Fortetting og klimatilpasning - dilemmaer og målkonflikter i byutvikling

Fortetting og klimatilpasning - dilemmaer og målkonflikter i byutvikling Mars 2015

Dato: 20.03.2015 Oppdragsgiver: KS (Kommunesektorens organisasjon) Samferdsel, plan og miljø. Rapporten er utarbeidet av insam as - www.insam.no.

INNHOLD 1. Innledning... 1 Hensikt... 1 Klimautfordringer for byene... 1 Metode... 2 Kommunalt planarbeid... 24 6. Konklusjoner og anbefalinger... 26 Litteraturliste... 28 2. Forskningsresultater... 3 Forskningsprogram og -prosjekter... 3 Byutvikling løsninger... 4 Planarbeid, kunnskap og kompetanse i kommuner... 7 3. Eksempler innen byutvikling... 9 Blågrønn faktor - Bærum og Oslo... 9 Forslag til flomsikringstrategi for Hamar... 9 EcoCity Augustenborg i Malmø... 10 Bygga bo-dialog i Malmø... 10 Skybruddplan i København... 10 HafenCity i Hamburg... 11 Klimatilpasning i Rotterdam... 12 Sluse i Aarhus... 13 Transition towns... 14 Urban Futures-metoden... 15 Håndbok i klimatilpasning... 15 4. Intervjuer... 16 5. Problemstillinger og vurderinger... 18 Motstand eller tilpasning... 18 Fortetting og mobilitet... 19 Utbygging i utsatte områder... 20 Fortetting og overvannshåndtering... 21 Bevaring av landbruksjord og fortetting.. 22 Energiforsyning... 23 Energi- og materialbruk... 23 Innovasjon og utvikling... 24

1. Innledning Hensikt Denne rapporten ser på mulige dilemmaer og målkonflikter i forholdet mellom fortetting og klimatilpasning i byutvikling. Klimaendringer gir nye utfordringer i by- og tettstedsutviklingen. Fortetting i byområder og rundt kollektivknutepunkt er et sentralt samfunnsmål for å redusere klimagassutslipp. Samtidig må byer og tettsteder tilpasses så de blir mer robuste overfor økt nedbør, hyppigere ekstremvær, stigende havnivå og andre former for klimaendringer. Løsningene for å oppnå samfunnsmål om både fortetting og klimatilpasning kan i noen tilfeller synes å være motstridende. Utviklingen av kompakte og klimarobuste byer krever gode fysiske, organisatoriske og finansielle løsninger. Denne rapporten fokuserer på fysiske løsninger som arealbruk og utforming av bygg og infrastruktur. Rapporten fokuserer på store og mellomstore byer. Store og mellomstore byer er særlig sårbare for klimaendringer på grunn av høye befolkningstall, befolkningsvekst og utbyggingspress. Dessuten er de fleste byer lokalisert ved kysten eller langs vassdrag og dermed særlig sårbare for flom og oversvømmelser. Rapporten planlegges brukt av KS som drøftingsgrunnlag i dialog med staten og andre aktører. Klimautfordringer for byene Menneskeskapte klimagassutslipp forårsaker endringer og destabilisering av klimaet. Klimaendringene forventes å fortsette. FNs siste hovedrapport om klimaendringer (2014) tydeliggjør økt risiko i forhold til tidligere vurderinger av effektene av klimaendringer. FN- rapporten forsterker behovet for å se klimatilpasning som en sentral samfunnsutfordring, samtidig som den understreker behovet for en betydelig reduksjon i utslippene for å nå 2- graders målet. Byenes klimautfordringer blir dermed todelte. Byene må planlegges og utbygges slik at klimagassutslippene reduseres, samtidig med at byene blir mer klimarobuste. Det er bred konsensus om at fortetting av byområder og ved kollektivknutepunkter er et av hovedmålene for å redusere klimagassutslipp innen byutvikling. Det er et nasjonalt mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange for å redusere utslippene fra transportsektoren (St.m. Norsk klimapolitikk 2011-2012). I Norge forventes det et varmere og våtere klima, og hyppigere ekstremvær. Den årlige nedbørsmengden i Norge har allerede økt de siste tiårene og dette forventes å fortsette. Havnivået stiger og sjønære arealer vil bli mer utsatt for flom, stormflo og flodbølger. Økt nedbør og mer intenst nedbør resulterer i mer overvann. Avløpsnettet i de fleste kommuner er ikke dimensjonert for å ta imot de økte mengdene vann som følger av klimaendringene. Resultatet er oversvømmelser og dermed fare for liv og helse, skader på bygg, infrastruktur og eiendeler og forurensning av drikkevann, vassdrag og sjø. Det er svært dyrt å utvide kapasiteten på avløpsnettet. Det er behov for alternative måter å håndtere overvannet på. Et varmere og våtere klima kan forårsake skred og utglidninger i bakken med fare for liv, helse og skader på bygg, infrastruktur og eiendeler. 1

Skred kan også føre til flodbølger dersom de treffer sjø eller vann. omfang og behov for klimatilpasning kan forventes å være størst. Mange norske byer er lokalisert ved kysten og nærme åpent hav og er derfor utsatte for havnivåstigning, stormflo og flodbølger. Store utbyggingsprosjekter har funnet sted på tidligere havneområder i kystbyer. Det er mange eksempler på oversvømmelse av kjellere, førsteetasjer og infrastruktur. Intervjuer Intervjuobjektene er valgt på grunnlag av deres fagkunnskap og erfaring med problemstillinger som er relevante for utredningen. Intervjuobjektene er ikke valgt som representanter for spesifikke grupper, organisasjoner eller synspunkter. Direkte konsekvenser for byer som følge av temperaturøkning og endringer i vindforhold berøres i begrenset grad i litteratur om og strategier for klimatilpasning. Intervjuene ble gjennomført som semi- strukturerte intervju med bruk av en spørreguide. Intervjuene varte omtrent en time. Metode Rapporten er basert på kunnskapsgrunnlag hentet fra tre ulike kildetyper: Forskningsresultater, eksempler på løsninger i byutvikling og intervjuer. Innhenting og vurdering av kunnskap og utarbeiding av rapporten ble gjennomført i perioden desember 2014- februar 2015. Forskningsresultater Alle norske forskningsinstitusjoner som arbeider med byplanlegging og utvikling ble kontaktet og forespurt om de har eller hadde forsket på problemstillinger med relevans for rapporten. I tillegg ble de forespurt om de kjente til relevante forskningsprosjekter som er gjennomført av andre forskningsmiljøer. Eksempler Eksemplene er byutviklingsprosjekter og - prosesser hvor det er utviklet kunnskap og gjort erfaringer med fysiske løsninger for fortetting og klimatilpasning. Eksemplene er valgt for å illustrere og belyse relevante problemstillinger og spekteret av løsninger. Det er hovedsakelig hentet eksempler fra store og mellomstore byer, hvor utbyggingspresset og 2

2. Forskningsresultater Forskningsprogram og - prosjekter Det er flere nyere forskningsprogram og - prosjekter som ser på klimatilpasning i byutvikling. Enkelte av disse berører også - i mer eller mindre grad - forholdet mellom fortetting og klimatilpasningsløsninger i byutvikling. De viktigste forskningsprogram og prosjekter som inngår i kunnskapsgrunnlaget for denne rapporten er nevnt i det følgende. Motstridende hensyn i kompakt byutvikling 2012-2015. Prosjektet Handling conflict in compact city/centra development: How is local sustainable planning managed through new planning tools and practices? (SUSPLAN) Finansiert av Norges forskningsråds DEMOSREG II program og gjennomføres av NIBR i samarbeid med NMBU og NTNU. Prosjektet studerer hvordan byer håndterer innebygde spenninger og konflikter i utvikling av kompakte byer hvordan ulike hensyn avveies og hvordan kjernedimensjoner i bærekraftig byutvikling blir ivaretatt. Konflikter mellom klimatilpasning (resilience) og bærekraftig byutvikling (fortetting) studeres. Prosjektet har fire casekommuner: Oslo, Trondheim, Sola og Ski. Bok med forskningsresultatene planlegges utgitt i løpet av første halvår 2015. Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klima - AREALKLIM 2012-2014. Prosjektets hovedformål er å styrke muligheten til å forebygge klimarelaterte naturskader på fysisk infrastruktur gjennom regional og lokal arealplanlegging i lys av klimaendringer. Prosjektet har fulgt planprosesser i 5 kommuner. CoastAdapt 2009-2012. CoastAdapt- prosjektet handlet om lokalsamfunns tilpasning til klimaendringer ved kysten i Nord- Atlanterhavet. Et av fem pilotstudie- steder var Hammerfest, resten var små tettsteder. Finansiert av EU (Regional Development Fund: Northern Periphery Programme.). Resultater av prosjektet publisert i temanummer av tidsskriftet Ocean & Coastal Management. ClimAdapt ClimAdapt- prosjektet har inngått i Norklima- programmet (2004-2013). Norklima er et program som studerte klimaendringer og konsekvenser for Norge. ClimAdapt har et hovedsakelig statsvitenskapelig perspektiv og studerer lokal klimatilpasning i fem kommuner i Oslo- regionen (Drammen, Bærum, Oslo, Skedsmo og Rælingen). Fokus har vært klimakompetanse hos ansatte i kommunene. Prosjektet er gjennomført av NIBR i samarbeid med CICERO, NTNU Samfunnsforskning, NIVA og Universitetet i Oslo. Forskningsrådet har finansiert prosjektet. Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur 2011. Delrapport 5 i dette forskningsprosjektet er en analyse av forutsetninger og hindringer for iverksetting av klimatilpasningstiltak innen kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Målkonflikter er en kategori av hindringer som er analysert. Vestlandsforskning har utført oppdraget for KS Forskning. 3

Byutvikling løsninger Kompakt byutvikling Kilde: Kapittel 11. Den kompakte byen robust eller sårbar for et klima i endring? Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad. Fortettingsprosesser og utvikling av kompakte byer påvirker byers klimarobusthet. Utbygging ved vannkanten blir mer sårbar for havstigning, stormflo og flom. I de siste årene har det vært en omfattende utbygging ved vannkanten i kystbyer og i byer som ligger langs elver. Fortetting fører ofte til flere tette flater, ofte på bekostning av byens grøntområder. Det naturlige arealet for absorbering og drenering av overvann reduseres og gjør at selv mindre nedbørsmengder kan skape flomlignende tilstander i byområder. Vannet klarer ikke å trenge ned i bakken slik det naturlig ville gjort. I stedet samles vannet på overflaten og belaster avløpsnett som ofte har tungt belastede rørsystemer fra før. Overvann bruker da av kapasitet i rør og på renseanlegg, som primært skal håndtere kloakk. Ved store nedbørsmengder kan belastningen bli så stor at kloakk og vann går urenset ut i fjord, elver og sjø, og man får store forurensinger. Flom og oversvømmelser i byer resulterer ofte i store og kostbare skader på bygninger, infrastruktur med mer. Nye fortettingsprosjekter kan ha konsekvenser for eldre deler av bybebyggelsen. Et eksempel er Fredrikstad hvor eldre hus har fått vann inn i kjellerne på grunn av ny boligutbygging på høyereliggende områder. Tettere flater i de nye boligområdene fører til at mer overvann renner ned til den eldre bebyggelsen. Med flere store og ekstreme nedbørhendelser, som vi allerede ser som følge av klimaendringene, blir utfordringene med overvannshåndtering enda større framover. Tilpasning til - eller motstand mot - klimaendringer Kilde: The Adaptation- Resistance Spectrum: a classification of contemporary adaptation approaches to climate- related coastal change. J A G Cooper og J Pile. Tiltak som iverksettes som en respons på klimaendringer blir ofte omtalt som tilpasningstiltak. En studie av dagens praksis viser at både motstand (resistance) og tilpasning (adaptation) er omfattet av dagens definisjon av klimatilpasning. Med utgangspunkt i kystrelaterte klimaendringer presenteres en ny klassifisering av responser hvor tiltak plasseres i et spekter som spenner fra motstand til tilpasning. Klassifiseringen baseres på grad av planlagt endring av menneskelige aktiviteter (tilpasning) i den ene enden og grad av planlagt endring av fysisk miljø (motstand) i den andre enden av spekteret. 4

Menneskelige aktiviteter kan tilpasses fysiske omgivelser i endring. Det kan f.eks. være gjennom innovativt bygningsdesign, relokalisering av infrastruktur og boligområder og endret arealbruk. I motsetning til dette kan det gjennomføres tiltak som yter motstand mot endringer i de fysiske omgivelsene - for å kunne bevare eksisterende infrastruktur og menneskelige aktiviteter. Det kan f.eks. være bygging av demninger, voller og murer for å holde vann ute. Tiltak av den sistnevnte typen kan passende beskrives som motstand mot klimaendringer, mens tiltak av førstnevnte type kan beskrives som tilpasning til klimaendringer. Mye tyder på at hovedparten av klimatilpasningstiltak er innenfor motstands- kategorien. Cooper og Pile sier at en tilpasningsstrategi - i motsetning til en motstandsstrategi sannsynligvis er mer bærekraftig på lang sikt, jfr. figur. En tilpasningsstrategi innebærer å leve med og tilpasse seg de naturlige prosesser. Motstandsstrategien innebærer konservative og kortsiktige mål om å beskytte fast eiendom og eksisterende aktiviteter. Dette er i følge Cooper og Pile ødeleggende for miljøet, innebærer betydelige kostnader og gir økt risiko for katastrofer. Blågrønne strukturer og klimaforandringer Kilde: Bærekraftig byutvikling? A- K Halvorsen Thorén. Bærekraftig by- og tettstedsutvikling ble lansert på 80- tallet i kjølvannet av Brundtlandskommisjonens rapport. Her stod grønnstruktur sentralt. Det er ulike syn på hvordan vi skal forholde oss til klimaendringene: Mitigation (redusere utslipp og gjennomføre avbøtende tiltak), climate adaptation og resilience. Resilience- begrepet er hentet fra økologien. Det handler om hvordan komplekse systemer kan tilpasse seg og endres som respons på stress og belastninger. Systemer eksisterer i en dynamisk balanse mellom stabilitet og endring. Tilpasning- motstandsspekter. Kilde: Cooper og Pile. 5

Resilience- tenkningen er opptatt av sosio- økologiske systemer det vil si sammenhenger mellom naturlige prosesser og menneskelige aktiviteter. Det er viktig å se på sammenhengen mellom arealer og de som påvirker arealbruken (politikere, fagfolk og eiendomsbesittere). Gjennomføring av tiltak er avhengig av aktørenes vilje og ønsker. En stor andel av grønnstrukturen og permeable flater i byer og tettsteder er på privat grunn. Mange av tiltakene må derfor gjennomføres på privat grunn. Restriksjoner på arealbruk som f.eks. å forby utbygging eller unngå økt andel harde flater vil derfor ramme privat grunn. Dagens fortettingspolitikk innebærer at all vekst i transport skal foregå kollektivt, på sykkel eller til fots. Fortetting er en konsekvens av dette. Fortetting vil nødvendigvis skje også på områder som er permeable og ofte vegetasjonskledde. Studier viser at grønne områder blir bebygd og andel permeable flater reduseres. Vi står overfor et paradoks. Blågrønne områder som behøves for å redusere sårbarheten for oversvømmelse, flom og lignende er også de som til nå har bidratt til å spre byene og gjøre oss mer privatbilavhengige. To ulike mål i klimapolitikken på lokalt nivå synes dermed å være i konflikt. Jordvern og fortetting Kilde: Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 5. Streng praktisering av jordvern på dyrka og dyrkbar mark vil i mange tilfeller være et hinder for byutvikling. Urbanisering kombinert med byers mål om fortetting innenfor tettstedsgrensen og mer konsentrert byutvikling gjør det krevende å unngå å ekspandere på dyrka mark. Alternative løsninger som å spre utbygging til skog og utmark lenger vekk fra bysentrum vil innebære byspredning som strider mot mål om å redusere klimagassutslipp gjennom transportreduserende arealbruk. Publikasjonen konkluderer med at det kan være målkonflikter mellom jordvern, og fortetting og konsentrert byutvikling. Hensynssoner, klimarelaterte naturskader og utbygging Kilde: Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 5. Plan- og bygningsloven har virkemiddel for å unngå utbygging i områder som på sikt kan bli mer sårbare for flom og skred. Men politiske målkonflikter kan være en viktige hindring for at dette skjer. I byer og tettsteder med press på arealene vil avsetting av hensynssoner (flom, skred, havnivåstigning, stormflo) kunne være politisk utfordrende og det kan oppstå målkonflikter mellom klimatilpasning og mål om framtidig byutvikling. Publikasjonen konkluderer med at det kan være målkonflikter mellom å etablere hensynssoner i forhold til klimarelaterte naturskader og utbyggingshensyn. Overvannshåndtering og fortetting Kilde: Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klima AREALKLIM Ved fortetting i urbane områder er det vanlig at nye bygg blir koplet på eksisterende avløpsnett. Dersom dette skjer uten at det blir satt inn tiltak for lokal fordrøyning, vil økning i tette flater kunne føre til kapasitetsproblem i avløpsnettet. I planprosessen for Jåttå Nord i Stavanger kommune er det lagt ned viktig arbeid fra administrasjonens side for å legge til rette for lokal overvannshåndtering blant annet ved bruk av grøntareal for å fange opp overvann. I høringsutkastet til planen var det lagt opp til tre nedgravde fordrøyningsbasseng. Politiske krav 6

til høy arealutnytting og bystyrevedtak om å skjerme to bolighus som var planlagt innløst til grøntareal har redusert sjansen for å realisere åpne overvannsløsninger. Dette beskrives som et eksempel på at økonomi og grunneierinteresser trumfer andre hensyn. Økt nedbørsmengde kombinert med utbygging og fortetting kan gi utfordringer knyttet til håndtering av overvann og kanskje flom. Dette var også et tema i planprosessen for Pollhaugen i Fjell kommune. Vann- og avløpssystemet i kommunen har begrenset kapasitet. Reguleringsbestemmelser sier at nødflomvei skal planlegges, fordrøyningsbasseng etableres om nødvendig, ikke- tette overflatedekke skal vurderes i stedet for asfalt og avrenning fra tette flater skal ledes til terreng, infiltrasjonsflater eller fordrøyningsbasseng. Målkonflikt mellom høy utnytting og overvannshåndtering beskrives som høy i planprosessene for Jåttå Nord (Stavanger kommune) og Pollhaugen (Fjell kommune). Mangel på gode og sikre utbyggingsareal er en utfordring i forhold til etterspørsel etter denne type areal. Planarbeid, kunnskap og kompetanse i kommuner Kunnskap og kompetanse VA og plan - kommuner Kilde: ClimAdapt. Det generelle bildet er at planavdelingene i kommunene er kommet kortere enn vann- og avløpssektor i kommunene med hensyn til klimakunnskap og klimatilpasning. Kompetanse og kunnskap om klimatilpasning Kilde: Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klima AREALKLIM Klimatilpasning er et relativt nytt fagområde og derfor ikke del av grunnutdanning for mange kommunale planleggere. Tilbud av etterutdanning på klimatilpasning er ikke omfattende. Det er tilgang på mye kunnskap om klima, men denne kunnskapen finnes ofte kun i forskningen. Avklaring av spørsmål knyttet til klimatilpasning på et overordnet kommuneplannivå er en aktuell problemstilling i de 5 case- kommunene i ClimAdapt- prosjektet. Det beskrives som viktig å unngå å utsette all avklaring til detaljplannivå. I mange kommuner blir hele eller viktige deler av planarbeidet utført av innleid kompetanse. Det er behov for å øke bestillerkompetanse i kommunene når det gjelder planlegging. Manglende lokal kunnskap og varierende klimakunnskap hos innleide konsulenter er en utfordring i kommunenes klimatilpasningsarbeid. Vurdering av lokal sårbarhet for klimaendringer er arbeidskrevende og det er ofte behov for innleid og kostnadskrevende kompetanse. Dette arbeidet blir derfor lett nedprioritert. Omsetting av klimasårbarhet til forebyggende tiltak er komplisert og kan være politisk kontroversielt. Risiko for at klimasårbarhet i allerede utbygde områder blir ikke identifisert med mindre ny utbygging planlegges. Krevende for enkeltkommuner å holde seg oppdatert på kunnskap om hvordan klimaendringene vil utvikle seg og hvilke konsekvenser disse vil få. Denne kunnskapen under løpende utvikling. Også behov for spisskompetanse på flere områder som kommuner ikke har mulighet for å ha selv. 7

Kunnskaps- og kompetansebehov Kilde: Adaptation to sea level rise in spatial planning. K B Stokke. Det er behov for å etablere en felles forståelse angående klimaendringer og konsekvensene for å kunne implementere effektive klimatilpasningstiltak. Det er behov for bred medvirkning - og læringsnettverk er særlig egnet i forhold til klimaendringer og klimatilpasning. Dette fordi det er behov for langsiktig, strategisk planlegging og på grunn av usikkerhet angående klimaendringer og utfordringer i implementering av klimatilpasningstiltak. Det er mange uavhengige aktører som må bidra til implementeringen av klimatilpasningstiltak. Kunnskap og kompetanse Kilde: Kapittel 11. Den kompakte byen robust eller sårbar for et klima i endring? Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad. Kommunene henter ofte inn klimarelatert kunnskap fra konsulenter, da de ikke besitter slik spesialistkompetanse selv. Denne kunnskapen hentes ofte inn i reguleringsprosesser i utbyggingsprosjekter, og ikke i store overordnede planprosesser som setter rammer for de store linjene om utbygging og utvikling. Resultatet er at klimakunnskapen ofte blir hentet inn bitvis og fragmentert, og den blir sjelden systematisert og gjenbrukt. For å sikre at klimakunnskap blir i kommunen og at den overføres fra et prosjekt til et annet, er det viktig at kommunen selv systematiserer kunnskapen og kobler den til lokal kunnskap. Klimatilpasning er et tverrgående politikkområde og det oppstår utfordringer i møte med sektorinndelte kommuner. Det er særlig utfordrende å få planetater og vann- og avløpsetater i kommuner til å samarbeide om klimatilpasning. 8

3. Eksempler innen byutvikling Det følgende er eksempler på løsninger i form av tilrettelegging for biodiversitet og kobling til strategier, tiltak og virkemidler innen eksisterende blågrønn struktur. byutvikling. Fokuset er på fysiske løsninger. Eksemplene er valgt for å illustrere relevante Hensikten med veilederen er å gi blå og grønne problemstillinger og for å gi et bilde av spekteret kvaliteter økt beskyttelse og større status i nye av løsninger som finnes. byggeprosjekter, og samtidig bidra til økt kvalitet på uterom. Ved gjennomtenkt Blågrønn faktor - Bærum og Oslo håndtering av overvann i terreng reduseres også Blågrønn faktor er en veileder for å finne gode løsninger for overvannshåndtering i byggeprosjekter. Blågrønn faktor er utviklet i samarbeid mellom Oslo og Bærum kommuner, innenfor nettverket Framtidens byer. Fortetting og utbygging gir flere tette flater og reduserer dermed areal som kan absorbere og drenere overvann. Blågrønn faktor gir utbyggingsprosjekter poeng basert på hvor gjennomtrengelige flatene er og hvor god avrenningen fra de tette flatene til vegetasjonsarealer eller fordrøyningsbasseng. Det gis også poeng for innslag av blågrønne kvaliteter som for eksempel vegetasjon, regnbed, belastningen på teknisk infrastruktur. I tillegg styrkes mulighetene for vegetasjon og beplantning i bymiljøet, og skaper grunnlag for biologisk mangfold. Veilederen skal gi forutsigbarhet for utbyggere med hensyn til krav til uterom. Veilederen er relatert til byggeprosjekter og er til bruk på byggesaksnivå. Det kan settes krav til en minimumsverdi for blågrønn faktor i kommuneplaner og reguleringsplaner. Forslag til flomsikringstrategi for Hamar Hamar kommune har fått utarbeidet et forslag til flomsikringstrategi for Hamar by. I dag Forslag til flomsikringsstrategi for Hamar. Ill: Architectopia AS, i samarbeid med Dyrvik og Atsite. 9

oversvømmes bebyggelse og infrastruktur ved høy vannstand i Mjøsa. NVEs prognoser viser at klimaendringer vil resultere i hyppigere og mer omfattende flommer framover. Forslaget til flomsikringstrategi kombinerer to forskjellige strategier for forholdet mellom bebyggelse og flom: Motstand (resistance) og Tilpasning (resilience). Noen av de flomutsatte områdene foreslås beskyttet ved hjelp av murer og/ eller demonterbare elementer tiltak som skal beskytte bebyggelse og infrastruktur mot oversvømmelse selv ved høy vannstand. Dette betegnes som motstand. På andre områder i byen foreslås det å legge til rette for at bebyggelse og byrom kan oversvømmes ved høy vannstand det innebærer å tilpasse bygninger, byrom og infrastruktur til å tåle oversvømmelser. Dette betegnes som tilpasning. EcoCity Augustenborg i Malmø Augustenborg er en etablert bydel hvor det har blitt innført tiltak for overvannshåndtering i stor utstrekning. Tidligere var det hyppige kjelleroversvømmelser på grunn av begrenset kapasitet i avløpsnettet og på grunn av mange ikke- permeable flater. Malmø kommunes tilnærming er at vannforvaltning skal være en integrert del av byutviklingen. Det er etablert grønne tak på til sammen 10.000 m2 i Augustenborg. Det er etablert åpne overvannssystemer i bakgårder og byrom som samler og fordrøyer vannet. I EcoCity Augustenborg er det også tatt hensyn til biologisk mangfold verdens første botaniske takhage er etablert. Medvirkning har stått sentralt i plan- og gjennomføringsprosessen. Beboere, skolebarn med flere har vært involvert i utviklingen av konseptet EcoCity Augustenborg. Bygga bo- dialog i Malmø Malmø kommune vektlegger dialog og samarbeid som et middel for å oppnå bedre og mer klimavennlige løsninger i utbyggingsprosjekter. I planlegging av transformasjonsområdet Flagghusen på Västra Hamnen brukte kommunen metoden Bygga bo- dialogen. Denne metoden innebar at kommunen inviterte utbyggere til å delta i planleggingen på et meget tidlig tidspunkt. Denne dialogen mellom kommune og utbyggere hadde til hensikt å forankre prosessen og beslutningene hos de sentrale aktørene. I tillegg var kompetanseutvikling innen klimavennlig utbygging hos både kommune og utbyggere en viktig del av prosessen. Malmø kommune er største grunneier på Flagghusen- området. Skybruddplan i København I 2010 og 2011 opplevde København kraftige regnskyll i 2011 falt det over 150 mm regn på to timer. Oversvømmelse av kjellere og veier forårsaket store skader. Disse begivenhetene ble startskuddet til en omfattende klimatilpasningsplan (Klimatilpasningsplan 2011) og Skybrudplan 2012. Københavns skybruddplan skal løse byens utfordringer med håndtering av store nedbørsmengder. Vannet skal ledes vekk over bakken på de stedene hvor det er plass til det. Det kombineres med grønne arealer og rekreasjonsarealer, og dermed får københavnerne ekstra bykvaliteter ut av klimapasningstiltakene. Dette er den billigste og letteste måten å håndtere nedbøren på. På steder med tett bebyggelse er det vanskelig eller umulig å lede vannet over bakken. På slike stedet bygges det underjordiske tunneler til å lede vannet vekk. Dette gjelder den tetteste bebyggelse i bykjernen. 10

Københavns kommune satser på grønne tak for å samle og fordrøye overvann. Kommunen beregner at grønne tak kan ta opp 60-80% av årsnedbøren. Grønne tak isolerer bygninger mot kulde om vinteren og mot varme om sommeren og resulterer i et lavere energiforbruk og reduksjon i klimagassutslipp. København kommune legger til grunn at klimautfordringene skal utnyttes positivt. Skybruddplanen brukes som mulighet for å skape en grønnere by og skape vekst og arbeidsplasser. Kommunen investerer i klimatilpasning i partnerskap med private. Kommunen satser også på å oppnå ny kunnskap og erfaring med å finansiere klimatilpasning på en hensiktsmessig måte. Framtidige investeringer knyttet til klimatilpasningsplanen skaper et behov for å undersøke finansieringsmuligheter og vurdere markedspotensial. Tiltakene som følger av skybruddplanen skal finansieres en kombinasjon av kommunale skatteinntekter, vann- og avløpavgifter og boligeieres renoveringsinvesteringer. Det økonomiske rasjonale bak skybruddplanen er at en klimatilpasningsinnsats nå vil spare investeringer på sikt. 1 % av bygningsmassen i København fornyes hvert år. Det vil si et at for å ha en ferdig klimatilpasset by om 100 år må man begynne nå. Københavns skybruddplan har som mål å sikre byen mot risiko og skader fra store nedbørsmengder i løpet av omtrent 20 år. Tiltak som følge av skybruddplanen er beregnet til å koste 3,8 milliarder DKK. Til sammenligning kostet skadene som følge av skybruddet i 2011 5-6 milliarder DKK. Kommunen prioriterer tiltak i forhold til hvor stor effekt de får. Prioriteringene er basert på en risikoanalyse og en kostnytteanalyse. Skadekostnader beregnes blant annet ut i fra skader på bygg og infrastruktur, tapt arbeidsfortjeneste og uopprettelige skader på kulturminner. Nettogevinst ved skybruddsikring. Kilde: København Skybrudplan 2012. HafenCity i Hamburg HafenCity er et transformasjonsområde sentralt i Hamburg. Området er under utbygging og planlegges å stå ferdig i 2020-25. HafenCity er et omfattende fortettingsprosjekt når området er ferdig utbygd forventes det å ha utvidet bysentrum med 40%. Området ligger ved elven Elbe og er utsatt for oversvømmelser ved flo. Snitt som viser sokkel som beskytter bebyggelse mot flom. Nederste etasjer brukes til parkering. Kilde: Annual report Geberit. View reference magazine 2011. 11

Dessuten planlegges det for opptil 1 meter havnivåstigning som resultat av klimaendringer. Den eksisterende demning gir ikke beskyttelse mot oversvømmelse fra Elbe, og kommunen vurderte bygging av en ny demning for uaktuelt. Kommunen har derfor planlagt alternative tiltak for å håndtere flom, stormflo, flodbølger og havnivåstigning. Flomsikringsstrategien som ble valgt var å tillate at deler av området oversvømmes i perioder. Dette gjøres gjennom å løfte bygg og infrastruktur over flomnivå. Underetasje på bygg er på minimum 7,5-8,4 moh. Bygg og gater plasseres på store sokler. For å sikre mobilitet for innbyggere og tilgjengelighet for brannbil og ambulanse ved oversvømmelser, etableres det et system av gangveier og broer som plasseres minimum 8 moh. Soklene brukes til parkering og servicefunksjoner for næring under bakken. Det tillates ikke boligareal i soklene. Det anlegges en omtrent 20 m bred promenade 4-4.5 moh. Promenaden er tilrettelagt for å kunne tåle sporadiske oversvømmelser. Hvor det er eksisterende bygg er det valgt en alternativ strategi. Fasader i eksisterende bygg tettes og sikres mot inntrengende vann. Soklene bygges ut i tilknytning til de ulike utbyggingsprosjektene. Det gjør det lettere å finansiere og realisere utbyggingen enn hvis kommunen hadde valgt å gjennomføre én stor grunnlagsinvestering i form av f.eks. demninger. Klimatilpasning i Rotterdam Rotterdam ligger i deltaet for elven Maas. Stigende havnivå vil på sikt påvirke sikkerheten for dikene som beskytter Rotterdam. Byen vil også oppleve mer og hyppigere nedbør og økt risiko for flom. Rotterdam Klimainitiativ (The Rotterdam Climate Initiative, RCI) har som mål å redusere klimagassutslipp, klimatilpasse byen og fremme utvikling av næringslivet i regionen. Dette gjøres i et samarbeid mellom kommunen, offentlige og private aktører og innbyggere. RCI er et partnerskap mellom Rotterdam Havn, Rotterdam kommune, en lokal næringslivsorganisasjon og den regionale miljøvernmyndighet. RCIs mål er at Rotterdam skal være 100% klimasikret i 2025. Stormflobarriere i Maeslantkering ved Rotterdam. Rotterdam beskyttes i dag av et system av stormflobarrierer og diker. Rotterdams klimatilpasningsstrategi innebærer å vedlikeholde og forsterke det eksisterende flombarrieresystemet. Men dette vil ikke være nok - deler av byen og havnen vil bli oversvømt hvis vannivået stiger ytterligere og nedbørintensiteten øker betraktelig. Derfor skal Rotterdams funksjon som svamp (vannlagringskapasitet) gjenopprettes bebyggelse og infrastruktur skal tåle og holde på vann. Tiltak som fordrøyer og drenerer regnvann lokalt skal gjennomføres. Verdens første vanntorg Benthemplein - sto ferdig i Rotterdam i 2013. Vanntorget er utformet som 3 amfier og kan holde på 1700 m3 vann. Når det ikke regner kraftig, brukes torget til teater, sport og opphold. I tillegg brukes parkeringskjellere som vannbassenger for å kunne fordrøye vannet ved kraftige regnskyll. 12

Benthemplein vanntorg i Rotterdam. Flytende paviljong i Rijnhaven prototype for framtidige flytende bydeler i Rotterdam. Klimatilpasning av eksisterende og nye bygg inngår i Rotterdams klimastrategi. Innbyggernes Flytende bygninger gir muligheter for å generere bidrag vurderes her som avgjørende. Aktuelle energi fra tidevannet og bruke vannet i elven til tiltak er gjøre hager og bakgårder grønnere og oppvarming og avkjøling. bedre egnet til overvannshåndtering. I en bydel er ledningsnettet i alle bygg flyttet fra kjellere til Kommunen har lagt ut anbud for utbygging på etasjer høyere opp, for å unngå strømbrudd når vannarealer. I anbudsmaterialet beskriver kjelleren blir oversvømt. I tillegg er tregulv og kommunen at denne typen utbygging krever tepper erstattet med gulvbelegg som bedre tåler utviklingen av nye roller for offentlig og privat vann (f.eks. fliser). Huller i fasader tettes for at sektor, nye samarbeidsmodeller og nye bygningene skal bli vanntette. forretningsmodeller. Rotterdam kommune subsidierer 50% av Sluse i Aarhus kostnadene til investering i grønne tak. I tillegg står kommunen for kompetanseutvikling hos taktekkere for at disse skal bli bedre til å installere grønne tak. Kommunen har siden 2008 bidratt til etablering av 140.000 m2 med grønne tak. Rotterdam har satt i gang pilotprosjekter for å utvikle flytende bydeler på elven Maas ved Rijnhaven. Pilotprosjektene skal utvikle kunnskap og kompetanse om teknologiske løsninger, organisering av innovasjonsprosjekter innen klimatilpasning med mer. Det første pilotprosjektet som er gjennomført er en flytende paviljong i Rijnhaven som ble bygget i 2010. Sentrum av Aarhus er utsatt for oversvømmelser på grunn av økt nedbørsmengde. Kommunen har derfor begynt byggingen av en sluse med pumper for å håndtere overvann. Aarhus Å den frilagte elven som går gjennom sentrum av byen skal fungere som et kilometerlangt vannreservoar. Slusen anlegges der hvor elven renner ut i havet. I perioder med mye nedbør vil slusen bli stengt og overvann renner ut i Aarhus Å. Herfra pumpes vannet ut i havet på den andre siden av slusen. Slusen anlegges i forbindelse med utbygging på havnearealene som ligger i forlengelse av sentrum. Kystveien blir hevet til 2,5 moh på en 300 meter lang strekning mellom byen og havnearealene. Veien og slusen vil fungere som en demning som kan holde havvannet vekk fra byen. Sluseanlegget forventes å stå ferdig i løpet av 2015. 13

Transition towns Transition Town- bevegelsen er basert på lokale grasrot- initiativ, hvor innbyggere og lokale aktører tar en ledende rolle i utviklingen av robuste og bærekraftige lokalsamfunn. Bevegelsen oppstod i England i 2006 og det finnes nå over tusen Transition towns rundt om i verden. Bevegelsen legger til grunn at lokalsamfunn må omstilles til å bli mer bærekraftige og mer motstandsdyktige mot eksterne påvirkninger som klimaforandringer, økonomiske kriser og energikriser. Transition town- konseptet tar utgangspunkt i at toppen av global oljeproduksjon er nådd (peak oil) og at lokalsamfunn derfor må gjøre seg uavhengige av fossil energi. Resilience- begrepet står sentralt i Transition Towns. Resilience kan oversettes til robusthet på norsk. Rob Hopkins, grunnleggeren av Transition town- bevegelsen, definerer resilience som et systems evne til å fortsette å fungere når det blir utsatt for eksterne påvirkninger og sjokk, og til å tilpasse seg forstyrrelser (Hopkins 2008). Omsatt til byer og tettsteder innebærer dette evnen til å unngå kollaps når det oppstår mangel på mat og fossil energi. Hopkins mener at utviklingen av byer og lokalsamfunns robusthet må vektlegges like mye som arbeidet med å redusere klimagassutslipp. med å omstille Totnes til en bærekraftig og robust by. Det gjennomføres et bredt spekter av tiltak for å styrke det lokale næringslivet, øke lokal matvareproduksjon, øke produksjon av fornybar energi med mer. Det er blant annet etablert en inkubator og støtteordninger for lokale, miljøvennlige bedrifter. Det er innført en lokal valuta - Totnes Pound - som kan brukes som betaling i lokale butikker og firmaer. I Bergen ble Transition Town- prosjektet Bærekraftige liv på Landås offisielt startet rundt 2010. Det er blant annet gjennomført initiativer innen lokal matproduksjon, felles energioppgraderinger av boliger, etablert ordninger for samkjøring, bildeling med mer. Omstilling Sagene i Oslo er et Transition Town- initiativ som startet i 2010. Omstilling Sagene gjennomfører blant annet prosjekter som skal styrke lokal, bærekraftig matproduksjon. Et eksempel på dette er prosjektet Tilhengerhage for hagetilhengere som er en hage i en tilhenger som parkeres på offentlige parkeringsplasser rundt om i bydelen. Hensikten er å oppmuntre folk til å dyrke egen mat og samtidig protestere mot at biler okkuperer så mye areal i byen. Transition town- konseptet innebærer at lokal produksjon prioriteres framfor import hvor dette er mulig og hensiktsmessig. Det fokuseres på omstilling innen transport, forbruk, energi og avfall. Det gjøres gjennom å redusere transportbehov, styrke lokal mat- og energiproduksjon, redusere forbruk av energi og varer og stimulere til en lokalt basert økonomi. Tilgang til grunnleggende helsetjenester lokalt inngår også i Transition Towns- konseptet. Totnes i England var den første Transition town. Totnes Transition Town er en frivillig organisasjon som leder og koordinerer arbeidet Tilhengerhage for hagetilhengere i Omstilling Sagene. Kilde: Facebook. Omstilling Sagene gjennomfører også arrangementer og kurs for å formidle kunnskap og kompetanse om hvordan man kan bidra til en mer bærekraftig og klimatilpasset utvikling i lokalmiljøet. Eksempler på dette er kurs i 14

sykkelreparering, surdeigsbrødbaking, sylting, sying og hjemmekompostering. Urban Futures- metoden Hensikten med Urban Futures- metoden er å utforme og planlegge klimarobuste byer (Lombardi et al. 2012). Metoden tar utgangspunkt i behovet for å finne løsninger innen byutvikling som både er bærekraftige og er tilpasset et klima i endring. Urban Futures- metoden er en scenarioanalyse som brukes til å vurdere om bærekraftige løsninger også er klimarobuste. Forslag til bærekraftige løsninger testes i forhold til fire mulige scenarier for endringer i klima og samfunnsutvikling. Metoden er beregnet til å vurdere et bredt spekter av løsninger fra overordnet areal- og transportplanlegging og fortettingsstrategier til planting av trær i en gate. Håndbok i klimatilpasning Det kanadiske miljødepartementet og universitetet i British Columbia har utarbeidet en håndbok i klimatilpasning (Bizikova, Neale og Burton 2008). Bakgrunnen for håndboken er at klimatilpasning, utslippskutt og bærekraftig utvikling ofte blir adressert i separate prosesser i kommuner og lokalsamfunn. Dette kan resultere i målkonflikter og eksempelvis gjennomføring av tiltak for å redusere klimagassutslipp som øker sårbarhet for klimaenderinger lokalt. Håndboken beskriver en metode for hvordan klimatilpasning, utslippskutt og bærekraftig utvikling kan integreres i utviklingsstrategier, planlegging og beslutningsprosesser på lokalt nivå. Målgruppen er kommuner, byplanleggere, administrativ ledelse, politikere og andre lokale beslutningstagere og aktører. 15

4. Intervjuer Intervju med Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Gro Sandkjær Hanssen er forsker på Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Gro har forsket på blant annet bærekraftig byplanlegging, klimatilpasning og kommunal politikk. Kan det oppnås både fortetting og klimatilpasning i byutvikling, eller er målsetningene motstridende? Hvordan kan en best oppnå begge deler? Vi kan fortette og bygge kompakte byer samtidig med at vi klimatilpasser byene våre. Dette er i prinsippet ikke motstridende hensyn. Mange klimatilpasningstiltak innebærer å styrke blågrønne kvaliteter. Dette sammenfaller med kvaliteter som er viktige for menneskene som bor og bruker byene. Alt burde ligge til rette for at vi kan utvikle kompakte og klimarobuste byer. Vi har kunnskapen, teknologien og ressursene som skal til for å klare det. Men det må gjøres andre vurderinger og valg i arealplanleggingen enn det som skjer i dag. Det mangler vilje, holdningsendringer og nye måter å tenke på for å få det til. Hvordan kan kommuner skaffe nødvendig kunnskap og kompetanse for kunne å håndtere målsetninger om både fortetting og klimatilpasning? Det er avgjørende å ha oppdatert kunnskap om framskrivninger av klimaendringer, og hvilke effekt dette kan få for naturskader som for eksempel flom og skred, som igjen rammer bygd struktur (se for eksempel på de nye flomsonekartene til NVE). Kompetanse innen hydrologi, geologi med mer er viktig i utviklingen av klimarobuste byer. Dette er svært spesialiserte felt og det er ikke realistisk at kommunene selv har denne kompetansen. Kommunene må hente denne ekspertisen eksternt og bør derfor styrke sin bestillerkompetanse. I tillegg pågår det nå et arbeid nasjonalt, for å avklare hvilket ansvar nasjonal forvaltning har for å produsere denne type informasjon til kommunene. Særlig relevant her er opprettelsen av Norsk klimaservicesenter. Grunnundersøkelser gjennomføres som oftest i tilknytning til utbyggingsprosjekter. Men det er en manglende bevissthet om den akkumulerte effekten av flere utbyggingsprosjekter innenfor et større område. Kommuner bør systematisere geoteknisk og klimarelevant kunnskap som blir hentet inn i reguleringsplanprosesser, i tillegg til at de må hente inn mer av denne type kunnskap i overordnede planprosesser. Det er behov for bedre oversettelses- og forankringskompetanse i kommuner. Konsekvenser og utfordringer som følger av klimaendringene må gjøres forståelige og relevante for beslutningstagere og andre aktører. Dessuten må klimatilpasningstrategier forankres bedre politisk, hos kommunens administrative ledelse og i planavdelinger. Mange kommuner har bestemmelser som ivaretar klimatilpasningshensyn i overordnede arealplaner men så dispenseres det fra disse bestemmelsene i reguleringsplanprosesser. Dette tyder på at forståelsen for hvorfor det er nødvendig med klimatilpasningstiltak er begrenset. Det er ikke nødvendigvis bedre plankompetanse og flere planleggere i kommunene som er løsningen. Store og sterke planfaglige miljøer 16

kan gjøre at planleggerne blir seg selv nok og ikke snakker og samarbeider nok med andre fagmiljøer og sektorer i kommunen. Planmiljøet kan bli en propp i systemet. Hvordan påvirkes planarbeidet i kommuner av målsetninger og behov for både fortetting og klimatilpasning av byer? Hva bør kommuner gjøre for å møte denne problemstillingen? Klimatilpasning handler i stor grad om håndtering av vann, i form av nedbør og havnivåstigning. Med sprengt kapasitet i avløpssystemene er det vann- og avløpsetatene i kommunene som føler utfordringene mest på kroppen og som må ta støyten for fortetting og klimaendring. Erfaringen i mange kommuner er at vann- og avløpsetatene ligger langt foran planetatene når det gjelder klimatilpasning. Mange vann- og avløpsetater opplever at de blir avvist når de banker på døra til planavdelingene. Vi kan ikke fortsette å bygge byer som vi gjør i dag. Vi må ta innover oss hva konsekvensene av klimaendringene er og begynne å utvikle klimarobuste byer. Utviklingen av klimarobuste byer må skje på tvers av sektorer. I planprosesser er det behov for arenaer for dialog og samhandling som går på tvers av sektorene i kommunen. Slike på- tvers- arenaer er svært viktige i arbeidet med å klimatilpasse byene våre. Intervju med Andrew Holt, Architectopia Andrew Holt er arkitekt og daglig leder for Architectopia AS. Andrew har lang erfaring med bærekraftig og klimatilpasset arkitektur og byområder i England og Norge, og er en aktiv deltager i fagdebatten. Kan det oppnås både fortetting og klimatilpasning i byutvikling, eller er målsetningene motstridende? Hvordan kan en best oppnå begge deler? Så lenge fortetting ikke foregår på områder som er utsatt for direkte konsekvenser av klimaendringer (som flom eller skred) er målsetninger om klimatilpasning og fortetting ikke nødvendigvis motstridende. Fortetting kan føre til flere harde overflater og det må planlegges for overvannshåndtering med forventede nedbørsmengder. Fortetting kan skje på områder som er utsatt for konsekvenser av klimaendringer så lenge det iverksettes nødvendige tiltak for å sikre mot skade på mennesker og eiendeler. Slike tiltak kan for eksempel være demninger, voller og andre barrierer mot flom. Tiltak kan eventuelt oppføres etter behov og over tid. En fordel med å iverksette tiltak over tid er at man vil ha bedre kunnskap om hvor omfattende konsekvensene kommer til å bli. Klimagassutslippene som følger av oppføring av infrastrukturprosjekter, taler imot fortetting i de mest utsatte områdene. Bygging av plusshus kan betraktes som et tiltak for å gjøre byer mer klimarobuste. Dette fordi man blir mindre avhengig av eksisterende kraftforsyningssystemer som kan være utsatt for storm, flom og skred. Plusshus produserer mer energi enn de bruker, i hvert fall om sommeren, og kan forsyne seg selv og andre bygg. Ved fortetting er det enklere og mer kosteffektivt å sikte mot pluss- bydeler fremfor plusshus. Gode tiltak kan være energisentral, energiutveksling mellom bygg og nærvarmeanlegg. Store arealer med solcellepaneler kan eventuelt monteres over parkeringsarealer. Har du noen råd til kommunene når det gjelder arbeidet med klimatilpasning og fortetting? Lokal energiforsyning bør i større grad inngå i planarbeidet. Det bør utredes om muligheter for energiforsyning innenfor planområdet som tiltak både for klimagassreduksjon og redusert sårbarhet for konsekvenser av klimaendring. 17

5. Problemstillinger og vurderinger I det følgende presenteres og drøftes aktuelle dilemmaer og målkonflikter i forholdet mellom fortetting og klimatilpasning i byutvikling. Drøftingen tar utgangspunkt i kunnskap som er hentet fra forskningsresultater, eksempler og intervjuer. Motstand eller tilpasning Det som vanligvis omtales som klimatilpasning rommer to ulike strategier for å håndtere konsekvensene av klimaendringer: Motstand og tilpasning (Cooper og Pile). Motstandstrategien kjennetegnes ved at de fysiske omgivelsene endres for å beskytte eksisterende bygg, infrastruktur og aktiviteter. Tilpasningsstrategien kjennetegnes ved at de menneskelige aktivitetene endres for å tilpasse seg klimaendringene. Tilpasningsstrategien er i tråd med konseptet resilience, som kan oversettes med robusthet, spenst eller elastisitet på norsk. Resilience- begrepet er hentet fra økologi hvor det brukes om økosystemers evne til å absorbere og tilpasse seg ekstern påvirkning og katastrofer. Overført til byutviklingsfeltet henviser resilience til byers evne til ikke å kollapse så snart det oppstår energi- eller matmangel, og til å respondere med tilpasning til forstyrrelser som følger av blant annet klimaendringer (Hopkins). Resilience handler med andre om ord om mer enn robusthet i forhold til klimaendringer, det handler også om mat- og energisikkerhet, helse, sosiale forhold med mer. I Rotterdam har man lenge jobbet for å holde havvann vekk fra bebyggelsen ved hjelp av diker. Kommunen og andre aktører i regionen har erkjent at denne motstandsstrategien verken er tilstrekkelig eller realistisk sett i lys av kommende klimaendringer. Det er ikke mulig å bygge diker og flombarrierer som er høye, sterke og sikre nok. Dessuten ville det være en Endringsvilje Menneskelige aktiviteter Fysiske omgivelser Endringsvilje TILPASNING til klima MOTSTAND mot klima Strategier for utvikling av klimarobuste byer: Tilpasning og Motstandsspekter. Ill: insam. Basert på Cooper og Pile 2014. 18

svært ressurskrevende løsning. I Rotterdam har man derfor kommet fra til en hybridstrategi en kombinasjon av motstand og tilpasning. Eksisterende system av diker og flombarriere opprettholdes, men utvides ikke for å imøtegå kommende klimaendringer. I stedet for tilrettelegges bygg og infrastruktur i utvalgte byområder for å kunne tåle konsekvensene av klimaendringene. Tilsvarende som Rotterdams klimastrategi er også forslag til flomsikringstrategi for Hamar en form for hybrid mellom motstands- og tilpasningsstrategi. Klimastrategi Løsninger Motstand Store infrastrukturinvesteringer Bygge demninger, flomvoller, osv. Tilpasning Begrense utbygging i utsatte områder Relokalisering av infrastruktur/mennesker, endret arealbruk. Inkl. landbruksareal, naturområder (overvannshåndtering) Innovativt bygningsdesign (flytende bygg/broer, osv.) Plassering/utforming bygg i utsatte områder (tillate flom i kjellere, løfte bygg) Midlertidig infrastruktur Tillate oversvømmelser i perioder (kjellere, grøntareal, osv.) Infiltrasjon/permeable overflater Magasiner fordrøyningsbasseng, regnbed, dammer, grønne tak (sedum), Flomveier åpne vannveier til vassdrag eller sjø. Klimatilpasningsløsninger fordelt på motstands- og tilpasningsstrategier. Fortetting og mobilitet Fortetting og kompakte byer Den kompakte byen som en bymodell for bærekraftig utvikling har fått økt støtte i Norge siden 1990- tallet. Tidligere i debatten ble det gitt uttrykk for bekymring om kompakt byutvikling (fortetting) ville resultere i et for stort press på grøntareal i byene (Thorén). Fortetting kombinert med beskyttelse av grøntstruktur i byene ble da presentert som løsningen. 19

Bymodellen som legges til grunn for byutvikling i Norge i dag er fortetting kombinert med høy mobilitet. Gode muligheter for å transportere personer og varer mellom byer og tettsteder er en forutsetning for denne bymodellen. Sentralisering av samfunnsinstitusjoner innen helse, utdanning, politi med mer forutsetter en høy grad av mobilitet. Desentralisering og selvforsynte lokalsamfunn Et alternativ til den kompakte byen er en desentralisert modell med mindre lokalsamfunn med høy selvforsyningsgrad. Transition town- modellen er et eksempel på dette. Denne modellen har lite gjennomslagskraft i Norge i dag, men kan være interessant å studere fordi den viser en alternativ løsning på forholdet mellom klimagasskutt og klimatilpasning i by- og stedsutvikling. Sentralt i denne modellen er en høy grad av selvforsyning når det gjelder mat, energi, helsetjenester, arbeidsplasser med mer. Dette innebærer et lavt transportbehov. Desentraliserte, selvforsynte lokalsamfunn kan også betraktes som en klimatilpasningsstrategi. I tilfeller av ekstremvær vil lokalsamfunnet i utgangspunktet kunne fungere selv om det blir avskåret fra omverdenen. Det vil også ha en økt grad av matvaresikkerhet. En hybridmodell? Fortetting med høy mobilitet er en bymodell som av noen betraktes som mindre klimarobust på grunn av avhengighet av forsyninger av vann, energi, mat og helsetjenester fra andre områder. Sentralisering av viktige og kritiske samfunnsinstitusjoner kan øke sårbarhet for klimaendringer. Veier kan bli uframkommelige ekstremvær og flom og kan gjøre byer og tettsteder dårligere rustet mot klimaendringer. En hybrid bymodell kan kombinere kompakte byer med en høyere selvforsyningsgrad for lokalsamfunn (bydeler, tettsteder). En slik modell forutsetter korte avstander mellom bolig, arbeidsplass, mat- og energiproduksjon og helsetilbud. Den vil være mindre avhengig av mobilitet mellom byer og tettsteder, jfr. Fortetting med lav mobilitet i figuren. Utbygging i utsatte områder Urbanisering og mål om fortetting skaper press på utbygging i områder som er sårbare for klimaendringer. Det har de senere årene vært en omfattende utbygging langs kysten og ved elver (Hanssen og Hofstad 2015). Dette skaper økt sårbarhet for flom, havnivåstigning, stormflo og flodbølger med dermed en økt risiko for 1. FORTETTING MED HØY MOBILITET 2. FORTETTING MED LAV MOBILITET 3. DESENTRALISERING Modeller for byutvikling. Illustrasjon: insam as. 20