26 forslag for friluftslivet

Transkript

1 26 forslag for friluftslivet Innspill til Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv. Natur som kilde til helse og livskvalitet Friluftsliv er en viktig del av norsk kultur og en aktivitet ni av ti nordmenn liker å drive med. Norge har en fantastisk natur og en unik tradisjon for å åpne naturen for alle. Allemannsretten sikrer rett til ferdsel, opphold og høsting i naturen. Å ta vare på norsk natur og norske friluftslivstradisjoner er noe av det viktigste vi kan gjøre fremover, også med tanke på utviklingen i folkehelsen. Her er felles innspill fra Norsk Friluftsliv, Friluftsrådenes landsforbund og Den Norske Turistforening (heretter kalt «organisasjonene») til Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv. Natur som kilde til helse og livskvalitet. Forslagene er utformet som utkast til komitemerknader eller forslag til vedtak. Organisasjonene er fornøyde med at regjeringen i stortingsmeldingen legger opp til å videreføre norske friluftslivstradisjoner, med vekt på det enkle, miljøvennlige og ikke motoriserte norske friluftslivet, samtidig som det åpnes for et større mangfold av friluftslivsaktiviteter. Vi støtter opp om at definisjonen av friluftsliv videreføres, og at motorisert ferdsel ikke omfattes av friluftslivsbegrepet. Det er viktig fordi muligheten til å oppleve stillhet og komme vekk fra støy og forurensning er en sentral del av friluftslivet for mange (Ipsos MMI, 2015). Dersom vi skal nå felles mål om å styrke norsk friluftsliv fremover, og at nye grupper skal ta del i naturopplevelser og friluftslivsaktiviteter, mener organisasjonene likevel at Stortinget må konkretisere hvilke tiltak som skal gjøres, både nasjonalt og lokalt. Stortingsmeldingen har mange gode målsetninger og formuleringer, men inneholder få forpliktende forslag til vedtak. Nedenfor har organisasjonene forslag som vil bidra til å konkretisere innsatsen som må gjøres for å løfte friluftslivet fremover. Med vennlig hilsen Lasse Heimdal Generalsekretær i Norsk Friluftsliv Nils Øveraas Generalsekretær i Den Norske Turistforening Morten Dåsnes Daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund 1

2 Innhold 1. Sett tydeligere nasjonale mål for friluftslivspolitikken! Grunnlovsfest allemannsretten! Si nei til betalingsløsninger! Kartlegg kommunenes friluftslivsområder! Maks 500 meter til nærmeste sti eller turvei! Etabler markagrenser rundt alle byer og tettsteder! Sats på stier og andre ferdselsårer! Styrk stiens rettsvern! Åpne opp strandsonen! Forenkle friluftslovens ferdselsbestemmelser! Gjennomgå regler for ferdsel i verneområder! Styrk skjøtsel- og tilrettelegging! Lag regionale planer for større fjellområder! Lag statlig planretningslinje for fjellområdene! Utarbeid en nasjonal landskapsstrategi! Følg utviklingen av inngrepsfrie naturområder! Opprett flere nasjonalparker! Styrk oppsynet med motorferdsel i utmark! Evaluer lovendringen om motorferdsel i utmark! Styrk skjærgårdstjenesten og innsatsen mot marin forsøpling! Gratis utstyrsutlån i alle kommuner! Mer friluftsliv i skolen! Utvikle gode digitale informasjonsløsninger! Øk friluftslivskompetansen i kommunene! Styrk økonomien til friluftslivets organisasjoner! Legg fram en handlingsplan for opptrapping av friluftslivsarbeidet!

3 1. Sett tydeligere nasjonale mål for friluftslivspolitikken! Organisasjonene foreslår å tydeliggjøre de nasjonale målene for norsk friluftslivspolitikk ved å bygge ut de to foreslåtte målene på side 12 i meldingen. Vi foreslår at punkt 1 i meldingen består som et overordnet mål, og at punkt 2 blir et delmål d som suppleres med fire ekstra delmål, på denne måten: Forslag til merknad: Komiteen viser til meldingens forslag til nasjonale mål for friluftslivspolitikken. For å gjøre de målene mer konkrete og målbare foreslår komiteen å supplere de foreslåtte målene, slik at det følgende blir gjeldende nasjonale mål for friluftslivspolitikken: Friluftslivets posisjon skal ivaretas og videreutvikles gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder og stimulering til friluftslivsaktivitet for alle, bl.a. slik det er konkretisert i følgende delmål: 1. Ta vare på og styrke gratis ferdsel, opphold og høsting i norsk utmark gjennom allemannsretten, på en måte som ivaretar hensynet til natur, grunneiere og andre brukere. 2. Alle kommuner skal kartlegge sine friluftslivsområder, vedta varige markagrenser rundt byer og tettsteder og sikre alle innbyggere tilgang til sti eller turvei maksimalt 500 meter fra der de bor. 3. Ta vare på større sammenhengende naturområder og verdifulle landskapstyper for friluftsliv gjennom nasjonale og regionale planer som nasjonalparkplan, nasjonal landskapsstrategi og regionale planer. 4. Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge. 5. Styrke aktivitetstilbud og tilrettelegge for friluftsliv i regi av friluftslivsorganisasjoner og friluftsråd slik at en større andel av befolkningen oppfyller helsemyndighetenes krav til fysisk aktivitet. 2. Grunnlovsfest allemannsretten! Forslag til merknad: Komiteen viser til at allemannsretten er en del av norsk kulturarv og et viktig grunnlag for norsk friluftsliv. Allemannsretten gir alle rett til å ferdes ute i naturen uavhengig av hvem som eier grunnen, og er i dag nedfelt i friluftsloven. Prinsippet om fri ferdsel er likevel stadig under press, blant annet i strandsonen og på fjellet. Utbygging som hindrer fri ferdsel, inngjerding og innføring av betalingsløsninger er noe av det som utfordrer allemannsretten i dag. For å sikre at all lovgivning og forvaltning av norsk utmark er i tråd med allemannsretten bør allemannsretten forankres i grunnloven, jf eget forslag om dette som ligger til behandling i Stortinget, Dokument 12:2 ( ). 3. Si nei til betalingsløsninger! Forslag til merknad: Komiteen understreker prinsippet om at ferdsel i naturen skal være gratis. Stortingsmeldingen slår fast at friluftsloven i dag ikke gir adgang til å legge obligatorisk avgift på skiløyper, stier og lignende. Komiteen ønsker i likhet med regjeringen ikke å åpne for en utvidelse av adgangen til å avgiftsbelegge ferdsel i skiløyper i utmark. Komiteen viser til at det har vært en del tvil om reglene for avgrensede, opparbeidede skianlegg, og støtter at regjeringen utarbeider et rundskriv til friluftsloven som presiserer hvilke deler av idrettsanlegg som kan regnes som innmark. 3

4 4. Kartlegg kommunenes friluftslivsområder! Forslag til merknad: Komiteen understreker at dersom naturområder for friluftsliv skal kunne ivaretas må kommunene ha et godt kunnskapsgrunnlag som synliggjør verdien ulike områder har for friluftslivsaktiviteter. Dette er også viktig for å lykkes i det lokale folkehelsearbeidet og bør være en del av kommunens lovpålagte oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som kan virke inn på denne, jf 5 i Folkehelseloven. Komiteen viser til Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv (Miljøverndepartementet, 2013) og slår fast målet om at alle kommuner skal ha kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder i henhold til Miljødirektoratets veileder, innen På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Forslag til vedtak: Stortinget ber regjeringen følge opp at kommunene når fristen for å kartlegge og verdsette sine friluftslivsområder innen 2018 og bidra med tilskuddsmidler til gjennomføringen. Regjeringen bes videre komme tilbake med årlig status for dette arbeidet i forbindelse med budsjettproposisjonen, og i den forbindelse vurdere nødvendige virkemidler slik at målet nås. 5. Maks 500 meter til nærmeste sti eller turvei! Forslag til merknad: Komiteen understreker at alle bør ha tilgang til natur og grøntområder for å kunne drive friluftsliv i nærheten av der de bor. Jo nærmere en tursti man bor, jo lettere er det å være fysisk aktiv. Tilgjengeligheten til områder for å drive friluftsliv er derfor også en viktig faktor for folkehelsen. Maksavstand fra bolig til stier eller turveier bør innlemmes i kommuneplanen. Komiteen understreker alle kommuner skal utarbeide grønnstrukturplaner for sine byer og tettsteder i henhold til Miljødirektoratets veileder fra 2014 og at alle kommuner må sikre innbyggerne maksimalt 500 meter til nærmeste tursti eller turvei fra der de bor. 6. Etabler markagrenser rundt alle byer og tettsteder! Forslag til merknad: Komiteen viser til at naturområder nær byer og tettsteder er svært mye brukte turområder og har stor betydning for muligheten til å drive friluftsliv ofte. Dette har igjen stor betydning for folkehelsen. Samtidig opplever mange byer og tettsteder stor tilflytting og utbyggingspress, og at viktige tettstednære naturområder bygges ned. Komiteen understreker betydningen av å definere varige grenser for utbygging. Alle kommuner med by- og tettstedsnære naturområder skal vedta en markagrense, en langsiktig utbyggingsgrense mot markaområdene og en plan for forvaltningen av marka innen Sats på stier og andre ferdselsårer! Forslag til merknad: Komiteen merker seg at regjeringen vil følge opp satsingen på stier og ferdselsårer som det var fokus på i Friluftslivets år, og utvikle nytt veiledningsmateriell for helhetlig planlegging og tilrettelegging av ferdselsårer. Sammenhengende ferdselsårer er avgjørende for å drive friluftsliv. Det er viktig at stier og løyper kartlegges og innarbeides i det offentlige kartgrunnlaget (DOK) og at kommunene planlegger slik at ferdselsårer for friluftsliv er tilgjengelig der folk ferdes. Det er også viktig at planleggingen av sti- og løypenettet ses i sammenheng med gang- og sykkelveier og kollektivtransport, slik at friluftslivet blir tilgjengelig på en miljøvennlig måte for alle. Komiteen forutsetter at regjeringen i arbeidet med nytt veiledningsmateriell for planlegging og tilrettelegging av ferdselsårer samarbeider nært med friluftslivsorganisasjoner og friluftsråd og bygger på Merkehåndboka utgitt av Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund og 4

5 Innovasjon Norge i I tillegg er det viktig at dette arbeidet ses i sammenheng med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder og med veilederen om planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder, utgitt av Miljødirektoratet i Styrk stiens rettsvern! Forslag til merknad: Komiteen viser til at stiene er den viktigste arenaen for friluftsliv både for aktivitet og naturopplevelser. De brukes også til trening og som transportåre for gange til skole og arbeid m.m. Derfor er det å ta vare på eksisterende stier og å etablere nye helt sentralt i folkehelsearbeidet. Likevel har stiene et svakt og til dels helt manglende rettsvern. Oversikten over hvilke stier som finnes i kartverket er mangelfull. Stiene gjengis i liten grad i kommunenes arealplaner, og stier kan bygges ned og stenges uten noen form for vurderinger. Etablerte stier bygges ofte ned ved endringer av arealbruk. Komiteen mener regjeringen bør vurdere å ta inn bestemmelser for å styrke stiens rettsvern i Friluftsloven og/eller Plan- og bygningsloven, vurdere en form for meldeplikt ved nedleggelse/endring av stier og hjemmel til å kreve omlegging eller erstatning når stier bygges ned. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Forslag til vedtak: Stortinget ber regjeringen legge fram et lovforslag som styrker stiens rettsvern. 9. Åpne opp strandsonen! Forslag til merknad: Komiteen viser til den store betydningen kysten har for friluftsliv og at tilgang til kysten er et knapphetsgode i deler av landet. Komiteen viser videre til at stortingsmeldingen slår fast at strandsonearealene som er tilgjengelig for friluftsliv krymper. Til tross for at det har eksistert et byggeforbud i strandsonen langs sjø og vassdrag siden 1965, har det skjedd en dramatisk nedbygging av strandsonen i samme periode. Strandsonen er under press for nedbygging og privatisering, og det er flere steder ulovlige stengsler som hindrer mennesker å drive med friluftsliv. Håndhevingen av dagens regelverk varierer sterkt fra kommune til kommune. Komiteen vil understreke viktigheten av at alle kommuner skal kartlegge tilgjengeligheten til strandsonen, fjerne ulovlige stengsler, og bidra til forbedring av allmennhetens tilgang, blant annet ved å tilrettelegge og merke kyststier. Komiteen understreker videre at arbeidet med oppkjøp og varige bruksavtaler for strandperler der allemannsretten ikke er tilstrekkelig, skal videreføres og forsterkes. Det forutsettes at regjeringen fortsatt bidrar med juridisk hjelp og økonomisk støtte til kommunene i dette krevende arbeidet, som er av nasjonal betydning. Friluftslovens paragraf 34 gir mulighet til å legge ut statens grunn til «friluftsmark». Store utmarksområder er i offentlig eie gjennom bl.a. Statskog, Forsvaret og Kystverket. Å legge ut disse til friluftsmark kan være en måte å sikre at friluftslivsinteressene prioriteres og ivaretas på statlige eiendommer. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Forslag til vedtak: Stortinget ber regjeringen legge fram en utredning om tilgjengelighet i strandsonen, med en analyse av utviklingen og en vurdering av hvordan dagens regelverk fungerer og hvordan allmennhetens tilgang til strandsonen kan styrkes. Som del av denne utredningen bør regjeringen også vurdere mer aktiv bruk av Friluftslovens paragraf 34 om friluftsmark. 10. Forenkle friluftslovens ferdselsbestemmelser! Forslag til merknad: Komiteen er positiv til at regjeringen «speilvender» friluftslivslovens bestemmelser om hva som er tillatt ferdsel i utmark. Nå skal i utgangspunktet alle former for ikkemotorisert ferdsel være tillatt, dersom ikke annet er spesielt definert. Dette vil være en styrking av 5

6 allemannsretten fordi det gjør lovverket enklere og mer forståelig og sender et tydelig signal om at alle er velkomne ut i naturen. Det må fortsatt settes begrensninger på ferdsel der det kan oppstå skade på natur og dyreliv, men det skal begrunnes i hvert tilfelle. 11. Gjennomgå regler for ferdsel i verneområder! Forslag til merknad: Komiteen har merket seg at regjeringen vil foreta en gjennomgang av forskriftene for verneområder. Komiteen er positiv til at det i utgangspunktet skal være tillatt å sykle på eksisterende veier, stier og kjørespor i nasjonalparkene og landskapsvernområdene, samt at regulering av bølgesurfing, brettseiling, kiting m.m. i enkelte verneområder skal vurderes. Komiteen forutsetter at naturmangfoldlovens prinsipp om likebehandling av all aktivitet i verneområdene videreføres, og at det avgjørende for om en aktivitet skal tillates eller reguleres er om den kan skade verneverdiene eller ikke, og er uavhengig av karakteren eller formålet med aktiviteten. Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å endre regelverket for organisert ferdsel i nasjonalparkene slik at kommersielle og ikke-kommersielle aktiviteter likebehandles. Komiteen støtter at regjeringen igangsetter en prosess for å endre nasjonalparkforskriftene slik at det utslagsgivende kriteriet for om organisert ferdsel er søknadspliktig eller ikke er om ferdselen kan skade verneverdiene. Komiteen viser til at regjeringen i meldingen varsler at hensynet til villrein vil særlig vurderes i gjennomgangen av de enkelte verneforskriftene, og at det skal legges vekt på føre-var-prinsippet. Komiteen legger til grunn at føre-var-prinsippet skal gjelde for hele gjennomgangen av de enkelte verneforskriftene. Komiteen mener samtidig at det er viktig at begrensninger av ferdsel i naturen er faglig begrunnet og forståelige for de som ønsker å ta i bruk naturen. Det gjør friluftslivet lettere tilgjengelig og øker legitimiteten til vernebestemmelsene. 12. Styrk skjøtsel- og tilrettelegging! Forslag til merknad: Komiteen har merket seg at både de statlig sikrede friluftslivsområdene og mange av våre nasjonalparker og landskapsvernområder har stor verdi for friluftslivet, og brukes flittig til friluftsliv. Komiteen ønsker at enda flere skal kunne oppleve disse områdene på en måte som opprettholder naturmiljøet. Komiteen vil peke på at besøksstrategier, kanalisering av ferdsel, tilrettelegging i form av stier, klopping og steinsetting bidrar til å gjøre natur- og friluftsopplevelsene lettere tilgjengelige for folk, samtidig som det reduserer slitasje i sårbare områder som fjell og myr. Informasjon om verneverdiene og begrunnelser for de aktuelle reguleringene i verneområdene må ses på som en integrert del av tilretteleggingen for friluftslivet. Komiteen mener det er behov for økt skjøtsel og tilrettelegging i statlig sikrede områder og verneområder, både for å ta vare på verneverdiene og for å fremme friluftslivet. 13. Lag regionale planer for større fjellområder! Forslag til merknad: Komiteen viser til at mange av de viktige fjellområdene for friluftsliv går på tvers av kommune- og fylkesgrenser. For å ta vare på store sammenhengende fjellområder for friluftsliv er det viktig at fylkeskommunene samarbeider, og at det lages felles regionale planer. Komiteen mener det er avgjørende at planarbeidet blir prioritert og at dette gjøres i alle områder der det er aktuelt. 6

7 Alle fylkeskommuner med store sammenhengende fjellområder skal utarbeide regionale planer som ivaretar muligheter for friluftsliv, basert på resultatene fra kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. 14. Lag statlig planretningslinje for fjellområdene! Forslag til merknad: Komiteen viser til at det er et stort utbyggingspress på fjellområdene. Spesielt stort press er det på bygging av hytter i fjellet, og ofte ligger de mest attraktive hyttetomtene i viktige natur- og friluftslivsområder. En statlig planretningslinje for fjellområdene vil bidra til felles kjøreregler og saksbehandling, og det blir lettere å ivareta hensyn til natur, landskap og friluftsliv i planleggingen. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Forslag til vedtak: Stortinget ber regjeringen utarbeide en statlig planretningslinje for deler av fjellområdene for å sikre mer helhetlig planlegging i fjellområdene. Dette kan bidra til at en unngår utbygging av viktige friluftslivsområder og sårbare naturområder. 15. Utarbeid en nasjonal landskapsstrategi! Forslag til merknad: Komiteen viser til at det norske landskapet endres og norsk natur går tapt for hvert år. Nedbygging av verdifulle natur- og friluftslivsområder skjer uten at det finnes noen helhetlig plan for hvilke landskapsverdier vi ønsker å ta vare på for fremtiden. komiteen mener det er avgjørende å få på plass en oversikt over norske landskapsverdier og en strategi for å ta vare på felles landskapsverdier for fremtiden. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Forslag til vedtak: Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal landskapsstrategi for å peke ut hvilke verdier vi skal ta vare på ved det norske landskapet og blant annet sikre at vi tar vare på den unike norske naturen og områder som er viktige for å drive med friluftsliv. 16. Følg utviklingen av inngrepsfrie naturområder! Forslag til merknad: Komiteen viser til at natur uten vesentlige og tunge naturinngrep har en egenverdi, og en særlig opplevelsesverdi for mange mennesker. Det skjer omfattende endringer i norsk natur der stadig større deler blir berørt av tyngre naturinngrep som veiutbygginger, utbygging til energiformål mm, slik at urørte områder er et knapphetsgode. Begrepet «inngrepsfrie naturområder» (INON) har vært brukt som et forvaltningsverktøy for å følge utviklingen i omfanget av urørte naturområder. En har registreringer av INON-områder mer enn 100 år tilbake i tid. For å følge og dokumentere utvikling, rapportere om Norges oppfølging av internasjonale forpliktelser og ha et redskap for å styre utviklingen, er det viktig at INON fortsatt brukes som et forvaltningsverktøy. 17. Opprett flere nasjonalparker! Forslag til merknad: Komiteen viser til at nasjonalparkene med store sammenhengende naturområder og få tekniske inngrep er viktige for både naturmangfold og friluftsliv, og oppsøkes av mange for rekreasjon og avkobling. Av de nesten 40 nasjonalparkene i fastlands-norge, er det få som omfatter kyst- og skogsområder. Det er derfor behov for en ekstra innsats i årene som kommer for å få etablert flere nasjonalparker langs kysten og i skogene våre. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 7

8 Forslag til vedtak: Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for nye nasjonalparker slik at alle landets natur- og landskapstyper ivaretas, med særlig vekt på å få etablert flere nasjonalparker i lavlandet og langs kysten. 18. Styrk oppsynet med motorferdsel i utmark! Forslag til merknad: Komiteen viser til at kommunene har fått mulighet til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøskuter, og at dette vil føre til økt snøskuterkjøring i utmark. For å unngå mer ulovlig kjøring og konflikter med annet friluftsliv understreker komiteen at oppsyn og kontroll med snøskuterkjøringen må styrkes. 19. Evaluer lovendringen om motorferdsel i utmark! Forslag til merknad: Komiteen viser til at det hadde vært ønskelig med et bedre kunnskapsgrunnlag før man endret lov om motorferdsel i utmark og ga kommunene mulighet til å etablere snøskuterløyper, noe regjeringen selv påpekte i Prop. 35 L ( ). I samme proposisjon står det at lovendringen bør evalueres løpende for å følge utviklingen, i tillegg til etter en viss tid, for eksempel fem år. Komiteen understreker at det er viktig at konsekvensene av lovendringen evalueres og at regjeringen må legge fram en evaluering for Stortinget senest fem år etter at lovendringen ble gjort, det vil si senest i Styrk skjærgårdstjenesten og innsatsen mot marin forsøpling! Forslag til merknad: Komiteen viser til at vi i dag har en helt annen kunnskap om omfang og skadevirkninger av marin forsøpling enn for bare få år siden, og at dette et problem som krever økt innsats fra miljømyndighetene, både nasjonalt og internasjonalt. Miljøkonsekvensene er store, og forsøplingen forringer og fortrenger også kystfriluftslivet. Komiteen viser til at det er stor folkelig mobilisering mot marin forsøpling i forbindelse med Hold Norge rents strandryddeaksjoner, og et godt samarbeid mellom frivillige, kommuner og friluftsråd, dels gjennom skjærgårdstjenesten. Skjærgårdstjenesten er etablert for kysten fra svenskegrensa til Hordaland for å forvalte statlig sikrede friluftsområder. Tjenesten og spleiselagsmodellen mellom staten, fylkeskommuner og kommuner/friluftsråd er nylig evaluert som vellykket. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Forslag til vedtak: Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet mot marin forsøpling, bl.a. gjennom Hold Norge rent og Skjærgårdstjenesten, og å utvide Skjærgårdstjenesten til å gjelde hele kysten. 21. Gratis utstyrsutlån i alle kommuner! Forslag til merknad: Komiteen viser til at flere kommuner og organisasjoner har ordninger der de låner ut friluftslivsutstyr. Disse ordningene bidrar til at alle kan drive med friluftsliv, uavhengig av familiens økonomi. Dette er viktig for å inkludere nye grupper i friluftslivet. Noen steder driver kommunene utstyrssentralene selv, og noen steder er andre aktører inne, som frivillige organisasjoner, friluftsråd eller kommersielle aktører. Komiteen mener at alle kommuner skal ha et tilbud om gratis utlån av friluftslivsutstyr. Regjeringen skal bidra til at kommunene får etablert en slik utstyrsordning, slik at alle barn og unge har tilgang på det som trengs for en aktiv og meningsfull fritid. Utlånsordningene kan drives av frivillige organisasjoner eller i et samarbeid mellom kommune og frivillige. Det skal etableres statlige støtteordninger til utstyrsutlån, for eksempel gjennom spillemiddelordningen. 8

9 22. Mer friluftsliv i skolen! Forslag til merknad: Komiteen støtter regjeringens forslag om at det skal være et nasjonalt mål at «Naturen i større grad skal brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge». Alle barn og unge bør få erfaring med friluftsliv og lære å ferdes i naturen på en trygg og miljøvennlig måte. Det legger grunnlag for gode naturopplevelser og god helse gjennom hele livet. Skolen er en viktig arena for opplæring i friluftsliv for alle, fordi man der når alle uansett familiebakgrunn. Undervisning ute i naturen og nærmiljøet kan øke læringsutbyttet i skolen. Ved å ta i bruk naturen som klasserom lærer elevene bedre og er mer i aktivitet i løpet av skoledagen. Komiteen mener uteskole og friluftsliv som metode må gjøres til en obligatorisk del av grunnskolelærerutdanningen, slik at alle lærere har grunnleggende kompetanse til å undervise i friluftsliv og til å bruke naturen som klasserom og friluftsliv som metode i ulike fag. Friluftsliv må også styrkes i barnehagelærerutdanningen slik at alle barnehagelærerne skal kunne bruke naturen til lek og læring i barnehagehverdagen. Komiteen viser til «Den naturlige skolesekken», et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet for å øke kunnskapen og bevisstheten om miljøspørsmål i undervisningen, med vekt på bruk av natur og nærmiljø som læringsarena. Komiteen mener dette er en ordning som er viktig å videreføre og styrke, og at det er viktig å vektlegge at undervisningen skal ta i bruk naturen som klasserom og bruke friluftsliv som undervisningsmetode. Komiteen viser videre til at ordningen med leirskole gir elevene viktig friluftslivskompetanse og unike opplevelser ute i naturen. I dag er andelen elever som får tilbud om leirskole synkende. For å sikre alle elever et tilbud om minst en uke leirskole i løpet av grunnskolen, må leirskolen inn i læreplanverket, jf Innst. 155 S ( ). Komiteen understreker at leirskoleopphold skal være gratis. Det er et mål å lovfeste at alle elever får et leirskoletilbud i løpet av grunnskolen. Komiteen vil videre understreke betydningen av natur- og friluftsområder nær barnehager og skoler som kan brukes som aktivitetsområder og læringsarenaer. Slike områder kan også ha stor betydning som nærfriluftsområder for allmenn bruk. 23. Utvikle gode digitale informasjonsløsninger! Forslag til merknad: Komiteen viser til betydningen av lett tilgjengelig informasjon om friluftslivsområder og aktivitetstilbud for å få folk i aktivitet. Gode digitale informasjonsløsninger er avgjørende for å nå ut til flest mulig. Det krever både et godt kartgrunnlag med inntegnede turstier og brukervennlig informasjon om friluftsområder og aktivitetsmuligheter. Kobling av friluftslivsinformasjon med andre informasjonsløsninger kan gi nye muligheter, for eksempel kan informasjon om snøforhold og tilstand for broer gi viktig sikkerhetsinformasjon for ferdsel i fjellet. Regjeringen må støtte opp om utviklingen av brukervennlige og gode digitale løsninger i samarbeid med Kartverket og de frivillige organisasjonene. 24. Øk friluftslivskompetansen i kommunene! Forslag til merknad: Komiteen viser til at en stor del av natur- og arealforvaltningen i dag ligger til kommunene. I likhet med regjeringen legger komiteen vekt på at kommunene skal ha god kapasitet og relevant fagkompetanse til å utføre sine oppgaver. Komiteen viser til at regjeringen vil tilrettelegge kurs, e-læring og nettbasert veiledning om miljøhensyn og friluftsliv i 9

10 arealplanleggingen, rettet mot kommuner. Komiteen mener at dette ikke er tilstrekkelig for å sikre nødvendig kapasitet og kompetanse. Det er et sterkt behov for økte ressurser og gjennomføringskompetanse i kommunene til å forvalte natur og friluftsliv en god måte. På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag: Forslag til vedtak: Stortinget ber regjeringen kartlegge kommunenes kompetanse og kapasitet innen natur- og friluftsliv, og ut fra kartleggingen vurdere behov og virkemidler for å styrke denne. 25. Styrk økonomien til friluftslivets organisasjoner! Forslag til merknad om økonomisk støtte til friluftsliv: De frivillige friluftslivsorganisasjonene og interkommunale friluftsrådene har en nøkkelrolle når det gjelder å få folk i gang med både uorganiserte og organiserte aktiviteter, og med å heve friluftslivskompetansen i befolkningen. Skal man lykkes med målene om å få flere i aktivitet, må støtten til organisasjonene over statsbudsjettet økes betraktelig, slik at de blir økonomisk i stand til å tilrettelegge for både organiserte og uorganiserte aktiviteter og iverksette enda større frivillig dugnadsinnsats. Støtten til friluftslivsaktiviteter må også styrkes. Særlig skal det satses på aktiviteter for ungdom, flerkulturelle og grupper med særlig behov for økt aktivitet eller som opplever hindre for deltagelse i friluftslivet. Forslag til merknad om spillemidler til friluftslivet: Friluftsliv har et stort potensial for å få folk i aktivitet. Turstier, turveger, skiløyper og andre ferdselsårer for ikke-motorisert ferdsel er de viktigste anleggene for fysisk aktivitet. Friluftsliv er et lavterskel aktivitetstilbud som når brede deler av befolkningen og bidrar til å utjevne sosiale forskjeller i helse. Likevel mottar friluftslivet en svært liten andel av spillemidlene til idrettsformål. Komiteen mener derfor at en større andel av spillemidlene bør gå til friluftslivsanlegg og -aktiviteter. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Forslag til vedtak: Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for spillemidler for å bidra til at friluftslivet får en andel av spillemidlene som gjenspeiler betydningen friluftslivet har for økt aktivitet og bedre folkehelse, blant annet ved å: Øke spillemidlene til friluftslivsaktivitet for barn og unge, samt inaktive voksne. Tilpasse regelverket for spillemidler til anlegg slik at det i større grad stimulerer til å anlegge turstier, turveger, skiløyper og andre ferdselsårer for ikke-motorisert ferdsel. Heve maksgrensen for spillemidler til overnattingshytter, slik at de dekker en større andel av utgiftene ved etablering av turisthytter. Utvide ordningen med spillemidler til idrettsutstyr til å gjelde støtte til friluftslivsutstyr gjennom utstyrssentraler. Forslag til merknad om FNF: Komiteen har merket seg at Norsk Friluftsliv, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Naturvernforbund og Friluftsrådenes Landsforbund har gått sammen om å etablere organisasjonen Forum for natur og friluftsliv som gjennom fylkeskontakter skal arbeide for å styrke organisasjonenes arbeid med natur- og friluftsfaglige saker på fylkesnivå. Komiteen ser positivt på dette samarbeidet og målet om en koordinator i hvert fylke. Komiteen ser organisasjonenes samarbeid som et viktig virkemiddel i å styrke kunnskapsbasert disponering av natur- og friluftsområder. 10

11 Forslag til merknad om interkommunale friluftsråd: Komiteen har merket seg at regjeringen ønsker at flest mulig kommuner er med i et interkommunalt friluftsråd, og slutter seg til dette målet. 26. Legg fram en handlingsplan for opptrapping av friluftslivsarbeidet! Forslag til merknad: Komiteen har merket seg at meldingen understreker friluftslivets viktige betydning for folkehelsen, og deler denne vurderingen. Det gjelder så vel fysisk som psykisk helse. Friluftslivet er en god arena for mestring og skaper gode sosiale arenaer, både for barn og voksne. Gjennom friluftsliv styrkes hele menneskets helse og trivsel. Innsparingspotensialet er beregnet til milliarder om en større del av befolkningen utøver friluftsliv på jevnlig basis. Friluftsliv har også et stort potensial i integreringsarbeidet som en arena for inkludering, aktivitet og språktrening. Komiteen understreker at oppfølging av stortingsmeldingen vil være et ansvar for en rekke departementer, dersom dette potensialet skal tas ut. Komiteen viser også til at det i regjeringserklæringen heter det at regjeringen vil: «Samarbeide med friluftsråd og frivillige organisasjoner for å bedre folkehelsen gjennom fysisk aktivitet og friluftsliv, samt fremme en stortingsmelding om styrking av friluftslivet.» Ambisjonene er tydelige på både å styrke friluftslivet og bedre folkehelsen gjennom fysisk aktivitet og friluftsliv. På den bakgrunn mener komiteen det ikke er tilstrekkelig at stortingsmeldingen avsluttes med at «Tiltak og føringer i meldingen kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer». Komiteen har merket seg at friluftslivsorganisasjonene og friluftsrådene er beredt til å styrke sitt arbeid for å gi flere mennesker gode friluftslivsmuligheter. For å utløse friluftslivets potensial i folkehelsesammenheng er komiteen av den oppfatning at det kreves en opptrapping av friluftslivsarbeidet med økte ressurser. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Forslag til vedtak: Stortinget ber regjeringen, med utgangspunkt i meldingens omtale av friluftslivets folkehelsepotensial, komme tilbake med en handlingsplan for opptrapping av friluftslivsarbeidet med sikte på å utløse en større del av folkehelsepotensialet. Det forutsettes at arbeidet med handlingsplanen skjer i nært samarbeid med de sentrale organisasjonene innen friluftsliv. --- For spørsmål eller ønske om utdyping av forslagene, kontakt: Morten Dåsnes, daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund på Siri Meland, politisk rådgiver i Norsk Friluftsliv på Katrine Gramnæs, fagsjef samfunnskontakt, Den Norske Turistforening på