Skoleeiers forsvarlige system for å vurdere og følge opp kravene i regelverket

Like dokumenter
TILSYNSRAPPORT. Opplæringsloven. Moss kommune Bytårnet skole Åvangen skole

FNT : Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Felles nasjonalt tilsyn Friskolene. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Veiledning i bruk av RefLex

Varsel om tilsyn med Tana kommune - tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen krav om innsendelse av dokumentasjon

Skoleeiersamling Kultur for læring Nytt fellesnasjonalt tilsyn (FNT) ved Anne Lise Slåtsveen Feiring

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Kvalitetskonferansen Tema: Erfaringer fra tilsyn med barneverntjenestene i 2016

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet

Samordning og prosess

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole. TIL: Aust-Agder fylkeskommune VÅR REFERANSE: 2016/10197

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Vest-Agder fylkeskommune - Kvadraturen skolesenter

Tydal kommune. Tydalsvegen Tydal TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Tydal kommune Tydal barne- og ungdomsskole

Saksframlegg. Saksb: Guro Håve úr Árantsstovu Arkiv: A20 &13 16/ Dato:

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Tilsynsrapport. Oppfølgingstilsyn med skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø. Bodø kommune Saltvern skole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

TILSYNSRAPPORT. Kommunens system for å vurdere og følge opp kravene til skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering

Prosjekt til fordypning

Velkommen til Årsmøte og fagkonferanse. FosFor 2012

Kapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø. 5. Desember 2017

Tilsyn med friskoler - risiko og resultater

Utdanningsdirektoratets konkretisering av kravene i barnehageloven 8 jf. 16. Kommunens bruk av veiledning og tilsyn

Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn Margareth Halle Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Felles nasjonalt tilsyn - Spesialundervisning. Elin Jernberg Beate Marswall Marit Aarflot 8. Mai 2018

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Nesseby kommune ved rådmannen TILSYNSRAPPORT. Tidlig innsats og forsvarlig system. Nesseby kommune Nesseby oppvekstsenter

TILSYNSRAPPORT. Valgfag på Kautokeino ungdomsskole. Tilsyn med Kautokeino kommune

TILSYNSRAPPORT. Gjennomføring av nasjonale prøver. Hamarøy kommune - Hamarøy sentralskole

Buskerud Fylkeskommune, Postboks 3563, 3007 Drammen Hønefoss videregående skole, Postboks 3084, 3501 Hønefoss

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

januar 2015, Clarion Hotel Ernst

Skoler skal ha bra luft, og ikke sopp eller hull i veggene. Gjengangeren Frisk inn frisk ut

TILSYNSRAPPORT. Opplysningsplikten til barnevernstjenesten og kommunens forsvarlige system. Rana kommune NN skole

Fylkesmannen på folkehelseområdet

Verran kommune Liaveien Malm TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Verran kommune - Malm skole

Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene Hva fant vi i skolene?

Fylkesmannens tilsyn med barnehage- og opplæringsområdet i 2017

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

TILSYNSRAPPORT. Fylkeskommunen sitt system for å vurdere og følgje opp lovkrav. Hordaland fylkeskommune

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Kommunen som barnehagemyndighet - oppgaver og rolleforståelse - risikovurderinger, veiledning og tilsyn Yngvild Fløgstad, Utdanningsdirektoratet Hell

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilsyn. Barnehage. Grunnopplæring

Tilsyn med friskoler - risiko og resultater

Underveisrapport om gjennomført felles nasjonalt tilsyn høsten 2010 og våren 2011

Psykososialt skolemiljø

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Velkommen. til informasjonsmøte om. Nye tilsynstema. i grunnskolen for voksne. 6. desember 2017

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016

Rapport fra. systemrevisjon med. Buskerud fylkeskommune

Veiledning i bruk av RefLex

/2023 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Anne Lise Slåtsveen Feiring,

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole

Jan Petter Nielsen Mette Hallan John Dietrichson

TILSYNSRAPPORT. Trafikkopplæring. Brønnøy kommune Salhus skole og Brønnøy kultur- og kompetansesenter

Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018

NOU: 2015:2 Å høre til

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Brønnøy kommune - Salhus skole

FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf , SAKLISTE

Hvordan få det til

Velkommen til Kvalitetskonferansen 2016 Fra tilsyn til kommunal kvalitetsutvikling. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene Hva fant vi i skolene?

Sentraladministrasjon

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN

Fagansvarlig Vibeke Gjendemsjø. Tilsyn

Kapittel C4 Spesielle kontraktsbestemmelser om samfunnsansvar

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge.

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge.

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Vardø kommune v/ rådmann Vardø TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Vardø kommune - Vardø skole

Barnehagemyndighetens veiledning og tilsyn forberedelse til tilsyn og egenvurdering

Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1

1. Fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvor trykker skoen? - metode og funn fra tilsyn. Anna Beskow og Frode Reitan, 16. mars 2017

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd

Felles nasjonalt tilsyn på skoleområdet Et tilsyn som alle skal være med på!

Tilsyn. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG TEMA: INNEKLIMA I OFFENTLIGE BYGG, HERUNDER SKOLER

I brev med varsel om pålegg av fikk dere frist til for å komme med kommentarer. Vi har mottatt kommentarer fra dere.

Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016

ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISK TILSYN

Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN

Transkript:

Skoleeiers forsvarlige system for å vurdere og følge opp kravene i regelverket Denne delen av tilsynet omhandler skoleeier (kommunen, fylkeskommunen eller styret for friskolene) sitt ansvar for å vurdere og følge opp at praksis er i samsvar med regelverket på de områdene som inngår i felles nasjonalt tilsyn. VEILEDNING SIST ENDRET: 03.05.2016 Innhold Innledning og definisjoner Spørsmål - 1. Skaffer skoleeier seg informasjon om skolenes praksis på de områdene av regelverket som inngår i FNT? - 2. Bruker skoleeier denne informasjonen til å vurdere om skolenes praksis er i samsvar med regelverket? - 3. Bruker skoleeier vurderingen til å sørge for at skolene får en ny praksis i samsvar med regelverket? - 4. Følger skoleeier opp om skolene har endret sin praksis slik at den er i samsvar med regelverket? - 5. Innhenter skoleeier tilstrekkelig informasjon ofte nok til å vurdere og følge opp praksis som ikke er i samsvar med regelverket? Innledning og definisjoner Når vi i dette dokumentet benytter «skoleeier», er det for de offentlige skolene å forstå som kommuner/fylkeskommuner og for friskolene som «styret for friskolen». Side 1 av 5

Skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i opplæringsloven/friskoleloven med forskrifter blir oppfylt (regelverket). Videre skal skoleeier ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene av disse vurderingene. For offentlige skoler Opplæringsloven 13-10, andre ledd For friskolene Friskoleloven 5-2 tredje ledd Systemets utforming og omfang kan skoleeier bestemme på bakgrunn av lokale forhold, egne risikovurderinger, egen og skolenes organisering. Hovedpunktene i tilsynet er å kontrollere om skoleeiers system er forsvarlig. For at et system skal være forsvarlig, må det være egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og/eller forskrift. Systemet må også sikre at det blir satt i gang nødvendige og egnede tiltak til å rette opp i slike forhold. Skoleeier må sørge for at skolene har tilstrekkelig kunnskap til å ivareta de oppgaver som de er gitt etter regelverket, eller som de har fått delegert fra skoleeier. Tilsynet ser også på om skoleeier kjenner regelverket godt nok til å avdekke brudd på lov og/eller forskrift. For å ha nok informasjon til å vurdere om skolene følger regelverket, må skoleeier også ha rutiner som sikrer informasjonsflyt om skolenes praksis opp til skoleeiernivå. Å ha et system betyr at skoleeier må arbeide systematisk. Dokumenter som inngår i det forsvarlige systemet, må være i samsvar med regelverket som gjelder til enhver tid. Skoleeier må kunne dokumentere og begrunne de valg og prioriteringer som er gjort i utformingen og bruken av systemet når det gjelder: områder som er vurdert metoder og planer for vurdering oppfølging av resultat av vurdering iverksatte tiltak risikovurderinger Se også veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» (merk at sjekklistene ikke lenger ligger på utdanningsdirektoratets hjemmeside). Regelverket Når vi i denne veiledningen viser til regelverket, mener vi opplæringsloven eller friskoleloven med forskrifter. For friskolene gjelder det også vilkårene i godkjenningen. Gjennomføring av denne delen av tilsynet Tilsyn med om skoleeiers system er forsvarlig vil kunne gjennomføres på flere måter. Skoleeier vil i Side 2 av 5

varselet om tilsynet få informasjon om hvordan tilsynet blir innrettet i det enkelte tilfelle. I noen tilfeller vil tilsynet være en del av undersøkelser på skolenivå innenfor samme tema. I andre tilfeller kan undersøkelser på skolenivå gi grunnlag for å utvide tilsynet til også å omfatte om skoleeier har et forsvarlig system. I begge disse tilfellene vil både skoleledelsen og ledelsen på skoleeiernivå måtte svare på spørsmål knyttet til om skoleeier har et forsvarlig system. Det er også mulig å bare ha undersøkelser på skoleeiernivå som eventuelt suppleres med å hente inn informasjon på skolenivå. Spørsmål 1. Skaffer skoleeier seg informasjon om skolenes praksis på de områdene av regelverket som inngår i FNT? Skoleeier må sørge for å ha oppdatert kunnskap om skolenes praksis, slik at de kan vurdere om skolene oppfyller kravene i opplæringsloven med forskrifter. Skoleeier må innhente informasjon som er relevant og dekkende for kravene i regelverket på det området som skal vurderes. 2. Bruker skoleeier denne informasjonen til å vurdere om skolenes praksis er i samsvar med regelverket? Skoleeier må bruke informasjonen de innhenter om skolenes praksis, til å vurdere om praksisen er i samsvar med opplæringsloven med forskrifter. Skoleeier må vite hvilke krav regelverket stiller til skolene og skoleeier på ulike områder, og ha en riktig forståelse av kravene. Dette betyr at skoleeier må skaffe seg tilstrekkelig kunnskap om regelverket. 3. Bruker skoleeier vurderingen til å sørge for at skolene får en ny praksis i samsvar med regelverket? 4. Følger skoleeier opp om skolene har endret sin praksis slik at den er i samsvar med regelverket? Skoleeier må sette i verk egnede tiltak for å rette opp skolenes praksis når praksis ikke er i samsvar med regelverket. For at tiltak skal være egnet og gi varig endring, må de være innrettet slik at de bidrar til at brudd ikke skjer på nytt. En årsak til brudd på regelverket kan være at skolene ikke har tilstrekkelig kunnskap om regelverket. En annen årsak kan være at de mangler kompetanse i å anvende regelverket i skolehverdagen. Skoleeier må i slike tilfeller vurdere og eventuelt iverksette tiltak for å øke kunnskapen om regelverket og/eller øke kompetansen i å anvende regelverket. Videre må skoleeier følge opp at tiltakene faktisk fører til at skolene endrer sin praksis i samsvar med kravene i regelverket, og at endringene blir varige. Dette betyr at skoleeier både må innhente informasjon om at tiltak blir iverksatt, og at de virker i samsvar med intensjonen. Skoleeier må følge opp helt til Side 3 av 5

skolenes praksis på det gjeldende området er blitt i samsvar med regelverket. 5. Innhenter skoleeier tilstrekkelig informasjon ofte nok til å vurdere og følge opp praksis som ikke er i samsvar med regelverket? Mengden og innholdet i informasjonen som skoleeier innhenter, må gi skoleeier et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere praksis opp mot regelverket på det aktuelle området. Hva som er tilstrekkelig informasjon, vil også avhenge av hvilke funn skoleeier gjør i de ulike faser av informasjonsinnhentingen. Dersom informasjonen som er innhentet, indikerer at praksis ikke er i samsvar med regelverket, må skoleeier skaffe seg mer informasjon for å få avklart dette. Skoleeier må innhente og vurdere informasjon om praksis jevnlig. For å ha et effektiv system som raskt avdekker områder der skolene ikke følger regelverket, må skoleeier foreta gode vurderinger av risiko. Områder der skoleeier tidligere har sett at det har vært brudd på regelverket, kan indikere høy risiko. Det samme gjelder områder der skoleeier har utarbeidet få retningslinjer for skolenes praksis. Skoleeier må også i sine vurderinger legge stor vekt på kontroll av områder der manglende etterlevelse av regelverket kan få store konsekvenser for elevene. Basert på slike avveininger av sannsynlighet og konsekvens må skoleeier ta stilling til hvor ofte og hvor omfattende skolenes praksis på ulike områder skal kontrolleres. Dersom brudd på regelverket foregår over lang tid uten å bli avdekket og fulgt opp av skoleeier, vil ikke skoleeiers risikovurderinger og system være forsvarlig. Fant du det du lette etter? JA NEI Side 4 av 5

http://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/felles-nasjonalt-tilsyn/forsvarlig-system/ Side 5 av 5