1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Fra Norsk Forfattersentrum ved styreleder Line Baugstø Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1968 av forfatterne selv. Pr. 15. mars 2012 har vi 1171 medlemmer og organiserer så godt som alle skjønnlitterære forfattere i Norge, både de som skriver for voksne og de som skriver for barn og ungdom. Norsk Forfattersentrums viktigste oppgave er å formidle forfattere og litteratur på alle arenaer der dette er aktuelt: Skoler, barnehager, bibliotek, festivaler, bokdager, hagefester, kafeer, trikker, fengsler, alders- og sykehjem, arbeidsplasser, kvinnesenter for innvandrere osv. Vi arrangerer ikke bare forfatterbesøk med opplesninger, men står også bak skrivekurs, debatter, forelesninger og andre arrangement. Norske forfattere har i hovedsak tre kilder for inntekt som er direkte knyttet til forfatterskapet: Salg av bøker Stipend Formidling Endringene i kulturpolitikken og rammevilkårene etter 2005 har skapt store endringer innen både omsetningen av bøker og stipender, men dette er områder som de andre skribentorganisasjonene, DnF, NBU og NFF, er mer involvert i. Som styreleder i Norsk Forfattersentrum vil jeg adressere det siste punktet, nemlig formidlingsarbeidet. Jeg vil skissere hvilke endringer som har skjedd for Norsk Forfattersentrum, og hvordan det har påvirket våre medlemmer. Rent generelt kan vi slå fast at når forfattere tjener penger på å formidle sine bøker, får de et større grunnlag til å leve av sine forfatterskap. Norsk Forfattersentrums aktivitet bidrar til at flere kan leve som forfattere og at de får rom til å skrive nye bøker. I tillegg bidrar vi til at forfatterne møter sine lesere, noe som i seg selv er viktig.
2 Det har skjedd to store forandringer for Norsk Forfattersentrum som et direkte resultat av kulturpolitikken etter 2005. Den ene er at vi fikk oppgaven å være nasjonal aktør for litteraturformidling i DKS i 2009. Det har resultert i større ansvar og innflytelse, og har vært viktig både for organisasjonen og for feltet som sådan. Den andre store forandringen er at det har skjedd en betydelig økning av bevilgningene til driften vår over statsbudsjettet. Mens vi i 2005 fikk kr 6 991 000 til drift fra Kulturdepartementet, fikk vi i 2011 kr 11 365 000. Det er en økning på 61,5 prosent. Denne økningen har gjort organisasjonen mer slagkraftig. Vi har opprettet et nytt kontor i Kristiansand (i tillegg til kontorene våre i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø) og er nå landsdekkende. At Norsk Forfattersentrum som organisasjon vokser, kommer til syvende og sist våre medlemmer til gode. Bratt økning Den største endringen for medlemmene våre skjedde imidlertid i 2001, 4 år før 2005. Da ble Den kulturelle skolesekken innført, og vi ser en bratt stigning i antall oppdrag for forfattere etter det. I 2001 ble det registrert 3075 oppdrag, fordelt på 433 forfattere, som fikk utbetalt 5 098 048 kroner i honorar gjennom Norsk Forfattersentrum. I 2005 ble det formidlet 6127 oppdrag til 519 forfattere, som til sammen tjente 12 111 478 kroner. I 2011 registrerte vi 7708 oppdrag til 754 forfattere, som til sammen fikk utbetalt 21 053 230 kroner. Med andre ord: I løpet av 10-11 år har omsetningen økt med over 300 prosent. Fra 2005 til 2011 har formidlingen økt med nesten 74 prosent.
3 Av alle de 754 forfatterne som hadde et oppdrag registrert gjennom Norsk Forfattersentrum i 2011, var det 138 som tjente mer enn 50.000 kroner. 76 forfattere tjente mellom 50.000 og 100.000 kroner 51 forfattere tjente mellom 100.000 og 200.000 kroner 11 forfattere tjente over 200.000 kroner Formidlingsarbeidet er en viktig del av økonomien til en ganske stor gruppe forfattere. Mange forfattere skulle nok gjerne reist mer rundt og tjent enda mer, men statistikken til Norsk Forfattersentrum viser at honorarene for formidling har vokst raskt i løpet av 2000-tallet. Dette betyr mye for mange av våre medlemmer, og er en viktig del av deres økonomiske fundament. Samtidig er dette penger man ikke kan regne med fra år til år. Dersom man har hatt en lengre turné ett år, er det slett ikke sikkert man får en ny turné neste år. Noen få forfattere er svært populære over lengre tid og dermed svært etterspurte, men Norsk Forfattersentrum forsøker også etter beste evne å fordele oppdragene, slik at flere forfattere blir formidlet.
4 DKS I 2011 var det til sammen 2910 oppdrag for Den kulturelle skolesekken (DKS) som ble registrert gjennom Norsk Forfattersentrum, til sammen 8 669 245 kroner. Det betyr at 41 prosent av fjorårets omsetning var knyttet til DKS. Den kulturelle skolesekken er definitivt en svært viktig inntektskilde for mange av våre medlemmer. Fra starten i 2001 var Den kulturelle skolesekken et tilbud for barn i grunnskolen, fra 1. til 10. klassetrinn. Av den grunn har DKS vært mest aktuelt for barne- og ungdomsbokforfatterne, og er det til dels fremdeles. Fra 2008 ble DKS utvidet til å være et tilbud også for videregående skoler. Det betyr at alle forfatterne våre, også de som bare skriver for voksne, nå kan få oppdrag for DKS. I 2011 formidlet vi oppdrag i den videregående skole til 42 forfattere, for til sammen 804 000 kroner. Videregående skole utgjør altså under 10 prosent av vår samlede omsetning innen DKS. En grunn til dette er at de videregående skolene har mindre rom for besøk utenfra når dette ikke er direkte knyttet til pensum. Vi mener at norske forfattere i høyeste grad hører hjemme i klasserommene i vgs. Forfatterne er en ressurs skolene bør bruke mer aktivt. DKS er en stor suksess. Tiltaket har ført til at barn og unge årlig får oppleve god, profesjonell kunst på skolene sine. Skolesekken er noe av det mest demokratiske kulturtilbudet vi har, da det når alle skoleelevene, uavhengig av sosial og økonomisk status. Skolesekken har også vært svært viktig for kunstnerne. Det er likevel grunn til en viss bekymring nå. Bevilgningene til DKS over statsbudsjettet har stått stille i mange år. I 2006 var beløpet 161 millioner, i 2010 167 millioner. Det er et paradoks at bevilgningene til DKS har stått stille mens kulturfeltet for øvrig har opplevd en sterk vekst. Den manglende veksten betyr at hele DKS-feltet opplever trangere tider. Pengene skal rekke lenger. Mange av våre medlemmer er nå svært bekymret for honorarsatsene i DKS. I fjor vinter offentliggjorde fylkene (som mottar bevilgningene og legger turneene i DKS) et skriv med nye honorarsatser for kunstnerne. Det gjorde de uten å rådføre seg med kunstnerne selv. Dette var svært frustrerende for alle kunstnergruppene, og Norsk Forfattersentrum har hele tiden ment at kunstnerne og fylkeskontaktene må forhandle om satsene. Kunstnerne, gjennom
5 Kunstnernettverket, var klar med sin forhandlingsdelegasjon tidlig på høsten 2011. Fylkeskontaktene hadde en forhandlingsdelegasjon klar i januar 2012, og i skrivende stund pågår forhandlinger. Sentrale kulturpolitikere har all grunn til å være stolte av DKS, men Norsk Forfattersentrums styre ser med bekymring på at styringen og administrasjonen av dette viktige formidlingsarbeidet nå er overlatt fylkene. Organiseringen av DKS er uklar og uoversiktelig. Hvert fylke har sin egen agenda og ulike praksiser. Det er ikke minst blitt klart det siste året, med all uklarheten rundt honorarsatsene. DKS-sekretariatet ønsker ikke å ha en overordnet rolle i forbindelse med honorarforhandlingene. Årsmøtet vårt i 2011 sendte et brev om denne saken til kulturminister Anniken Huitfeldt, og ba henne ta et initiativ for å rydde opp. Det har vi ikke fått svar på. Norsk Forfattersentrums styre mener at sentrale politikere og kulturdepartementet bør ha større styring med DKS. Flere forfatterbesøk Forfatternes andel av DKS-potten har økt litt hvert år, men vi ser at litteraturen fremdeles utgjør en svært liten del av det totale beløpet. Etter vår mening er det nokså underlig, da skrive- og leseferdigheter er en så sentral del av selve skolen. Norsk Forfattersentrums visjon er at alle skoleelever skal få besøk av minst én litterær produksjon hvert eneste år, i løpet av hele det 13-årige skoleløpet. I dag får rundt 230 000 skoleelever årlig oppleve et forfatterbesøk. Det er svært bra, men fremdeles langt fra vår målsetning om å nå alle skoleelever hvert år. Å møte en levende forfatter vil for svært mange barn skape leselyst og nysgjerrighet. Vi vet at unge som leser mye skjønnlitteratur på fritiden, også er de som skårer best på alle leseferdighetsprøvene. Vi mener derfor at flere forfatterbesøk i skolen vil øke lesegleden og kompetansen for barna, og være et positivt innslag i skolehverdagen.
6 På grunn av pengemangelen i DKS prøver nå mange arrangører å samle elevene i større grupper, gjerne i gymsalen, slik at hvert enkelt arrangement når flere elever. Det kan passe bra for en konsert eller et teaterstykke, men ikke alltid for et litterært møte. Etter vår mening er det stor forskjell på å sitte i en gymsal og høre på en opplesning sammen med 150-200 andre elever, og det å møte kunstneren i et klasserom og ha mulighet til å snakke med vedkommende. Vi vil gjerne slå et slag for kvaliteten ved det nære og intime møtet. Norsk Forfattersentrum forsøker å møte forventningene i DKS-systemet om at kunstnerne skal tilby profesjonelle produksjoner. Norsk Forfattersentrum har møtt dette kravet ved å søke å kurse våre medlemmer i formidling. At man er flink til å skrive, betyr ikke at man også er flink til å opptre foran et publikum, men vi jobber målrettet for å øve forfatterne opp i det å formidle sine egne tekster. Vi savner imidlertid midler for å kunne utvikle flere litterære produksjoner. Det er stor etterspørsel etter ferdige, gjennomarbeidede produksjoner, og stort behov for å utvikle flere. Norsk Forfattersentrum søker derfor faste, årlige produksjonsutviklingsmidler for å møte denne etterspørselen. Vi har søkt om dette over statsbudsjettet og poengtert at en eventuell bevilgning til dette bør være øremerket. En ordning med faste produksjonsutviklingsmidler vil kunne skape større etterspørsel etter forfattere i skolen og dermed skape flere oppdrag for flere forfattere. En effekt av DKS som kanskje ikke er helt tilsiktet, er at skolene nå i mindre grad enn tidligere tar direkte kontakt med forfatterne for å hyre dem inn til et oppdrag. Forfatterbesøkene er ofte del av en større turné. Dermed mister skolene selv noe av initiativet, og forfatterne mister kanskje noen av oppdragene i nærmiljøet sitt. Formidling utenom DKS Det er ikke bare DKS som har økt de siste 10-11 årene, men all form for litteraturformidling. Vi regner med at rundt halvparten av økningen fra 2005 skyldes oppdrag utenom Den kulturelle skolesekken. Da er det snakk om litteraturfestivaler, sosiale institusjoner, skrivekurs, opplesningsserier, foredragsserier etc. Vi kan fastslå at det er et stort og økende behov for forfattermøter.
7 Leseåret 2010 var et stort løft for Norsk Forfattersentrum, og bidro til at mange nye grupper fikk møte forfattere. Flere av våre medlemmer reiste rundt på ulike arbeidsplasser og hadde et litterært møte i lunsjen. Andre medlemmer hadde skrivekurs for NAV-brukere. Også fengslene har hatt besøk i forbindelse med Leseåret, i et prosjekt vi har kalt Lyden av lesing. Vi la stor vekt på at tilbudet skulle nå helt nye grupper, ikke dem som tradisjonelt oppsøker en litteraturfestival eller går på et arrangement på Litteraturhuset. Leseåret var et initiativ som kom fra Kulturdepartementet selv. Det ga støtet til mange verdifulle prosjekter. Vi forventer at også Leseløftet 2011-2014 vil føre til tilsvarende økt formidling og større aktivitet. Imidlertid er det vanskeligere å fastslå nøyaktig i hvilken grad regjeringens kulturpolitikk for øvrig har bidratt til den økte interessen for litteraturformidling, men det er helt klart en generell økende aktivitet i kulturlivet, og den kommer også forfatterne til gode. Mye av denne aktiviteten handler om private initiativ. Et eksempel på private initiativ er alle litteraturhusene som er etablert, eller er i ferd med å etablere seg, flere steder i landet. Norsk Forfattersentrum flytter inn i Bergen Litteraturhus neste år, og nylig ble det klart at Trondheim får 2 millioner kroner av Fritt Ord til å etablere sitt eget litteraturhus. Litteraturhusene skaper større fokus på litteraturen generelt og fører til mer aktivitet på det litterære felt, til beste for både publikum og forfatterne. Politisk støtte til litteraturhusene vil også komme forfatterne til gode, i form av flere oppdrag. Det dukker stadig opp nye litterære festivaler, i tillegg til alle dem som er godt etablerte. To eksempler på helt nye festivaler fra første halvdel av 2012 er Tromsø poesifestival Spark, som ble arrangert for første gang i mars 2012, og den litterære festivalen Bokstavelig talt i Gjeving og Tvedestrand, som går av stabelen i begynnelsen av mai. Slike arrangementer bidrar til flere oppdrag for forfatterne. Norsk Forfattersentrum registrerer også at bibliotekene er blitt mer aktive i sin litteraturformidling og gjerne hyrer inn forfattere. Flere av dem tar nærmest mål av seg til å bli litteraturhus. Vi ser på folkebibliotekene som en svært verdifull institusjon, de finnes i nesten alle kommuner og er et åpent, gratis tilbud til alle innbyggerne. Bibliotekenes rolle i formidlingen av norsk litteratur er uvurderlig. En stor forandring for Norsk Forfattersentrum i perioden etter 2005 er at Kulturrådet fra og med 2007 ikke lenger bevilger penger til institusjoner som får statsstøtte. Dette har vært en
8 stor ulempe for oss, da vi er avhengige av å søke støtte til våre ulike prosjekter utenfra. Tidligere bidro Kulturrådet med verdifulle midler til flere av våre arrangementer, men den muligheten har vi mer eller mindre mistet nå. Etter vår mening bør Kulturrådet kunne bevilge penger til eksisterende prosjekter som fungerer godt, ikke bare gi penger til nye prosjekter og enkelte litterære festivaler. Verken festivaler eller andre litterære arrangement kan finansiere seg selv, men vil alltid trenge støtte utenfra. Oppsummering Norsk Forfattersentrum registrerer at utbetalte forfatterhonorar har firedoblet siden 2001. Dette skyldes delvis DKS, men ikke bare. Alle typer forfatterformidling har hatt en formidabel økning de siste årene. Bevilgningene til Den kulturelle skolesekken har stagnert, mens resten av kulturfeltet har opplevd en sterk økning. Dermed presses honorarene til kunstnerne i DKS ned. Norsk Forfattersentrums styre etterlyser en sterkere statlig styring av DKS-feltet og større vilje til en mer helhetlig tenkning rundt dette viktige arbeidet. Norsk Forfattersentrum mener at alle skoleelever bør få et forfatterbesøk hvert år i løpet av det 13-årige skoleløpet. Norsk Forfattersentrum ønsker faste, årlige produksjonsutviklingsmidler for å kunne utvikle litterære produksjoner til DKS. Norsk Forfattersentrum mener Kulturrådet må kunne bevilge penger til faste prosjekter i regi av institusjoner som mottar statsstøtte.