Rapport om økonomiforvaltningen ved UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg

1302 1901 US-SAK NR: 103/2011 SAKSANSVARLIG: JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLER(E): VALBORG LIPPESTAD ARKIVSAK NR: 11/574 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØR Rapport om økonomiforvaltningen ved UMB Dokumenter: a) Saksframlegg Forslag til vedtak: Rapporten om økonomiforvaltningen ved UMB tas til etterretning. Ås, 8. juni 2011 (sign.) Jan Olav Aasbø fung. universitetsdirektør

2 I henhold til KDs hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved universiteter og høgskoler 6.2, om intern kontroll, har styret «ansvar for at institusjonen har effektive og hensiktsmessige styrings- og kontrollsystemer». I UMBs interne instruks for økonomiforvaltningen, vedtatt av Universitetsstyret 27. oktober 2005, er det fastsatt i punkt 3 at «Universitetsdirektøren legger fram en årlig rapport om økonomiforvaltningen ved UMB». Universitetsdirektøren legger med dette fram årets rapport om økonomiforvaltningen ved UMB. Som grunnlag for rapporten er det innhentet informasjon fra budsjettenhetene. Alle institutter og avdelinger er bedt om å utarbeide rapport om intern kontroll på økonomiområdet med spesiell vekt på områdene økonomioppfølging, anskaffelser, bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet og lønn/personal. Enhetenes rapporter er lagt frem på styrerommet. Rapporten gir en status og beskrivelse av økonomiforvaltningen ved UMB og er ment som en tilbakemelding og situasjonsbeskrivelse tilbake til US i universitetsdirektørens utøvelse av de delegerte fullmakter. Rapporten er delt i to deler: 1. Status og beskrivelse av økonomiforvaltningen ved UMB 2. Status for intern kontroll og risiko Rapporten har følgende disposisjon: 1 Status og beskrivelse av økonomiforvaltningen ved UMB... 3 1.1 Fullmakter, prinsipper, hovedregler... 3 1.2 Organisering av økonomifunksjonen... 3 1.3 Systemer og verktøy... 3 1.4 Statistikk... 4 1.5 Årsplaner, rapportering, styringsdialog... 5 2 Status for intern kontroll og risiko... 6 2.1 Risiko overordnet UMB-nivå... 6 2.2 Kort sammendrag av enhetenes viktigste risikoer... 7 2.3 Risiko knyttet til økonomiske disposisjoner... 7 2.3.1 Midlertidig tilsatte som kan ha krav på fast tilsetting... 7 2.3.2 Kjøp av kraft... 9 2.3.3 Anskaffelser... 9 2.3.4 Manglende innbetaling fra kunder... 10 2.3.5 Uforutsette hendelser ved kritiske anlegg... 10

3 1 Status og beskrivelse av økonomiforvaltningen ved UMB 1.1 Fullmakter, prinsipper, hovedregler I instruks av 01.08.2005 om økonomistyringen ved universiteter og høyskoler fastsetter Kunnskapsdepartementet at US har ansvar for alle typer økonomihandlinger, både av strategisk og operativ art. US har i eget vedtak (oktober 2005) delegert mesteparten av denne myndigheten til universitetsdirektøren. Universitetsdirektøren har igjen fastsatt en operativ instruks for økonomiforvaltningen (27.10.2005) som gjelder for den mer praktiske utøvelsen av økonomifunksjonen. Økonomistyringen ved UMB følger prinsippene om rammestyring. Dette innebærer at US fastsetter budsjettrammer for hver enkelt budsjettenhet. Budsjettenhetene er ansvarlige for å overholde budsjettrammen og å gjennomføre tiltak for å bidra til UMBs måloppnåelse. Pr juni 2010 gjelder følgende regler og instrukser på økonomiområdet fastsatt av US: Reglement for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ved UMB av 17. april 2008 Instruks for økonomistyringen ved UMB av 27. oktober 2005 Anskaffelsesreglement for UMB av 29. oktober 2009 Strategi for utøvelse av eierskap i UMBs aksjeselskaper av 20. mai 2010 1.2 Organisering av økonomifunksjonen Økonomifunksjonen består av både lokale og sentrale enheter. Hver budsjettenhet har en økonomistab for å følge opp enhetens økonomi, støtte ledelsen ved enheten og yte service til medarbeiderne. Sentralt ved UMB er det en egen økonomiavdeling som ledes av ass. universitetsdirektør. Økonomiavdelingen har samordningsansvar for økonomifunksjonen ved UMB og koordiner arbeidet med regnskap, budsjett, lønn og innkjøp. Økonomiavdelingens funksjon utover å koordinere økonomifunksjonene ved UMB er å yte støtte og service til den sentrale ledelse og operative enheter samt å være bindeledd til eksterne aktører (KD, Riksrevisjonen, systemleverandører på økonomiområdet mv). 1.3 Systemer og verktøy UMB benytter Agresso som økonomisystem og PAGA (fra Ergo Bluegarden) som lønnssystem. UMB har anskaffet et konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) fra Visma Unique. Verktøyet benyttes av den sentrale innkjøpsseksjonen som skal konkurranseutsette alle protokollpliktige kjøp > 0,1 mill kr. I løpet av 2011 skal UMB også ta i bruk et elektronisk bestillingssystem integrert med Agresso. Paga Web er tilgjengelig som lønns- og personalsystem for alle enheter, og alle registreringsskjemaer på lønns- og personalområdet er tilgjengelig digitalt (bl.a elektronisk lønnsslipp). UMB benytter DnB NORs systemer for betalingstransaksjoner. Pr juni 2011 har UMB tatt i bruk følgende funksjoner i Agresso utover de tradisjonelle økonomifunksjonene: reiseregning på web økonomirapportering på web prosjektadministrasjon registrering av timeforbruk på bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter på web Det er omlag 700 brukere på Agresso web.

4 I Rapport og planer (2010-2011) det lagt følgende utviklingsmål for økonomifunksjonene: Resultatmål 2011 for økonomiforvaltningen Status pr juni 2011 Resultatgraden på oppdragsfinansierte Pr 30.04.2011: 0 %. Dette kan skyldes at få prosjekter skal utgjøre minst 10 % prosjekter er avsluttet i 1. tertial. UMB skal ha samlede ubrukte midler på 30 mill kroner ved utgangen av 2011 UMB skal ikke få vesentlige merknader og kommentarer fra Riksrevisjonen UMB skal tilstrebe økt kvalitet i saksbehandlingen gjennom innføring av elektroniske støtteverktøy innenfor anskaffelser og lønns- og personalbehandling UMB skal styrke kompetansen innenfor økonomifunksjonen og ledelsesnivå på områdene økonomi og intern kontroll UMB skal øke kvaliteten i alle ledd på innkjøpsområdet Pr 31.12.2010: 14,7 % Pr 31.12.2010: 27,6 mill kr. UMBs vurdering på bakgrunn av enhetenes prognoser er at ubrukte midler vil ligge på ca 30 mill kr pr 31.12.2011. I brev fra Riksrevisjonen av 30.3.2011 påpekte de manglende etterlevelse av regelverk innen anskaffelser, bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet og lønn. UMB har etablert nye rutiner for bedre å kunne ivareta regelverket. Innføringen av støtteverktøyene har ført til bedre kvalitet i saksbehandlingen, men dette er et område med kontinuerlig fokus på forbedring. Det gjennomføres månedlige økonomiforum både for økonomiledere og økonomimedarbeidere. I februar 2011 ble det gjennomført obligatorisk opplæring for alle ledere og innkjøpsansvarlige ved UMB. Det er gjennomført obligatoriske kurs for involverte ansatte i vinter. Innkjøpsseksjonen forsterkes med en stilling i løpet av andre tertial. 1.4 Statistikk Tallmaterialet under gir et bilde av omfanget: Emne 2009 2010 Antall inngående fakturaer 28 500 27 500 Antall utgående fakturaer 3 150 3 250 Antall reiseregninger 4 826 4 880 Antall prosjekter med ekstern finansiering 710 734 Antall lønns- og trekkoppgaver 4 159 4 349 Instituttene ved UMB har høy omsetning med sterkt innslag av eksterne finansieringskilder. Det største instituttet, Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), har totale inntekter på 121 mill. kroner i 2010. Figuren under viser inntektene i 2010 fordelt på bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV), Norges forskningsråd (NFR) og bidrags- og oppdragsvirksomhet uten NFR (rest-boa) blant instituttene.

5 Millioner 140 Inntekter - UMBs institutter 2010 120 100 80 60 Rest-BOA NFR BFV 40 20 0 ILP INA IHA IKBM IPM IMT IØR Noragric 1.5 Årsplaner, rapportering, styringsdialog UMBs finansieringssystem overfor instituttene (budsjettmodellen) fordeler budsjettmidler basert på oppnådde resultater innenfor undervisning og forskning. I 2011 ligger det 309 mill kroner i budsjettmodellen direkte til instituttene. US vedtar hvert år en årsplan som er en budsjettfordeling og målstyringsdokument. UMB utarbeider resultatmål med tilhørende tiltak innenfor målstrukturen KD har fastlagt og innenfor de overordnete strategier US har gjort gjeldende for UMB. Tilsvarende utarbeider budsjettenhetene årsplaner for sine virksomhetsområder. KD praktiserer tertialrapportering overfor institusjonene i sektoren. UMB har også lagt opp til tertialrapportering internt. I tillegg utarbeider enhetene seks periodiske rapporter. Etter hvert tertial legger universitetsdirektøren fram tertialrapport til US. Budsjettenhetenes tertialrapporter går også til US. UMBs ledelse gjennomfører hver vår (april/mai) en styringsdialog med det enkelte institutt hvor enhetens oppfølging av UMBs overordnete strategier og tjenesteproduksjonen innenfor utdanning, forskning og formidling står sentralt.

6 2 Status for intern kontroll og risiko 2.1 Risiko overordnet UMB-nivå På overordnet UMB-nivå er det utført en risikoanalyse. Ut fra den er det fokusert på seks gjennomgående risikoer som skal følges opp særskilt. Budsjettenhetene har supplert risikoanalysen, i den grad det er relevant, med lokale risikoforhold som er vesentlig for måloppnåelse i 2011. UMBs gjennomgående risikoer Bygninger og infrastruktur Risiko for at manglende vedlikehold av UMBs bygningsmasse og nødvendig fornying av infrastruktur ikke holder en akseptabel standard for virksomheten. Økonomi Risiko for at instituttenes økonomi blir så presset at det hindrer faglig fornying. Risiko for at UMB ikke får tilstrekkelig med fullfinansierte studieplasser. Studentrekruttering Risiko for dårlig søkning til større deler av UMBs studieprogram. Forskningsfasiliteter og vitenskapelig utstyr Risiko for at UMB ikke klarer å tilby gode nok forskningsfasiliteter og oppdatert vitenskapelig utstyr. UMB/NVH-fusjonen Risiko for at uklar ledelsesstruktur mellom interimsstyret (felles styre for NVH-fusjonen) og UMBs ledelse, samt organisering av det nye universitetet, vil føre til redusert produksjon. Omdømme Risiko for svekket omdømme som følge av manglende regeletterlevelse ved UMBs budsjettenheter. Riksrevisjonen satte spesielt søkelys på anskaffelser i sin revisjon av UMB for 2010. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet en handlingsplan for anskaffelser ved UMB med mål om å bli bedre i stand til å etterleve regelverket på området. Status for denne handlingsplanen kan oppsummeres slik: Alle UMBs budsjettenheter har oppnevnt innkjøpsansvarlige som skal være enhetens kompetanseperson på anskaffelser og kontaktperson for den sentrale innkjøpsseksjonen. I løpet av februar og mars er det arrangert obligatorisk grunnopplæring i anskaffelser for innkjøpsansvarlige og alle med budsjettdisponeringsmyndighet. Alle i målgruppene har gjennomført opplæringen. For gruppen innkjøpsansvarlige er det planlagt oppfølgingskurs og kurs i utforming av kravspesifikasjon. Universitetsdirektøren har meddelt alle enhetsleder at det er nulltoleranse for ulovlige anskaffelser og at universitetets egne rutiner skal følges. Det innebærer at alle protokollpliktige anskaffelser heretter gjennomføres i regi av innkjøpsseksjonen. I forbindelse med budsjettildelingen og tildeling av utstyrsmidler fra forskningsnemnden ble det stilt krav til alle enhetene om å melde inn sine planlagte anskaffelser til innkjøpsseksjonen. Dette har medført betydelig bedre forutsigbarhet og mulighet for planlegging av anskaffelsesprosessene. Ny stilling som innkjøpsrådgiver er lyst ut. UMB håper å kunne ha en medarbeider tilsatt fra september i år. Arbeidet med å etablere nye rammeavtaler på områder med utgåtte avtaler er i gang. Analyser og kartlegging av produkt/tjenesteområder for nye rammeavtaler er foretatt og det arbeides med konkurransegrunnlag på flere områder. Det er avholdt møte med Difi som vil bistå UMB med å gjennomføre et forprosjekt med formål blant annet å redusere antall medarbeidere som kan foreta bestillinger.

7 Anskaffelsesstrategi og reglement vil bli oppdatert og justert med korrekte terskelverdier. Økonomiavdelingen er i gang med rutinebeskrivelser og revidering av eksisterende rutiner. Dette er et arbeid med høy prioritet. Ved bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet kan det være ulik praksis på de forskjellige enhetene ved kalkulering av pris. UMB viser til felles initiativ for alle universitetene for beregning av indirekte kostnader med sikte på implementering fra 1. januar 2012. Dette vil forhåpentligvis medføre en mer korrekt prising av bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter i hele sektoren. 2.2 Kort sammendrag av enhetenes viktigste risikoer Følgende risikoområder kan fremheves fra enhetenes årsplaner: det fokuseres på å følge innkjøpsregelverket og å lære opp hver enkelt ansatt slik at brudd på regelverket skal unngås. Det avventes sentralt opplegg for bestillingsfunksjonen. Det meldes om tett samarbeid med sentral innkjøpsseksjon risiko for at arbeidet med UMB/NVH-fusjonen går ut over UMBs ordinære aktiviteter varierende studenttilstrømning og derav risiko for instituttenes økonomi risiko for dårlig økonomi pga svikt i inntektsgrunnlaget eller uforutsette kostnader risiko for manglende oppdrag fra NFR og andre eksterne oppdragsgivere risiko for manglende kvalifiserte søkere til stillinger pga manglende undervisnings- og forskningsfasiliteter 2.3 Risiko knyttet til økonomiske disposisjoner 2.3.1 Midlertidig tilsatte som kan ha krav på fast tilsetting Tabellen nedenfor gir en oversikt over midlertidige tilsatte ved UMB. Tabellen viser oversikt over risiko for at midlertidige ansatte med rette kan kreve fast stilling pga av forhold ved arbeidskontrakten og stillingen. Tabellen viser også midlertidige tilsatte fordelt etter stillingstyper. Antall midlertidige tilsatte ved UMB Totalt stk Totalt % Midlertidig tilsatte fordelt etter risiko for krav på fast ansettelse* 484 100 - Ingen/liten risiko 431 89 - Noe risiko 32 6,7 - Moderat risiko 21 4,3 Midlertidig tilsatte fordelt etter stillingstyper** 484 100-20% - Bistillinger (hovedsakelig professor II) 43 9 - Professor (eksl. professor II) 25 5 - Forskere (hovedsaklig eksternfinansiert) 59 12 - Post dok 55 11 - Stipendiater 188 39 - Ingeniørkoder 35 7 - Rådgiver/seniorrådgiver 12 3 - Annet 67 14 *Tallene er utregnet etter skjønnsmessige vurderinger og gir kun et retningsgivende bilde. Status ved nov. 2010.

8 ** Ett institutt har ikke levert tallmateriale. Dette instituttet er tillagt gjenomsnittverdier basert på resten av tallmaterialet. Tallene kan derfor avvike noe fra de faktiske forholdene. Bortfall av inntekter eller vesentlig reduksjon i tilslaget på søknader til eksterne prosjekter kan få som konsekvens at UMB ikke har økonomi til å lønne flere av de som i dag er midlertidig tilsatt for et bestemt tidsrom eller som skal utføre et bestemt oppdrag (bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter). Ved midlertidige ansettelser som er tidsbegrenset (med spesifikk sluttdato) eller ved vikariat, samtidig som engasjementet ikke har vart over fire år, fratrer arbeidstakerne uten oppsigelse (kun med varsel). Åremålsstillinger og utdanningsstillinger avsluttes også uten oppsigelse selv om samlet tjeneste er over 4 år. Alle andre typer midlertidig engasjement må avsluttes med oppsigelse fra første dag. Tilsatte i rekrutteringsstillinger på åremål kan ikke påberope seg fortrinnsrett og har ikke rett til ventelønn. UMB anser ikke midlertidig ansatte i rekrutteringsstillinger på åremål for å utgjøre en stor utgiftsrisiko, så fremt tilsettingsmyndighet følger regelverket for slike stillinger. Antall midlertidig tilsatte i rekrutteringsstillinger utgjør nesten halvparten av de midlertidige ansatte ved UMB. Med de unntak som er nevnt over kan midlertidige ansatte opparbeide seg sterkt stillingsvern når de har vært midlertidig ansatt sammenhengende mer enn 4 år. Avslutning av disse stillingene må skje ved at stillingen inndras eller arbeidet faller bort. For at slike stillinger skal opphøre må arbeidsgiver følge de ordinære oppsigelsesprosedyrene. Bortfall av eksternfinansierte oppdragsinntekter sidestilles med at arbeidet faller bort. Bortfall av eksterne midler gir derfor ofte saklig grunn for å si opp en midlertidig tilsatt som er tilsatt på oppdrag som er eksternt finansiert. I praksis gjelder dette undervisnings- og forskerstillinger. Arbeidstaker må sies opp med 6 måneders frist. Fortrinnsrett og ventelønn kan ikke gjøres gjeldende av midlertidig tilsatt undervisnings- og forskningspersonale som er tilsatt for å utføre oppdrag som er eksternt finansiert. Oppsigelsesprosesser er alltid tunge og ressurskrevende for organisasjonen og medfører risiko for tap av renommé og kompetanse. Det kan derved også innebære en risiko for UMBs leveringsdyktighet. Midlertidig tilsatte i gruppen professor II anses ikke å utgjøre stor risiko i praksis da denne gruppen oftest er ansatt i 100 % stilling et annet sted. Det påpekes dog at professor II -stillinger ikke automatisk er en åremålsstilling. Dersom en professor II -stilling ikke er en åremålsstiling, vil 4-årsreglen kunne gjelde disse (med mulighet for sterkt stillingsvern i forhold til 20 % stillingen). Av de midlertidige ansatte anses det å være litt over 4 % som kan ha en reell rett til å kreve fast ansettelse (moderat risiko). Disse ansatte vil ofte ha vært ansatt i lang tid (over 4 år), eller det kan være at hjemmelsgrunnlaget for det midlertidige ansettelsesforholdet er problematisk. Dersom hjemmelsgrunnlaget ikke er oppfylt, vil den ansatte med rette kunne kreve fast ansettelse. For litt under 7 % av de midlertidig ansatte foreligger det omstendigheter eller uklarheter som gir noe usikkerhet rundt krav på fast stilling, dog i mindre utstrekning enn den mest problematiske gruppen (noe risiko). For de resterende 89 % av de midlertidige ansettelsene anses det som lite eller ingen sannsynlighet for problematiske forhold rundt ansettelsene som skulle kunne gi rett til fast stilling (ingen/liten risiko). Hvorvidt arbeidstakerne i det enkelte konkrete tilfellet faktisk har opparbeidet seg sterkt stillingsvern er vanskelig å si uten individuell vurdering. Disse vurderingene vil bli gjort som en del av arbeidet med UMBs utarbeidelse av retningslinjer for bruk av midlertidige tilsettinger. Dersom vedkommende har arbeidsoppgaver som kan betraktes som varig, vil dette kunne forsterke stillingsvernet.

9 Problemstillinger knyttet til UMBs forhold til problematiske midlertidige stillinger vil bli tatt opp som egen styresak til høsten. 2.3.2 Kjøp av kraft I forbindelse med kraftkjøp er det forskjellige typer risiko. Den største risikofaktoren er pris. Kraftmarkedet er svært variabelt, og det kan derfor være hensiktmessig med prissikring. Kjøp av elektrisk kraft: UMB hadde fram til høsten 2009 med varierende resultat prissikret hele eller deler av kraftkjøpet til priser på 31,25-33,25 øre/kwh. Forsommeren 2009 ble det med hjelp av vår energimegler Bergen Energi (BE) utlyst ny anbudskonkurranse på kraftkjøp via Doffin. Sogn og Fjordane Energi (SFE) ble valgt. Ved inngåelse av denne nye kraftkontrakten høsten 2009 ble vi rådet av BE til å bruke 100 % spot. Høsten 2010 var rådet fra BE fortsatt å benytte spot da de fastprisene og periodene vi ble tilbudt ble vurdert til å være for høye. Prisene, både spot og fast, endret seg raskt oppover høsten 2010 og i dag kan de prisene som virket høye den gang synes rimelige nå. I vinter har vi hatt ekstremt høye spotpriser, 45 65 øre/kwh for uke 46/2010 15/2011, i kombinasjon med vedvarende ekstrem kulde. Dette har resultert i vesentlig høyere energikostnader, men det er i dag usikkert om fastpris på sikt ville blitt rimeligere enn å bruke spot. UMB har ingen valutarisiko da alle kjøp gjøres i norske kroner. Kraftleverandøren SFE har valutarisikoen (men har også sikret seg). Totalt volum elektrisk kraft: ca. 18 GWh inkludert forbruk til elkjeler. Kjøp av biopelletsvarme: Pemco Trepellets, tidligere Statoil Trepellets, eier biopelletskjelen som leverer hovedmengden av energi til UMBs fjernvarmenett. UMB leier i dag biopelletskjelen inkludert drifting fra Pemco Trepellets og kjøper selv inn trepellets til avtalt fastpris på 1540 kr/tonn. Resulterende pris for varme levert fra intern varmesentral er ca Dette tilsvarer ca 79,00 øre/kwh. De prisene som er fremforhandlet med Statkraft som ny fjernvarmeleverandør vil gi betydelig økte kostnader fra ca 2012/2013. Avtalen med Pemco Trepellets utløper etter fyringssesongen og det arbeides med ny avtale. Det er imidlertid vanskelig å forhandle fram gode avtaler i og med at det nå er inngått avtale med Statkraft om bygging av ny varmesentral. En ny avtale må inngås med Pemco evt Statkraft AS dersom de overtar for Pemco til og med juni 2012 med opsjon på forlengelse fram til oppstart av ny ekstern varmesentral. Alle priser er eks. mva. Det ble i 2010 produsert ca 12,3 GWh fra pelletskjel. 2.3.3 Anskaffelser Alle anskaffelser over 0,1 mill kr, som ikke ligger innenfor rammeavtaler, skal konkurranseutsettes. Det stilles få formalkrav til hvordan kjøpet konkurranseutsettes, men det er et absolutt krav at anskaffelsesprosessen protokollføres for å dokumentere at den har vært konkurranseutsatt. Riksrevisjonen har avdekket at protokolleringen ved enkelte av UMBs enheter ikke har vært tilfredsstillende. Det er satt i verk tiltak i henhold til en handlingsplan for rette på dette. Kompleksiteten i innkjøpsbestemmelsene øker med stigende beløp. For å finne en rimelig balanse mellom kompetanse og praktisk utøvelse, har universitetsdirektøren lagt til grunn følgende: anskaffelser < 0,1 mill kroner gjennomføres av budsjettenheten anskaffelser > 0,1 mill kroner gjennomføres av den sentrale innkjøpsfunksjonen i samarbeid med brukermiljøene og budsjettenheten

Med sentraliseringen av innkjøp over 0,1 mill kroner samt sentral føring av anskaffelsesprotokoll, legger universitetsdirektøren til grunn at risikoen for regelbrudd ved anskaffelser vil bli vesentlig redusert. Det vises for øvrig til omtale av anskaffelsesområdet under punkt 2.1. 10 2.3.4 Manglende innbetaling fra kunder UMB har som utgangspunkt at kundene skal forskuddsfaktureres. For øvrig er det rutine for oppfølging av ubetalte fakturaer med purringer og oversendelse til inkasso. Av kundefordringene pr 31.12.2010 utgjorde utestående fakturaer totalt 37,2 mill kr hvorav forfalte faktura eldre enn et halvt år utgjorde et mindre beløp (0,07 mill kr). 2.3.5 Uforutsette hendelser ved kritiske anlegg UMBs drift er avhengig av at store driftsanlegg fungerer til enhver tid. Eksempler på slike anlegg er pilotanlegget ved IKBM, FôrTek, fiskefjøset, verkstedet ved IMT og anleggene til SKP og SHF. UMB har ikke satt av midler til uforutsette utgifter i denne forbindelse, og et driftsavbrudd/sammenbrudd ved disse vil være kritisk for UMBs primærvirksomhet og leveringsdyktighet overfor eksterne kunder. Som statlig forvaltningsorgan er UMB selvassurandør og kan ikke forsikre seg mot risikoen. Midler til utbedring av anlegg etter havari må derfor bevilges i hvert enkelt tilfelle.