Hovudkontor : Lom Telefon : 95 19 E-post : gudbrandsdalen@lr.no : ronnaug.mona@lr.no Heimeside : http://gudbrandsdalen.lr.no Bankkonto : 5.5.197 Org.nr. : 995 1 93 Lom 9.1.13 Rapport Testing av fôrkvalitet etter flaumen i Gudbrandsdalen Hovedmål Framskaffe fakta om fôrkvalitet på flomskada grovfôr. Delmål 1 Ta ut ei fôrprøve av surfôr på gårder. Delmål Analysere og sammenstille analyseresultata. Delmål 3 Gjøre framskaffa kunnskap tilgjengelig. Prosjektgjennomførelse Norsk Landbruksrådgiving tok i samarbeid med Tine ut prøver av rundballer hos interesserte gardbrukere der flomvatnet fra Pinseflommen i 11 hadde lagt igjen sand og slam på jord og planter. Flommen satte inn rett før graset skulle høstes. Prøve av rundballene ble tatt ut fra -3 representative baller med et eget fôrprøvebor. Grasprøva ble så frosset ned og sendt Eurofins for analyse. Interessen fra gardbrukerne var svært stor, så stor at vi tok ut 11 prøver mer enn det prosjektet dekket. I sammenstillingen har vi lagd et resyme for alle 31 prøvene. I tillegg har Tine tatt ut - 3 prøver av 1.slått og.slått der de har kostet alle analyseutgiftene. Resultater Ved analysering av forurenset surfôr, viste det seg raskt at standard NIR-metode (måler refraksjonen av infrarødt lys) ikke ga riktige svar. Prøver av flomutsatt fôr ble derfor analysert kjemisk. Ved framtidige flommer er det viktig å rekvirere kjemiske analyser. I tillegg til å analysere askeinnhold, fôrenhetskonsentrasjon, proteininnhold, fiber, tørrstoff, sukker m.m., ble det rekvirert analyse av gjæringskvalitet (mjølkesyre,eddiksyre, smørsyre, ammoniakk-n og etanol) og hygienisk kvalitet. De hygieniske analysene viser antall sporer av total mugg, gjærsopp, entrobakter, koliforme bakterier, bacillus-sporer og smørsyresporer. Disse er vist med den logaritmiske verdien. Analysebeviset viste resultatet for 5-3 ulike parametere. I tabellene under har vi valgt å vise kun de viktigste parameterne. Avd. Lesja og Dovre: Avd. Midt-Gudbrandsdal: Avd. Ottadalen: Joramo Utmarkssenter Landbrukssenteret, Strandgt. 5, Vinstra Lom Dombås bjorn.lilleeng@lr.no tlf. 975 sigurd.eggen@lr.no tlf. 9 1 35 Tlf. 917 1 eivind.bergseth@lr.no tlf. 95 35 jan.erik.maehlum@lr.no tlf. 975 51 51 leif.martin.svisdal@lr.no ingebjorg.ekre@lr.no tlf. 1 5 gudbrand.hyrve@lr.no tlf. 99 1 1
Tines retningslinjer for askeinnholdet i surfôret gjelder for mjølkeku i mjølkeproduksjon. I laktasjon bør innholdet være under 15 g aske/kg TS. Surfôr med høyere innhold bør ikke brukes til mjølkeproduserende dyr. Fôret bør enten kasseres eller gis dyr som ikke mjølker. For bruk av forurenset surfôr til småfe og hest, finnes det ikke noen grenseverdier. Ved å blande fôr uten og med jordforurensing og bruke glidende overganger fra reint til forurensa fôr, kan noe av det forurensa fôret benyttes. Et råd er bevisst å kassere alle fôrrester dyra ikke liker. Tabellene under viser middelverdier for alle prøvene og lågeste og høyeste kvadril (1/ av verdiene). Innhold av aske, sukker, mjølkesyre, eddiksyre, smørsyre, ammoniakk-n og etanol verdiene er målt som g/kg TS. TS-% Aske Sukker FEm/kg TS Opptaks indeks Største verdi 9 5 9. Minste verdi. 57.9 5 Gjennomsnitt 1.5 1 3.7 Standardavvik 13. 19 3.1.17 1. Standard feil. 3 5.79.3 3.35 Nedre kvartil (5%) 3.1 115.5 Øvre kvartil (75%).1 17.7 91.5 Mjølkesyre Eddiksyre Smørsyre NH3-N Etanol Største verdi 9 3 3 15 Minste verdi 5,3 3, Gjennomsnitt 3 11 3 5 Standardavvik,,, 5 3,1 Standard feil,7 1,5 1,7, 1, Nedre kvartil (5%) 5, Øvre kvartil (75%) 3 15,7 - -
Kommentarer til tabellene Tørrstoffinnhold: Bør gjerne være 5- %. Askeinnholdet i surfôret bør etter Tines regler være lågere enn 15 g/kg TS. Norsk middel =7. % av flomprøvene hadde et høyere innhold enn 15 g/kg TS. Sukkerinnholdet bør være minst 5 g/kg TS. 3 % hadde mindre sukker enn 5 g/kg TS. Mange av prøvene hadde g sukker/kg TS. Dette gir dårlig smakelighet og nedsatt produksjon. Midlere fôrenhetskonsentrasjon ligger i Gudbrandsdalen på,5 FEm/kg TS. 97 % av de uttatte flomprøvene hadde et lågere innhold enn midlet. Mjølkesyre: Innholdet bør være lågere enn ca g/kg TS. Kun 3 % av prøvene innehold mer enn g mjølkesyre/kg TS. Eddiksyre: Ønskelig innhold er 1-3 g/kg TS. 7 % av prøvene hadde et høyere innhold enn 3 g/kg TS. Smørsyre. Bør være, men opp til g er akseptabelt. Fôr med > g/kg TS bør ikke gis til mjølkekyr i laktasjon. % prøvene hadde et høyere innhold enn g smørsyre/g TS. Ammoniakk-N. Innholdet bør ligge < g. Norsk middel=. Fôr med 13 g eller høyere bør ikke gis til ku eller geit som produserer mjølk. 37 % av prøvene inneholdt > g ammoniakk-n/kg TS. Etanol. Innholdet bør være < g/kg TS. 11 % av prøvene inneholdt > g etanol/ TS. Hygienisk kvalitet ulike parameter er analysert. Verdiene fra laboratoriet er en logaritmisk skale og benevnes som log cfu/g. 1. Total mugg: Kun 13 % av prøvene viser en forhøyet verdi. Gjærsopp: Ingen prøver er høyere enn normalt 3. Entrobakter: 9 % av prøvene har høyere verdi enn normalt. Koliforme bakterier grader: Alle prøvene inneholdt < 1. log cfu /g 5. Koliforme bakterier grader: Alle prøvene ligger under kritisk grense på 1. log cfu/g. Bacillus sporer: 5 % av prøvene >. log cfu/g 7. Smørsyresporer: 3 % av prøvene > 1. log cfu/g (kritisk grense) - 3 -
Antall prøver Antall prøver Ved telling av sporer blir antallet oppgitt som eksponenten til. Dette betyr at hvis måleresultatet er 1, er antall sporer x 1=, betyr x=. Tilsvarende vil log cfu 7 bety ganget med seg sjøl 7 ganger eller millioner sporer/g. I de diagrammene under viser vi de klassevise fordelingene av prøvene når det gjelder ulike sporetyper: Diagram 1: Fordeling av prøvene når det gjelder mugg totalt. Alle prøver med mindre enn log cfu/g (< sporer/g) er kalt «låg». Klasse middels består av prøver med 3 og>3 log cfu/g ( sporer/g). 1 1 1 1 Lav Mugg totalt Middels Diagram : Fordeling av prøvene når det gjelder bacillussporer. Prøver med < 3 i log cfu/g (< sporer/g) er kalt «låg». I klasse «middels» er antall prøver med log cfu/g fra 3-, (-. sporer/g). 1 1 Bacillussporer 1 Lav Middels - -
Antall prøver Antall prøver Diagram 3: Fordeling av prøvene når det gjelder sporer av gjærsopp. Klasse «låg» er antall prøver der sporeinnholdet < x = sporer/g. Klasse «høy» er antall prøver som har mer enn millioner sporer/g. 1 1 Gjærsoppsporer Lav Middels Høy Diagram : Fordeling av prøvene når det gjelder smørsyresporer. Klasse «låg» er antall prøver med < sporer/g, «middels» er består av antall prøver der antall smørsyresporer er mellom og. Klasse «høy» viser antall prøver med mer enn sporer/g. 1 1 Smørsyresporer Lav Middels Høy Innholdet av koliforme bakterier var lågt på samtlige prøver og er derfor ikke vist. Når det gjelder entrobakter har kun 9 % av prøvene noe forhøyet verdi. - 5 -
Diskusjon Analysene av kvaliteten av rundballer der graset hadde vært utsatt for flomvatn har vist at prøvene bør analyseres etter den kjemiske metoden. Tradisjonell NIR-metode fungerer ikke. På grunn av mye regn og sen opptørking etter at flomvatnet hadde trukket seg tilbake, måtte mange brukere vente lenge med slåtten. Mange fikk bra fortørking av graset før pressing og pakking. Dette kan forklare hvorfor gjæringa gikk bedre enn forventet. % av prøvene hadde et askeinnhold høyere enn den grensa som Tine satt på 15 g/kg TS. Ei prøve hadde over 5 g/kg TS. Mange ønsket å kassere hele 1.slåtten, men på grunn av lite grovfôr og svært høye priser, prøvde flere å gi flomfôret til kviger, tørre kyr og okser. Noen spedde også ut det forurensa fôret med mye reint fôr. Variasjonen i askeinnhold i fôret mellom ulike garder var svært store. Årsaken til dette kan skyldes forskjeller i sedimentasjons- og strømningsforhold. Elvevatnet var mest forurenset i starten av flommen, men ble renere etter hvert. Der vatnet rakk å bli reinere før flommen trakk seg tilbake, ble det mindre jord igjen på plantene. Der vatnet ble stående helt stille i lang tid før det trakk seg tilbake, fikk silt og sand god tid til å sedimentere og graset ble svært forurenset. 11- flommen viste at noen arter ble mer forurenset enn andre. Der enga besto av mye brennesle, høymol og andre breiblada arter, ble det ofte mye jord på graset. Innholdet av sukker i surfôret var generelt svært lågt der graset hadde stått under vatn. Årsaken til dette er ukjent. Mye regn og lite sol kan virke inn. Vi har ikke tall for hvor lang tid det gikk fra slått til pressing/pakking. Hvis graset ligger til fortørking i mange dager kan dette gå hardt ut over sukkerinnholdet. Har bruk av ensileringsmiddel gjort at en har bevart mer av sukker? Vi fikk ikke finansiert sammenlignende forsøk med og uten ensileringsmiddel. I tallmaterialet spriker innholdet av tørrstoff og sukker mye. Tilsvarende tall fra Tine viser at de som brukte et godt ensileringsmiddel fikk noe bedre kvalitet enn der de ikke hadde brukt ensileringsmiddel. Vi kan utfra vårt materiale ikke si at det er tydelige forskjeller i sukkerinnhold i gras om det er brukt ensileringsmiddel i forhold til uten ensileringsmiddel. Ut fra andre erfaringer vil en si at når neste flom rammer, bør alle som vil berge graset bruke et anerkjent ensileringsmiddel (Ensil, GrasAAT, Kofasil), kanskje med økt dose i forhold til tilrådd dose. Fôrenhetskonsentrasjon Generelt ble slåtten på de flomutsatte arealene tatt så sent at fôrenhetskonsentrasjonen ble veldig låg. Mye av fôret var så dårlig at det egentlig ikke passet til høytytende mjølkeku. Det dårligste fôret var knapt nok vomfyll. Gjæringskvalitet Innholdet av gjæringsprodukter (mjølkesyre, eddiksyre, etanol og smørsyre osv.) er relativt lågt. Årsaken til dette kan skyldes at mange fikk tørket graset relativt bra før pressing og pakking. Hvis en setter at innholdet av mjølkesyre ikke bør overskride g mjølkesyre/kg TS, var det kun 1 prøve som kom over denne grensa. Kun 3 % av prøvene hadde et for høyt innhold av eddiksyre. % av prøvene hadde høyere innhold av smørsyre enn grenseverdien på g smørsyre pr kg TS. Smørsyre reduserer grovfôropptak, tilvekst og mjølkeproduksjon. Dette viser at flomvatn kan gi store negative skader. Telling av antall smørsyresporer i surfôret viser at hele 3 % av prøvene hadde et smørsyreinnhold > 1 log cfu/g. Analysene av antall smørsyresporer viser et økt innhold i flomprøvene enn normalt. Smørsyresporer kan gi klassemelk. - -
Har ensileringsmidlene redusert smørsyreproblemet? Materialet spriker svært mye når det gjelder tørrstoffinnhold. Svært mange av bøndene var usikre på om rundballene ville bli så bra at de kunne brukes eller om de måtte kasseres. Mange ville derfor ikke koste på ensileringsmiddel. Materialet vårt er altfor lite til å kunne dra sikre konklusjoner om middelvalg. I vårt materiale har halvparten av prøvene der det ble brukt ensileringsmiddel fått uønsket mye smørsyre. Det samme forholdet har de som ikke har brukt ensileringsmiddel! Har flommen ført til mer ammoniakkspalting enn normalt? Vårt tallmateriale viser at om lag 5 % av prøvene har et høyere ammoniakkinnhold enn g NH-N. Dette er over det som er normalt i Norge. Hva med etanol? Innholdet bør være < g etanol/g TS. 11 % av prøvene ligger høyere enn denne grenseverdien. Konklusjon Prosjektet har vist at en flom der det blir liggende igjen mye jord i graset utgjør dette et betydelig problem for husdyrene. Når en kommer opp i slike situasjoner bør en: 1. Ta ut representative prøver. Prøvene bør fryses ned og sendes raskest mulig til et analyselaboratorium.. Det bør rekvireres kjemiske analyser fôranalyser. 3. Kjemisk gjæringskvalitet bør også være obligatorisk. Behovet for analyse av hygienisk kvalitet er vi mer usikre på.. Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen gikk etter samtale med forsker Åshild Randby ut med at alle burde bruke et anerkjent ensileringsmiddel. Om en bør bruke et Kofasilprodukt eller om en bør bruke et Ensil- eller GrasAAT-produkt kan vi ikke si noe sikkert om. Til det er vårt datamateriale for lite. Et enkelt sammenlignende forsøk med Kofasil Ultra, Ensil 1 og et -ledd i regi av NL Oppland ved Randi Jarstad, viste at det var kun små forskjeller på de midlene. Ensil 1 bevarte sukkerinnholdet noe bedre enn Kofasil Ultra. Den størst forskjellen var det mellom med og uten ensileringsmiddel. Undertegnede mener derfor at de som velger å berge flomskadd grovfôr alltid bør bruke et anerkjent ensileringsmiddel. På grunn av at jord vil bufre mot phsenkingen, bør dosene av ensileringsmiddel økes med 1 1,5 l/tonn gras der graset kan være forurenset med jord. Resultatet av denne kartlegginga blir bekreftet av undersøkelsene til Åse Flittie Andersen i Tine. Hun fant en trend til bedre gjæringskvalitet med mere sukker der det var blitt brukt ensileringsmiddel enn uten ensileringsmiddel. Informasjon og oppfølging Ved siden av publisering på heimeside og i medlemsskriv, ble alle berørte bønder invitert til to informasjonsmøter: 1. oktober 11 på Fåvang. Samarbeidsmøte med Tine for mjølkeprodusentene. 1. februar 1 i Ringebu. Lokale landbrukskontorer og NVE deltok. Alle gardbrukere der det ble tatt ut prøver av grovfôret er kontaktet. Her ble resultatet av analysene diskutert og strategi for bruk av flomfôret ble drøftet. Hos noen av brukerne ble analysene satt inn i den nye «surfôrtolken» for bedre å visualisere resultatet og kunne sammenligne dette med ønskelig innhold. Vinstra januar 13 Bjørn Lilleeng - 7 -