Ny stortingsmelding om friluftsliv

Transkript

1 Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Kristiansand, 1. desember 2016

2 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013 Den 3. stortingsmeldingen om friluftsliv,- den første er fra 1987, den andre fra 2001 Avgitt av regjeringen 11. mars Meldingens tittel: "Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet" 2

3 Definisjon av friluftsliv Meldingen legger til grunn følgende definisjon av friluftsliv: Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Denne definisjonen ble også lagt til grunn i stortingsmeldingene om friluftsliv fra 1987 og Foto: Marianne Gjørv 3

4 STORTINGSMELDING OM FRILUFTSLIV Regjeringen vil ta vare på og utvikle friluftsliv som en levende og sentral del av norsk kulturarv og nasjonale identitet, og som en viktig kilde til livskvalitet og helse for alle. Foto: Hemnes Turistforening 4

5 Friluftsliv i nærmiljøet prioriteres Regjeringen vil at friluftsliv skal ha en lav terskel, og at en stor del av befolkningen utøver friluftsliv jevnlig. Regjeringen vil derfor at friluftsliv i nærmiljøet skal prioriteres i det offentlige friluftslivsarbeidet. Dette innebærer at friluftsliv i og ved byer og tettsteder skal prioriteres i tilskuddsordninger til friluftsliv, i sikring av friluftslivsområder og i friluftslivsarbeidet ellers. 5

6 Friluftsliv i nærmiljøet Meldingen understreker viktigheten av å ivareta og videreutvikle grønnstrukturer i byer og tettsteder. Regjeringen vil videre oppfordre alle kommuner til å utarbeide grønnstrukturplaner for sine byer og tettsteder. Ved planlegging er det faglige holdepunkter for å legge til rette for at det er mindre enn 500 meter fra den enkeltes bolig til nærmeste allment tilgjengelige grøntområde/friområde eller sammenhengende sti-/turveinett. Foto: Marianne Gjørv Foto: Marianne Gjørv 6

7 Rekruttering til friluftsliv Familien bidrar mindre enn tidligere i rekrutteringen til friluftsliv. De frivillige organisasjonene er derfor viktigere enn tidligere for å lære barn og unge friluftsliv, i tillegg til skole og barnehage. Foto: Marianne Gjørv 7

8 Prioriterte grupper Friluftsaktiviteter i nærmiljøet og friluftsaktiviteter rettet mot barn og unge foreslås prioritert i tilskuddsordningene. Utvikling av tiltak som kan rekruttere personer med innvandrerbakgrunn og funksjonshemmede til økt deltakelse i friluftsliv. Videreutvikling av tilbudet av lavterskelaktiviteter, aktiviteter i nærmiljøet og opplæring og utvikling av friluftslivsferdigheter hos barn og unge prioriteres. 8

9 Kulturminner i friluftslivspolitikken Kulturminner skal synliggjøres og formidles som opplevelsesverdi og motivasjonsfaktor i friluftsliv. For eksempel gjennom; - Historiske Vandreruter - Finnskogleden - Kystleden - Tilskuddsordningene - Tilrettelegging på statlig sikrede friluftslivsområder Foto: Hilde Løken Magnussen Foto: Marianne Gjørv 9

10 Kulturminner i friluftslivspolitikken Foto: Elisabeth Haveraaen Legge til rette for kulturminner som opplevelsesressurs og motivasjonsfaktor i friluftsliv, herunder gjennomgå kulturminneforvaltningens virkemidler for å se på synergieffekter med friluftsliv 10

11 Allemannsretten Nye friluftslivsformer og økt bruk av nærfriluftslivsområder kan skape konflikter mellom friluftslivsutøvere. Regjeringen vil stimulere til tilrettelegging og informasjon som konfliktreduserende tiltak, fremfor strengere reguleringer som avgrenser allemannsretten 11

12 Endringer i friluftsloven Det foreslås at friluftslovens ordlyd endres for å åpne for nye friluftslivsformer. Dette innebærer at friluftsloven kan gi en generell adgang til ikke-motorisert ferdsel i utmark. Det vil dermed ikke oppstå spørsmål om for eksempel hundespannkjøring, klatring, bruk av rulleski eller paragliding er omfattet av ferdselsretten. Dette innebærer også at det blir tillatt å sykle i utmark utenfor vei og sti. I dag er dette bare tillatt i fjellet. 12

13 Landbruksnæringen I meldingen framheves landbrukets særskilte rolle som forvaltere av skog, utmark, jordbrukets kulturlandskap og landbruksveier Regjeringen vil stimulere til økt samarbeid mellom landbruket, kommuner og frivillige organisasjoner om tilrettelegging for friluftsliv i landbruksområdene, herunder samarbeid om veier, stier, løyper og parkeringsplasser Grensen mellom utmark og innmark skal klargjøres nærmere i revisjonen av rundskrivet til friluftsloven. Dette avklarer også ferdselsretten 13

14 Friluftsliv ved kysten Regjeringen vil utarbeide en veiledning om helhetlig planlegging i sjøområdene, og vil oppfordre kommunene til å kartlegge tilgjengeligheten og fjerne ulovlige stengsler i strandsonen. Det skal vurderes om Skjærgårdstjenestens oppgaver kan utvides innenfor gjeldende driftsområder, der dette er hensiktsmessig og ressursmessig mulig. Foto: Martin Hauge-Nilsen 14

15 Friluftsliv i fjellet Regjeringen vil ivareta friluftslivets arealbehov i de bynære fjellområdene, der det mange steder er et stort utbyggingspress, særlig i form av hyttebygging. Det skal legges til rette for en bærekraftig politikk for fritidsboliger, der fritidsboligene lokaliseres og utformes slik at hensyn til allment friluftsliv, landskap, estetikk, energibruk, kulturminner og naturmangfold ivaretas, og der landskapsanalyser skal danne grunnlag for planene. 15

16 Friluftsliv i fjellet Regjeringen vil oppfordre fylkeskommuner med fjellområder med stort utbyggingspress til å utarbeide regionale planer som sikrer ivaretakelse av større naturområder for friluftsliv Regjeringen vil bedre veiledningen om helhetlig planlegging i fjellområdene, og vurdere utarbeidelse av en statlig planretningslinje for deler av fjellområdene. 16

17 Friluftsliv i helsearbeidet Regjeringen vil at natur og friluftsliv brukes enda mer i det helsefremmende og forebyggende helsearbeidet. Dette betyr blant annet at friluftsliv inkluderes i tilbudet til frisklivssentralene og at kommuner og frivillige organisasjoner og friluftsråd samarbeider om å rekruttere lite fysisk aktive til deltakelse i friluftsliv. Regjeringen vil oppfordre sykehus og andre behandlingsinstitusjoner til å bruke naturen og friluftslivsaktiviteter som en del av behandlingen. 17

18 Friluftslivets år Det foreslås at det legges til rette for et nytt friluftslivets år i Foto: Sindre Thoresen Lønnes 18

19 Statlig sikring av friluftslivsområder Legge til rette for at allmennhetens friluftslivsinteresser blir ivaretatt ved avhending/omdisponering av statlig eiendom, og leie ut flere av Kystverkets fyreiendommer til friluftslivsformål Gå gjennom teltingsforbud på de offentlige friluftslivsområdene som er forankret i statlig fastsatte forskrifter, med sikte på å fjerne forbudene det ikke lenger er behov for, og oppfordre kommunene til det samme der teltingsrestriksjoner er forankret i kommunale forskrifter 19

20 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Videreføre og utvikle prosjektet Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder med mål om at alle kommuner i Norge har kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder innen 2018 Foto: Torill Lefsdal Aase 20

21 Markaområder Oppfordre kommuner med tilflytting og utbyggingspress til å markere langsiktige utbyggingsgrenser mot markaområder, ved bruk av hensynssoner Differensiere tilretteleggingen ved sonering Foto:Lise-Berith Lian 21

22 Jakt og fiske Arbeide for å øke samarbeidet mellom grunneiere med formål å bedre organiseringen og tilgangen til jakt og fiske for allmennheten Prioritere høstingsaktiviteter i tilskuddsordningene Gjennom et aktivt statlig eierskap stille statlig grunn til disposisjon både til opplæringsjakt og som tilbud til førstegangs storviltjegere Foto: Marianne Gjørv 22

23 Høstingsaktiviteter Legge til rette for et bedre lovgrunnlag for høsting, herunder avklare nærmere hvor grensene for lovlig høsting går i ny straffelov 323, herunder forholdet til friluftsloven 5 Utarbeide et læringsopplegg om jakt og andre høstingstradisjoner for bruk i skolen 23

24 Friluftsliv i verneområdene Det foreslås å fjerne restriksjoner på blant annet sykling og riding i en del verneområder, slik at det i utgangspunktet skal være tillatt å sykle på eksisterende veier, stier og kjørespor i nasjonalparkene og i landskapsvernområdene. Endringene vil medføre at sykling som et utgangspunkt blir tillatt i store områder hvor det i dag er forbudt. 24

25 Friluftsliv og verdiskaping Legge til rette for at det utarbeides besøksstrategier for nasjonalparkene, med mål om at alle nasjonalparker har en besøksstrategi innen Bedre tilretteleggingen for friluftsliv i nasjonalparkene. Bidra til at merkevare- og kommunikasjonsstrategien brukes aktivt for å gjøre nasjonalparkene enda mer attraktive Kunnskapsformidling gjennom naturinformasjonssentrene Foto: DNT Oslo og omegn 25

26 Stortingets behandling 20. oktober Vedtak 24 Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan med sikte på å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. Det forutsettes at arbeidet med handlingsplanen skjer i nært samarbeid med de sentrale friluftsorganisasjonene. 26

27 Stortingets behandling 20. oktober Vedtak 25 Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan for økt skjøtsel, kanalisering og tilrettelegging, for å ta vare på naturverdiene og fremme friluftslivet i nasjonalparker og andre store verneområder. 27

28 Stortingets behandling 20. oktober Vedtak 26 Stortinget ber regjeringen arbeide for en utvidelse av Skjærgårdstjenesten der det er lokale initiativ og en forpliktende lokal medfinansiering. 28

29 Stortingets behandling 20. oktober Vedtak 27 Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan arbeidet med tiltak mot marin forsøpling kan styrkes. Det forutsettes at frivillige og lokale initiativ som Hold Norge Rent og Skjærgårdstjenesten tas med i vurderingen. 29

30 Klima- og miljødepartementet Takk for oppmerksomheten! Erlend Smedshaug