Forslagsstillers planbeskrivelse

Side: 2 av 28 Forslagsstillers planbeskrivelse Forslag til reguleringsplan for tverslagstunneler i Ski kommune Forslagsstiller: Jernbaneverket Utarbeidet av: Asplan Viak

Side: 3 av 28 Definisjon av sentrale begrep: Drive tunnel: Å lage tunnel. Drivemetode: En tunnel kan drives konvensjonelt eller ved hjelp av tunnelboremaskin, eller en kombinasjon av disse. Erverve: å innhente/tilegne seg. Brukes i forbindelse med grunnerverv; altså å kjøpe eller ekspropriere fast eiendom. er navnet på ny dobbeltsporet jernbane mellom Oslo S og Ski. Konvensjonell drift: Boring og sprenging. Betyr at tunnelen sprenges ut i berget. Dette er den vanligste måten å drive tunnel på. Miljøoppfølgingsplan for anleggsperioden skal bidra til å ivareta hensynet til dem som bor og ferdes nær rigg og anleggsområdene i anleggsperioden. Miljøprogram er prosjektets miljøstyringsdokument for prosjektering og regulering. Overdekning: Avstand fra heng (tak) i tunnel til terrengoverflaten i form av berg eller løsmasser. Restriksjonssone: Restriksjonssoner er kun knyttet til tunnel. På bakkenivå fastsettes en restriksjonssone hvor tunneloverdekningen er mindre enn 17 meter. I restriksjonssonen gis restriksjoner vedrørende bygge og anleggsvirksomhet som kan berøre tunnelen. Restriksjonssonen angis som en hensynssone på plankartet. ROS-analyse: Risiko og sårbarhetsanalyse. Det skal gjennomføres en slik analyse knyttet til alle arealplaner som utarbeides etter plan og bygningsloven. Sikringssone: Jernbanetunnelen reguleres med selve tunnelløpene og en sikringssone utenfor. Sikringssonen skal sikre tunnelløpene mot uhell og skade ved annet anleggsarbeid i nærheten. Jernbaneverket erverver både tunnelløpene og sikringssonen. Stuff: Endeveggen i tunnelen (bergfronten), så langt som tunnelen til enhver tid er kommet i byggefasen. Teknisk plan hos Jernbaneverket: Dette er en detaljert teknisk plan som er grunnlag for reguleringsforslaget. TBM tunnelboremaskin: Tunnelboremaskiner borer hull i berget. For er det sett på mulighet for å benytte fullprofil boremaskin, dvs. at hele tverrsnittet blir boret og at hullet blir sirkulært.

Side: 4 av 28 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 5 2 FORHOLD TIL RAMMER, RETNINGSLINJER OG ANDRE PLANER... 7 2.1 2.2 2.3 Nasjonale føringer og retningslinjer... 7 Regionale føringer og retningslinjer... 8 Kommunale føringer og vedtak... 9 3 2.4 Pågående planprosesser... 9 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 10 3.1 3.2 3.3 3.4 Planens avgrensning og beliggenhet... 10 Topografi og grunnforhold... 11 Naturtype, biologisk mangfold og vassdrag... 12 Landskap og grønnstruktur... 13 4 3.5 Helse og miljøforhold... 14 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING... 15 4.1 Varsel om oppstart av planarbeid... 15 5 4.2 Offentlig ettersyn av planforslag... 16 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 17 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 Generelt... 17 Reguleringsformål... 18 Driving av tunnel... 19 Håndtering av masser og transport... 19 Eiendomsforhold... 20 6 5.6 Gjennomføring, rekkefølge og tidshorisont... 20 PLANENS VIRKNINGER I DRIFTSFASEN... 21 6.1 Prissatte konsekvenser... 21 7 6.2 Ikke prissatte konsekvenser... 21 PLANENS VIRKNINGER I ANLEGGSFASEN... 24 7.1 Generelt... 24 8 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 27 9 VEDLEGG... 28

Side: 5 av 28 1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET I oktober 2012 besluttet Jernbaneverket at tunnelen for den nye jernbanen (dobbeltspor Oslo Ski) skal bygges ved bruk av fire tunnelboremaskiner (TBM) fra Åsland i Oslo kommune, to nordover og to sørover. Dette gir behov for utvidelse av rigg og anleggsområdet i dagen (gjelder kun i Oslo kommune). I tillegg blir det behov for flere tverrslagstunneler og bergrom knyttet til anleggsgjennomføringen. Det er bl.a. behov for å etablere to tverrslagstunneler ned til hovedtunnelene. Tverrslagstunnelene har en annen beliggenhet enn i vedtatt reguleringsplan for i Ski kommune. For å legge til rette for tverrslagstunneler samt bergrom er det nødvendig å utarbeide nye reguleringsplaner for et mindre område i Ski og Oppegård kommuner, for å sikre plangrunnlag for hele Follobane anlegget. Det ble varslet oppstart av reguleringsplanarbeidet i Ski kommune den 16.11.2012. Frist for å komme med merknader til oppstartsvarselet ble satt til 15.12.2012. Begrunnelse for valg av løsning Jernbaneverket har gjennomført en omfattende vurdering av alternative drivemetoder for gjennomføring av utbyggingen av. Alternativene har vært bruk av konvensjonell boring og sprengning eller bruk av tunnelboremaskiner. Konvensjonell drivemetode var basert på ni tverrslagtunneler langs strekningen, der tunnelene skulle drives fra fire stuffer fra hvert av tverrslagene, to mot nord og to mot sør, samt fra tunnelpåhuggene i Gamlebyen i Oslo og ved Roås i Ski kommune. Forhold som har hatt betydning for valg av TBM som hoveddrivemetode er lengden på tunnelen, bergets beskaffenhet og en tett bebyggelse som begrenser muligheten for etablering av mange tverrslag. Flere av tverrslagene som var forutsatt ved konvensjonell drift, er det ikke nødvendig å bygge når valget nå har falt på TBM. Dermed unngås støy og andre ulemper i nærmiljøene som ikke lenger er planlagt berørt av tverrslagstunnelene. Alternativet med bruk av tunnelboremaskiner er utredet i to hovedalternativer; ett med to maskiner fra Kvakestad i Ski som driver tunnelen mot nord og to maskiner fra Åsland som også driver mot nord, og ett alternativ med fire maskiner som driver fra Åsland. Valgt løsning er å benytte fire maskiner som driver fra Åsland. Begrunnelsen er at det er mer hensiktsmessig for driften å ha ett rigg og anleggsområde sentralt på strekningen enn to atskilte områder som vil føre til at det må etableres doble funksjoner. Åslands beliggenhet er også svært gunstig når det gjelder atkomst til offentlig veisystem (E6). Konsekvenser av valgt løsning i Ski kommune Planlagte nye tunneler og bergrom under bakken medfører at Ski kommune blir berørt ut over tidligere varslet område vest for Åsland. Valg av drivemetode vil også ha virkninger for andre regulerte rigg og anleggsområder i vedtatt reguleringsplan for. Disse forholdene vil bli gjort rede for på senere tidspunkt og gjennom egen prosess.

Side: 6 av 28 Reguleringsplan for Framlagt reguleringsforslag for tverrslagstunneler i Ski kommune kommer i tillegg til reguleringsplan for. Reguleringsplan for i Ski kommune ble vedtatt av Ski kommunestyre den 5. desember 2012. På grunn av at det foreligger innsigelse til planen, er kommunestyrets vedtak imidlertid ikke rettskraftig før innsigelse er avklart ved mekling, eller planen er stadfestet av Miljøverndepartementet.

Side: 7 av 28 2 2.1 FORHOLD TIL RAMMER, RETNINGSLINJER OG ANDRE PLANER Nasjonale føringer og retningslinjer 2.1.1 Forskrift om konsekvensutredninger Reguleringsplan for tverrslagstunneler ved Åsland er en del av det tiltaket som beskrives på overordnet nivå i Planprogram for nytt dobbeltspor Oslo Ski, og som ble fastsatt av SD 13. september 2010. Framlagt planforslag medfører ikke endringer for tiltak i dagen, eller for massetransport, som går ut over de utredningene som er gjennomført i godkjent konsekvensutredning for. Fastsatte utredningstema som er relevante for tiltaket er vurdert under kap 6 og 7. Tiltaket som er beskrevet i planforslaget (etablering av del av tverrslagstunnel) vurderes å ikke selvstendig utløse krav om konsekvensutredning jfr Forskrift om konsekvensutredninger. Planforslaget inngår i beregningsgrunnlag for gjennomførte utredninger (godkjent KU). 2.1.2 Forskrift om rammer for vannforvaltningen Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med den hensikt å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Tiltaket anses ikke å være i konflikt med forskriften. Prosedyrer for massehåndtering og nødvendige avbøtende tiltak for avrenning og utslipp til grunn og vassdrag beskrives i miljøoppfølgingsplaner. 2.1.3 Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (Markaloven) Planområdet ligger i sin helhet innenfor virkeområde for Markaloven. Tiltaket kan ikke gjennomføres uten samtykke fra Miljøverndepartementet om at offentlige infrastrukturanlegg kan bygges innenfor lovens geografiske virkeområde ( 7 4. ledd). Miljøverndepartementet har i brev av 7.9.2010 gitt tillatelse til å gjennomføre planlegging av tiltaket. 2.1.4 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Naturmangfoldlovens (NMFL) 8 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet som berører naturmangfold. Dette innebærer at tiltakshaver skal gjøre rede for hvordan og i hvilken grad tiltaket berører naturmangfoldet. Vurderingene og vektleggingene skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap om naturmangfold og det skal gjøres rede for hva som er konsekvensen av tiltaket på dette naturmangfoldet.

Side: 8 av 28 Det vises til vurderinger av tiltaket slik det er beskrevet i vedtatt planforslag for med konsekvensutredning, Miljøprogram og Miljøoppfølgingsplan. Det er ikke gjennomført særlige registreringer innenfor planområdet som grunnlag for plan. Oversikt over tidligere gjennomførte registreringer og kjente naturtyper, biologisk mangfold og vassdrag er vist i figur 4. KU for viser ingen konflikt med planforslaget. På bakgrunn av tunnelens beliggenhet med stor overdekning, vurderes kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig. 2.1.5 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging Reguleringsplan for tverrslagtunneler er en del av Follobaneprosjektet. Etablering av oppfyller intensjonene i retningslinjene gjennom styrking av togtilbudet på strekningen Oslo Ski. 2.1.6 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Barn og unges rettigheter er ikke relevant tema for denne reguleringsplanen. 2.1.7 Universell utforming Universell utforming er ikke relevant tema i denne reguleringsplanen. Reguleringsplan for i Ski ivaretar relevante forhold i forbindelse med løsninger for rømning, fremkommelighet i anleggsperioden med mer. 2.2 Regionale føringer og retningslinjer Fylkeskommunene, samarbeidsalliansen Osloregionen og Follokommunene har alle satt målsetninger hvor jernbanen spiller en viktig rolle. Østlandssamarbeidet som består av fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold, er enige om: - Å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa. - Å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen regionen gjennom utvikling av en flerkjernestruktur. Dette vil minske presset på hovedstadsområdet (Oslo og Akershus) og styrke resten av regionen. 2.2.1 Fylkesplan for Akershus (2004 09) I fylkesdelplanen er en sentral målsetting at kollektivtrafikken skal ta en betydelig del av trafikkveksten, spesielt i de viktigste transportkorridorene. Strategien for å oppfylle dette målet, er bl.a. at jernbanen skal være ryggraden i kollektivsystemet. Fylkeskommunen ønsker at jernbanestrekningene mot sør og vest skal prioriteres foran utbygging av hovedveinettet langs disse strekningene.

Side: 9 av 28 2.2.2 Samferdselsstrategi for Follo Kommunene i Folloregionen utarbeidet i 2003 en felles samferdselsstrategi for årene 2003 2015, der blant annet nytt dobbelt jernbanespor Oslo Ski inngår som et av de viktigste samferdselstiltakene. 2.3 Kommunale føringer og vedtak 2.3.1 Kommuneplan Kommuneplan for Ski kommune ble vedtatt 22.6.2011. Det aktuelle planområdet er delvis disponert til LNFR område med restriksjonsområde «virkeområde for markaloven» samt veg. Deler av planområdet er markert med hensynssoner for støysone. Det er videre avsatt areal for jernbane. 2.3.2 Reguleringsplaner Planforslaget krysser reguleringsplan for E6 og turveger, parsell Assurtjern Oslo grense, vedtatt 30.01.2002, på nivå under bakken. Siden reguleringsforslaget i sin helhet kun gjelder tiltak under bakkenivå vil ikke planforslaget berøre gjeldende reguleringsplan. 2.4 Pågående planprosesser Planområdet grenser til Reguleringsplan for i Ski kommune. Planområdet grenser til areal som er omfattet av tilsvarende prosess for regulering av tverrslagstunnel i Oppegård kommune. Planarbeidet i Oppegård kommune ble varslet igangsatt den 16.11.2012. For rigg og anleggsområde på Åsland er det innsendt planinitiativ til Oslo kommune med hensikt å melde oppstart av reguleringsplan for utvidelse av rigg og anleggsområdet ut over det arealet som er avsatt til formålet i framlagt reguleringsplan for i Oslo kommune.

Side: 10 av 28 3 3.1 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Planens avgrensning og beliggenhet Planens avgrensning er som vist på plankart og fremgår av figur 1 under. Åsland Figur 1 Avgrensing av reguleringsplanen i Ski kommune. Tverrslagstunneler er vist som linjer gjennom planområdet. (togtunneler) er vist som parallelle linjer nord sør. Illustrasjon: Asplan Viak AS Planområdet, som i sin helhet ligger under bakkenivå, omfatter et område som strekker seg fra kommunegrensen mot Oppegård kommune ved Taraldrud samt mot kommunegrensen mot Oslo kommune ved Slimeåsen. E6 passerer diagonalt gjennom planområdet til den krysser kommunegrensen mot Oslo ved Åsland.

Side: 11 av 28 3.2 Topografi og grunnforhold I følge kartgrunnlaget er det ikke registrert bebyggelse innenfor planområdet. Nærmeste bebyggelse er lokalisert nord for planområdet, på Slimeåsen og Meklenborg i Oslo kommune. Avstand fra nærmeste bebyggelse til plangrense er ca 50 meter. Avstand fra boligbebyggelse til tverrslagstunnel er ca 150 meter (beregnet avstand under bakken). Planlagte tverrslagstunneler passerer under naturområder med terrenghøyder på overflate fra nærmere 190 m.o.h. lengst øst (øst for E6) til 137 m.o.h. ved grense mot Oppegård i vest. Arealene er for det meste skogvokst, med noe myrområder samt fjell i dagen. Omtrent plassering av planområdet Figur 2 Plan og profiltegning for jernbanetunneler,, som viser løsmassemektighet fra Hauketo til Assurtjern. Omtrent avgrensing av planområde for tverrslagstunneler er vist med stiplet sort linje. Lys grønn: Løsmassemektighet 1 5 meter, middels grønn 5 10 meter, mørk grønn > 10 meter. Illustrasjon: Aas Jakobsen AS/ Asplan Viak AS. Bergartene på strekningen består overveiende av prekambriske gneisbergarter som er foldet i skarpe isoklinalfolder og er tydelig folierte. Den dominerende bergartsstruktur i planområdet stryker N S til NV SØ. Lag i gneisen med lavere erosjonsmotstand på grunn av mineralsammensetning (høyt glimmer eller amfibolinnhold), ofte trolig kombinert med forskyvninger, har gitt lange markerte rygger og dalsøkk. Svakhetssoner er vist med brune linjer på kart i Figur 2. Det er gjennomført geologiske undersøkelser for tverrslagstunneler på Åsland. Ved den nordre kryssingen av E6 er det boret flere hull som viser mindre enn 1 m løsmasse. Det er mer enn 20 meter avstand mellom veien og tunnelhengen. Nordre kryssing ligger utenfor planområdet i denne planen. Ved den sørlige kryssingen av E6 er det bergskjæringer på begge sider av veien. Det er lagt til grunn

Side: 12 av 28 at veien ligger på berg. Her er avstanden mellom veien og tunnelhengen ca 40 meter. Sørlig kryssing ligger innenfor framlagt planforslag. Det henvises for øvrig til UOS 00 A 10034 rev 01A Fagrapport ingeniørgeologi og hydrogeologi. Omtrent plassering av planområdet Figur 3 Plan og profiltegning for jernbanetunneler,, ingeniørgeologi strekningen Hauketo Assurtjern. Omtrent avgrensing av planområde for tverrslagstunneler er vist med stiplet sort linje. Strekningen ligger hovedsakelig i tonalittisk til granittisk gneis. Illustrasjon: Aas Jakobsen AS/Asplan Viak AS. 3.3 Naturtype, biologisk mangfold og vassdrag Innenfor planområdet er det registrert en naturtypelokalitet «rik sumpskog» vest for E6 (Lok. nr. 355, Syd for Meklenborg, viktig B). Like vest for planområdet er det registrert naturtypelokalitet «gammel barskog» (lok. nr. 145, Tårnåsen i Oppegård kommune, lokalt viktig C). Disse lokalitetene er beskrevet i kommunens egen karttjeneste, www.follokart.no. Av andre nærliggende naturtypeområder er BN 00064021 Brunsås, rik sumpskog med verdi viktig, og BN 00064018 Meklenborglia, gammel barskog med verdi viktig. Disse naturtypeområdene er lokalisert like nord for foreslått plangrense, i Oslo kommune.

Side: 13 av 28 Figur 4 Oversiktskart som viser viktig naturmiljø innenfor og utenfor planområdet. Planområdet vist med stiplet sort strek. Tverrslagstunneler er vist som linjer øst vest gjennom planområdet. Naturtypelokalitet syd for Meklenborg er vist med grønn skravur innenfor planområdet. Illustrasjon: Asplan Viak AS. 3.4 Landskap og grønnstruktur Tiltaket går i tunnel innenfor hele planområdet og anses ikke å berøre landskap og grønnstruktur i Ski kommune da det i sin helhet befinner seg fra 30 70 meter under bakkenivå. Temaet er derfor ikke beskrevet nærmere.

Side: 14 av 28 3.5 Helse og miljøforhold 3.5.1 Vannkvalitet Planlagt tiltak innenfor planområdet berører ikke vassdrag direkte, men ligger innenfor nedbørsfeltet til Gjersjøen. Gjersjøvassdraget forsyner i overkant av 40 000 innbyggere i kommunene Oppegård og Ås med drikkevann. Mulig influensområde vil være vassdrag og vannmiljø nedstrøms planområdet. Tunnelen kan medføre drenering av grunnvann inn i tunnelløpene. Tiltak beskrives i kapittel 6. Innlekking av grunnvann til tunnel vil ikke påvirke vannkvalitet i vassdrag. 3.5.2 Grunnforurensning Tiltaket kommer ikke i berøring av områder med registrert/mistanke om grunnforurensing. 3.5.3 Eksisterende bebyggelse, anlegg og infrastruktur Tiltaket går i tunnel gjennom ubebygget område. Ingen bygninger eller teknisk infrastruktur berøres direkte av tunnelstrekningen. Kommunalteknisk infrastruktur berøres ikke direkte av tiltaket. 3.5.4 Kulturminner og kulturmiljø Tiltaket er planlagt under bakkenivå med overdekning på mer enn 30 meter og vil ikke berøre kulturminner eller kulturmiljøer i Ski kommune. 3.5.5 Idrett og friluftsliv Merket turvei, sykkelrute og skiløype krysser planområdet. Tiltaket er imidlertid planlagt under bakkenivå med overdekning på mer enn 30 meter og vil ikke berøre idrett og friluftsliv i Ski kommune. 3.5.6 Kryssing under E6 Det er en overdekning på 35 50 meter med fast berg der tverrslagstunnelene krysser E6. Risikoen for skader på E6 ved driving av tunnelene anses som svært liten.

Side: 15 av 28 4 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Framlagt reguleringsforslag for tverrslagstunneler bygger på føringer og vedtak gjort i forbindelse med reguleringsplan for. Det er avholdt oppstartsmøte med kommunen den 05.11.12. Samarbeidsmøter med eventuelt andre berørte parter vil gjennomføres ved behov. På grunn av tiltakets beliggenhet under bakken er reguleringsplanen vurdert å ha svært lite konfliktpotensiale. 4.1 Varsel om oppstart av planarbeid Oppstart av arbeid med reguleringsplan for tverrslagstunneler ved Åsland ble annonsert i Østlandets Blad den 17.11.2012. Det ble samtidig sendt varselbrev til direkte berørte parter og grunneiere, samt offentlige instanser. Frist for å komme med merknader ble satt til 15.12.2012, og Jernbaneverket mottok tre merknader til oppstartsvarselet. Merknadene, samt forslagsstillers kommentarer til merknadene er gjengitt under: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en utvidelse av tunnelprofilen. Vi forutsetter at reguleringsplanen vil bli utarbeidet i samsvar med kommuneplanen. Fylkesmannen har vurdert varslet planarbeid ut ifra regionale og nasjonale hensyn innenfor våre ansvarsområder. Vi viser til vår tidligere uttalelser i saken, basert på den oversendte informasjonen har vi ingen ytterligere konkrete merknader. Aktuelle overordnede føringer for kommunal planlegging som skal vurderes og ivaretas i planen, er listet opp i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 12. mars 2012 (www.fmoa.no, under areal og bygg ) samt i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging av 24.6.2011(www.planlegging.no). Statens vegvesen Region øst Bruk av 4TBM krever flere tverrslagtunneler ved Åsland, samt et større bergrom for bygging av jernbanetunnel. For Ski kommune medfører dette at trasé for tverrslagtunnelene fra riggområdet på Åsland til jernbanetunnelen reguleres i en større bredde. Planområdet ligger i sin helhet under bakkenivå. Deler av planområdet ligger under E6. Vi forutsetter at det i det videre planarbeid redegjøres for tiltakets konsekvenser for E6. Det må kontrolleres og Forslagsstillers kommentarer Varslet tiltak vil i sin helhet ligge under bakkenivå i Ski kommune. Reguleringsplanen utarbeides i samsvar med Miljøverndepartementets tillatelse til igangsetting av planarbeider i Marka for, datert 07.09.2010. Tidligere uttalelser fra Fylkesmannen vedr ivaretas i vedtatte reguleringsbestemmelser for, samt i reguleringsbestemmelsene for tverrslagstunneler. Forslagsstillers kommentarer Tunnelen ligger med overdekning på ca 40 meter der den passerer under E6 i Ski kommune. Boringer viser at overdekningen består av berg. Tverrslagstunnelene antas å kunne drives under E6 uten spesielle tiltak. Risikoen for skader på E6 ved driving av tunnelene anses som svært liten.

Side: 16 av 28 dokumenteres at det er tilstrekkelig overdekning mellom tverrslagtunnel/bergrom og E6. Alle konstruksjoner innenfor byggegrensen mot riksveg skal godkjennes av Statens vegvesen, både midlertidig og permanente. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Vann og avløpsetaten har ikke merknader til planforslaget. Dersom tiltaket berører forhold som kan ha interesse for Vannog avløpsetaten ber vi om å bli kontaktet. Grunnforhold er gjort rede for i avsnitt 3.2. Det er ikke planlagt tiltak på bakkenivå som vil berøre byggegrense mot vei innenfor planområdet. Forslagsstillers kommentarer Vann og avløpsetaten vil bli kontaktet dersom tiltaket berører deres interesser. 4.2 Offentlig ettersyn av planforslag Planforslag vil bli lagt ut til offentlig ettersyn over en periode på minst 6 uker etter vedtak om offentlig ettersyn i Ski kommune. Berørte grunneiere, naboer og offentlige myndigheter vil da bli informert via brev, og planforslaget vil være offentlig tilgjengelig både på internett og enkelte steder i Ski kommune.

Side: 17 av 28 5 5.1 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Generelt Planforslaget omfatter del av tverrslagstunneler fra rigg og anleggsområde på Åsland i Oslo kommune, til planlagt Follobane som passerer forbi området i overkant av 100 meter under bakken. Volum under bakken reguleres som tverrslagstunnel, drifts og rømningstunnel inkludert sikringssoner. Figur 5 Prinsipptegning som viser tverrsnitt av tverrslagstunneler. Tunnelen har en bredde på 9,9 meter. Høyeste innvendig mål er 9,3 meter. Illustrasjon: Aas Jakobsen AS, tegningsnummer UFB 30 F 30101. Teknisk plan, 4TBM fra Åsland UFB 30 A 31007 utgjør det tekniske grunnlaget for denne reguleringsplanen. Profiltegning av tverrslagstunneler er vist i figur 5. Teoretisk sprengningsprofil (inkl. grøft) er 76 m 2. Tverrslagstunnelene er planlagt rette for å forenkle bruk av transportbånd. Se linjeføring på plan vist i Figur 6.

Side: 18 av 28 Figur 6 Tegningen viser plan og profil av planlagte tverrslagstunneler fra rigg og anleggsområde på Åsland (lengst øst), til jernbanetunneler (lengst vest). Tverrslagstunneler er vist med røde stiplede linjer øst vest retning. Illustrasjon: Aas Jakobsen AS, tegningsnummer UFB 30 D 30107. Tverrslagstunneler strekker seg fra Åsland, Oslo kommune lengst øst, under bakkenivå i Ski kommune, fram til de møter planlagt jernbanetunnel under bakkenivå i Oppegård kommune. Tverrslagstunnelene har en overdekning av fast berg fra ca 30 meter ved passering av grense mellom Oslo og Ski kommuner, og nærmere 70 meter overdekning ved kryssing av grense mellom Ski og Oppegård kommuner. Tverrslagstunnelen har en overdekning på i overkant av 100 meter der tverrslag treffer jernbanetunnelen i Oppegård kommune. Tunnelen ligger med overdekning på ca 40 meter med for det meste fast berg der den passerer under E6 i Ski kommune. 5.2 Reguleringsformål Planområdet omfatter i alt 173 dekar som i sin helhet reguleres til tverrslagstunnel, drifts og rømningstunnel inkludert sikringssoner, JT4. Reguleringsformålet er vist på plankart. Planen viser reguleringsformål i ett nivå: Nivå 1: Under bakkenivå (tunnel). Innenfor det volum som er regulert under terreng har Jernbaneverket lov til å anlegge og drifte tunnel og nødvendige bergrom til bruk i anleggsfasen, samt for senere rømning, plassering av teknisk utstyr med mer i driftsfasen. Tunnelstrekningen er regulert i en korridor under bakken som er

Side: 19 av 28 mellom ca 100 og ca 135 meter bred. Det er intensjon om å nedregulere bredde når tunnelen er bygd. På grunn av stor overdekning (mer enn 17 meter) over tunnelstrekning innenfor planområdet, er det ikke regulert restriksjonsområde på bakkenivå. Figur 7 Prinsippsnitt for reguleringsformål i tunneltrase under bakkenivå, sikringssone JT4. 5.3 Driving av tunnel I oktober 2012 besluttet Jernbaneverket at tunnelen for den nye jernbanen (dobbeltspor Oslo Ski) skal bygges ved bruk av fire tunnelboremaskiner (TBM) som planlegges å drives fra et anleggsområde på Åsland i Oslo kommune. Driving av tverrslagstunneler vil imidlertid gjennomføres med konvensjonell sprengning. Tverrslagstunnelene vil drives fra påhugg fra planlagt rigg og anleggsområde på Åsland, øst for eksisterende E6. 5.4 Håndtering av masser og transport Ved bygging av vil det bli produsert 10 11 millioner tonn stein. Del av tverrslagstunnel i Ski kommunen utgjør kun en svært liten del av dette. Det er ikke hensiktsmessig å behandle masser og behov for massetransport fra tverrslagstunnel separat. Det vises derfor til reguleringsplan for i Ski kommune. Plan for trafikkavvikling i anleggsfasen, mellomlagring og deponi skal godkjennes av veimyndighet og Fylkesmannen før oppstart i det enkelte riggområde, jfr. reguleringsbestemmelser til Driving av tverrslagstunneler vil bli gjennomført som del av forberedende arbeider. En del av steinmasser fra tverrslagstunneler skal benyttes til å planere ut rigg og anleggsområdene ved Åsland. Det er for øvrig ikke bestemt hvor tunnelmassene skal fraktes, men det pågår systematisk arbeid for å finne massemottak og deponier som gir best mulig samfunnsmessig og miljømessig utnyttelse.

Side: 20 av 28 5.5 Eiendomsforhold To grunneiendommer berøres av tiltaket i Ski kommune: Tabell 1 Oversikt over grunneiendommer som berøres av tiltaket ved at tverrslagstunneler krysser under eiendommen i berg Gnr. Bnr. Eier 105 3 Eivind Sundt 105 1 Bjarne Kvale, Steinar Norman Gjersrud, Einar Bjørn Holum, Ragnhild Kvale, Tor Einar Kvale, Ingar Leif Gjersrud 5.6 Gjennomføring, rekkefølge og tidshorisont Gjennomføring av bygging av planlegges med oppstart høsten 2013 og ferdigstillelse av tiltaket i 2019/2020. Parallelle arbeider vil foregå på hele strekningen Oslo Ski. Forberedende arbeider for tunneldriften ved Åsland er planlagt startet i slutten av 2013. Driving av tverrslagstunneler, bergrom med mer vil skje i perioden 2013 2015. Tverrslagstunnelene vil deretter benyttes til adkomst, massetransport, transport av byggematerialer med mer i byggeperioden for jernbanetunnelene, 2015 2018. Deretter vil det være en to års periode hvor man etablerer jernbaneteknikk og klargjør linjen for ordinær drift.

Side: 21 av 28 6 PLANENS VIRKNINGER I DRIFTSFASEN Det er utarbeidet konsekvensutredning for. Det henvises til denne for utdypende dokumentasjon av konsekvenser. Dette kapitlet bygger på konsekvensutredningen, men er tilpasset planforslag og basert på supplerende kunnskap som er ervervet gjennom planarbeidet. Virkninger i anleggsfasen beskrives særskilt i kapittel 7. Siden tiltaket som nå reguleres (tverrslagstunnel) kun berører volum under bakken, er aktuelle utredningstema begrenset til å omfatte støy (strukturlyd) og vibrasjoner, grunnforhold og risiko for setninger, grunnvann og vassdrag, og vannhåndtering tunneltrekning. I den grad endringer i f.eks. grunnvann og vassdrag kan påvirke naturmiljø, er dette relevant. Temaene som er listet over er utredet i godkjent KU for. Alle aktuelle tema og utredningsgrunnlag er nærmere kommentert i kapitlene 6 og 7. 6.1 Prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser omfatter konsekvenser som er målbare, som økonomi, samfunnsøkonomi, støy, vibrasjoner og rystelser. Økonomi og samfunnsøkonomiske konsekvenser omtales ikke nærmere her. 6.1.1 Støy, strukturlyd og vibrasjoner Støy, strukturlyd og vibrasjoner er ikke aktuelle problemstillinger i driftsfasen. 6.1.2 Grunnforhold Setninger Tunnelene blir prosjektert slik at innlekkasje av grunnvann begrenses til 8 l/min pr. 100 m tunnel i spesielt sensitive områder. Dette er områder med løsmasser eller vann over tunnelene hvor det er fare for setninger/skade på boliger og infrastruktur eller sårbare naturområder. Nedre del av tverrslagstunneler fra Åsland kommer innenfor disse kravene, det vil si at tverrslagstunneler innenfor plangrensen er omfattet av kravet. Sensitiv sone er blant annet definert fra Taraldrud og Snipetjern sør for planområdet, og videre nordover i Oslo kommune. Radioaktiv stråling og radongass I forbindelse med kartlegging av kvalitet på steinmassene fra tunnelstrekningen er det utført analyser på naturlig radioaktivitet. Ingen av prøvene viser innhold av radioaktivitet som går utover grenseverdiene som er anbefalt i bygningsmateriale for innendørs bruk. 6.2 Ikke prissatte konsekvenser Ikke prissatte konsekvenser omfatter tiltakets antatte virkninger på natur og ressursgrunnlaget (herunder friluftsinteresser), estetikk og byggeskikk, landskap, naturmiljø (herunder utslipp til grunn og vann, og vilttrekk), byutvikling og arealbruk, teknisk infrastruktur (herunder vann og avløp, energi, jernbane, installasjoner under bakken og vei), kulturmiljø og kulturlandskap, barns interesser,

Side: 22 av 28 universell utforming, juridiske forhold og virkninger i anleggsperioden. Virkninger i anleggsperioden er beskrevet i kapittel 7. Kun konsekvenser for naturmiljø, grunnvann og vassdrag er omtalt her. Øvrige ikke prissatte konsekvenser ikke å være relevante tema for planen. 6.2.1 Naturmiljø Vurdering av tiltaket etter naturmangfoldloven Lokaliteter registrert innenfor og i nærheten av planområdet kan påvirkes indirekte ved senkning av grunnvannstand eller utslipp til vassdrag. På grunn av en viss fare for vannlekkasje til tunnel vurderes konsekvensgraden som liten negativ samlet belastning for våte naturtypelokaliteter. Tiltak for å hindre negativ konsekvens er angitt i kap. 6.2.2. Med de tettekrav som tunnelen har for innlekking av grunnvann, forventes det ikke negative konsekvenser i driftsfase. Det er i forbindelse med konsekvensvurderingen gjort en særlig vurdering av tiltaket opp mot naturmangfoldlovens 8 12. Vurderingen er gjort samlet for hele tiltaket for strekningen Oslo Ski. De gjennomførte utredninger av naturmiljø viser at tiltakets største utfordringer med hensyn til naturmangfoldloven for det aktuelle planområdet er å unngå vannlekkasje/drenering av viktige våtmarksmiljø (naturtypelokaliteter). Konsekvensene for naturmangfoldet er vurdert å være relativt små, både av tiltaket i seg selv og ut fra en samlet vurdering. Forutsatt at det gjøres avbøtende tiltak med hensyn til å unngå drenering av fuktighetsbaserte naturtypelokaliteter, er hensynet til nytt dobbeltspor med den samfunnsnytten det vil ha, vurdert å veie tyngre enn hensynet til naturmangfoldet som blir berørt. Kravet i naturmangfoldlovens 8 om at beslutningen i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er oppfylt, og føre var prinsippet i lovens 9 er ivaretatt. Samlet belastning på arter og økosystemer vurderes som liten ( 10). Tiltak som iverksettes for å redusere konsekvensene for naturmangfold betales av tiltakshaver i tråd med prinsippet i naturmangfoldloven 11. 6.2.2 Grunnvann og vassdrag Tiltak innenfor planområdet berører ikke vassdrag direkte, men ligger innenfor nedbørsfeltet til Gjersjøen. Mulig influensområde vil være vassdrag og vannmiljø nedstrøms planområdet. Grunnvann Innlekking av grunnvann i tunnel vil kunne senke grunnvannsnivået. Dette kan medføre: Mindre vann tilgjengelig for vegetasjon på overflaten. Spesielt sårbare områder i forhold til planen er vist i kp 3.3. Brønner som brukes til uttak av vann vil kunne få redusert vannkapasitet eller bli tørre. Oppkommer og bekker vil kunne få redusert vannføring på grunn av mindre tilsig fra grunnvann. Tiltak for å hindre drenering ved innlekking i tunnel er systematisk forinjeksjon av tetningsmasser i en skjerm rundt tunnelen for å hindre innlekking av vann eller vanntett utstøpning. Sistnevnte tiltak vil

Side: 23 av 28 gjennomføres i nødvendig omfang i nedre del av tverrslagstunnelen. Det kan også bli etablert infiltrasjonsbrønner som beredskap i særlige sårbare områder. Tetting gjøres fortløpende mens tunnelen drives. Tettingskravene vil bli nærmere vurdert i prosjekteringsfase i lys av geologi, hydrogeologi og naturmiljø. Tiltakets konsekvens for grunnvannsressurser vurderes som ubetydelig i driftsfasen. Overflatevann Overflatevann kan påvirkes ved senkning av grunnvannsnivå. Overflatevann kan også påvirkes ved utslipp av tunnelvann til vassdrag. Anlegg for utslipp av tunnelvann fra Åsland i driftsfasen, planlegges med utslipp til kommunalt VA anlegg i Oslo kommune, og vil derfor ikke påvirke vannkvaliteten i vassdrag i Ski kommune.

Side: 24 av 28 7 7.1 PLANENS VIRKNINGER I ANLEGGSFASEN Generelt Temaet omfatter eventuelle kortsiktige virkninger i anleggsperioden. Konsekvenser er i vesentlig grad knyttet til midlertidige rigg og anleggsområder, samt massetransport. Framlagt planforslag omfatter kun tiltak under bakken, og vurderingene er derfor begrenset til forhold som er aktuelle for denne delen av tiltaket. Konsekvenser knyttet til rigg og anleggsområdet på Åsland beskrives i framlagt reguleringsplan for i Oslo kommune, samt kommende reguleringsplan for riggog anleggsområde på Åsland. Anleggsvirksomheten kan påvirke omgivelsene med større konsekvenser enn det ferdige anlegget vil gjøre. Aktuelle tema for planlagte tiltak innenfor planområdet er naturmiljø og naturressurser, grunnforhold og setninger, samt strukturstøy og vibrasjoner. 7.1.1 Miljøoppfølging Jernbaneverkets rutiner for systematisk oppfølging av miljøhensyn i utbyggingsprosjekter omfatter, i samsvar med NS 3466, et miljøprogram for prosjektering og en miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen. Miljøprogrammet er styrende for prosjekteringsfasen, mens miljøoppfølgingsplan for utbyggingsfasen anviser konkrete tiltak for de enkelte entreprisene. Jernbaneverket skal i alle faser av prosjektet arbeide aktivt for å ivareta hensynet til omgivelsene. Dette skal skje gjennom planlegging som vektlegger dette hensynet og ved kvalitetssikring av forhold som angår omgivelsene. Konkrete krav til entreprenører og detaljert opplegg for informasjon og oppfølging i forhold til omgivelsene vil bli utarbeidet i perioden fram mot byggestart. Grunnlaget for dette er bl.a. lagt gjennom offentlig ettersyn av reguleringsplanen og fastsettelse av miljøprogram. 7.1.2 Naturmiljø I anleggsfasen vil det være risiko for negativ konsekvens ved eventuell midlertidig innlekking i tunnel. Tiltak for å hindre skader på vegetasjon og fuktige naturtyper er de samme som i driftsfasen, og er beskrevet i kapittel 6.2.1. 7.1.3 Grunnforhold og risiko for setninger Spesielt sårbare områder for setninger og drenering ved innlekking i tunnel er ved berøring av svakhetssoner i berg og ved liten bergoverdekning. Området innenfor planområdet er ikke definert som sårbart område med hensyn til bergkvalitet.

Side: 25 av 28 Tiltak for å hindre drenering ved innlekking i tunnel er beskrevet nærmere i kapittel 6.2.2. Tetting gjøres fortløpende mens tunnelen drives, slik at det ikke oppstår uønskede situasjoner i anleggsfasen. Miljøprogrammet behandler overvåkning av grunnvannsnivå, poretrykk, lekkasjeforhold etc. nærmere. 7.1.4 Støy og vibrasjoner Luftoverført støy fra riggområder anses ikke relevant for denne planen. Vibrasjoner som overføres fra boring i tunnelen via berg til boliger på bakken, kan avstråle støy fra gulv, vegger og tak. Denne typen støy kalles strukturlyd. Strukturlyd er beskrevet i rapport UFB 30 A 30067 rev 01B. Utbredelse av strukturlyd som følge av boring i forbindelse med sprenging av tunnel er beregnet på grunnlag av erfaringstall fra andre prosjekter, avstandsdemping og frekvensspekter. Boring gir i verstefallsituasjon for høye lydnivåer til at aktivitet kan forekomme på natt der overdekning/avstand til bebyggelse er 110 meter eller mindre dersom dette er kontinuerlig aktivitet. I bestefallsituasjon er minste avstand ca. 55 meter. Minste avstand fra boligbebyggelse til tunnel er anslått til omkring 100 meter, avhengig av endelig plassering. Det kan være behov for restriksjoner på aktiviteter for driving av tunell. Fastsatte krav er gitt i reguleringsbestemmelsene. Sprenging vil forårsake vibrasjoner (rystelser). Selv små vibrasjoner vil for mange virke ubehagelige. En typisk salvesprengning varer i ca. 5 10 sekunder og vibrasjonskravene skal sikre at det ikke skjer skader på bygninger og anlegg etc. Krav til tillatte vibrasjoner vil følge NS 8141. Vibrasjonsmålere vil overvåke rystelser gjennom anleggsperioden ved kontinuerlige målinger langs strekningen. 7.1.5 Utslipp til luft, vann og grunn Vannhåndtering tunnelstrekning I planleggingsperioden skal tiltakshaver utrede alle forhold knyttet til utslipp av drens og anleggsvann i anleggsperioden, herunder også driftsvann fra tunnelanleggene. Det skal gjennomføres grundige miljørisikoanalyser for de ulike utslipp til ulike resipienter. En samlet plan for dette skal fremlegges for forurensningsmyndigheten for nødvendig behandling av utslippene. Avrenningsvann fra driving av tunnel skal renses før utslipp til resipient. Det skal innarbeides generelle avbøtende tiltak for anleggsfasen i de tekniske planene. Disse er ikke knyttet opp til spesifikke resipienter. I anleggsfasen kan enkeltbrønner påvirkes med redusert vannmengde og fare for tilslamming/forurensning som følge av tunneldriving. Det er imidlertid ikke registret brønner innenfor planområdet. Konsekvenser og avbøtende tiltak

Side: 26 av 28 Omfang vurderes som lite og konsekvensene vil bli liten negativ forutsatt at de planlagte avbøtende tiltak gjennomføres. Det gjennomføres tålegrense og miljørisikovurderinger av alle resipienter nedstrøms anleggs og riggområder i forbindelse med detaljplanleggingen av tiltaket. Disse vurderingene vil danne grunnlaget for rense og utslippsløsningene. Spesifiserte utslippskrav, samt type avbøtende tiltak for å nå utslippskravet for hvert enkelt utslippspunkt blir beskrevet i egen miljøoppfølgingsplan for anlegget. Miljøoppfølgingsplanen vil beskrive hvordan en skal overvåke effekten av de valgte løsningene for å sikre at avbøtende tiltak om nødvendig blir iverksatt og fulgt opp.

Side: 27 av 28 8 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Det er gjennomført en enkel risiko og sårbarhetsanalyse for tiltaket. Denne tar utgangspunkt i risikoog sårbarhetsanalyse utarbeidet for i kommunene Ski og Oppegård, som dette reguleringsplanforslaget supplerer. Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og/eller har alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak. Det er ikke identifisert slike hendelser eller situasjoner i planområdet etter at avbøtende tiltak er innarbeidet. Avbøtende tiltak er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Administrative tiltak i anleggsgjennomføringen blir innarbeidet i miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen. Denne utarbeides på grunnlag av denne ROS analysen, Miljørisikoanalyse for anleggsfasen og Miljøprogrammet.

Side: 28 av 28 9 VEDLEGG Plankart og reguleringsbestemmelser utgjør reguleringsplanforslaget. Planbeskrivelsen gir en nærmere redegjørelse for planforslaget. Teknisk plan utgjør det tekniske grunnlaget for planen. Vedlegg til planbeskrivelsen: varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan for tverrslagstunneler i Ski. Brev fra Jernbaneverket datert 16.11.2012. Kopi av mottatte merknader. UOS 00 A 36403 rev, Del av tverrslagstunnel ved Åsland Ski. ROS analyse. UOS 00 A 36081 rev 02B, Oslo Ski, miljøprogram. UOS 00 A 10034 rev 01A Fagrapport ingeniørgeologi og hydrogeologi. UFB 30 A 30067 rev 01B Fagrapport Støy og strukturlyd. UFB 30 A 31007 rev Regulering av i Ski kommune Teknisk Plan 4 TBM fra Åsland.