UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent av dekan: 1
IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende Studiepoeng: 15 Undervisningssemestre: 1 Avsluttende eksamen: høst/vår Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk Type studium: Videreutdanning, eksternt finansiert Studiets navn: Norsk: IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende Undervisningsspråk: Norsk 1. Innledning Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng som bygger på Rammeplan for videreutdanning i informasjonsteknologi for lærere, 2. juni 1997. IKT i læring baserer seg også på Utdanningsog forskningsdepartementets Program for digital kompetanse 2004 2008. Modulene bygger ikke på hverandre. I modulen legger man vekt på ulike måter å bruke IKT som verktøy for å organisere og presentere informasjon, både overfor en gruppe (f. eks. i elevgrupper) og som et individuelt redskap for å organisere digital informasjon. Målet med modulen er å skaffe seg oversikt over ulike kategorier digitale verktøy og digitale læringsressurser til bruk i læringssammenhenger, i tillegg til å kunne legge til grunn læringsteorier i arbeidet med disse læringsressursene. Studentene skal arbeide praktisk med IKT-basert formidling og tilrettelegging av læringsmiljø gjennom egen produksjon og publisering, og kunne utforme og legge til rette digitale læringsressurser i egen undervisning. 2. Målgruppe Studiet er rettet mot pedagoger og andre i opplærings- og undervisningsmiljø, men det er ikke krav til lærerutdanning eller absolutt krav om jobb i skolen. 3. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. 4. Anbefalte forkunnskaper Ingen 5. Organisering og arbeidsformer I studiet vil teori og praksis integreres gjennom kombinasjon av teoristudium, bruk av praktiske eksempler, praktiske oppgaver, case og studentens egen utprøving. Studiet IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende er et nettbasert studium, som innebærer at undervisning og oppgaveløsning foregår via internett. Dette innebærer at e-post, websider og diskusjonsgrupper er viktige hjelpemiddel innenfor rammene av It s learning. 2
Det blir arrangert inntil 3 samlinger gjennom semesteret. Disse samlingene organiseres som hjelpe- og støttesamlinger og introduserer ikke nytt fagstoff. Alt faginnhold formidles i It s learning. Et nettbasert studium betyr ikke mangel på kontakt med andre, men en stor del av kontakten vil være basert på kommunikasjon på PC. 6. Læringsutbytte Etter studiet skal studentene: Være i stand til å ta i bruk ulike presentasjonsformer og programmer i egen undervisning og i arbeide med digitale ressurser Være kjent med sentrale begreper knyttet til bruk av IKT og digital kompetanse i læreplanene Være kjent med grunnleggende aspekter innen IKT og læringsteori Utvikle grunnleggende faglig, didaktisk og metodisk innsikt i egen digitale kompetanse for å kunne ta den i bruk ulike fag og emner. 7. Innhold Modulen består av følgende emner: Digital dannelse og digital kompetanse Bruk av multimedia IKT i læreplaner IKT og læringsteori Publisering av digitalt innhold Bruk av digitale læringsressurser Digital didaktikk og digital praksis. Fra lærebok til digitale læringsressurser 8. Studie-/arbeidskrav I dette studiet inngår 3 obligatoriske arbeidskrav: 1) Praktisk/skriftlig oppgave Oppgavebesvarelsen skal utgjøre maks 3500 ord i tillegg til evt. video/animasjon. 2) Praktisk prosjektarbeid med skriftlig dokumentasjon En slik oppgave kan bygges opp som en gruppeoppgave, med omfang på maks 4000 ord i tillegg til evt. video/animasjon. 3) Skriftlig hjemmeeksamen Hjemmeeksamen er individuell, og knyttes til ett eller flere emneområder i studiet. I tillegg til arbeidskravene gis det mindre, praktiske øvingsoppgaver knyttet til temaene underveis i studiet. Alle arbeidskrav må være gjennomført og bestått. Studenter som ikke får godkjent arbeidskrav eller som ikke leverer innen fristen, må søke faglærer om å få en ny mulighet til å gjennomføre arbeidskravet. 3
Arbeidskravene blir knyttet tett til praksis, slik at studenten vil kunne gjennomføre det meste av oppgavene med utgangspunkt i egen barnehage. Studenten vil få skriftlig tilbakemelding av faglærer på arbeidene. 9. Prøving Vurdering bygger på eksamensreglementet ved Universitetet i Stavanger, fastsatt av styret ved Universitetet i Stavanger i møte 6. desember 2005, med hjemmel i Lov av 04.01.2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler 3-9 og 3-10. Det er et felles ansvar for lærere og studenter å bidra til bruk og utvikling av veilednings- og vurderingsformer i samsvar med målsettingen for studiet. Avsluttende vurdering består av 3 deler: Obligatorisk oppgave eksamensdel 1 vektes 25% Prosjektarbeid eksamensdel 2 vektes 50% Hjemmeeksamen eksamensdel 3 vektes 25% Vurdering skjer ved samlet gradert bokstavkarakter A-F, der F er ikke bestått. 10. Kvalitetssikring Det vil bli gjennomført skriftlig evaluering av studiet. 4
11. Litteratur Generell litteratur Erstad, Ola: Digital kompetanse i skolen, Universitetsforlaget, 2005 Fagerjord, Liestøl og Hannemyr: ITU: Sammensatte tekster. Arbeid med digital kompetanse i skolen, Cappelen 2009 Digital Skole Hver Dag, Utredning om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringa, ITU 2005 Hentet 31. juli 2009 fra: http://www.ituarkiv.no/filearchive/digital_skole_hver_dag.pdf ITU: ITU Monitor 2007, Universitetsforlaget 2007. Kap. 3, 4 og 6, 80 sider. Hentet 31. juli 2009 fra: http://www.itu.no/filestore/rapporter_- _PDF/ITU_Monitor_07.pdf ITU: ITU Monitor 2009: Skolens digitale tilstand Hentet 31. juli 2009 fra: http://itu.no/ny+rapport:+itu+monitor+2009+- +Skolens+digitale+tilstand.9UFRDG0f.ips Leripoll, J: Video i praksis, 3. utgave, 2005 Munkvold m.fl: Ressursbok for nettpedagoger, Fagbokforlaget 2008. O'Reilly, Tim: What Is Web 2.0 Hentet 31. juli 2009 fra: http://oreilly.com/web2/archive/what-is-web- 20.html Simundsson/ Læring, grunnbok i læring, teknologi og samfunn, Bostad (Red): Universitetsforlaget, 2005. Utdanningsdirektoratet: Digitale læringsplattformer, Utdanningsdirektoratet, 2006 Wikibooks.org: IKT i utdanningen. Barn og unges digitale hverdag. Hentet 31. juli 2009 fra http://no.wikibooks.org/wiki/ikt_i_utdanning/ Barn_og_unges_digitale_hverdag Pensum vil i tillegg omfatte leksjoner, artikler og forelesninger lagt ut på It's learning. Selvvalgt pensum Selvvalgt pensum i forbindelse med prosjektarbeid: 100 sider. (Endringer i pensumlisten kan forekomme før semesterstart). 5