Samleskjema for artikler Artikkel nr. Årstall Studiedesign Andrzejowski et al Effect of prewarming on post-induction core temperature and the incidence of innadvertent perioperative in patients undergoing general anesthesia. 2008 RCT 76 pasienter fordelt på to grupper 38 i hver gruppe redegjort for bortfall av 8 pasienter - 31 får forvarming - 37 i kontrollgruppen Metode Resultat Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/ Overføringsverdi Evaluere Intervensjonsgruppen hadde forvarming før randomisering og signifikant mindre reduksjon i prevarming med operasjon mht. power (35 i hver kjernetemp. etter 40, 60 og 80 varmluftsdress påvirkning av grp. bortfall av 8 min., (P<0.005) spesielt. Har kjernetemperatur etter brøt grensen) Flere pasienter i relevant innledning av anestesi intervensjonsgrp var overføringsverdi for og forekomst av inkl.kriterier normoterme (68 %) enn i bruk av hypotermi kontrollgrp (43 %), (P<0.05) varmluftsdress. - måler oesophagustemperatur Varmesystemet: Bair Paws en varmluftdress som pasienten anvender preoperativt kobles til Bair Hugger intraopr. Bare tre pas. i kontrollgrp. var hypoterme ved induksjon av ane Preoperativ varming med varmluftdress ga mindre fall i kjernetemperat uren intraoperativt og lavere forekomst av hypotermi hos pasienter i generell og spinal anestesi. Brandt et al Resistivepolymer versus forced-air warming: comparable efficacy in orthopedic patients 2010 RCT 80 pasienter fordelt på to grupper 40 får varming med elektrisk teppe (conductive: krever hudkontakt) 40 får varming med forced-air (convective: krever ikke hudkontakt) peroperativ oppvarming med elektrisk varmeteppe (resistive polymer) og forced-air på ortopediske pasienter i generell, regional og kombinert anestesi. Temp. målt i oesophagus v/ generell og i blære v/ regional randomisering og poweranalyse eksklusjonskriterier statistisk analyse Temp. falt like mye/lite første 30 min i begge grupper Deretter økte kjernetemp. likt for begge grupper (0,33 C/time +- 0,34 C/time for forced-air og 0,29 C/time +-0,35 C/time for elektrisk teppe; P=0.6) Temperaturen utviklet seg likt i begge gruppene Kjernetemp. P=0.12 Gj.snitt kroppstemp. P=0.11 Gj.snitt hud temp. P=0.48 Ingen forskjell i varmekomfort mellom gruppene postoperativt Elektrisk varmeteppe var like effektivt som aktivt varmeteppe. peroperativ oppvarming; samme effekt ved bruk av elektrisk varmeteppe og varmluftsteppe.
Bräuer et al Forced-air warming: Technology, physical background and practical aspects Butwick AJ et al Intraoperative forced airwarming during cesarean delivery under spinal 2009 Review oversikt Bruker totalt 47 ulike referanser for følgende forhold: - Introduksjon/ historie: 6 referanser - Teknologi og fysisk bakgrunn: - Varmeapparatet: 6 referanse - Varmetepper: 12 referanser - Hvordan finne det beste system: 0 ref. - Praktiske aspekt: 16 referanser - Sikkerhet: 7 referanser - Alternativt varmeutstyr: 10 referanser Noen referanser er angitt som følger: av særlig interesse av meget særlig interesse 2007 RCT 30 pas til sectio i spinalanestesi ble randomisert til: - 15 med forced-air system for underkropp (gr. 1) - 15 med Lage en oversikt over ulike typer utstyr med aktivt varme-teppe (forced-air warming = convective warming) og varmeapparat; teknologi, fysisk effekt og praktiske aspekt + sikkerhetsforhold og evt. alternativer til det utstyret som finnes i dag bruk av forced-air system laken til underkropp med en kontrollgruppe, som fikk forced-air system laken til - Ikke redegjort for søk av aktuelle artikler - Har en viss kvalitetsvurdering av artiklene randomisering og poweranal. eksklusjonskriterier Effekten av aktivt varmeteppe avhenger av teppenes design Et godt teppe avhenger av temperaturdifferansen mellom varmeste og kjøligste området på teppet. Jo mindre differanse, desto bedre er teppet. Anvend størst mulig teppe. Jo høyere lufthastighet i app, desto bedre effekt på store tepper - ingen effekt på små. Pga. begrenset mulighet for å forebygge hypotermi periopr. med varmeteppe, må pasienten forvarmes i 30-60 min. for å oppnå full effekt av systemet Pga risiko for brannskader skal aktivt varmeteppe ikke brukes på ischemisk område og apparatet skal aldri anvendes uten tilkoblet teppe. Studier viser ingen økt bakterievekst eller infeksjonsforekomst ved bruk. Vannbasert utstyr og carbonfiber varmetepper (conductive) er alternativt utstyr, men må anvendes sammen med prevarming og varme i.v. væsker. Forandring i max kjernetemp var lik i de to gruppene (p=0.8) - gr 1: -1,3 C ± 0,4 C - gr 2: -1,3 C ± 0,3 C Hypotermi (p=0.5) forekom hos - 8 av 15 i gr 1 Effekten av aktive varmetepper er avhengig av design på teppene. Tepper med liten forskjell på høyeste og laveste temp. er mest effektive. Aktiv varming intraoperativt av underkroppen til kvinner som gj.går keiesersnitt i spinalanestesi, forebygger ikke design og hvordan bruke aktive varmetepper. sectio og inngrep tilsvarende dette, der bare underkropp kan varmes opp med varmluftslaken.
anesthesia does not prevent maternal. Calcaterra et al Reduction of postoperative with a new warming device: a prospective randomized study in offpump coronary artery surgery D Angelo et al preoperative warming varmelakenet til forced-air system men apparatet ble ikke satt på (gr. 2) 2009 RCT Totalt 50 pasienter ble delt inn i to grupper uvisst hvor mange i hver gruppe - Gruppe A: Pasienten legges på vannbasert geleputer innstilt på 37 C - Gruppe B: Pasienten får standard forced-air på underkroppen Alle får varme i.v.væsker 37 C, romtemp. på 36 C (?) periopr. Definerer normotermi = >36 C 2007 RCT 30 pas, abdominal kirurgi i spinal anestesi underkropp men apparatet ble ikke satt på (blindet). Ser på differansen i temp. Oral tempmåling nytt varmesystem (Kimberly-Clark Patient Warming System = conductive warming med geleputer med sirkulerende varmtvann) med standard forced-air (Bair-Hugger = convective) system: kjernetemp, blodtap, transfusjoner, ekstubasjonstid, opphold ved P-O, sykehusopph. og forekomst av SSI. Blæretemp. målt ved induksjon av anestesi, kirurgistart, hver 30 min og ved lukking av såret + ved ankomst intensiv postopr. Undersøker oppvarming av pas Dårlig randomisering - Eksklusjonskriterier er - Power er ikke beregnet randomisering, eksklusj - 10 av 15 i gr 2 Forced-air system på underkropp hindrer ikke intraoperativ hypotermi eller skjelving Gj.snitt kjernetemp var 1.4 C høyere i grp. A enn B (P<0.01) 5 pas. i kontrollgrp. B og 0 pas. i intervensjonsgrp A hadde temp <35 C peropr. (P<0.01) Blodtap 27 % mindre i grp. A (P<0.01) 13 pas. i grp. A og 12 pas. i grp. B fikk blodtransfusjon Grp. A hadde i 1,2 dager kortere innleggelsestid i sykehus Pas prevarmet i 45 min hadde en signifikant høyere temp før innleding enn de to andre hypotermi eller skjelving. Vannbaserte geleputer (Kimberly-Clark) ga bedre kontroll med kjernetemperatur enn aktivt varmeteppe på gjeldende pasientgruppe. Alle pas var hypoterme når de forlot Lite relevant pga. spesielt utstyr og svak metode. pas. med spinalanestesi.
combined with intraoperative skin-surface warming does not avoid caused by spinal anesthesia in patients with midazolam premedication. m/midazolam premed,, randomisrt til 3 grupper - 10 med passiv pre og intraoperativ varming (kontrollgruppe) - 10 med active pre og intraoperativ varming m/aktivt varmeteppe - 10 med bare intraoperativ varming m/aktivt varmeteppe med og uten 45 minutter preoperative oppvarming av hudoverflaten. Tympanic temp kriterier og poweranalyse gruppene (p<0.05), men ikke ved kirurgistart. Pas som ble varmet intraoperativt hadde høyere kjernetemp enn kontrollgruppen opr.avd. 45 min prevarming og intraoperativ varming hindret ikke, men minimaliserte hypotermi De Witte et al Resistive- Heating or Forced-Air Warming for the Prevention of Redistribution 2010 RCT 27 pas / colorectal laparoscopi i generell anestesi fordelt i tre grupper: - 9 prevarmes med resistive heating blanket - 9 prevarmes med forced-air warming - 9 prevarmes ikke (kontrollgrp) - øretermometer preopr. og øsofagustermometer peroperativt - hudtemp. Målt ved bryst, arm, lår og legg prevarming i 30 min med resistive heating blanket eller forced-air warming i forhold til ingen prevarming før anestesi mht hypotermi postoperativt. Alle får varme IV (42 C), forced-air, romtemp. 20 C peropr. Beskrevet randomisering og gjort poweranalyse - Grundig metode ekskl.kriterier - Redegjort for frafall (1) - For liten power til å se evt. signifikant forskjell mellom prevarmegruppene. Ingen signifikant forskjell mellom prevarming med forced-air og kontrollgrp. (35,9 +-0,3 C / 36,2 +-0,3 C) Signifikant forskjell mellom prevarming med resistive heating blanket og kontrollgrp. (36,5 +-0,4 C / 35,9 +-0,3 C) Gj.snitt hudtemp var signifikant lavere hos kontrollgrp inntil 70 min etter anestesi (<0.05) Små, men signifikante forskjeller mellom aktivt varmeteppe og resistive heating blanket (Geratherm). prevarming av pasienter til colorectal laparoscopi. Viser samtidig relevans mht at prevarming reduserer/ forebygger Fanelli et al The efficacy of a resistive heating under-patient blanket versus forced-air 2009 RCT 56 pas / hofteopr. i regional + spinal blokkade fordelt i to grupper: - 28 resistive heating blanket under pas. bruk av resistive heating blanket og air-forced system peroperativt ikke prevarming - Inklusjons- og eksklusjonskriterier redegjort for - Antall pas. vurdert (ukjent Ingen signifikant forskjell på bruk av de to metodene Begge pasientgrupper hadde mild hypotermi etter operasjon Korrelasjon mellom målemetoder av temp. Varmemetode viser ingen forskjell ved denne typen inngrep og type anestesi. denne typen inngrep og anestesi.
warming system Forbes et al Evidence based guidelines for prevention of Perioperative 2000 Eviden ce based Guideli nes (31,5 % av kroppsflate dekket) - 28 air-forced system over pas. (27 % av kroppsflate dekket) - øretermometer + infrarødt øretermomet. - 200 + 421 + 103 pas. i tre studier m/øretemp.måling søker effekt av forcedair teppe på SSI - 300 + 100 + 103 pas. i tre studier m/øretemp.måling søker effekt av forcedair teppe på hjerteproblem - 6 studier med pas./antall måling 38/288, 25/160, 60/180, 42/529, 20/60, 15/180 målte temperatur i øre, axille, oesophagus, munn, lungearterie - 8 studier med ulike varmemetod. 18 abd.kir. varme i.v./romtemp. 38 gyn.kir. varme i.v./romtemp. 40 abd.kir. forced-air / ingen 30 sectio forced-air /ingen 16 lap.scop forced-air Alle får varme IV (37 C) og romtemp. 21 C Systematisk review 20 studier Tre fokusområder: Hvordan reduserer hypotermi SSI og hjerteproblem? Hvilken metode måler mest nøyaktiv temp. Perioperativt? Bidrar varmingshjelpemid ler til å opprettholde kjernetemp? metode) - Statistisk metode redegjort for - Målgruppe klart definert - Grundig redegjort for søkstrategier EMBASE, MEDLINE og Cochrane med søk fra 1950-2008 - Har brukt meta-analyser, RCT og prospektive cohorte studier 1993-2007 - Har redegjort for kvalitet på studiene (good, fair, poor) 5 good, 13 fair, 2 poor - Redegjort for deltagere i gruppen som har laget retningslinjen (12 leger og 1 sykepleier) viser rimelig evidens for at bruk av forced-air varmeteppe forebygger SSI viser god evidens for at bruk av forced-air varmeteppe forebygger hjerteproblem viser god evidens for å måle temp. I oesophagus og rimelig evidens for å måle temp. i munn viser rimelig evidens mot å bruke øretemp. dersom annet finnes viser rimelig evidens for bruk av varme i.v.-væsker viser rimelig evidens for bruk av forced-air varmetepper, også ved lapr.tomier, selv om en studie viste bedre effekt ved bruk av elektrisk teppe ved laparotomier Viser at bruk av varmluftsteppe og varme i.v. væsker er effektivt mht. SSI og hjerteproblem, også mht. laparotomier. Viser til at oesophagustemp og munntemp. er å foretrekke fremfor øretemp. God relevans mht. hvordan hypotermi best kan forebygges og temperatur måles.
Hasankhani et al. The effects of intravenous fluids temperature on perioperative hemodynamic situation, postoperativ shivering and recovery in orthopaedic surgery / tepper 30 sectio forced-air / tepper 60 lapr. Elektr.teppe/forced-air 28 thorax/abd. Forcedair/tepper 2007 RCT 60 ortopediske pas ble randomisert til: - 30 pas fikk oppvarmet iv-væske (gr. 1) - 30 pas fikk romtemp iv-væske (gr. 2) Undersøker temperert iv-væske på den hemodynamiske situasjonen, postoperativ skjelving og oppvåkning. Målte hudtemp og øsofagustemp - Retn.linjene er i tråd med anvendt dokumentasjon - Ingen plan for oppdatering randomisering, eksklusjonskrite rier, men ingen poweranalyse Gjennomsnittlig sluttkjernetemp var signifikant høyere i gr 1 (p=0.004) Oppvarmet iv-væske reduserer forandringer i den hemodynamiske situasjonen, postoperativ skjelving og oppvåkningstid Det har effekt å bruke varme i.v. væsker mht. til hypotermi og komplikasjoner ved Hooper et al ASPAN s evidence-based clinical practice guideline for promotion of Perioperative normothermia. 2009 Eviden ce based Guideli nes 16 studier er inkludert og brukt til utvikling av retningslinjer for følgende områder: Risikofaktorer Måling av temperatur Preoperativ periode Intraopr. periode Postopr. periode Basert på metaanalyser, RCT, systematiske review + ekspertuttalelser. Retningslinjen gir veiledende evidensbaserte kliniske tiltak for fremme av periopr. normotermi hos voksne pasienter - Søkstrategi er ; har bare brukt Medline og CINAHL - Anbefalingene er klassifisert (Class I III) og evidensnivå er tilføyd (Level A C): begge deler er definert - Alle aktuelle begrep brukt i retningslinjen er definert (hypotermi, normotermi Risikofaktorer: alder, BT, kjønn, nivå på spinalanestesi, BMI, kirurgitid, størrelse på opr.felt, varighet av anestesi, diabetes Temperaturmåling: pulm.arterie, distale oesophagus, nasopharynx eller øretemp. hvis mulig, ellers oral-temp. Bruk samme metode hver gang, vurder kritisk ekstreme verdier Preoperativt: vurder risikofakt., mål temp., observer tegn på kuldefølelse, dokumenter, hold god romtemp., start aktiv varming v/hypotermi, evt. vent med overføring til pas. er Hypotermi innebærer risiko, som kan forebygges: risikofaktorer må vurderes hos den enkelte pasient likeledes temperaturmåling. vurdering av risiko for og evt. hypotermi, samt måling av temp.
Ihn CH et al. Comparison of three warming devices for the prevention of core and postanaesthesia shivering Kadam et al Relative efficiency of two warming devices during laparoscopic cholecystectomi 2008 RCT 90 pas, abdominal hysterectomi i generell anestesi, randomisrt til 3 grupper - 30 tilpasset varmluftslaken, gr 1 (dekker store deler av kroppen unntatt opr.felt) - 30 varmluftslaken for overkroppen, gr 2-30 sirkulerende vannmadrass, gr 3 2009 RCT 29 pas blev randomisert i 2 grupper: - Gruppe 1 Warm touch (Bair Hugger) n=15 - Gruppe 2 Radiant warming device sun touch mot ansiktet n=14. tilpasset varmluftslaken med varmluftslaken for overkroppen og sirkulerende vannmadrass, perog postoperativt. Så også på skjelving. Alle fikk iv 37 C, romtemp 21-22 C, vannmadrass på 41 og varmluftslaken på43 C Sammenligner Warm touch og Radiant warming device sun touch mot ansiktet. Ingen pasienter fikk prevarming, Alle pas I.v. væsker 41 gr. Via osv.) - Gir forslag til videre forskning på de ulike områdene i retningslinjen inklusjon og eksklusjonskriterier, ikke randomisering - Bekrevet inkl og ekskl., randomisering. - Ingen powerberegning (få pas) normoterm Intraoperativt: vurder risikofakt., mål temp hyppig, dokumenter, begrens eksponering av hud, bruk passiv varming, hold romtemp. På 20-25 C, bruk aktiv varming evt. Postoperativt: vurder risikofakt., mål temp., dokumenter, hold god romtemp., bruk passiv varming Kjernetemp sank signifikant i alle grupper, sammenlignet med baseline, etter innleding. Den var lavere i gr 3 enn i de to andre gruppene (p<0,05) Kjernetemp sank signifikant mindre i gr 1 enn gr 2 (p<0,05) Mindre skjelving i gr 1 og 2 enn i gr 3. Ingen signifikant forskjell i baseline temp eller Hypotermi Postop hadde 4 pas i Sun touch fikk hodepine 0 pas i Warm touch fikk dette. Varmluftslaken på store deler av kroppen gir bedre effekt mht. hypotermi enn små varmluftslaken og sirkulerende varmemadrass. Sier lite. pasienter til laparotomi som faktisk er vanskelige å holde normoterme. Liten relevans mht anvendelig metode for oppvarming.
Kim YS et al Comparative study of the influence of roomtemperature and warmed fluid irrigation on body temperature in arthroscopic shoulder surgery Kim YS et al Intraoperative warming, warming with forced-air warmer in preventing after tourniquet deflation in elderly patients 2009 RCT 46 pas til artroskopi på skulder ble randomisert til: - 23 skyllevæske m/romtemp (gr 1) - 23 skyllevæske på 37 C (gr 2) 2009 RCT 24 eldre pas (>65 år) til unilateral kneprotese i generell anestesi ble randomisert til: - 12 varmluftlaken etter innledning (gr1) - 12 ingen intraoperativ varming (gr 2) væskevarmere. oesophagus temp hver 15.min Undersøker temperaturen på skyllevæske på kroppstemperature n ved artroskopi på skulder Undersøke om varmluftlaken på overkroppen var effektivt for å redusere hypotermi hos eldre ved innsetting kneprotese i generell anestesi Øsofagustemp - Ikke randomiserig og inklusjon/eksklu sjons kriterier, men poweranalyse og p-verdier ved sammenligning av gruppene - Ikke randomiserig, men inklusjon/eksklu sjons kriterier. - Har poweranalyse og p-verdier ved sammenligning av gruppene Gr 1: kroppstemp 35,5± 0,3 C. Tempfall 0,86± 0,2 C Gr 2: kroppstemp 36,2± 0,3 C. Tempfall 0,28± 0,2 C Sign forskjell (p< 0.001) Hypotermi forekommer oftere når skyllevæske med romtemp brukes: 91 % i gr 1 og 17 % i gr 2. Gjennomsnittlig sluttkjernetemp var signifikant høyere i gr 1 (p<0.001) 30 min etter tourniquet inflasjon, økte temp i varminggruppen, mens den forsatte å synke i gr 2 100 % hypotermi i gr 2 mot 8,3 % i gr 1 Varmluftlaken øker kjernetemp Bruk av oppvarmede i.v. væsker har effekt på Bruk av varmluftslaken viser god effekt på gruppen pasienter til artroscopi i skulder. gruppen pasienter til operasjon for kneprotese. Kimberger O et al Temporal artery versus bladder thermometry during perioperative and intensive care unit monitoring. 2007 Kvasiekspri mentell 70 nevrokirurgiske pas deltok; - 35 pas intraoperativt - 35 postoperativt (intensiv avd) Det ble foretatt 4 målinger pr. pas Sammenligner non-invasiv måling av temp i a.temporalis mot måling i blæren for å undersøke om denne kan erstatte måling av temp i blæren. Begge målinger gjøres på alle pasienter. - Ikke RCT - Sammenl med blæretemp, som er veldig diskutert pga avhengig av urinmengde - Ikke oppgitt mengde i.v. væsker eller urinmengde 280 par målinger ble tatt Temporal arterie termometer kan ikke erstatte blæretermometer Bruk blæretermometer fremfor temporalarterie termometer. pasienter i narkose, der pasienten skal ha blærekateter.
Kimberger, O., Thell, R. et al Accuracy and precision of a novel non.invasive core thermometer. 2009 Korrelationsstudie N=68 pas. 1287 parvis målinger. På IVA og operasjonsstua. Sammanligner temp.målinger mellom esophagus temp og en double sensor non invasiv forehead temp. Beskrevet inkl og eksklkriterier 98 % av alle målingene var innenfor en grense +/- 0,5 gr. Den nye dobbelsensor - termometeret kan være et altrenativ før måling av kroppstemp Lite relevant måte å måle temperatur på for opr.pasienter. Moola, S & Loockwood C. The effectiveness of strategies for the management and/or prevention of within the adult perioperative environment: systematic review National Institute for Health and Clinical Excellence NICE The management of inadvertent Perioperative in adults. Clinical practical guideline. 2010 Review 18 studier med totalt 1451 pasienter 2008 Eviden ce based Guide line Tar for seg: - Risikofaktorer for utvikling av - Tiltak ved forebygging og behandling av hypotermi og - Komplikasjoner ved hypotermi Identifisere den mest effektive metode/strategi for forebygging og/eller håndtering av hypotermi i den intraoperaoperative og postoperative fasen ved kirurgi. - Intervensjonsstudier (RCT, kvasi-rct og cohort-studier) ble kvalitetsvurdert og anvendt mht. tiltak ved forebygging og behandling av hypotermi og komplikasjoner - Reviewstudier ble kvalitetsvurdert og anvendt mht. risikofaktorer - Datasyntese godt Beskrevet søkstrategi (Cochrane, MEDLINE, PubMed, CENTRAL, CINAHL, DARE, EMBASE, Current contents connect, Dissertations Abstract Intnternational, Scopus, TRIP) - Tilfredsstiller AGREE verktøy - Berskriver søk-strategi og studier - Har gjort meta-analyser - Beskriver eksklusjonskrite rierr Aktiv varming mer effektivt for å opprettholde normotermi intraoperativt enn passiv varming og ingen form for varming. Aktiv varming reduserte ikke postoperativ skjelving ved artroscopier Aktiv varming mer effektivt enn sirkulerende vannmadrass, men sistnevnte var mer effektiv med større abdominale inngrep Aktiv varming effektivt mht opprettholdelse av normotermi ved langvarige inngrep Oppsummerer evidens for: Risikofaktorer: ved pasienten, anestesi, kirurgi, omgivelser, farmakologiske og annet (i.v., skyllevæsker, blodtransfusj.) Forebygging av hypotermi: bruk av hette, aktiv og passiv varming (elektriske tepper, varmluftslaken, vannmadrasser, varme i.v.væsker og skyllevæsker etc.) Behandling av hypotermi: pre-, intra- og postoperativ varming Aktiv varming med varme-teppe holder alle pasientene varmere i den intraoperative og postoperative perioden, og det reduserer skjelving, infeksjoner og hjertekomplikasjoner. Preoperativ varming stor betydning Risikovurderi ng må gjøres Aktiv varming har best effekt Varming må gjennomføres før, under og etter opr. ved temp. < 36 C metode for risikovurdering, forebygging, behandling av hypotermi hos operasjonspasient er >18 år.
Rajagopalan et al The effects of mild perioperative on blood loss and transfusion requirement. Rathinam S et al A randomised controlled trial comparing Mediwrap heat retention and forced air warming for maintaining normothermia in thoracic surgery. Sajid et al The role of perioperative warming in 2009 Review /metaanalyse - 14 studier ble inkludert i analysen av blodtap - 10 studier ble inkludert i analysen av transfusjoner 2009 RCT 30 pasienter til thoracotomi ble fordelt i to grupper - 16 Mediwrap (gr 1) - 14 varmluftlaken (gr 2) på underkroppen 2009 Metaanalyse 25 studier fra 1980 til juni 2007, totalt 3599 pas. - Grading ble anvendt i hht. Atkins, 2004 - Kost-effektiv analyser ble gjort Å evaluere hypotesen om at mild perioperativ hypotermi øker kirurgisk blodtap og dermed behov for transfusjon. effekten på kjernetemperatur ved varming med Mediwrap mot varming med varmluftlaken (forced-air) på underkroppen (iliaca og nedover) Mediwrap: passivt varmebevarende/ reflekterende laken med hull til opfelt. Ble lagt på 30 min preopr. Systematisk analyse av effekten av perioperativ varming av - Mild hypotermi definert som 34-36 C - Søkstrategi godt - Inkl.- og ekskl.kriterier -Randomisering, eksklusjonskrit og power søkstrategi (Medline, EMBASE, Resultatet utrykkes som RR (ratio av gj.snitt) med 95 % CI; P<0.05 anses som signifikant Median temperaturforskjell mellom normoterm og hypoterm gruppe var 0,85 (0,60 C vs 1,1 C) Mild hypotermi (<1 C) økte blodtapet signifikant med ca. 16 % (4-26 %) Mild hypotermi øker behov for blodtransfusjon med ca 22 % (3-37 %) Ingen forskjell i kjernetemp mellom gruppene pre- og intraoperativt - Mediwrap 36.2 ± 0,6 C - Varmluftlaken 36.0 ± 0,9 C Postop kjernetemp var signifikant høyere i Mediwrap gruppen Styrker betydningene av periop varming. I fht at periop varming reduserer postop Mild hypotermi innebærer risiko for blodtap og øker behov for blodtransfusjon. Mediwrap er like effektivt som varmluftlaken Viser at varming av opr.pasienten forebygger hypotermi og operasjonspas. Relevant til å tydeliggjøre at annen varmemetode er unødvendig operasjonspasient en.
surgery: a systematic review Sato H et al. Urinary bladder and oesophageal temperatures correlate better in patients with high rather than low urinary flow rates during noncardiac surgery. Wagner K. et al Comparison of two convective warming systems during major abdominal and orthopedic surgery 2008 RCT 24 pas (ASA I, II), tympanoplastic i generell anestesi, randomisert til 2 grupper à: - 12 pas. 10 ml iv pr. kilo høyt urinvolum - 12 pas fikk 3 ml iv pr. kilo lavt urinvolum 2008 RCT 184 pas. randomisert til to grupper: 89 pas. fikk WarmAir (temp. 43.3 +- 4 C, trykknivå 49 dba / luftstrøm 35 cfm) som overkroppsteppe (lite teppe) 95 pas. fikk Bair Hugger (temp. 43 +- 1,5 C, trykknivå 55 dba / luftstrøm 35 cfm) som overkroppsteppe (lite teppe) ingen av gruppene fikk prevarming, men alle pas. fikk varme i.v.væsker operasjonspas. Undersøker urinmengde/ flow på blæretemperaturen ved å sammenligne blæretemp med øsofagustemp. Alle fikk iv 37 C, romtemp 23 C, vannmadrass 38 C. effekten mellom to ulike forced-air system med forskjelling utgangstemp. og trykknivå/luftstrøm fra apparat til teppe mht kjernetemperatur per- og postoperativt. Temp målt sublingualt pre- og post-opr. og i oesophagus peroperativt. Hypotesen er at økt trykk og luftstrøm i app. Gir bedre effekt på oppvarmingen! CINAHL, Cochrane og Pubmed databaser) - ikke gjort rede for randomiserings metode, inn- og eksklusjonskrite rier - litt eldre pas i lavt volumgruppen - Randomisering - Inkl.- og ekskl.kriterier - Power er beregnet - Frafall er sårinf, shivering. Minsker perop blødn. Styrker betydningen av å gi rutinemessig periop varming til alle oppas Høyt urinvolum: korrelasjonscoefficient urinbære/ øsofagus = 0,9 Lavt urinvolum: korrelasjonscoefficient urinbære/ øsofagus = 0,75 Ingen forskjell i temperatur mellom gruppene (Pvalue=0.47) Ingen av systemene kunne forebygge hypotermi: WarmAir: 36,3 +- 0,5 C falt til 35,4 +-1,1 C Bear Hugger: 36,3 +- 0,6 C falt til 35,6 +- 1.0 C NB! Bräuer et al (2009) forklarer den manglende forskjellen med at det ble brukt små varmetepper; da er lufttrykk og strøm i apparatet uten betydning. På store tepper er det stor forskjell!! reduserer postopr. komplikasjoner Blæretemp er mer nøyaktig ved høyt urinvolum Det var ingen forskjell i temperatur mellom de to gruppene. Ved bruk av små tepper får det ingen konsekvens å anvende lavere lufttrykk (air flow) i apparatet. Relevant ved vurdering av bruk av blæretemperaturmåling. Relevant ved bruk av små tepper (upper body blankets).
Woolnough et al Intra-operative fluid warming in elective caesarean section Xu Hong, Prevention of by infusion of warm fluid during abdominal surgery Yokoyama et al Effect of administration of pre-warmed intravenous fluids on the frequency of following spinal anesthesia for cesarean delivery romtemp. 21 C 2009 RCT 75 pasienter randomisert i tre grupper: - 25 som får i.v.væsker varmet i skap (45 C ca. 37 C inn i pasienten) - 25 som får i.v.væsker varmet med HotLine varmeapparat (42 C) - 25 som får romtempererte i.v.væsker 2010 RCT 30 pasienter til abdominal kirurgi 2009 RCT 30 pasienter randomisert til to grupper: - 15 i intervensjonsgrp. (varme væsker) - 15 i kontrollgrp. (romtemp. væsker) effekten på kjernetemperatur ved varming av i.v.væsker med ingen varming av i.v.væsker ved keisersnitt (kombinert spinal/epidural) Temp målt med infrarødt øretermometer - Intervensjons.gr. 15 pas. Varme ivvæsker 37 C via Hotline - Ktr.gr: 15 pas. ivvæske til romtemp. forvarmet i.v.væsker gitt før og etter spinalanestesi på hypotermi på kvinner som gjennomgår sectio + nyfødt temp., Apgar score og umbilical arterieph - Randomisering - Inklusjons- og eksklusjonskrit. Beskrevet - Power er beregnet - Statistisk analyse godt - CI innenfor feilmåling ved bruk av infrarødt øretermom - Ingen power / få pasienter - Randomisering gjort, men ikke - Gruppene er like (alder, vekt, høyde, kjønn, ASA) - Randomisering - Inklusjons- og eksklusjonskrit. Beskrevet - Power er beregnet - Statistisk analyse godt Alle tre gruppene falt i temperatur de første 60 min etter anestesi, men kontrollgruppen (romtemp) falt mest med 0,4 C mer (95 % CI 0,2-0,6 C, p=0.015) Ingen signifikant forskjell i effekt på varmemetode på i.v.væsker Ingen signifikant forskjell i gruppene mht. skjelving, smerte og komfort Flere pas. i ktr. følte seg kalde Tempfall: Interv..gr: 36,9 ±0,1 Ktr.gr: 35,5 ±0,3 Intervensjonsgrp. signifikant varmere enn kontrollgrp. ved delivery (36,7 +- 0,3 versus 36,2 +-0,3) C og 45 min. etter (36,4 +-0,2 versus 35,5 +- 0,3) C - P<0.05 Ingen forskjell i totalt blodtap mellom gruppene, men Signifikant forskjell i delta Hb = Hb dagen før minus Hb 1. po-dag Umbilical arterie ph og Apgar score 1 minutt etter fødsel var Oppvarming av i.v. væsker uavhengig av varmemetode er mer effektivt enn ingen oppvarming og forebygger Det påvirket likevel ikke skjelving, smerte og komfort for pas. Varme iv-væseker er effektivt til Varme iv-væseker er effektivt til hypotermi hos pasienter med spinalanestesi til sectio. valg av varme i.v. væsker og romtemperatur på væsker. valg av varme i.v. væsker og romtemperatur på væsker. valg av varme i.v. væsker og romtemperatur på væsker.
Yoo H.S. et al The effect of forced-air warming during arthroscopic shoulder surgery with general anesthesia. 2009 RCT 44 pasienter til artroskopi av skulder, ble randomisert til to grupper: - 22 med bomullsteppe - 22 varmluftlaken (forced-air) Temp. målt med øretermometer effekten på kroppstemperatur ved varming med bomullsteppe mot varming med varmluftlaken (forced-air). Øsofagustemp -Randomisering, eksklusjonskrit. - Power ikke beregnet eller signifikant høyere i intervensjonsgrp., mens Apgar score var lik senere Signifikant forskjell i kroppstemp etter - 60 min (p=0.0192) - 90 min (p=0.004) - 120 min (p=0.003) - 150 min (p=0.0228) Varmluftlaken er mer effektivt enn bomullslaken for å opprettholde normotermi. Varmluftlaken er mer effektivt enn bomullsteppe mht. forebygging av operasjonspasient er.