Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og lov Formelt lovbegrep Lover gitt av Stortinget Materielt lovbegrep Omfatter også forskrifter Uttrykkene «lov» og «lovregel» Sammenheng lov / andre «lovrelaterte» rettskilder
Lovtekst som rettskilde Naturlig startpunkt for lovtolkning Relevans utvilsom, betydningen stor Autoritetsargument Hensynet til forutberegnelighet 4
Slutning fra lovtekst Tolkning i snever forstand. Ordlydsfortolkning «Alminnelig/naturlig språklig fortolkning» Floskel med realitet Jf. f.eks. Rt. 2013 s. 1541 (Wongraven), Rt. 2013 s. 1392 (LIS-lege), Rt. 2013 s. 1311 (Hørselskade) Men bruk den med fornuft Ikke bare ordene isolert, men i den sammenheng de står i Eksempel: El. 38 (se Boe s. 283) 5
Slutning fra lovtekst Juridiske uttrykk dagligspråk Eksempler: Uttrykket «avtale» i avtl. 1; uttrykket «fremføring» i åndsverkloven 2 Samme ord og uttrykk kan ha ulik betydning Eksempel: Rt. 2007 s. 1587 Bruk av legaldefinisjoner Eksempel: Fkjl. 1 6
Slutning fra lovtekst Glidende overganger fra skarpe/entydige formuleringer, via vage/flertydige/ skjønnsmessige uttrykk, til bevisst spillerom for vurderinger Kategori 3: Overlatelse av skjønn Eksempler el. 59 annet ledd, avtl. 36 «Rettslige standarder». Eks.: Mfl. 25; likestl. 3
Slutning fra lovtekst Kategori 1: Slutte direkte fra lovtekst Eksempel: Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) Arvel. 61 annet ledd: «Disposisjon i testament til føremon for nokon som vitnet er i teneste hos på testasjonstida, er ugyldig». Ordlyd I tjeneste hos vitnet selv I tjeneste hos selskap der 8 vitnet er eneaksjonær: Utenfor ordlyd
Slutning fra lovtekst Kategori 2: Vage/flertydige/skjønnsmessige uttrykk: Behov for supplerende rettskilder Eksempel: Rt. 1998 s. 1164 (Furumoa) Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov hustomt Ordlyd Flere tolkningsalternativer Behov for supplering av andre rettskilder: Forarbeider + formål 9
Slutning fra lovtekst Kategori 3: Overlatelse til skjønn Eksempel el. 59 annet ledd Unntak fra skjevdelingsregelen i første ledd dersom denne vil «føre til et åpenbart urimelig resultat» Ordlyd Forutsetter nærmere presiseringer (jf. også annet pkt.)
Slutning fra lovtekst Kategori 3: Overlatelse til skjønn Forsiktig der legalitetsprinsippet slår inn (f.eks. straffesanksjonerte forbud) Men se f.eks. markedsføringsl. 48, jf. 30 Vanlig i privatretten Eks.: Avtl. 36, El. 59 tredje ledd «Rettslige standarder» Vurderingstema som forandrer seg over tid (eks.: «god forretningsskikk i markedsføringsl. 25 og avtl. 36) 11
Lovteksters fragmentariske karakter Sette sammen forskjellige biter for å finne regelen Eksempler: Brukshevd; kjøpsrettslige mangelskrav 12
Lovteksters «vekt»/gjennomslagskraft Stor gjennomslagskraft Men størst når lovteksten er klar; uklarhet gir større rom for andre rettskilder Også andre momenter, f.eks. kvalitet (eks.: Rt. 2010 s. 691 (Sjåk sogn); «lite gjennomarbeidet» 13
Lovforarbeider som rettskilde Argument/rettskilde som ligger nær lovtekst Kaster lys over regelens bakgrunn; muligheter for nærmere forklaringer enn det lovteksten kan gi Motargumenter Ikke lett tilgjengelige for folk flest Blir ikke vedtatt, som lovteksten «Lovgivning i motivene». Grunn til skepsis Eks.: Rt. 1997 s. 149 (se Andenæs s. 43) 14
Forarbeidstyper; gangen i lovarbeidet Utvalgsutredninger (NOU); 10-15 % av lovene Høringsnotater (interne utredninger) Proposisjoner (til lover: Prop. L (tidligere Ot.prp.) Storingskomiteens innstilling (Innst. L., tidligere Innst. O.) Stortingsdebatt Lovvedtak
Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst Eksempler: Rt. 1975 s. 220 (Husmor), Rt. 1999 s. 718 jf. Rt. 2006 s. 833
Motstrid mellom forarbeidsuttalelser («innbyrdes vekt») Finne «lovgiverviljen». Taler for å vektlegge stortingskomiteens uttalelser mest Eksempel: Rt. 1975 s. 220 (Husmor) Kvaliteten på uttalelsene: Kan lede til annen prioritering Eksempel: Rt. 2007 s. 1274 (Mobiltelefon) Innsigelser uten endring i lovtekst; svekker innsigelsenes kraft Eksempel: Rt. 1997 s. 149; likevel «betydelig vekt» Stortingsdebatt: Forsiktig med vektlegging Betydning i Rt. 1975 s. 220 og Rt. 1992 s. 1285
Forarbeiders betydning («vekt») Relativ Forholdsvis stor betydning som presiserende tolkningsmoment når loven «legger opp til det» Eks.: Rt. 1974 s. 524 (Fornebu) Betydningen avhenger av eksistensen av andre faktorer Større betydning når loven er ny, fordi forarbeidene gjerne er «eneste kilde», enn når det har gått en stund Eks.: avtl. 36 Større betydning når lovgiveren står «fritt» enn når loven gjennomfører internasjonale forpliktelser
«Etterarbeider» Henger sammen med spørsmålet om hvilke uttalelser i forarbeidene som har relevans Utgangspunkt: Uttalelser om ny lovgivning / lovendringer Uttalelser om gjeldende rett: Må likestilles med andre oppfatninger om gjeldende rett Men glidende overganger Også spørsmål om relevans/betydning av etterfølgende uttalelser i andre dokumenter Omdiskuterte spørsmål. Relevans, men relativ «vekt»?
Lovens forhistorie Kaster lys over meningen med loven Trekkes ofte inn ved lovtolkningen og tillegges betydning Eks.: Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) 20
Lovens formål Står sentralt i juridisk argumentasjon Kan utledes av forarbeidene, men også andre grunnlag Lovteksten. Eks.: Konkurranseloven 1 Rettsanvenderens egen forståelse av formålet. Eks.: Rt. 2010 s. 691 (Sjåk sogn) Slutningsprosess: Tolkning av grunnlaget Noen komplikasjoner Flere formål Motstridende formål. Eks.: Rt. 2003 s. 198 (Humphreys)
Lovens formål Relativt stor vekt/gjennomslagskraft Særlig ved uklar lovtekst I visse situasjoner også grunnlag for tolkning i strid med lovteksten, jf. f.eks. Rt. 2010 s. 691 (Sjåk sogn)