Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 15/392-23 Arkivnr.: GNR 109/7 Saksbehandler: tjenesteleder areal og samfunn, Gunn Elin Rudi 109/7 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR Å BRUKSENDRE TIL BOLIG UTENFOR "BYGDAGRENSA". NY BEHANDLING ETTER AVGJØRELSE HOS FYLKESMANNEN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19 Klageadgang: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra planformålet eksisterende fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Vi konkluderer med at arealformålet i kommuneplanen blir satt vesentlig til side når dette er en eiendom som: ligger inne i et område hvor det er etterspørsel etter fritidseiendommer og hvor det stadig utvikles nye tomter for fritidsboliger ligger langt utenfor området definert som «bygda», hvor en ønsker at ny boligbebyggelse skal plasseres ligger langt unna boligområder det ikke er landbruksfaglige begrunnelser for å tillate en bolig nr. to på Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. ::: Sett inn rådmannens innstilling over denne linja Side 1 av 12
... Sett inn saksopplysninger under denne linja Sammendrag: Fylkesmannen i Oppland har opphevet Lunner kommunes avslag på søknad om dispensasjon for å bruksendre fra fritidsbolig til bolig. Fylkesmannen mener vedtaket viser til dispensasjon fra feil bestemmelse, siden man skal vurdere dispensasjon fra selve planformålet og ikke fra planbestemmelsenes 2.2.4.3 om bruksendring fra fritidsbebyggelse til bolig. Vi legger derfor fram saken til ny behandling. Saken gjelder: Oslo Havnevesens personalforening fikk i 1992 tillatelse til oppføring av felleshus for småhytter på Brattvold. Eiendommen er solgt og ny eier ønsker å bruksendre felleshuset til bolig. Planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel åpner bare for å bruksendre til bolig når fritidsboliger ligger innenfor «bygda»-området. Det er søkt om dispensasjon fra planformålet, område for fritidsbebyggelse, for å bruksendre felleshuset til bolig. Siden Brattvold ligger i attraktivt område for fritidsbebyggelse, ligger langt utenfor «bygda-området», det er langt til nærmeste boligområde og siden Landbrukskontoret ikke ser at det er landbruksfaglige behov for bolig nr. 2 på eiendommen, er rådmannen negativ til å gi dispensasjon i denne saken. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Fylkesmannen i Oppland opphevde, 30. mai 2016, Lunner kommune sitt avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen mener at kommunen ikke har vurdert saken på riktig grunnlag, og ber om at det gjøres en ny behandling. Dispensasjonssaken er som følger: Lunner kommune mottok 15. mai 2015 søknad om dispensasjon fra planformål i forbindelse med søknad om bruksendring fra fritidsbolig til bolig for Vollavegen 399 på gnr 109 / bnr 7. Pilen på kartet over viser tiltakets lokalisering i Lunner kommune. Pilen, på situasjonsplanen til høyre, viser tiltakets plassering mer detaljert. Saken har bakgrunn i at Lunner kommune i februar 2015 fikk melding om at to personer hadde oppgitt offisiell adresse i Vollavegen 399. Bygget er oppført etter at det i 1992 ble gitt tillatelse for bygging av felleshus for feriestedet Bratvold. Tillatelse gjaldt felleshus med innlagt vann for 7 hytter. Det ble presisert at det ikke var tillatt å legge inn vann i hyttene. Bygget er registrert som fritidsbolig i matrikkelen. Bratvold var fram til 27.11.2011 eid av Oslo havnevesens personalforening. Etter dette har eiendommen vært i privat eie. Saksgang har vært slik: Side 2 av 12
4.3.2015 Lunner kommune sender forespørsel om bruk av feriested. 14.4.2015 Lunner kommune mottar bekreftelse på at fritidsbolig leies ut midlertidig, og at eier ønsker å søke om bruksendring til bolig. 7.5.2015 Lunner kommune sender forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr, pålegg om opphør av ulovlig bruk og ileggelse av tvangsmulkt. 15.5.2015 Lunner kommune mottar søknad om rammetillatelse for bruksendring til bolig. Søknad om dispensasjon er del av søknaden. 26.5.2015 Lunner kommune mottar uttalelse til forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr mm. Eier sier at bygget er leid ut som fritidsbolig, at leier pendler mellom Østfold og Vollavegen 399 og at eier vil sørge for at leieavtalen om fritidsbolig blir etterlevd inntil søknad om bruksendring til bolig er avklart. 11.6.2015 Lunner kommune etterspør tilleggsdokumentasjon til søknad om bruksendring. Det bes om redegjørelse for en del forhold som kan ha betydning for om det skal gis dispensasjon. 23.6.2015 Lunner kommune mottar tilleggsopplysninger. 27.8.2015 Lunner Formannskap gir avslag på søknad om dispensasjon. 10.9.2015 Lunner kommune mottar «anmodning om uttalelse fra overordnet myndighet-fylkesmannen». Lunner kommune vurderer at dette er en klage på formannskapets avslag på dispensasjonssøknaden. 05.11.2015 Formannskapet behandler klagesaken. Vedtaket opprettholdes, og vedtas oversendt til Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. 06.11.2015 Klagesaken oversendes til Fylkesmannen i oppland. 30.05.2016 Lunner kommune mottar fylkesmannen sitt vedtak i klagesaken. Fylkesmannen mener at kommunen i sin behandling har vurdert dispensasjonsspørsmålet ut fra feil bestemmelse. Fylkesmannen mener at kommunen har vurdert dispensasjon fra det han mener er bestemmelser og retningslinjer, vilkår for å tillate bruksendringer utenfor bygda-området, og ikke har vurdert dispensasjonen i forhold til avvik fra arealformålet, fritidsbebyggelse, i kommuneplanen. Fylkesmannen nevner også at han mener vi ikke kan ha planbestemmelser som åpner for at man kan få bruksendring uten dispensasjon i noen deler av bygda, mens man trenger dispensasjon i andre deler av bygda. Bilder av bygningen som ønskes bruksendret til bolig Side 3 av 12
Byggets planløsning som er noe justert siden det ble oppført. 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gårdsnummer 109 bruksnummer 7, ligger i uregulert område. Den delen av eiendommen hvor fritidsboligene ligger, er i kommuneplanens arealdel 2013-2024, avsatt til eksisterende område for fritidsbebyggelse (oransje). Resten av eiendommen er avsatt til LNF-område (grønt = landbruks-, natur- og friluftsområde). Det er ikke vedtatt hensynssoner for området. Bestemmelser til kommuneplanens arealdel 2013-2024 har en egen paragraf om muligheter for bruksendring fra fritidsbebyggelse til bolig, 2.2.4.3. Som følge av fylkesmannen opphever tidligere vedtak, presiserer vi følgende: Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2013-2024 ble vedtatt i Side 4 av 12
2013. Planprosessen har fulgt vanlige prosedyrer hvor Fylkesmannen har vært involvert. Fylkesmannen har ikke kommentert 2.2.4.3 Bruksendring fra fritidsbebyggelse til bolig. Paragrafen er del av planbestemmelsene (og ligger ikke under Del 2 Retningslinjer for dispensasjonspraksis ) 2.2.4.3 gir, på visse vilkår, mulighet for å bruksendre fra fritidsbebyggelse til bolig dersom fritidsboligen ligger innenfor området definert som «bygda». Aktuell eiendom ligger utenfor bygda-grensa, og kan ikke bli bruksendret til bolig uten at kommunen gir dispensasjon fra arealformålet i kommuneplanens arealdel. Kartet til venstre viser Lunner kommune med området som er definert som «bygda» markert med rosa. Pilen viser Brattvold utenfor bygda. Under er vilkårene i planbestemmelsene for å bruksendre fra fritidsbolig til bolig gjengitt: Side 5 av 12
Av disse punktene er følgende ikke avklart, og satt på vent mens dispensasjonssaken blir behandlet: Trengs det utvidelse av dagens vei, så går denne over ca. 20m dyrkbar mark, c- jord. Landbrukskontoret ser ikke en oppgradering av eksisterende vei som problematisk. Må veien bli lagt om, for framkommelighet for tømmebiler, ønsker de å vurdere tapet av dyrkbar mark nærmere. Bygget har i dag utslippstillatelse for fritidsbebyggelse, med tett tank. Det er nødvendig å søke om ny utslippstillatelse for helårsbolig. Framkommelighet for tømmebil er vesentlig for at kommunen skal kunne gi utslippstillatelse. Morten Bratvold, som den siste tiden har tømt septiktankene på Bratvold, sier at veien ikke egner seg for vintertømming. Han mener framtidig tømming ikke kan være avhengig av at det må tømmes vinterstid, dersom atkomstforholdene ikke blir utbedret. Eier sier imidlertid at det er gjort vesentlige endringer etter siste tømming. Veien er drenert, det er kjørt på mer grus og det er lagd større snuplass. Er tiltakshaver villig til å gjøre forbedringer for å strekke seg mot krav i byggteknisk forskrift? Bruksendringssøknaden har hittil forholdt seg noe lettvint til å redegjøre for hva som må eller skal gjøres for at bygget skal tilfredsstille krav til Side 6 av 12
boliger. Det er sagt at stuetaket er senket og isolert med 15 cm isolasjon. Det er ca. 10 cm isolasjon i vegger, ny rentbrennende vedovn er montert, hoveddør er skiftet og vinduene er doble. Det søkes om generelt fritak fra bestemmelsene i TEK 10 for energibruk og varmetap da det blir en for omfattende ombygging å oppgradere bygningen til dagens standard. Det argumenteres med at det er svært god tilgang til ved til fyring. De angir at vedfyring regnes som CO2-nøytralt, og at det derfor i et energiperspektiv neppe er klimavennlig å oppgradere og bygge om en slik gammel bygning til dagens boligstandard. Plan- og bygningslovens 31-2 sier at «kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen». Lunner kommune ønsker en større vilje til å gjøre tiltak for å minske byggets energibruk, eller en fyldigere dokumentasjon for hvorfor de skal fritas fra krav. Det framgår av plan- og bygningsloven 11-6 at kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området, og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelser av eksisterende tiltak som nevnt i lovens 1-6. Kommunen kan i følge plan- og bygningslovens 19-2 gi dispensasjon fra arealplaner. 1.3 Forholdet til plan- og bygningsloven 19 Etter Plan- og bygningsloven 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Planog bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-3 kan midlertidig dispensasjon gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjonen kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller feste for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for Side 7 av 12
panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. Etter plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. 1.4 Begrunnelse for dispensasjon Tiltakshaver har følgende argumenter i dispensasjonssøknaden: Det pekes på at det i løpet av de siste årene er kommet flere helårsboliger lengre borte i Vollavegen mot Myllsgrenda i tillegg til at det er 2 andre gårdsbruk i nærheten. Ut fra likebehandlingsprinsippet, mener de at de også må kunne få tillatelse til å ha en bolig til på eiendommen. De mener det må kunne gis unntak fra bestemmelsen når det er særskilt behov for arbeidskraft på gården. Det angis følgende fordeler ved å gi dispensasjon: Det tilrettelegges for å opprettholde drift av gårdsbruket med grasproduksjon og beitemark samt at man sikrer åpent kulturlandskap. Man sikrer at det er lys i vinduene hele året Man opprettholder bosetting i kommunen generelt og for gårdsbrukene rundt Mylla spesielt. Om ulemper sies følgende: Ulempene synes helt ubetydelige. Bygget har vært bygget og benyttet som et felleshus for fritidsboligene, men har i hovedsak utspilt sin rolle. Det vil likevel fremdeles være tilgang til dusj og wc i kjeller for hyttene på eiendommen i et sambruk med de som skal bebo boligen. Det sies følgende om krav i byggteknisk forskrift: Det søkes generelt fritak for bestemmelsene i TEK10 på energi og varmetap, da det blir en for omfattende ombygging å oppgradere bygningen til dagens standard. Det påpekes at det er svært god tilgang til ved til fyring som i Norge regnes som CO2- nøytralt. I et energiperspektiv er det derfor neppe klimavennlig å oppgradere og bygge om en slik gammel bygning til dagens boligstandard. 1.5 Nabomerknader Det er ikke mottatt nabomerknader. 2. HØRING Dersom kommunestyret ønsker å gi dispensasjon, skal saken på høring til Fylkesmannen i Oppland, da vedtaket utløser krav om ny eller utvidet utslippstillatelse. 3. VURDERINGER 3.1 Hensynet bak bestemmelsen om arealformålet fritidsbebyggelse Lunner kommune har et ønske om ikke å spre boligbebyggelsen for mye, for å ta vare på natur- og friluftsområder, redusere bilkjøring, herunder skoleskyss, omsorgstjenester og privatkjøring. Prinsippet om at det ikke skal tillates nye boligområder utenfor bygdaområdet (vist i kart under punkt 1.2), er aktivt brukt i vurderingen av nye boligområder i kommuneplanarbeidet. Side 8 av 12
Bygda-området er områdene hvor Lunner kommune, i henhold til planbestemmelsenes 2.2.4.3, på visse vilkår kan tillate bruksendring til boligbebyggelse. Bratvold er langt unna området definert som bygda. Søker viser til at det er tillatt oppført boliger i Myllsgrenda. Her ligger det fire boliger på rekke. I luftlinje ligger disse ca. 450m unna Bratvold. De siste eiendommene her er fradelt i 1998. De eldste boligeiendommene ble fradelt i 1972 og 1965. Siste bolig fikk byggetillatelse i 2004. Bestemmelsen om bygdagrensa er gitt etter at disse boligene fikk byggetillatelse, for å hindre en videre utvikling med boliger med slik plassering. Eiendommen gnr 109/ bnr 7 har vært feriested for Oslo havnevesens personalforening. På denne bakgrunn har en del av eiendommen vært avsatt til område for fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Eiendommen ligger ved Mylla, i et attraktivt område for fritidsbebyggelse. I dette området reguleres det stadig ut nye områder for fritidsbebyggelse. Bygget som ønskes bruksendret til bolig, er servicebygget til de 7 småhyttene som ligger i samme husklynge. En bruksendring vil splitte opp dette området i forskjellig bruksformål. Dersom man godkjenner en bolig midt i ei hytteklynge i det populære fritidsbyggområdet, uten at boformålet har noe å gjøre med driften av fritidsbebyggelsen, vurderes det at formålet bak bestemmelsen og planformplet blir satt vesentlig til side. Søker argumenterer med at det er behov for denne boligen for driften av landbrukseiendommen som fritidsboligene er en del av. Landbrukskontoret vurderer at landbrukseiendommen Bratvold ikke har en drift som gjør at det er behov for to boliger. Ut fra tenkte drift, vil det være naturlig at jorda blir forpaktet bort til andre bønder i nabolaget, bønder som ikke trenger bolig på Bratvold. Lunner kommune forstår det slik at eier, i første omgang, ikke selv har tenkt å bo på eiendommen. Eier ønsker å benytte eksisterende våningshus som fritidsbolig. Eier ønsker imidlertid at jorda skal drives, og trenger da andre til å drifte jorda. Det er ønskelig å kunne tilby bolig til den som skal drive jorda, og det er ønskelig at det er folk til stede på eiendommen når eier selv ikke er der. Eier ser for seg at det skal være grasproduksjon og beitemark på eiendommen. Hun har på søknadstidspunktet ingen planer om å ha dyr, men satser på samarbeid med andre bønder. 3.2 Konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Å tillate boliger, utenfor bygdaområdet, vil være å skape et større transportbehov, noe som anses som negativt for energibruk og utslipp av klimagasser. 3.3 Statlige og regionale rammer og mål Overordnede myndigheter ønsker på den ene siden at transporteffektiv boligbebyggelse, samtidig som det er stort fokus på å utnytte eksisterende bebyggelse til å få flere boliger. 3.4 Andre liknende saker Det er ikke funnet tilsvarende saker, men det er ved henvendelser om bruksendringer til bolig utenfor «bygda - området» informert om at dette ikke er i henhold til planbestemmelser. 3.5 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon Eier ser det som en fordel at kulturlandskapet holdes åpent. På eiendommen er det etter jordloven driveplikt, slik at dette er noe eier uansett må sørge for om det tillates en ekstra bolig, eller ei. Driveplikten kan ivaretas ved å leie bort jorda til nabobønder. Side 9 av 12
Eier ser det som en fordel at det er lys i bygget til daglig. Lunner kommune ser ikke at man skal gå inn for en praksis der fritidseiendommer skal tillates bruksendret til boliger av slike årsaker. Dersom man ønsker lys i vinduer på eiendommen, kan man la noen bo i hovedhuset på gården, og bruke fritidsboligene til fritidsboliger. Eier ser det som en fordel at man opprettholder bosettingen i kommunen og rundt Mylla. Lunner kommune har ikke noe problem med å opprettholde bosettingen i kommunen. Lunner kommune ønsker å styre ny boligbebyggelse til de områdene som man vurderer å være best. Utenfor bygdaområdet ønsker man bare ny beboelse som naturlig tilhører landbrukseiendommene. Denne saken reiser spørsmålet om vi vil åpne for bruksendring fra fritidsbolig til bolig utenfor bygda-området. Dette vil bl.a. ha konsekvenser for annen kommunal tjenesteyting som skoleskyss og omsorgstjenester. Eier ser ikke ulemper ved å gi dispensasjon. Hun sier at bygget har utspilt sin rolle som felleshus for fritidsboligene, men at det likevel fremdeles vil være tilgang til dusj og wc i kjeller for hyttene på eiendommen i et sambruk med de som skal bebo boligen. Lunner kommune skal ikke gå inn på hvilke driftsformer som er mulig for eiendommen. Med hytter på ca 30 m2, antas det imidlertid at det trolig ville være større bruksmulighet for disse dersom man fortsatt hadde felleshuset å spille på. Lunner kommune anser at største ulempe ved å gi dispensasjon, antakelig er at man uthuler en planbestemmelse om hvor i kommunen en ønsker boliger. I tillegg åpner man opp for bruksendringer som gir rom for større utbygging av eiendommer. Fritidsboliger kan ha maksimalt 150 m2 BRA på eiendommen, mens det på boligeiendommer kan bygges 30 % av tomtestørelsen. På landbrukseiendommer er det bare begrensning for areal på kårboliger. 4. TOTALVURDERING Lunner kommune ser at eiendommen ligger inne i et område hvor det er etterspørsel etter fritidseiendommer, hvor det stadig utvikles nye tomter for fritidsboliger. Eiendommen ligger langt utenfor området definert som «bygda», hvor en ønsker at ny boligbebyggelse skal plasseres, og den ligger langt unna boligområder. Det ikke er landbruksfaglige begrunnelser for å tillate bolig nr. to på eiendommen. På denne bakgrunn vurderes det at det vil være vesentlig tilsidesettelse av gjeldende arealplans arealformål, dersom det gis dispensasjon. Plan- og bygningsloven sier at det ikke er anledning til å gi dispensasjon dersom hensynet bak bestemmelsen vesentlig tilsidesettes. Lunner kommune kan heller ikke se at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. En dispensasjon vil uthule en planbestemmelse om hvor i kommunen en ønsker bruksendring til boliger, og en dispensasjon vil åpne for bruksendringer som gir rom for større utbygging av eiendommer. Dersom kommunestyret skulle gjøre en annen vurdering, og vurdere at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene, vil bruksendringen avhenge av avklaringer på følgende områder: Om det gis utvidet utslippstillatelse for helårsbolig Om landbruksmyndighetene godtar eventuell omlegging av vei Om det kan gis fritak fra byggteknisk forskrifts krav til energibruk og varmetap. Og hvilke uttalelser overordnede myndigheter har i saken. Disse avklaringene vil kreve videre saksbehandling før det gjøres vedtak om bruksendring. Side 10 av 12
5. ALTERNATIVE FORSLAG TIL VEDTAK 5.1 Avslag på dispensasjonssøknad I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra planformålet eksisterende fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Vi konkluderer med at arealformålet i kommuneplanen blir satt vesentlig til side når dette er en eiendom som: ligger inne i et område hvor det er etterspørsel etter fritidseiendommer og hvor det stadig utvikles nye tomter for fritidsboliger ligger langt utenfor området definert som «bygda», hvor en ønsker at ny boligbebyggelse skal plasseres ligger langt unna boligområder det ikke er landbruksfaglige begrunnelser for å tillate en bolig nr. to på 5.2 Innvilgelse av dispensasjon Lunner kommune har vurdert dispensasjonssøknad for eiendommen gnr 109 / bnr 7 i henhold til plan- og bygningslovens 19-2 og er positive til å innvilge dispensasjon fra planformålet for å bruksendre til bolig. Vilkåret om at fritidsboliger som skal bruksendres til bolig, skal ligge innenfor området definert som bygda, vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt fordi: Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene fordi: Vilkår: Før saken ferdigbehandles, sendes den på høring til Fylkesmannen i Oppland. Søknaden om bruksendring (byggesak) trenger flere avklaringer som behandles administrativt. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Fylkesmannens avgjørelse i klagesak Øvrige dokument: 15/3237 109/7 - Forespørsel om bruk av feriested. Avsender:Inger Johanne Wiese 15/13487 109/7 - Avslutting av sak om søknad om Avsender:4B Arkitekter AS bruksendring av fritidsbolig. 15/10578 109/7 - Tilleggsdokumentasjon til søknad om Avsender:4B Arkitekter bruksendring. 16/501 109/7 - Bekreftelse på mottatt brev. Avsender:Halvor Løken 15/19159 109/7 - Melding om saksbehandlingstid. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/17341 109/7 - Oversendelse av sak til klagebehandling - Klage på avslag på dispensasjonssøknad. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/9915 109/7 - Etterspørring etter tilleggsdokumentasjon Avsender:B Arkitekter AS til søknad om bruksendring. 15/8347 Søknad om rammetillatelse - Fritidsbolig. Avsender:4B Arkitekter AS 15/8765 109/7 - Forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr - Avsender:Inger Johanne Wiese Side 11 av 12
Pålegg om opphør av ulovlig bruk om ileggelse av tvangsmulkt. 15/15909 109/7 - Foreløpig svar på klage på vedtak. Avsender:4B Arkitekter AS 15/7779 109/7 - Forhåndsvarsel om pålegg om retting og Avsender:Inger Johanne Wiese ileggelse av tvangsmulkt. 15/6400 109/7 - Bekreftelse på bruk av fritidbolig - Avsender:Inger Johanne Wiese Forespørsel om bruk av feriested. 15/14144 109/7 - Vedrørende søknad om bruksendring - Avsender:4B Arkitekter anmodning om uttalelse fra overordnet myndighet. 15/17407 109/7 Automatisk svar på din henvendelse til Avsender:Fylkesmannen i Fylkesmannen i Oppland. 16/10796 109/7 Vedtak i klagesak - Opphever avslag - ny behandling i kommunen - Klage på avslag på dispensasjonssøknad. Oppland Avsender:Fylkesmannen i Oppland Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: 4B Arkitekter AS, Oscars gate 20 0352 OSLO, nh@4b.no Inger Johanne Wiese, Jansbergveien 14 0861 OSLO, ingerjohannewiese@yahoo.com Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987 2626 LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær... Sett inn saksopplysninger over denne linja Side 12 av 12