SMÅHUSPROSJEKT DRAMMEN Det er bare ett sted som er et virkelig hjem. Og det er der hvor et menneske føler seg helt trygg. Peter Egge Et samarbeidsprosjekt mellom Buskerud Røde Kors, Kirkens Bymisjon Drammen og Drammen kommune. En god og trygg bolig er ofte det høyeste ønske når du bor midlertidig eller flytter fra sted til sted. En god bolig er noe mer enn et tak over hode. Opplevelsen av å ha et hjem handler om de fysiske rammer, det handler om egen trivsel og det handler om å få den nødvendige bistand i dagliglivet. 1
Småhusprosjektet i Drammen skal være et tilbud for dem som i dag ma ngler en trygg base for livet sitt og som til nå ikke har fått eller mestret å ta imot andre boligtilbud. Målgruppe Mennesker med rusproblemer og/eller psykiske lidelser som har mange brutte boforhold bak seg og som har behov for et tilrettelagt, tilpasset og bemannet botilbud. Vi erfarer at en gruppe mennesker har vanskelig for å bli boende over tid i sin bolig. Dette kan skyldes at boligen ikke har vært egnet, at vedkommende ikke har fått adekvat bistand, at det har oppstått problemer knyttet til økonomi (betaling av husleie) eller oppstått konflikter med naboer eller omgivelsene. Mange i målgruppen er kjent i hjelpeapparatet. De har kanskje prøvd mange tilbud men erfart at en vanlig bolig har for lite oppfølging mens institusjonslivet blir for tett og krevende. De fleste har en lang ruskariere bak seg gjerne i kombinasjon med psykiske plager. De har til felles at de ofte opplever å ikke passe inn, de blir avvist på andre arenaer, de trenger stor frihet og toleranse for en atferd som mange opplever som annerledes og avvikende. Målsetning Målet er å utvikle og etablere et varig botilbud som er raust og romslig nok til at menneskene i målgruppen kan kjenne seg hjemme, føle seg trygge og på sikt erfare en mer stabil bosituasjon og derav også en økt opplevelse av ro i hverdagen. De fleste av dem vi tenker på har ikke bodd sammenhengende noe sted mer enn 3 måneder. Det er vanskelig å definere hva en stabil bosituasjon er, men vi tenker nærmere år enn måneder. Mange tidligere botilbud har blitt kortvarige. Målet er å forsøke i større grad enn i andre tilbud å legge til rette og ta høyde for de behov, de problemene og den atferd den enkelte har. Dersom vi når målet om en stabil bosituasjon tror vi dette vil redusere rusforbruk, kriminalitet og negativ atferd, samt gi en bedret psykisk og fysisk helse. Tiltakets utforming 2
Småhusprosjektet er inspirert av Småhusprosjektet i Trondheim men vil ha sin egen utforming og et særpreg som passer for dette prosjektet og for Drammen. Toleranse og tålmodighet vil være viktige pilarer og det vil legges mer fokus på å romme mennesker enn å sette grenser som nok en gang ekskluderer. Det planlegges 5 8 selvstendige boliger, enten som enkelthus eller som leiligheter/rekkehus med en utforming som gir den enkelte stor grad av privatliv og grenser mot omgivelsene. Det er viktig at boligene har en god utforming. Det må legges vekt på å utforme enhetene slik at den enkelte kan ivareta privatlivets fred uten naboer for tett innpå. Samtidig må det være tilgjengelig personale og mulighet for fellesskap. Tilbudet skal være bemannet, ikke som en institusjon men med en type base der den enkeltes behov skal styre kontakten og bistanden skal være preget av tilgjengelighet, trygghet og tålmodighet. Det finnes etter hvert en rekke gode eksempler på utforminger av boliger for målgruppen og disse vil vi ta med oss i det videre arbeid. Samarbeidsmodell Småhusprosjektet i Drammen er et samarbeidsprosjekt. Dette tror vi vil være en styrke overfor en gruppe som har særskilte behov, men som også har stort behov for at de ulike deler av hjelpeapparatet klarer å etablere et godt samarbeid. De tre partene samarbeider om utvikling av prosjektet, det er nedsatt en styringsgruppe og det er laget en samarbeidsavtale. Drammen Kommune er oppdragsgiver og samarbeidspartner. De har ansvar for tilbudene til gruppen, både hva angår bolig og oppfølgingstjenester og vil finansiere tilbudet samt sørge for et tett og godt samarbeid med andre bolig og hjelpetilbud. Kirkens Bymisjon skal ha ansvar for den daglige drift, tjenestetilbudet, bemanning og økonomi. Røde Kors skal eie eiendomsmassen som så leies ut til den enkelte. I tillegg skal Røde Kors bidra med frivillig arbeid knyttet til nettverk, aktivisering og inkludering. 3
Bakgrunn for engasjementet i prosjektet Kirkens Bymisjon Drammen driver et lavterskeltilbud som har som primær målgruppe mennesker som sliter med rusrelaterte problemer. Her er det daglig kontakt med mennesker som over lang tid har vært bostedsløse. Mange av disse har tilbrakt mange netter på kommunens Natthjem. Enkelte av disse er i perioder utestengt fra Natthjemmet fordi de ikke klarer å forholde seg til de nødvendige regler som kreves for å fungere i et slikt fellesskap. Bymisjonen kjenner flere i den aktuelle målgruppen for en tilrettelagt bolig. Dette har skapt engasjement for prosjektet. Røde Kors i Norge har som en av sine målsetninger å arbeide for å bedre menneskers livskvalitet og levekår. Organisasjonen driver et aktivt besøksog kontaktskapende arbeid for mennesker med spesielle behov. I Drammen har de blant annet etablert en visitortjeneste i fengselet, de har en aktiv besøkstjeneste, og har etablert Røde Kors nettverksarbeide. Dette gjør at også Røde Kors kjenner flere i aktuell målgruppe. Det manglende botilbud til noen av de dårligst stilte har vakt engasjement. Fra frigivelse i fengslet er det ikke uvanlig å se at noen nærmest kommer ut til ingen ting. Røde Kors har et ønske om å bidra til en mer meningsfylt tilværelse for nettopp disse menneskene. Det er underskrevet en intensjonsavtale mellom Kirkens Bymisjon og Røde Kors. Organisasjonene ønsker å styrke samarbeidet. Boligtiltak er et område som i særlig grad er blitt utpekt. Fellesrådet for Bymisjoner i Norge ønsker også å utvikle boligtiltak som bosetter mennesker og som gir dem en eller annen form for oppfølging for å kunne bo og bli boende i boligen. Organisasjonen har stor erfaring med oppfølging og drift, men trenger boliger som er hensiktsmessige. Norges Røde Kors ser det som en av organisasjonens oppgaver å kunne investere i eiendommer som kan nyttes til boliger og samlingssteder for grupper som i dag ekskluderes fra boligmarkedet Høringsutkastet til ruspolitisk plan for Drammen kommune 2005 2008 påpeker også momenter som aktiverer vårt engasjement. I den står det: Samarbeidet med frivillige organisasjoner skal utvikles og utvides innenfor dette innsatsområde. En realisering av dette prosjektet ville være en fin måte å utvikle dette samarbeidet på. I punktet som omtaler mål og strategier står det at kommune n blant annet vil prioritere tilby flere rusavhengige bolig med tilpasset oppfølging for å motvirke bostedsløshet. 4
Dagens tilbud til målgruppen Det finnes mange ulike tilbud til denne målgruppen. Her kan nevnes kommunens Natthjem, Bymisjonens kafé i Engene 10, Feltsykepleien, Ambulerende boteam og det tilbud som gis ved Seilmakerstua; til mennesker med stort omsorgsbehov. Flere av disse tiltakene kommer også målgruppen for dette prosjektet til gode. Kommunen har ansvar i følge Sosialtjenesteloven for å utarbeide tiltaksplaner, sørge for bolig til dem som ikke kan dra omsorg for sine interesser på boligmarkedet, og gi hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv. Dette prosjektet er rettet mot en målgruppe som er så tungt belastet og så syke at de ikke makter å kunne innfri de kravene og forventninger som stilles for å mestre det å bo i egen leilighet. Dette prosjektet er et forsøk på å i samarbeid utvikle et tilbud som i større grad legger til rette for å hjelpe dem som ikke kan dra omsorg for seg selv. Forutsetninger for å lykkes Holdninger Dette er en gruppe mennesker som utfordrer våre holdninger. De lever på en annen måte enn det som er sosialt akseptert. De har en annen oppførsel. De utfordrer våre verdier knyttet til bolig; mens de fleste av oss har skaffet vår egen bolig trenger de støtte og hjelp fra det offentlige. De oppleves gjerne som utakknemlige da de har fått tilbud om bolig før men ikke klart å beholde den. Vi blir utfordret av at mennesker velger en annen livsførsel enn vi kan forstå. I god mening ønsker vi at mennesker som ruser seg skal slutte med det og påfører mennesker en forventning om endring som de ikke klarer eller ønsker. Vi vil at folk skal bo som oss og tilbyr dem boligløsninger med sosiale og økonomiske forpliktelser som ligner på dem de har mislyktes i forhold til mange ganger før. Denne gruppen opplever daglig å bli ekskludert, de bli sett ned på eller rart på og de nektes adgang til steder som er åpne for alle oss andre. De har gjerne opplevd ekskludering over lang tid og har vanskelig for å tro at folk vil dem vel, at de blir akseptert og at de fortjener en god bosituasjon. Våre grunnleggende holdninger om aksept og toleranse blir daglig utfordret i møtet med denne gruppa og det er en forutsetning for å lykkes at de ansatte 5
og involverte i prosjektet lar seg utfordre og jobber aktivt med egne og samfunnets holdninger. Ressurser og samarbeid Det er etablert mange botilbud som har høy kvalitet hva angår de fysiske utforminger men som ikke har tatt høyde for den enkeltes behov for støtte og bistand. Tilgjengelige og godt kvalifiserte medarbeidere er en forutsetning for å lykkes. Et slikt tilbud vil trenge en bortimot døgnkontinuerlig bemanning. Det snakkes da om nærmere 5 årsverk for å dekke døgnets timer, helger og høgtider. Noen av disse årsverkene må splittes på små stillingsbrøker. Dette antall årsverk tilsier at det for det meste er en person på jobb. Dette er mennesker som i perioder har behov for spesialisert behandling og omsorg og som i tillegg til sin rusavhengighet sliter med psykiske lidelser. En god bolig er en ramme for et bedre liv men det er helt avgjørende at den enkelte parallelt får et godt og tilpasset tilbud om støtte, oppfølging og behandling. Personalet må tilrettelegge for og samarbeide tett med andre innstanser som er involvert i den enkelte beboer. Mange vil ha behov for en rekke helse- og velferdstjenester og vil trenge bistand og støtte både for å hevde sine rettigheter og for å følge opp behandlingsavtaler. Beliggenhet Boligene må ligge slik at beboerne kan opprettholde kontakt med sine miljøer, væresteder, offentlige kontorer, helsetjenester m.m. Dette betyr at det må være gangavstand eller god offentlig kommunikasjon. Samtidig vet vi at dette er en gruppe som kan bli utfordret av for tett naboskap og som selv kan utfordre naboer. Det er derfor viktig å finne en beliggenhet som gir mulighet for en ønsket skjerming. Dette kan i stor grad ivaretas av fysisk utforming. Naboskap Et slikt boligtilbud vil utfordre naboer. Det kan være en interessekonflikt mellom målgruppens behov for trygghet og naboskapets behov for trygghet. Dette må vi ta på alvor selv om erfaring tilsier at det sjelden er konflikter knyttet til etablerte bemannede botilbud. Det er norsk politikk at mennesker i denne målgruppen skal ha boliger i vanlige bomiljøer, likevel er det få som ønsker dem velkommen i sitt nabolag. Det er et felles samfunnsansvar å motarbeide holdninger som 6
ekskluderer mennesker. Samtidig må vi ta på alvor at naboer kan oppleve reel stor uttrygghet. Det må etableres gode rutiner slik at naboer kan ta kontakt dersom de har spørsmål eller reaksjoner. Det er viktig å understreke at dette er boliger. Det betyr at vi har et vanlig lovverk som gjelder. Husleieloven er i de aller fleste saker tilstrekkelig til å beskytte og ivareta rettighetene til partene her. Dette betyr at det i en etableringsfase er viktig å lage god rutiner for hvordan eventuelle konflikter løses, at naboer informeres om retten til å klage på husbråk f. eks, at informasjonen kommer til dem det gjelder og at vi i størst mulig grad unngår sladring, baksnakking og økt stigmatisering/ekskludering. Frivillig innsats Frivillig innsats vil styrke prosjektets kvalitet. Noen vil tenke at aktuell gruppe er for krevende til frivillig innsats. Både Bymisjonen og Røde Kors har erfaring i raus frivillighet. Den frivillighet vi her snakker om vil være under faglig veiledning. Rollen til den frivillige er å gi et tilbud, men ikke trenge seg på. Tilbudet den frivillige kan gi er å skape hyggelige rammer rundt sosialt fellesskap, være ledsager for enkelte på kulturelle aktiviteter m.m Styringsgruppen Det videre arbeid med å utvikle småhus i Drammen ledes av en styringsgruppe. Den består av: Sigmund Ruud Kirkens Bymisjon Drammen (leder) 32836032 / 40412929 Anne Merete Jensen Buskerud Røde Kors 32218057 / 90547484 John Dutton Drammen Kommune 32046846 / 90694509 7
18.08.2006 8