UTVIKLINGSPLAN Pedagogiske rom

Like dokumenter
Pedagogiske rom UTVIKLINGSPLAN Deltakarar; Alle i personalet i samarbeid med barna Hovudansvarlege; Veronica, Iselin, Eva Lisa og Marianne

Samspel og livsmeistring

Bærekraftig utvikling

Samspel og livsmeistring

Osterøy kommune ÅRSPLAN VALESTRAND BARNEHAGE SAMAN FÅR ME VERDES VIKTIGSTE VERDIAR TIL Å VEKSA.

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa

Årsmelding for Urhei barnehage

Målet vårt er å saman med foreldra gi borna ein trygg og god barndom, der dei får utvikle seg til å bli den beste utgåva av seg sjølv.

Utviklingsplan Gamlestova barnehage

Halvårsplan for Tyrihans og Askeladden våren 2017

Høgtlesing som fokusområde i Skramsmarka barnehage

Innsats i BTI Barnevern

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.

Generell Årsplan Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Utviklingsplan Gamlestova barnehage

AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: BESTE PRAKSIS

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TYSNESBARNEHAGANE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Skjema for eigenvurdering

Årsplan for. barnehagane i Nordsido oppvekstområde. Hatlestrand, Ølve og Varaldsøy

Barns leik og vennskap. Utviklingsarbeid i Mork barnehage hausten våren 2018

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage

Undervegs KVALITETSPLAN FOR SFO BØ KOMMUNE

SAMARBEIDSRUTINER FOR OVERGANG HEIM- BARNEHAGE I SKODJE KOMMUNE

LEIK, LÆRING OG UTVIKLING BRUNKEBERG OPPVEKSTSENTER

PEDAGOGISK PLAN BARNEHAGANE I LOM. Loar og Garmo barnehage

«Kule krabatar leikar»

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Halvtårsrapport haust 2017 GUL gruppe

GLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)

Månadsbrev Januar 2017

Månadsbrev for Rosa september 2014

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

AVDELING FOR OPPVEKST

Utviklingsplan Borsheim barnehage Vi skaper livsglede med autoritative vaksne og medverkande barn. Tryggleik, respekt og inkludering

ÅRSPLAN SUNDE BARNEHAGE

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

Årsplan for. Gjelsvik barnehage 2016/2017. ein god plass å vere VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR! Satsingsområde2016/2017 Kommunikasjon, språk og Tekst

Del 2 Ågotnes barnehage. årstema

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Referat frå foreldremøte Tjødnalio barnehage

GJENNOMGÅANDE TEMA FOR BARNEHAGEÅRET

Arbeid med inkluderende barnehagemiljø

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Modulhefte PROGRESJON I BARNEHAGEN

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE

FOU - prosjekt i Krokane barnehage

Tryggleikssirkelen i systemretta arbeid

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan Blhbs.DOCSide 1 av 6

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

"Barnehagen skal ved å ta utgangspunkt i borna sine interesser legge til rette for læring i både formelle og uformelle situasjonar

Tryggleikssirkelen i systemretta arbeid

Årsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret Visjon: Her får eg visa kem eg e!

Språk og språkmiljø Kvardagssamtalen: Høgtlesing og forteljarstunder:

Til deg som er vikar eller nytilsett i Maurtuå Barnehage!

Oppfølging av opplæringsprogram til barnehagane i Førde. Barnekonferanse i Loen Jorunn Liv Kleiven

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

Plan for kvalitet og kompetanse Sund kommunale barnehagar

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Å RSPLÅN. Treungen barnehage RELASJONAR

To praksiseksempel frå samarbeid barnehage og PPT 1. Språknettverk 2. Kompetanseheving; frå individ til system

Året Kva vi jobbar spesielt med i år

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO

Årsplan for Straume barnehage Del 2. Arbeid med fagområda

2. Vi prøver å få oversikt over kven som er involverte i konflikta.

Storebjørn. Året Kva vi jobbar spesielt med i år

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

GJENSIDIG RESPEKT INKLUDERANDRE SKAPANDE KOMMUNIKATIVE ENGASJERTE GISKE BARNEHAGE SAMAN I TRYGGLEIK OG UNDRING

Kva er nytt i rammeplanen?

AVDELINGSPLAN

LANGTIDSPLAN FOR BARNEHAGENE I HELSE BERGEN

Stokkalandsmarka barnehage

Det finst ei rettleiing til gjennomføring av Ståstadsanalysen på: D Tilsette vurderer barnehagen opp mot teikn på god praksis

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

PROSJEKTPLAN FOR FURULY BARNEHAGE SPRÅKMILJØ OG SPRÅKSTIMULERING I BARNEHAGEN

BARN I MIDT-NOREG. Ein del av studien. psykisk helse i barnehagen. Folkehelsekonferansen, Oslo 15. oktober 2014 Bodil Brautaset Fagkonsulent barnehage

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Kommunal barnehagepolitikk i eit organisasjonsperspektiv

Frå barnehagebarn til skuleelev

Språkstimulering i det fysiske miljøet

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Årsplan Gimsøy barnehage

Året Kva vi jobbar spesielt med i år

VIK BARNEHAGE Visjon:Trygt å vera kjekt å læra

Saman om Ørstabarnehagen

Informasjonshefte Tuv barnehage

Transkript:

Pedagogiske rom Deltakarar; Alle i personalet i samarbeid med borna Hovudansvarlege; Veronica, Iselin, Eva Lisa og Marit Tiltak og arbeidsmetodar: Skape rom - som inspirerer og appellerer til borns utforsking og utvikling. - som byggjer opp under fagområda i rammeplanen, i tillegg til omsorg, leik og læring Fokus på uteområdet i barnehagen og barnehagen sitt turområde. - Dei vaksne skal tilføre nye spennande aktivitetar og leik, i og rundt uteområdet saman med borna. Ta i bruk alle rom og la dei gjenspegle kva vi driv med; Vi skal ha leikeområder som ser innbydande ut, som skil tydeleg mellom roleg og mindre rolig aktivitet. Vi skal byte jamleg på leikane mellom avdelingane, og møblere og tilpasse etter alder og interesse i barnegruppa. Vi skal ha ein inspirerande lesekrok på kvart hus, der vi har fokus på nynorske bøker. Skape spanande og engasjerande uteleikeplassar. Gamlevegen og Steiavegen vel seg kvar sine uteområde som dei jobbar med. Evaluering;. Er områda innbydande for leik og aktivitet? Brukar borna inne og uteområda slik vi hadde trudd at dei ville gjere? Kvifor? Dokumenter ved å bruke bilete og tekstskaping for refleksjon og justeringar undervegs i året. 2

Samspel og tilknyting Deltakarar; Tilsette og foreldre saman med borna og dei hovudansvarlege. Hovudansvarlege; Tonje, Sven, Marion og Heidi Skape tryggleik og tilknyting Sikre at alle barn vert sett kvar dag Førebyggje lærevanskar, psykiske og sosiale vanskar blant born, ungdom og seinare vaksne. Fange opp og hjelpe dei borna/ familiane som har større utfordringar enn andre. FORDI: Nyare forsking syner at samspelet med barna sine næraste omsorgspersonar er avgjerande for utviklinga deira. Tidleg innsats er ei god investering i framtida! Tiltak og arbeidsmetodar; Tilknytingsperson: - Ta imot, vis rundt, fortel om kvardagen i barnehagen og korleis vi kan få ein god oppstart. - Gjennomføre oppstartsamtale 1 - Hjelpe barnet med å få oversikt over dagen (Lage dagstavle med bilete av kva som skjer gjennom dagen.) - Setje ord på barnet sine kjensler og opplevingar. - Etter kvart hjelpe barnet å bli trygg på barna og dei andre vaksne. - Følgje opp barna gjennom året. - Vere tilgjengelege for formelle og uformelle samtalar med foreldra i kvardagen. Bruke tryggleikssirkelen: -Vere sensitive og omsorgsfulle vaksne som er gode på å fange opp mimikk, tolke rørsler, kjensler og tale. -Setje ord på borna sine kjensler og hjelpe dei til å regulere seg i høve til dei- (Tryggleikssirkelen, sjå vedlegg ) Evaluere på avdelingsmøter og personalmøter korleis ein brukar og forstår tryggleikssirkelen. Setje av tid på avdelingsmøta til refleksjon kring erfaringar, observasjonar og dokumentasjon. 3

Leik Deltakarar; Både små og store, men på ulike måtar Hovudansvarlege; Britt Siri, Silje, Nina og Trine Barna skal oppleve glede og meistring i leiken og i samspel med andre barn. Utvikle; eigen identitet, kreativitet, samspel sjå sola! Barna får auka sin leikekompetanse. Leiken er ein aktivitet med eigenverdi, og må få tid og rom. Barna skal få erfaring med å leike i ulike miljø, og inspirasjon til leik. Tiltak og arbeidsmetodar; Vi skal vere motiverande vaksne som skal være til stades «her-og-no» i leiken. Vi vil gje næring til leiken gjennom samspel med dei borna som treng det. Dei vaksne må legge til rette for at leiken skapar venskap. Bruke smågrupper bevisst. Ta i bruk nærmiljøet og naturen, t.d. gamma, som ein aktiv leikeplass der barna lærer seg å bruke naturmateriale i leiken. Barnehagen skal fysisk og organisatorisk legge til rette for variert leik. - inne og ute i ulike miljø - ved å bytte ut leikar ved jamne mellomrom -tilpasse til barnas alder. Kvar avdeling har valt eit fokusområde innanfor leik og dokumenterer dette på ein leikevegg. Evaluering; Pedagogisk dokumentasjon av leiken gjennom praksisforteljingar, bilete og barnesamtalar. 4

Teknikk og eksperimentering Deltakarar; Alle i personalet i samarbeid med barna Hovudansvarlege; Øystein, Stine-Marie, Monika og Johanna Gje barna erfaringar med at teknikk er framgangsmåten vi brukar når vi lærer noko, lagar noko, eller får noko til å virke. Barna skal få erfaringar i å løyse problem ved hjelp av teknologi, og oppleve at vi er omgitt av teknologi i kvardagen. Barna skal få opplevingar med at vi nyttar eksperiment. Testar naturlovar og finn ut korleis ulike gjenstandar fungerer. Få barna til å reflektere over det vi gjere. Tiltak og arbeidsmetodar: Avdelingane gjennomfører ulike eksperiment gjennom året. Vekkje nyfikenheit til å teste ut ved hjelp av alle sansane, eksperimentere og lære. Lære ord og utrykk som er knytt opp mot aktivitetane. Øve på kvardagsteknikkar; frå t.d. skei og potetskrellar til handverksteknikkar-sy og trykketeknikkar. Klare sjølv! Teste ut leikar og anna i barnehagen. Kva er det som gjer at dei fungerer? Korleis fungerer t.d. magnetar, kva skjer med ei dukkevogn dersom den ikkje har hjul. Teknologi i Steia: Sjå på samanhengar, korleis ting verkar t.d. ei lommelykt, hjulvisp, heis og data. Korleis få ei pære til å lyse? Førstehjelpskurs for borna i Steia. Evaluering;. Pedagogisk dokumentasjon, som eit ledd i eksperimenteringa og forskingsprosessen, gjennom praksisforteljing, bilete og refleksjon. 5

Personalutvikling Tiltak (kva) Evaluering Rammeplan Bli flinkare å skape progresjon i arbeidet Lage plan over kva tilbod barna skal få i ulike samanhengar. Tenke progresjon og variasjon. Korleis fungerer dei ulike faggruppene? med barna. Aldersinndelte grupper Ansv. Eldrid Avdeling og uformelle situasjonar Leik Lese om og reflektere kring leik og leikeutviklinga til ungane. Kurs og temakveld med foreldra. Jobbe med utviklingsarbeidet: Leik- frå plan til praksis. Bruke og bli gode på trygghetssirkelen. Samspel og Lage gode rutinar internt og mellom ulike tilknytnad instansar som fangar opp og føl opp utsette barn. Lage rutinebeskrivingar Innhald i bunden og ubunden arbeidstid Pedleiar rolla. Prøve ut nye arbeidstider Innhald i rolla; avklare forventningar og ansvarsfordeling. Drøfte vaksenrettleiing; kva og korleis gjere vi det? Kva tid har vi til disposisjon? Jobbe med utviklingsarbeidet: Leik- frå plan til praksis. Organisering av barnegruppa Realfag Finne ut korleis vi kan organisere slik at borna på dei ulike alderstrinna blir kjende, får gode vener, og kan leike på tvers av venegrupper? Kor mange bør ein minimum vere frå ei aldersgruppe på ein avdeling? Auka kompetanse på å dra realfaga inn i barnehagekvardagen PERSONALUTVIKLING VIDARE: 2017 2018 Samspel og tilknyting Personalutvikling - ped.leiarrolla Leik Teknikk og eksperimentering Personalutvikling ped.leiarrolla Realfag Samspel/sosial kompetanse- førebyggje mobbing 6

VEDLEGG 1 TRYGGLEIKSIRKELEN Fokus på barnets behov VEDLEGG 2 7