TILRETTELEGGING OG FORMIDLING JÆRSTRENDENE LANDSKAPSVERNOMRÅDE Plangrunnlag til Forvaltningsplan for Jærstrendene Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen. 2008
2 INNHOLD Innledning 3 Kap. 1 Rammebetingelser, aktuelle prosjekt og utredninger 3 1.1 Overordna rammebetingelse 3 1.2 Aktuelle prosjekt og utredninger 7 Kap. 2 Mål, prinsipper, utfordringer og strategier 9 2.1 Mål for tilrettelegging og formidling 9 2.2 Prinsipper 10 2.3 Utfordringer 11 2.4 Strategier 12 Kap. 3 Samarbeid, aktører, ulike brukergrupper 13 3.1 Rådgivende utvalg for Jærstrendene landskapsvernområde 13 3.2 Grunneiere 13 3.3 Rogaland fylkeskommune 14 3.4 Jæren friluftsråd 14 3.5 Randaberg, Sola, Klepp og Hå kommuner 14 3.6 Arkeologisk museum i Stavanger og Stavanger museum 14 3.7 Andre foreninger og lag 14 3.8 Friluftslivsbrukere 15 3.9 Undervisning 16 3.10 Arrangement, utstillinger og andre strandaktiviteter 16 3.11 Reiselivsanlegg, kulturanlegg 16 Kap. 4 Tilrettelegging og formidling 18 4.1 Naturvennlig tilrettelegging i verneområdet 18 4.1.1 Turveier, stier 19 4.1.2 Innfallsporter - Parkeringsplasser 23 4.2 Formidlingstiltak 27 4.2.1 Merker og skilt/tavler 28 4.2.2 Besøkssenter i og ved verneområdet 31 4.2.3 Nett -formidling 34 4.2.4 Faktaark 34 4.2.5 Naturlosturer 34 4.2.6 Skole - undervisningsopplegg 35 4.2.7 Kulturløyper 35 4.2.8 Naturstier med opplevingsark 36 4.2.9 Brosjyrer, hefter og bøker. 36 4.2.10 Foredrag og markvandring 36 Kap. 5 Handlingsprogram - tilrettelegging og formidling 38 Kap. 6 Formidlingsprinsipper idégrunnlag 42 6.1 Prinsipper om læring og kommunikasjon 42 6.2 Besøksledelse og formidling som idégrunnlag 48 6.3 Utenlandske eksempel på samarbeid om formidling 50 Litteraturliste Forsidebilde: Hellestøstranda, Friluftsrådet Vest Andre bilder: FM i Rogaland v/per Kristian Austbø 2
3 Innledning Dette plangrunnlaget gir bakgrunn og utdyping for kapittel om Informasjon og tiulrettelegging i Forvaltningsplan for Jærstrendene Landskapsvernområde del I (Fylkesmannen 2007). Dokumentet skal i så måte fungere som en retningsgivende rammeplan. Samtidig skal den behandle aktuelle behov og utfordringer på Jærstrendene med henvisning til erfaringer fra de mer enn 30 årene med vern; inklusiv henvisninger til de mange ulike aktørene delplaner, anlegg og pågående prosjekter med relevans for friluftsliv og kulturaktivteter verneområdet. Formålet er å gi en faglig begrunnelse for valg av mål, strategi og metoder i arbeidet med tilrettelegging og formidling. Dokumentet inneholder også en handlingsrettet del med forslag til konkrete tiltak i forvaltningsplanperioden, inklusive prioriteringer, og samordning med andre aktører. Denne videreføres direkte i Forvaltningsplanen. Planen er rettet mot de ulike aktører i forvaltning, skjøtsel og bruk av Jærstrendene det vil si grunneiere, ulike offentlige instanser, grupperinger og organisasjoner både lokalt og regionalt. Konsulent Hanne Thomsen har laget tidlige utkast av plangrunnlaget. Kap. 6 er fullt og helt hennes tekst. Kap. 1 Rammebetingelser, aktuelle prosjekt og utredninger 1.1 Overordna rammebetingelser Fylkesmannen i Rogaland som forvaltningsmyndighet etter verneforskriften vil legge til grunn lovverk, føringer og omforente retningslinjer på en rekke felt knyttet til tilrettelegging og formidling i verneområdet. Nedenfor er kort gjort greie for de mest sentrale. Verneforskrift og forvaltningsplan for Jærstrendene Verneformålet er definert i verneforskriften 2 (Verneforskrift 2003), og gir den juridiske rammen for Fylkesmannens forvaltning av verneverdiene. Verneformålet har fire del-mål, fordelt på natur- og kulturlandskapet, herunder kulturminner, fugleliv, planteliv, og geologi. Det er en stor oppgave å ivareta dette mangesidige overordna vernemålet på ein langsiktig og smidig måte som samtidig ivaretar de viktige og tunge brukerinteressene, i første rekke landbruk og friluftsliv. Dette plangrunnlaget kan ikke åpne for formidlings- og tilretteleggingstiltak som vil være i strid med verneformålet på kort eller lang sikt. Verneforskriften inneholder en rekke spesifikke regler for friluftslivet, som forbyr, tillater eller åpner for dispensasjon til ulike tiltak eller aktiviteter. Kommende forvaltningsplan legger opp til en sonering av verneområdet, der enkelte soner vil kunne få tyngre tilrettelegging og formidlingsfokus, mens andre skal skjermes sterkere mot ulike former for bruk. 3
4 Stortingsmeldinger, nasjonale føringer En rekke stortingsmeldinger gir mål, retningslinjer og bindene føringer for friluftslivsatsing også for forvaltningsstyresmakten for verneområdet, blant andre: Stortingsmelding 29/1996-97 Regional planlegging og arealpolitikk St. meld. 8/1998-99 Om handlingsplan for funksjonshemmede St. meld. 15/1999-2000 Reiselivsnæringer St. meld. 42/2000-01 Biologisk mangfold St. meld. 39/2000-01 Friluftsliv En vei til høyere livskvalitet St. meld. 39/2001-02 Oppvekst og levekår for barn og unge St. meld. 21/2004-2005 om Regjeringens miljøvernpolitikk og riktes miljøtilstand St. meld. 16/2002-2003 Resept for et sunnere Norge Direktoratet for naturforvaltning 2001-17: Områdevern og forvaltning Blant håndbokens (www.dirnat.no Håndbøker) viktigste prinsipp for informasjon og tilrettelegging i naturvernområder er: All tilrettelegging skal være naturvennlig og i samsvar med verneforskriften. Bygninger, p-plasser og turveier skal legges utenom vernerområdet, informasjonstavler primært settes opp utenfor. Verneområder kan inndeles i 1 5 ferdselskategorier, basert på kriterier som verneverdier og verneformål, formidlingspotensiale og dagens brukspress, og holdninger hos grunneiere og lokalsamfunn. Sårbarhet og allmenn interesse er avgjørende kriterier. Arrangement og tilstelninger legges fortrinnsvis i kategori 1 eller 3. Kanalisering av ferdsel er et godt virkemiddel for å redusere behovet for innskjerping av regelverket. Informasjonsarbeidet kan ligge innenfor et vidt spekter av tiltak. Det kan inngå som en del av oppsynsarbeidet gjennom en individuell kontakt mot de besøkende i verneområdene, eller det kan være organisert som formidling mot større grupper i naturinformasjonssentra. Målet med informasjonen er å øke miljøbevisstheten hos den enkelte og i samfunnet. Dette skjer gjennom økt kunnskap som fremmer forståelse for grunnleggende økologiske sammenhenger, naturens egenverdi og samspillet mellom natur, menneske og kultur. Informasjon og naturveiledning må stimulere til nysgjerrighet og oppdagerglede i naturen. Direktoratet for naturforvaltning, 2006 27: Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv. Håndboken (www.dirnat.no Håndbøker) gir råd, praktiske eksempler, anbefalinger og retningslinjer om planlegging og gjennomføring av ulike typer ute - informasjonstiltak. God informasjon skal få folk ut i naturen, gi dem økt informasjon og kunnskap om områder og muligheter, og også påvirke deres adferd når det er ønskelig. Tilrettelegging for friluftsliv skal ha som mål å hindre at friluftslivsaktivitet fører til unødig slitasje og forstyrrelse på plante- og dyreliv. Naturvennlig tilrettelegging innebærer at vi innser at enkelte tiltak er uakseptable uansett hvor mye vi forsøker å tilpasse og skjule inngrepet. Håndboken skiller mellom aktiv og passiv informasjon. Aktiv informasjon omfatter natur- og kulturstier, naturlosing og veiledning, foredrag osv. Dersom dette vil øke ferdselen i området, må slikt alltid klareres med grunneier før iverksetting. Informasjonstavler og skilt bør samles mest mulig, være godt synlig, men ikke forstyrrende for landskapsopplevelsen. Håndboken slår videre fast at all ute 4
5 - info i områder som er vernet i medhold av lov skal følge visse retningslinjer, for eksempel máler for merking og skilting. Passiv informasjon omfatter ute - informasjon i form av skilt, merking, infoplakater, brosjyremateriell, utstillinger i naturinformasjonssentra, informasjon gjennom aviser, radio og TV. All informasjon som berører verneområder skal i prinsippet ha samme grafiske utforming og elementer som gir gjenkjennelseseffekt. For øvrig gis det likevel mulighet til å utforme disse tilpasset lokale forhold. Retningslinjene er videreført under kapitlene om strategi og prinsipp nedenfor. Fylkesmannen har fulgt opp håndbøkene gjennom bl.a. pågående skiltingsprosjekt, i nært samarbeid med i første rekke Fylkeskommunen og Jæren friluftsråd. Fylkesdelplan for Jærkysten 1996, Rogaland fylkeskommune Delplanen lister opp overordnede mål for Jærkysten: Jærkysten skal gi befolkningen på Jæren og tilreisende gode muligheter til friluftsliv. Bevare de biologiske ressursene i sjø og i natur- og kulturlandskapet på land. Sikre estetiske og kulturelle kvaliteter i landskapet. Sikre et livskraftig landbruk med grunnlag i Jærnaturens bæreevne. Bevare prioriterte stedbundne fysiske kulturminner Utnytte ressursene på land og sjø til friluftsliv, idrett, rekreasjon og næring for befolkningen i kystkommunene og i regionen. Delmål i fylkesdelplanen: Være med å dimensjonere og kanalisere friluftslivet etter områdenes tålegrense. Være med å skjerme verneområdene mot uakseptabel bruk til friluftsliv. Legge til rette for at Jærkysten kan tilby bade- og turområder, nærområder dagsutfartsområder og ferieområder. Være med på å tilrettelegge adkomst til områder for ulike typer friluftsliv Gi grunnlag for å etablere turveger og forbindelseslinjer i jordbruksområdene. Legge til rette for å få fram informasjon om muligheter og begrensninger for friluftslivet på Jærkysten til ulike brukergrupper. Vise verneområder for natur, landskap og kulturvern og klargjøre restriksjonene Gjøre det mulig å drive forskning og forsøk for å forebygge slitasje på sårbare områder. Det offentlige skal informere allmennheten om forhold på Jærkysten som har betydning for å nå Fylkesdelplanens mål om bruk av kysten. Etablere retningslinjer for privat og offentlig informasjon knyttet til fysiske element som skilt, plakater, merker. Slik informasjon skal likevel primært søke andre formidlingskanaler (kartbrosjyrer, internett, håndbøker, infosenter o.l), heller enn fysiske anlegg Informasjon om og på Jærkysten bør samordnes på tvers av tema, faggrenser, kommuner og ansvarsområder. Det bør etableres et samarbeidsprosjekt mellom kommunene, Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Jæren Friluftsråd og andre involverte parter om en informasjonsstrategi for Jærkysten, herunder et felles skiltprogram. Vegvesenet bør utarbeide en samlet skiltplan for Nordsjøvegen, Nordsjøturvegen og Nordsjøturstien der det søkes mot et begrenset antall skilt. Spesielt bør det ikke være mange skilt i og til verneområdet og til Nordsjøstien. 5
6 En rekke av Fylkesdelplanens forslag har implikasjoner for tilrettelegging og informasjon i forhold til reiseliv og friluftsliv i verneområdet: Planen viser områder og strekninger der reiselivsanlegg bør kunne etableres uten at det skaper store konflikter med andre interesser. Et av de viktigste elementene i planen er forslaget til en sammenhengende Nordsjøturveg med sykkelstandard parallelt med kysten, og en Nordsjøtursti som skal være en trase for gangtrafikk på stranden. Nordsjøturvegen bør knyttes til Nordsjøstien (på enkelte punkt) og til sykkel- og gangvegnettet på Jæren. Det bør legges vekt på å markedsføre ringturer fra kysten og inn til andre målpunkt på Jæren. Nordsjøturvegen fra Tungenes til Egersund bør kunne bli en sterk basis for reiselivsutvikling. Planen viser hvor det bør anlegges nye parkeringsplasser. Det bør etableres rutiner for registrering og forskning på naturmiljøet. Aktuelle areal (f. eks. militære områder Randabergfjellet og Vigdel) bør sikres og tilrettelegges. Fylkesdelplanen anbefaler at informasjon om og på Jærkysten samordnes på tvers av tema, kommunegrenser og informasjonskanaler. Spesielt bør arbeidet med en samlet skiltplan. Regionalt utviklingsprogram (RUP) RUP er et handlingsprogram forankret i målsettingene og strategiene som fremgår av Fylkesplan for Rogaland for 2006 2009, samt Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK), og Strategisk kulturplan, og flere. RUP prioriterer strategier og satsingsfelt og styrer bruken av fylkeskommunens økonomiske midler til regional utvikling. Programmet rulleres årlig og inneholder i noen sammenhenger prioriteringer for de neste to til tre årene, og er styrende også for andre offentlige etater sitt utviklingsarbeid i Rogaland. Det råder fortsatt noe ulikt syn mellom Fylkesmannen og Fylkeskommunen med hensyn til graden av tilrettelegging innenfor verneområdet, selv om hovedmålene om fortsatt satsing og tilrettelegging for friluftsliv generelt er godt omforent og samordnet. I første rekke knyttes dette til spørsmålet om langsgående Nordsjøturveg med sykkelstandard og opparbeidet Nordsjøtursti skal kunne opparbeides innenfor verneområdet (Fylkeskommunen), kontra legges utenfor eller langs vernegrensen med vekt på utvikling av øst vest - gående løyper til baklandet (Fylkesmannen). For øvrig er mange av målene og forslagene i Fylkesdelplanen for Jærkysten og Fylkesdelplan FINK under god oppfølging. Fylkesdelplan for reiselivet i Rogaland 1998 2001, Rogaland fylkeskommune Reiselivsplanens hovemålsetting er bl.a. : Reiselivsplanen skal legge forholdene til rette for at reiselivsnæringen skal videreutvikles og arbeidsplasser skapes. Det er mangfoldet av lett tilgjengelige natur- og kulturopplevelser som er særpreget ved fylkets reisemål. Ferie- og fritidsreiselivet i Rogaland synes å være svakt utviklet i forhold til potensialet. Blant de sterke sidene ved reiselivstilbudet i fylket lister planen Spesielle naturattraksjoner som øyer i havgapet, lange sandstrender, variert fjordnatur og utfordrende fjell- og heilandskap. Gode muligheter for temareiseliv knyttet til formidling av natur- og kulturhistorie i fylket (landskapsutforming, spesielle fyr, gammel bosetning, rikssamling, utvandring og næringshistorie). 6
7 Foreløpig relativt liten slitasje på natur og kultur (Utstein kloster, Lysefjordområdet og Jærkysten gir spesielle utfordringer for videre utvikling). Blant de svake sidene ved reiselivstilbudet i fylket, lister planen: Vertskapsrollen har kort tradisjon og er lite utviklet (skilting, betjent turistinformasjon, kompetanse hos turistverter). Dette er et ansvar for privat så vel som offentlig sektor. Kollektivtrafikken er lite turistvennlig (mangelfull korrespondanse mellom tilbud, vanskelig å nå attraksjoner, ikke god nok informasjon). Blant strategier og tiltak for fylkeskommunen vedrørende satsing på reiseliv til spesielle naturopplevelser og satsing på kommunikasjon og markedsføring, sier planen: Bedre utnyttelse av reiseliv langs Jærkysten og andre særpregede kystområder i fylket med kobling av natur- og kulturopplevelser. Stikkord: bruk av fyrene som turistattraksjoner. Videre utvikling av opplevelsesveier som Nordsjøvegen og Ryfylkevegen Videre utvikling av sykkelturisme i hele fylket. Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK) 2004, Rogaland Fylkeskommune Planen tar opp i seg tidligere del-planer knyttet til de aktuelle tema. Den har en rekke mål, utfordringer og strategier i forhold til blant annet motivering, helse og livskvalitet, sikring av areal, arealbruk og intergrert tilrettelegging for friluftsliv. Handlingsprogrammet gir konkret rede for satsing og ansvarsdeling innenfor alle disse tema. Videre gir planen detaljert oversikt over sikra og foreslått sikra friluftslivog naturvern-områder, mange av disse innenfor eller opp mot Jærstrendene. Flere av desse igjen er gitt status som såkalte partnerskapsområder, der det skal satses på tilrettelegging, natur- og kulturopplevingelser, og næringsutvikling i potensielle landbruksområder. Planen er i så måte i høy grad samordnet og førende for andre aktørers innsats i forvaltning av Jærstrendene, herunder fylkesmannen. Fylkesdelplan for universell utforming, Rogaland fylkeskommune 2007??? Bakgrunnen for utarbeidelse av en Fylkesdelplan for universell utforming ligger i Fylkesplan for Rogaland 2006-2009, som forutsetter at universell utforming skal være et overordna prinsipp i all planlegging og tilrettelegging. Fylkesdelplanen gjør nærmere rede for en rekke mål, strategier og tiltak som vil være direkte relevante for tilrettelegging, informasjon og formidling av uteareal og opplevelseskvaliteter langs Jærstrendene. Disse er så langt som råd videreført i Forvaltningsplan for Jærstrendene. 1.2 Aktuelle prosjekt og utredninger Parkeringsplasser Jærkysten. Fylkesmannen i Rogaland 1995 (rapport) Rapporten er basert på et samarbeidsprosjekt med Rogaland fylkeskommune og Jæren friluftsråd. Den gjør rede for bl.a. eksisterende og planlagte parkeringsplassar og retningslinjer for avgrensing, utforming, informasjon m.m. Prosjektet En kjede av fyr 7
8 Aktuelle kommuner og samarbeidspartnere i Rogaland har tatt initiativ til samarbeid, om et felles utstillingsprosjekt knyttet til ti fyranlegg. En kjede av fyr inngår i Nortrailsamarbeidet www.northseatrail.org, et EU-støttet prosjekt med 26 deltakende regioner rundt Nordsjøbassenget. Hensikten er å formidle fyrenes spesielle funksjon, historie og særpreg i kystlandskapet. Prosjekt innebærer forskning, utstillinger, kunstsamarbeid og en utvikling av fyrene i nærings- og reiselivssammenheng. Samarbeidet er også en måte å samordne den videre utviklingen av fyrene, slik at både de individuelle særpreg og den helheten fyrene er en del av blir tatt vare på. Målsettingen er et samarbeid om å være forskjellige, dvs. å utvikle de enkelte fyrs særegenheter og muligheter inenfor en samlet strategi og helhet. Langs Jærstrendene er dette arbeidet godt i gang, som på Tungenes fyr, Obrestad fyr og Friluftsfyret Kvassheim. I forbindelse med Kulturbyåret 2008 blir prosjektet On the edge gjennomført, med tilstelninger på 6 fyr i fylket, bl.a på Tungenes (danseforestilling i juni). Jærstrendene landskapsvernområde. Friluftsliv Brukerundersøkelse, Fylkesmannen i Rogaland 2005 I en omfattende brukerundersøkelse (Fylkesmannen i Rogaland 2005) blandt friluftsbrukere på strendene kom det fram en rekke utfordringer og ønsker (se www.fylkesmannen.no/rogaland - Aktuelt, Overvaking og forsking). Forslag til strategier og tiltak fra denne undersøkelsen blir lagt til grunn også i denne planutredningen og i Forvaltningsplanen del I (kap. 5), i nært samarbeid med i første rekke Jæren friluftsråd og Rogaland fylkeskommune. Turveg og tursti langs Jærkysten, Rapport 1998, Rogaland Fylkeskommune, Jæren Friluftsråd Rapporten som bygger på Fylkesdelplanen for Jærkysten av 1995, tar for seg Nordsjøturvegen og Nordsjøturstien, som begge bygger på eksisterende turveger og turstier. Nordsjøturvegen må være sammenhengende da det er et hovedpoeng at man skal kunne sykle på opplevelserike og attraktive turveger fra Tungenes til Egersund. Nordsjøturstien går parallelt med Nordsjøturvegen, men nærmest kysten og med minimal opparbeiding. Nordsjøturstien er ikke sammenhengende, men har opphold der ferdsel er uønsket, og der det ikke finnes gode alternative traseer til strandstrekningen. Nordsjøvegen Planene om Nordsjøtursti og Nordsjøturveg må ikke forveksles med den etablerte Nordsjøvegen. Nordsjøvegen er en stiftelse som omfatter 23 kommuner fra Kristiandsand i sør til Haugesund i nord og er egentlig ikke en spesifikk veg, men en samarbeidsavtale mellom kommuner og bedrifter langs vegene mellom Kristiandsand og Haugesund. Det viktigste og tydeligste resultatet av dette samarbeidet er ulike markedsføringstiltak gjennom brosjyrer og foldere, utfyllende produktmanual i viktige turistinformasjoner og de lyseblå informasjonstavlene ( i samarbeid med Statens vegvesen). Deler av strekket har fått status og tilrettelegging som Nasjonal turistvei. 8
9 Skilt ved Orre friluftshus - ett av nærmere 400 skilt i verneområdet. Nordsjøsykkelruten The North Sea Cycle Route. Dette er et prosjekt (http://www.northsea-cycle.com) som er finansiert gjennom INTERREG-IIC programmet. Rogaland fylkeskommune er sentral utviklingsaktør. Prosjektet startet 1998 for å koordinere utvikling og markedsføring av en sammenhengende sykkelrute rundt hele Nordsjøen, ca 6000 km lang gjennom 7 land. Tilrettelegging for sykling langs Jærkysten er en sentral oppgave i Rogaland, med en rekke gjennomførte tiltak (sykkelparkering, merking og skilting, kart m.m). Nasjonal turistvei Jæren Nasjonal turistvei (initiativtaker Statens Veivesen) er et nasjonalt prosjekt for å tilrettelegge veier for en reise i harmoni med det ytre landskap og ens eget indre. Målsettingen er å tilby veifarende bilturister 18 nasjonale turistveier, deriblandt langs Jærkysten. Det pågår konkret planlegging av nye rasteplasser ved Hårr i Hå og Reve i Klepp. Kap. 2 Mål, prinsipper, utfordringer og strategier 2.1 Mål for tilrettelegging og formidling Kapittel 3 i Forvaltningsplanen - del I gjør rede for overordna mål og retningslinjer i verneområdet. Vedlikeholde og skjerme sårbare sårbare soner med høy verneverdi og lav tålegrense. Få folk ut på strendene i tråd med det enkle friluftsliv, på en måte og på steder som verneverdier og tradisjonelle bruksinteresser tåler på lang sikt. Maksimalisere folks opplevelser, kunnskap og holdninger til Jærstrendenes naturog kulturverdier, herunder bevare stillhet og ro som sentralt brukerønske (FM`brukerundersøkelse 2005). 9
10 Påvirke folk til en mer hensynsfull og omtenksom bruk av Jærstrendene, herunder forståelse og respekt for landbruksdrift og privat areal. Stimulere folk til å ta ansvar og dermed få et utvidet eierskap til verneområdet. Hjelpe folk ut i området på en slik måte at de føler trygghet, dvs kunnskap til å forstå terrenget og til å finne fram i landskapet. Synliggjøre at Jærstrendene er et kulturlandskap, og knytte bånd til den historiske bruken av Jærstrendene. Skape en bedre gjensidig forståelse omkring balansen bruk-vern Skape et praktisk samarbeid mellom ulike brukergrupper og aktører 2.2 Prinsipp All tilrettelegging og informasjon skal skje innenfor rammen av en bærekraftig forvaltning av området styrt av formålet med vern av Jærstrendene, og gjennom prinsippet om differensiert soneforvaltning. Rekreasjonsbruk av Jærstrendene skal skje under merkelappen Det enkle friluftsliv. Allemannsretten skal holdes i hevd. Prinsippet om Universell tilrettelegging skal søkes fulgt opp gjennomgående. Dagens barn er morgendagens forvaltere! Målgruppene barn og ungdom, funksjonshemmede, barnefamilier og skoler skal være grunnleggende premiss i planlegging og utføring av de enkelte tiltak. Reiselivsutvikling innen (og nær opptil) verneområdet skal bygge på prinsippene om en bærekraftig utvikling av området og ligge nær opp til det enkle friluftsliv. Bygg og anlegg (inklusive nye parkeringsplasser) skal så langt som råd legges utenfor verneområdet Informasjonssenter/besøkssenter/kultursenter skal kun skje i samordnet og prioritert offentlig regi, og så langt som råd samlokaliseres. En minimal, men tilstrekkelig tilrettelegging, prioritert til inngangsområdene ved de mest brukte strendene. Opparbeidingsgrad og materialbruk skal tilpasses lokale forhold og landskap, og ivareta en fleksibilitet ift. endrede bruksmønster og behov. Ved formidling og tilrettelegging skal buss- eller sykkeltransport til og fra verneområdet prioriteres Løyper, stier og turveger som fremmer utviklingen av ferdsel til og fra baklandet (evt. knyttet til gardsturisme) skal prioriteres. Utviklingen av et sammenhengende langsgående ferdselsmønster gjennom sårbare soner i verneområdet skal begrenses. Aktiviteter og tiltak som kan virke konfliktskapende eller avgrensende på den frie ferdsel, eller som ikke er direkte avhengig av strandlokalisering, skal normalt måtte foregå utenfor verneområdet. Eksisterende landbruk skal nøye vurderes og hensynstas ved all tilrettelegning og formidling. For Fylkesmannen som forvaltningsmyndighet vil verneformålet i utgangspunktet måtte veie tyngst i de tilfellene der det måtte oppstå motstridene interesser eller fare for reduserte verneverdier. 10
11 2.3 Utfordringer Sett fra vernestyresmaktene er Jærstrendene blant de mest komplekse og krevende verneområder i landet. Jærstrendene utgjør et naturlandskap som er enestående i Norge, med veksling mellom sandstrender, rullesteinstrender og bergstrender. I tillegg til landskapsvern har området en rekke biotopvernområder, geologiske naturminner, kulturminnefredninger og automatisk freda forminner. Et unikt fugleliv med både trekkfugl og overvintrende fugler i stort antall og rikt på arter gjør Jærkysten kjent over hele verden. Fuglefredningene inngår i Jæren Våtmarkssystem som har internasjonal Ramsar-status, og skal forvaltes deretter. Et planteliv tilpasset de særpregete forholdene gjør at mange arter har her lever på sine utbredelsesgrenser. Mange av biotopene er svært sårbare mot inngrep, både i stor og liten skala. Jæren utgjør et av de kvartærgeologisk mest interessante landskap i landet. Svært mange av overflateformene er fjernet, de gjenværende naturminnene i verneområdet er viktig å bevare uendret, uten nevneverdig slitasje eller inngrep. Jærstrendene utgjør samtidig et unikt kulturlandskap, med en veksling av synlige kulturminner fra mange slags bruk og historiske perioder, inklusive dagens aktive jordbruksdrift. Jærstrendene er et av landets mest benyttede friluftslivsområder, på helårig basis. Både sol og badeliv, men ikke minst turgåing gjør at Jærstrendene oppfattes som et primærmål for mange av regionens 250.000 innbyggere. Den maksimalt 600 meter breie vernesonen tar imot nærmere en halv million strandbrukere i året. Mange ulike brukerinteresser innebærer til dels konfliktpotensiale, for eksempel i forhold til plasskrevende nye friluftslivformer, arrangement og tilstelningar av privatiserende eller forstyrrende karakter, hundehold, ridning osv. I forbindelse med lokal høring av revidert verneplan i 1995 pekte mange høringsuttalelser fra landbruket og private grunneiere på friluftslivet som et vedvarende konfliktområde. Det vil ut fra dette være en sentral utfordring å tilfredsstille friluftsbrukerenes forventinger i en god balanse med ivaretakelse av natur- og kulturverdier, landbruk og private grunneierinteresser. Verneområdet ligger i 4 kommuner. En rekke andre offentlige instanser er viktige aktører, i første rekke de enkelte kommuner og gjennom Jæren Friluftsråd, samt Rogaland fylkeskommune. Store deler er i privat eie, med ca 500 grunneiere. Samlet setter dette store krav til samarbeid og dialog, informasjon og differensiert praktisk forvaltning. På denne bakgrunnen er følgende aktuelle hovedutfordringer definert i Forvaltningsplanen kap.3.3: Stort brukspress på det åpne landskapspreget, arter og dereslivsmiljø, og eldre og nyere kulturverdier. 11
12 Langsiktige følger av vekslende bruk og bruksinteresser på landskap, arter og livsmiljø, og opplevingskvaliteter. Store publikumsforventninger til opplevelser, tilrettelegging og skjøtsel utgjør en krevende balanse mot verneverdier, landbruk og andre grunneierinteresser. Mangelfull enighet og samarbeid om vernet, unødige interessemotsetninger. 2.4 Strategier Følgende er en utdyping av aktuelle strategier i Forvaltningsplanen Kap. 3.2 og 3.3. Inndelingen av verneområdet i forvaltningssoner er en grunnleggende strategi for en mest mulig mål- og behovsrettet differensiert forvaltning, også ift. tilretteleggingstiltak og formidling. Hver sone utgjør 1 av 5 ferdselskategorier som angir grad av formidling/informasjon og fysisk tilrettelegging (Direktoratet for naturforvaltning 2001-17). Kategoriene baseres på parameter som: 1. Verneform og sårbarhet 2. Eksisterende og planlagt infrastruktur (parkering, stier, toalett, skilt med mer) 3. Rekreasjonsfunksjoner (bading, tur med mer) og eksisterende bruksintensitet 4. Formidlingspotensiale 5. Holdninger og ønsker fra grunneiere og lokalsamfunn 6. Aktiv bruk av ulike dialogfora for allmennheten, grunneiere, skoler, organisasjoner og det offentlige. Et godt system (for eksempel nett - basert) for tilbakemelding og oppfølging vil være sentralt. Bevisstgjøring og ansvarliggjøring av den enkelte bruker ved hjelp av ulike typer informasjon. Informasjon som demper konflikt med landbruk og fremmertiltak verneverdier skal prioriteres. Differensiert informasjon skal benyttes: brosjyrer, nett, skilt, utstillinger, naturlosing. Del - områder av verdi for natur og friluftsliv skal søkes sikret ved offentlig innkjøp Effektiv og naturtilpasset tilrettelegging for ferdsel i form av stier, sanitærløsninger, parkeringsløsninger, skilting, merking m.m. Dette for å beskytte/avskjerme sårbare områder, lette tilkomst for både besøkende og redningstjeneste, begrense brukskonflikter, og øke kunnskap og opplevelseskvalitetene. Utvikle samordnet skiltingsstrategi for å imøtekomme informasjonsbehov, kanalisering og enhetlig inntrykk. Utvikle samarbeidsmodell for mer enhetlig og effektiv formidlings- og servicetjenester mellom sentrale offentlige instanser (FM/JF/SNO/FK). Strategien Besøksledelse ( Visitor Management - se Kap 5. nedenfor) skal søkes utviklet. Heller enn å øke antall besøkende skal virkemiddel rettes inn mot kunnskaps- og opplevelseskvalitet, samt reiselivspotensial knyttet til foredling av verneverdiene. Formidling, med vekt på muntlig formidling. Fokus på lokal historie og kultur. Slettet: Slettet: g. Slettet: 12
13 Kap. 3 Samarbeid, aktører, ulike brukergrupper Verneområdet er svært smalt, med mange og til dels utsatte verneverdier. Det har intensivt landbruk, og et nasjonalt svært høyt besøkstall fra ulike frilufslivbrukere. Dette gjør Jærstrendene annerledes enn mange andre verneområder i inn- og utland. Utfordringen ligger i å finne teknikker for formidling og tilrettelegging tilpasset de ulike brukergruppenes behov og rettigheter. De ulike private og offentlige aktørene har en betydelig oppgave i best mulig dialog, samordning og spleiselag av virkemiddel og praktiske tiltak. Dette kapittelet vil kort ta for seg den store bredden av brukergrupper og aktører på Jærstrendene, og deres overlappende og varierende roller og interesser. 3.1 Rådgivende utvalg for Jærstrendene landskapsvernområde Et rådgivende utvalg for verneområdet ble opprettet i 2005, med følgende offentlige etater og organisasjoner representert ( jfr. www.fylkesmannen.no/rogaland Jærstrendene / Aktuelt ): Randaberg, Sola, Klepp og Hå kommuner Rogaland Fylkeskommune, regionalutvikling Jæren friluftsråd Arkeologisk museum i Stavanger Stavanger museum Naturvernforbundet i Rogaland Fiskeridirektoratet Region Sør Rogaland heimeverndistrikt Rogaland Bondelag Utvalget ledes av Fylkesmannen, som også har sekretæransvaret. Utvalget skal representere de mange og tildels kryssende interessegrupper, skape bedre innsikt og forståelse seg imellom, fungere som informasjons- og kontaktkanal for grunneiere og andre brukere, og gi forvaltningen grunngitte råd. Utvalget skal normalt ha et nøkternt nivå på møteaktivitet, med 1 2 møter i året. Alle medlemmene kan be om møte og ta opp saker etter ønske. 3.2 Grunneiere De fleste av de nærmere 500 grunneiere langs kysten er gårdbrukere, der driften bygger på lange tradisjoner. Stranden har vært nyttet dels intensivt som dyrka mark og innmarksbeite, og som utmarksområde, både til beiting, taresanking, fangst av sjøfugl og strandfugl, og fangst av krabbe og hummer samt småfiske. Deler av denne tradisjonelle utmarksutnyttelsen har ligget ned de siste par generasjonene, men synlige spor etter dette finnes overalt. Mange av naustene er ikke vedlikeholdt, mens andre er fremdeles i bruk. Det vil være svært viktig å samarbeide med grunneierne som formidlere av kunnskap om fortidens og dagens bruk av strendene. Med dagens økende bruk av strandsonen til friluftsformål oppstår det lett konflikter i forhold til grunneiernes tradisjonelle bruk. I særlig grad gjelder dette stranden som beiteområde. Det vil være svært viktig å få utviklet samarbeid om konfliktdempende og kanaliserende tiltak (skilting, stier, gjerdeklyvere, merking). Grunneierne som driver aktivt jordbruk vil fortsatt spille en sentral aktørrolle i bruk og forvaltning av verneområdet, både enkeltvis, gjennom grunneierlag, samt gjennom landbruksorganisasjoner. 13
14 Dette gjelder også i stor grad forholdet til de mange hytteeierne og deres ønsker og behov for privatlivets fred, stedvis gjennom egne hytteforeninger. 3.3 Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune, gjennom i første rekke kulturavdeling og avdeling for regionalutvikling, har en stor og avgjørende rolle på mange felt i tilknytning til verneområdet. Som kompetanseorgan og økonomisk bidragsyter for friluftsliv er fylkeskommunen blant de fremste i landet. Fylkeskommunen har forvaltningsansvar for de mange kulturminner og kulturmiljø-fredningene i verneområdet, i nært sakssamarbeid med Fylkesmannen, i tillegg til viktig rolle som premissgiver, myndighetsorgan og bidragsyter gjennom fylkesdelplaner, saksbehandling etter Planog bygningsloven, ulike tilskuddsordninger og næringsutvikling/reiseliv. 3.4 Jæren friluftsråd Interkommunale Jæren friluftsråd er en sentral aktør i første rekke med forvaltningsansvar for de mange sikra friluftsområdene langs kysten. Gjennom bl.a. planlegging, sikring og opparbeiding av nye områder, informasjon, praktisk drift og skjøtsel har friluftsrådet en avgjørende betydning for Jærstrendenes store verdi for friluftsliv. Friluftsrådet har også et stort arbeid med utvikling og drift av besøkssentra som Orre natur- og friluftshus, Friluftsfyret Kvassheim, samt Ølberg camping. 3.5 Randaberg, Sola, Klepp og Hå kommuner Kommunene har i tillegg hver for seg betydelig aktivitet gjennom mange ulike informasjons- og tilretteleggingstiltaksarrangement, kontakt med grunneiere og andre brukergrupper, som planmyndighet etter Plan- og bygningsloven, administrative samordningsfunksjoner, og som initiativtakere og bidragsytere. 3.6 Arkeologisk museum i Stavanger og Stavanger Museum Disse to institusjonene er viktige nasjonale kompetanseorgan og kunnskapsbaser med ansvar for henholdsvis de mange automatisk freda kulturminnene og fuglelivet i verneområdet. 3.7 Andre foreninger og lag Fylkesmannen, Jæren frilufsråd og kommunene har årlig praktisk samarbeid med en rekke bedriftslag, skoler, private og offentlige organisasjoner og institusjoner som samlet gjør en betydelig innsats med for eksempel søppelrydding, skogrydding og byggvedlikehold, ofte som gratisarbeid eller med små tilskudd. Den praktiske organiseringen kan tidvis være krevende, men Fylkesmannen ser dette samarbeidet som et viktig ledd i det holdningsskapende arbeidet og for å skape breiest mulig involvering i forvaltningen. Stavanger Turistforening ved Naturlos -programmet gjennomfører en rekke godt besøkte og årvisse tematurer i verneområdet. Natur- og kulturformidling gjennom lokale guider, holdningsskapende målsetninger, og glede og motivering for nærfriluftsliv står sentralt i programmet. Jæren kystlag (forening under Forbundet Kysten ) er en frivillig, lokalt viktig bidragsyter for kystkulturhistorien langs Jærkysten, stiftet i 1998. De har som hovedmål å bevare og skape interesse for gamle båter, bygninger og kystkultur 14
15 generelt. Laget driver dugnadsarbeid på fyr, står for arrangementer, vedlikeholdsarbeid på båter og motorer, og dokumentasjon av kysthistorie. Laget har gjenreist seilingsmerke på Revtangen, og har planer om aktivtetssenter i Obrestad havn. For øvrig er det en rikholdig flora av andre organisasjoner og forbund med store interesser og oppmerksomhet rettet mot verneområdet, blant andre Naturvernfornundet i Rogaland, Norsk botanisk forening Rogaland, Fortidsminneforeningen i Rogaland, historie og ættesogelag, samt flere brettsportforeninger. Spesielt Norsk Ornitologisk forening Rogaland har betydelig aktivitet og er mangeårig bidragsyter for overvåking av fugleverdiene. 3.8 Friluftslivsbrukere Den smale kyststripen er utvilsomt det mest populære turomådet i Rogaland, anslagsvis med mellom 300.000 400.000 besøk i året. Mange av av disse bor i nærmiljøet, men mange kommer også fra tettsteder og byer på hele Jæren. Også et økende antall turister ønsker å oppleve Jærstrendene. Det som kjennetegner friluftslivet langs Jærkysten er at folk går relativt korte turer på et par timer i helgene, eller på ettermiddagen ellers i uken. Strendene brukes hele året, av mange foretrekkes de på uværsdager heller en penværs dager. I tillegg kommer de få, men hektiske sommerdagene med bading og soling. Konflikter kan oppstå mellom ulik form for friluftsbruk, - for eksempel bading og brettseiling/surfing/kiting, hundelufting og strand-liv, turgåing og kunstutstillinger. I tillegg kommer konflikter ved uvettig behandling av gjerder og grinder i forhold til jordbruksinteressene. Flere typer arrangementer innen kunst og sport søkes lagt til Jærstrendene, og aktører med interesser innen reiselivet ser muligheter for både anlegg og aktiviteter. Fylkesmannen gjennomførte 2000 2002 (Fylkesmannen 2005) en omfattande spørreundersøkelse fra omkring 500 turgåere i området. Noen av hovedkonklusjonene var som følger: 98 % av de spurte er fornøyde med turopplevelsene sine. De fleste besøkende kommer fra Nord-Jæren. En stor del av de besøkende er gjengangere som ofte finn fram til den samme strand som ved siste besøk Folk drar til Jærkysten av mange grunner. Typisk er landskapsopplevelser, de søker ro og fred, bading/soling og mosjon. Opplevelser av plante- og dyreliv og samvær med venner, er også del-motiv for mange. Sola og Hellestø er de mest brukte strendene. Svært mange ønsker klarere håndheving av vernet, og bedre tilrettelegging for de besøkende. Mer informasjon om kultur og naturverdier blir etterlyst, spesielt blant de mer erfarne brukerne. En del ønsker forbud mot hunder og hester på strendene. Det er liten forskjell på menn og kvinner sine svar i undersøkelsen, men likevel er flere kvinner enn menn opptatt av sanddyneskjøtsel, og reagerer mer negativt på blant annet støy, tilrettelagte stier/turveier, jordbruk og ulike arrangement på strandflatene. 15
16 Kunnskapen om landbruk og privat/offentlig eiendomsrett i verneområdet er begrenset. Manglende parkeringsmuligheter/tilgjengelighet framstår ikke som noe avgjørende behov. 3.9 Undervisning I dag brukes Jærstrendene i ulik grad av de ulike skolene. Enkelte skoler har spesialutviklede undervisningsopplegg for de ulike klassetrinn der strendene blir brukt som uteklasserom, både innen naturfag og kroppsøving. De siste årene har enkelte strekninger av Jærstrendene, særlig Kongevegen i Hå, blitt nyttet av mange skoler som arena for klasse/skoleturer om våren. De fleste av disse skoleturene har ikke noe pedagogisk formål, og medfører stedvis fysisk slitasje på naturen og ulempe for grunneiere. Med Jærstrendenes varierte natur og økologiske bredde, rikdom på synlige kulturminner fra mange årtusener samt strendenes inspirerende påvirkning på kunstnere gjennom lang tid, vil her være et stort potensiale for å utvikle undervisningsopplegg innen flere fag enn kroppsøving og biologi. 3.10 Arrangement, utstillinger og andre strandaktiviteter Jærstrendene har etter hvert også blitt en attraktiv arena for ulike arrangement. En rekke ulike kunstutstillinger og -installasjoner er gjennomført og flere vil komme. Anthony Gormleys Another Place i 1998-99 skapte i så måte enorm oppmerksomhet og debatt. De hundre rustne mennene trakk anslagsvis 500.000 besøkende til Solastranden. Selv om Solastranden trolig tålte belastningen av besøket, skapte den prinsipielle problemer for forvaltningsmyndighetene, ikke minst i forhold til framtidige lignende dispensasjonssøknader på andre mer sårbare strekninger av Jærstrendene. Dragefestivalen på Hellestø er et annet eksempel på årvisse tiltak som trekker mange besøkende. I forbindelse med Kulturåret 2008 er det gjennomført større arrangementer, bl.a. på Orrestranden, Hå gamle prestegård og Tungenes. Også organiserte russefester, organisert ballspill og andre sportsarrangement, og diverse typer firmaturer innebærer en utfordring som til tider skaper konflikt i forhold til andre brukere av strendene, og ikke minst ekstra arbeid for i første rekke Jæren friluftsråd i sikra friluftsområder, og arrangementer. Det er også en økende tendens til bruk av strendene for hesteridning. I tillegg kommer en rekke spesialgrupper som ornitologer, botanikere, studenter og forskere på årlige faste besøk. Gjennom differensiert soneforvaltning har Fylkesmannen tro på at god kanalisering og informasjon langt på veg kan imøtekomme disse mange og ulike brukergruppene, uten for store motsetninger. 3.11 Reiselivsanlegg, kulturanlegg En rekke større og mindre reiselivsanlegg grenser inn mot verneområdet. Eksempel på slike er Nærlandsparken, Brusand Camping, Varden Camping, Ogna Camping og Kvalbein Gård i Hå. Videre flere campingplasser i Klepp, Ølberg Camping og Sola strandhotell i Sola. Alle anleggene har verneområdets opplevelseskvaliteter som et vesentlig driftsgrunnlag, og med betydelig potensial for en foredling og formidling av disse. 16
17 Kulturanlegg og besøkssentra som Hå gamle prestegard, 4 fyranlegg og Orre naturog friluftshus spiller en svært viktig rolle for formidling, med høye besøkstall. Disse er nærmere gjort rede for i kap. 4.2.2. Kap. 4 Tilrettelegging og formidling 4.1 Naturvennlig tilrettelegging i verneområdet Ovenfor gjøres det rede for de mål, rammebetingelser og strategier som Fylkesmannen legger til grunn for tilrettelegging langs Jærstrendene. I tillegg vises det spesielt til aktuelle retningslinjer og handlingsprogram i fylkesdelplanen FINK (Rogaland fylkeskommune 2004). En tilstrekkelig tilrettelegging for friluftsliv langs Jærstrendene er av avgjørende betydning ut fra flere sentrale mål: Å få allmennheten ut på tur, med de gevinster for opplevelser, livskvalitet og helse som dette gir. Fremme den enkeltes forståelse, holdninger og ansvarsfølelse for Jærstrendenes natur- og kulturkvaliteter. Å gjøre opplevelsesrike og robuste del - områder lett tilgjengelige for alle, med fokus på universell utforming. Ivareta sårbare natur-, kultur- og landbruksområder gjennom aktive kanaliseringstiltak I Friluftsmeldingen (St. m. 39, 2000-2001) presiseres det at friluftsliv i hovedsak omfatter ikke-konkurransepregede, ikke-motoriserte fritidsaktiviteter som drives på allment tilgjengelige, naturpregede områder. Med naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv mener vi alle de hensyn og tilpasninger som må gjøres for at tilretteleggingstiltak for friluftsliv skal bidra til å ivareta opplevelseskvaliteter, føre til minst mulig miljøbelastning og ikke føre til unødige inngrep i naturmiljø og kulturlandskap. I dette ligger også at en vurderer om fysisk tilrettelegging er nødvendig og ønskelig. Fylkesmannen legger dette og øvrige retningslinjer i håndbøkene 2006-27 og 2001-17 (Direktoratet for naturforvaltning) til grunn for tilretteleggingstiltak langs Jærstrendene. Konkret gjøres dette gjennom prinsippet om differensiert forvaltning og bruk av ferdselskategorier i hver av de 37 forvaltningssonene i verneområdet (jfr. Forvaltningsplanen). Status tilrettelegging Jæren friluftsråd har gjennom mange år hatt ansvaret for og gjennomført det meste av tilretteleggingstiltak i de offentlig sikra friluftsarealene. I tillegg kommer en rekke tiltak utført av Fylkesmannen, Rogaland fylkeskommune, de enkelte kommuner og grunneiere. Samarbeidet og samordning av økonomiske virkemiddel (også landbruksmidler) er rimelig godt og effektivt. I det følgende gjøres det kort rede for eksempler på gjennomførte tiltak og aktuelle retningslinjer (se også faglige råd og anbefalinger i DN-håndbok 2006-27: www.dirnat.no Publikasjoner, Håndbøker). 17
18 Ny bru over Fuglestadåna til statlig friluftsområde på Brusand. 4.1.1 Turveier, stier Det er ulike formål bak arbeidet med å lage turveier og turstier, fra ren fysisk beskyttelse av sårbar mark og kanalisering av trafikken til slitesterke områder, - til økt tilgjengelighet og turopplevelser, samt omtanke for de besøkendes ve og vel på vanskelige strekninger. Arbeidet med turveier og turstier skal prøve å balansere hensynet til de besøkende, hensynet til grunneierne og ikke minst verneverdier. Beskyttelse av bakken Ulike typer landskap krever ulik grad av tilrettelegging. Mens berg- og rullesteinsstrand krever minimale tiltak utover enkel stimerking, vil sanddyneområdene og våtere partier mange steder kreve fysisk opparbeiding. Dette er gjort ved hjelp av svillestier, steinheller eller enklere steinsetting. Så langt som råd skal det benyttes stedstilpasset, naturvennlig materialbruk. Det skal ikke males på stein/berg. Oppgrusing med kvitstein eller asfaltering vil ikke bli tillatt. Fra offentlige parkeringsplasser i store utfartsområder til sandstrender er prinsippet oppgrust turveg, eller svillesti korteste veg til strandflaten. I utvalgte prøveområder tas det også sikte på en materialbruk som muliggjør rullestolbruk (universell tilrettelegging). Jæren friluftsråd har aktive utprøvingsprosjekt for dette flere steder langs strendene.tidligere omfattende bruk av halm/bark i stier kan framdeles være aktuelt stedvis, men er normalt for vedlikeholdskrevende. Svillestier er ferdig etablert i følgende områder: * Sola, nord for hotellet * Regestranda steinsatt sti * Vigdel * Orre * Brusand camping (frå Fuglestadelva mot og langs campingplass) * Ogna camping (fra toalett og rett vest) * Elvenes 18
19 Fysisk inngjerding av stier, kanalisering, konfliktdempende tiltak Inngjerding av stier nyttes i liten grad, men er stedvis nødvendig i forhold til tilgrensende jordbruk og beitedyr. Derimot er det gjennomført en rekke kanaliseringstiltak for å skjerme sårbare områder, begrense ulemper for landbruk, og lette og lede ferdselen langs hovedtråkk og til strandflaten. Eksempler på dette er gjerdeklyv, lave tre-gjerder, utlegging av tre-greiner i uønska tråkk eller skilt/merkepinner. Dette er effektive tiltak som Fylkesmanne tar sikte på å videreføre i nært samarbeid med grunneiere, friluftsråd og kommuner Kanaliserende gjerde fører til restaurering av sjeldne plantesamfunn på Sele. Sammenhengende stier og løyper Samarbeidsprosjektet Kongevegen i Hå (Hå kommune,1996) resulterte i en gradert planlegging av turveger/turstier på strekket Håtangen Kvalbein. Prosjektet innehodler definisjoner, tekniske beskrivelser, føringer og påfølgende fysisk tilrettelegging langs strekket. Fylkesmannen vil legge dette til grunn videre. Kongevegboka (Thomsen H. 1996) gjør rede for en rekke turforslag med severdigheter og natur- og kulturhistorie langs kysten i Hå. Tilsvarende gir årboka På tur langs Jærkysten (Stavanger Turistforening 2005) en samlet oversikt over turtraséer/turveier ut til og langs Jærkysten fra nord til sør. Presentasjonene av en langt på veg sammenhengde turtrasè gjennom verneområdet innebærer i noen grad konflikt i forhold til spesielt sårbare del-områder ( i første rekke fuglefredningsområder). Tilrettelegging og formidlingstiltak som forsterker en økt kanalisering gjennom slike soner er etter Fylkesmannens syn ikke forenlig med prinsippet om en differensiert forvaltning. Fylkeskommunen har langt på vei gjennomført skiltmerking av Nordsjøturveien. 19
20 Det er dessuten nylig opparbeidet turveg langs enkelte strekk (Brusand i Hå, bro og veg over Figgjoelva, Sele), mens andre strekk framdeles er uløste (Hellestø - Sele). Nordsjøturstien går parallelt med Nordsjøturvegen, men nærmest kysten og med minimal opparbeiding. Stien lar seg langt på veg benytte allerede i dag. Det er først og fremst behov for en enhetlig skilting og bedring av framkommelighet enkelte steder. En lang rekke gjerdeklyvere er plassert ut langs stien, i nært samarbeid med grunneeiere og landbruksforvaltning. Fylkesmannen ved miljøvernavdelingen legger til grunn at Nordsjøturvegen (sykkelvegen) ikke skal opparbeides inne i verneområdet, men at den kan gå gjennom arealene øst for verneområdet, evt. langs vernegrensen eller langs eksisterende opparbeida veger i verneområdet (for eksempel Kongevegen i Hå). Tilsvarende vil opparbeiding av en sammenhengende tursti Nordsjøturstien gjennom verneområdet vil ikke kunne påregnes. Der tursti-trasèen går gjennom verneområdet, kan enkel merking, forsiktig steinrydding, skilting og slitasjedempende tilrettelegging aksepteres etter nærmere samråd. Restriksjonsnivå i så måte vil være høyt i biotopvernområdene. Solaturen er en merket fotløype med poster, tilrettelagt av Sola kommune på strekket Regestranda Byberg. Uheldig merking/maling på stein og berg må utbedres og videre unngås. Universell tilrettelegging med rullestol-duk, Hellestø. Foto: Frilufsrådet Vest. Større og mindre rundløyper Slike løyper er i mindre grad utviklet til nå, men de mange parkeringsplassene, lange strandflatestrekninger, turvegene og trasèene i verneområdet, samt omfattande veinett med sykkelstier i baklandet, gir muligheter for rundløyper inn til tettsteder, 20
21 natur- og kulturserverdigheter og museum. Kvalbein Gård har nylig lagt til rette for en begrenset rundløype til strandflaten, med mulig ferdsel langs strandflaten sørover og tilbake. En kan se for seg tilsvarende tiltak i partnerskapsområder (FINK, Rog. Fk. 2004) som eksempelsvis Friluftsfyret Kvassheim i Hå og Tungenes-Randabergfjellet i Randaberg. Fylkesmannen vil vektlegge initiativ til slike rundløyper i forvaltningen, også som ledd i utvikling av bygde- og gardsturisme. Merking av løyper Fylkeskommunen har gjennom prosjektet The North Sea Cycle Route skiltmerket sykkelveg langs det meste av verneområdet og ruten i baklandet. I Hå kommune viser blå-malte påler løype gjennom lange strekk i verneområdet. Sola kommune har tilsvarende rød-malte skilt/påler langs kysten. Fylkesmannen har merket/skiltet tilkomst til stranden langs opparbeida stier ved enkelte parkeringsplasser. Merking av løyper skal av hensyn til allemannsretten og turopplevelsen være lette å fjerne og utført i minimal, men tilstrekkelig grad, og fortrinnsvis med gjennkjennelig og ensartet karakter (for eksempel fargevalg for merkepinner). Nye merkinger må avklares i forkant, og være i samsvar med ferdselskategoriene i de enkelte forvaltningssoner (Forvaltningsplanen). Det skal ikke males/merkes på berg/stein. Gruset veg og lede-gjerde mot Elvenes, Bore. Vegen skal ikke ha fast dekke (asfalt). 4.1.2 Parkeringsplasser - bil, sykkel Status og retningslinjer 21