82 7,45 27,354 109,29 12:22:56 34,41 7,619 77,77 7,44 27,37 110,05 12:22:58 34,4 7,609 77,77 7,44 27,366 110,81 12:23:00 34,41 7,623 77,74 7,44 27,372 111,51 12:23:02 34,4 7,632 77,77 7,44 27,367 112,18 12:23:04 34,44 7,636 77,75 7,44 27,4 112,77 12:23:06 34,44 7,638 77,72 7,43 27,408 113,25 12:23:08 34,42 7,637 77,7 7,43 27,395 113,82 12:23:10 34,42 7,637 77,62 7,42 27,397 114,37 12:23:12 34,42 7,636 77,57 7,42 27,4 114,85 12:23:14 34,43 7,637 77,56 7,42 27,409 115,24 12:23:16 34,42 7,635 77,57 7,42 27,404 115,65 12:23:18 34,43 7,638 77,5 7,41 27,412 116,12 12:23:20 34,43 7,64 77,43 7,41 27,412 116,61 12:23:22 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 49 av 59

34,43 7,639 77,39 7,4 27,415 117,12 12:23:24 34,42 7,638 77,37 7,4 27,41 117,69 12:23:26 34,43 7,639 77,36 7,4 27,42 118,26 12:23:28 34,44 7,639 77,38 7,4 27,431 118,83 12:23:30 34,43 7,64 77,42 7,4 27,424 119,36 12:23:32 34,45 7,639 77,41 7,4 27,444 119,96 12:23:34 34,43 7,64 77,37 7,4 27,429 120,56 12:23:36 34,43 7,641 77,38 7,4 27,43 121,17 12:23:38 34,43 7,641 77,4 7,4 27,433 121,79 12:23:40 34,43 7,645 77,43 7,4 27,44 122,32 12:23:42 34,42 7,643 77,48 7,41 27,435 122,67 12:23:44 34,42 7,645 77,59 7,42 27,434 122,91 12:23:46 34,43 7,643 77,6 7,42 27,445 123,1 12:23:48 34,44 7,645 77,78 7,44 27,452 123,23 12:23:50 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 50 av 59

Vedlegg 8 - Analysebevis Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 51 av 59

Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 52 av 59

Vedlegg 9 Bilder sediment. Figur V9.1. Bilde av grabbprøve fra KOR-1.1 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 53 av 59

Figur V9.2. Bilde av grabbprøve fra stasjon KOR-1.2 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 54 av 59