ROM FOR HELSE Utdrag Kapittel 4 - INTERIØR FORMVEILEDER St. Olavs Hospital 10.10.01 Revisjon 03.03.03
Menneskets opfattelse av rum er nært knyttet til dets selvopfattelse, som står i intim vekselvirkning med omgivelserne. Man kan betragte mennesket som værende i besiddelse af et selv med kinæstetiske, taktile og termiske aspekter, hvis udvikling omgivelserne enten kan hæmme eller fremme «Den skjulte dimension - menneskets opfattelse af rum» E.T. Hall.
INNLEDNING Dette heftet er et utdrag av Formveileder St. Olavs Hospital Kap.4 Interiør, som inneholder krav og retningslinjer for utforming av interiør i sykehuset. Avsnittet Rom for Helse er et forsøk på å systematisere noen av erfaringene og den pedagogikken som er utviklet i prosjektet for å få fram nye og mer pasientfokuserte og driftseffektive løsninger. Avsnittet er i tillegg inspirert og influert av; - Bodynamic International Aps.; skrifter, bøker, kurs og terapi - PlaneTree organization; skrifter, foredrag, internettsider og realiserte prosjekter - Edward T. Hall; The Hidden Dimension, 1966 - Carl G Jung; Man and his Symbols, publ. 1964 - Anya Loinsworth, sivilarkitekt Romkunst; Næringshagen - en formveileder, juni 2000 - Ninni Sødahl, sivilarkitekt og somaterapeut, rådgiving og grafisk formgiving - Plan og programmeringsavdelingen v/ sykesøstrene i Helsebygg, programmeringsansvarlige i senterprosjektene; tilførsel av kunnskap og presise tilbakemeldinger på form og innhold underveis Øvrige avsnitt i Kap. 4 omhandler de konkrete føringer for utforming av rom og bygningselementer, og er basert på utredningen Generelt senter interiør som er utarbeidet av Frisk og Medplan arkitekter i samarbeid med Helsebygg, pasientrepresentant og brukere fra St. Olavs Hospital og NTNU våren 2000. Dette heftet inneholder illustrasjoner utført av kunstnere, arkitekter og fotografer i inn og utland. Da dette er et internt dokument for RIT 2000 er godkjenning for reproduksjon av bilder ikke innhentet. Helsebygg, 10.10.01 Ragnhild Aslaksen sjefarkitekt
organisering - funksjoner og prosesser - medisinsk og tekninsk kompetanse kvantitet harde verdier - produksjon av helsetjenester teknikk - funksjonalitet - teknisk kvalitet på bygninger og utstyr mennesker pasient fokus bygninger etikk - holdninger og kommunikasjon hos personale, pasienter, m.m. kvalitet myke verdier - tilfredshet, velvære estetikk - opplevelseskvalitet i utforming og organisering av rom og bygninger HELHETSMODELL menneskelige og materielle ressurser Ragnhild Aslaksen Helhetsmodellen viser hvilke ressurser og verdisektorer som er virksomme i utvikling, bygging og drift av sykehus. Oppnåelse av felles mål er avhengig av samspill og forståelse mellom de ulike aspekter. Alle delaspekter er virksomme, uavhengig om de tas hensyn til eller ikke. I sentrum av modellen synliggjøres virksomhetens eller prosjektets mål. St. Olavs Hospital har definert følgende visjon for sin virksomhet; helhet, likeverd, respekt og medbestemmelse. 4
FORMGIVING UTFRA PASIENTPERSPEKTIVET Hovedoppgaven for det nye Universitetssykehuset er pasientbehandling, forskning og undervisning, oppgaver som er gjensidig avhengig av hverandre. Det er et mål å realisere et miljø som preges av balanse mellom avansert medisin, helhetlig omsorg, pleie og service. Prosessanalyse og programmering har som hensikt å frambringe en organisering av sykehusets tjenester som er utviklet utfra hensyn til effektiv drift og pasientens behov og ønsker. God behandling er avhengig av god kommunikasjon mellom pasient og behandler. Sykehusets utforming må derfor legge til rette for at samspillet mellom pasient og behandler blir best mulig i de ulike deler av sykehuset. For å oppnå dette må pasientens perspektiv vektlegges i prosessen. Formgiverne må sette seg selv i pasientens sted, og gjennom kunnskap og innlevelse få en dypere forståelse av hvordan det fysiske miljø best kan tilrettelegge for god pasientbehandling. 5
Et ufødt barn i livmoren. Det første helsebringende rom som blir til i et følsomt samspill mellom ytre og indre påvirkninger. Skisser av Leonardo da Vinchi fra 1510. 6
ROM FOR HELSE Det nye Universitetssykehusets målsetting om å skape et pasientfokusert, menneskelig sykehus, settes på prøve når interiøret skal realiseres. Det er en stor utfordring å utvikle gode estetiske og funksjonelle interiører i sykehus. Det er derfor valgt en innfallsvinkel til dette kapittelet som søker å kartlegge noen underliggende psykososiale forhold som påvirker utformingen av de fysiske omgivelsene. Disse forholdene er særlig viktige å bevisstgjøre seg i utformingen av sykehus dersom en skal lykkes i å realisere omgivelser som kan fungere hensiktsmessig over tid. Et beroligende interiør bidrar til avslapping av kropp og sinn, - et godt utgangspunkt for god helse. 7
grenser sosial og fysisk avgrensning - kroppens rom biologisk - personlig rom psykologisk - territorier geografisk - sosialt rom kontakt indre sansninger sosiale og fysiske omgivelser 8 Nivå av kontakt ogavgrensning - Plansjen viser elementer i samspillet mellom fysiske og sosiale rammer for kommunikasjon og samhandling. Grupper og enkeltmenneskers mulighet for gjensidig kontakt, påvirkes av muligheten for relevant avgrensning, der avgrensning kan beskrives på flere nivå og forstås både som sosiale og fysiske grenser.
Brukergrupper og roller i sykehuset Tre hovedgrupper av brukere stiller krav til utformingen av sykehuset; pasienter og pårørende pasienter/pårørende behandlere/medisinsk drift/ undervisning (medisinsk personale) teknisk drift teknisk drift medisinsk drift Et godt interiør skal kunne integrere disse ulike behovene i en estetisk og funksjonell helhet. I noen deler av sykehuset må pasientens behov få stor vekt, i andre områder krever behandlingen at medisinsk personell må ha stort spillerom, og noen områder må primært styres av driftstekniske hensyn. Konflikter og uforløste områder oppstår der de ulike behovene ikke er tilstrekkelig utredet og forstått, eller at det oppstår sterke motsetninger mellom ulike behov. Disse områdene bør i planleggings- og prosjekteringsprosessen få spesiell oppmerksomhet for å oppnå mest mulig optimale løsninger. ROM FOR KONTAKT OG KOMMUNIKASJON Et viktig utgangspunkt for utforming av sykehusinteriøret er bevissthet omkring menneskets evne og behov for å skape ulike romlige avgrensinger omkring seg selv. Den romlige avgrensingen foregår på ulike nivå, og er ofte et ubevisst men svært virksomt underliggende motiv i planleggingen av funksjoner, arealer og arkitektoniske løsninger. 9
TERRITORIER Et nivå av grensedannelse omkring grupper og enkeltmenneskers aktiviteter viser seg i det fysiske miljø som territorier. Territorier markeres ofte av ved hjelp av tegn og symboler som kommuniserer innhold av mer eller mindre privat karakter. Territorier avgrenser og skaper trygghet for den gruppen som har opprettet territoriet, men kan oppleves ekskluderende, forvirrende eller utrygge for den som ikke opplever å høre til der. Negativ territorialisering kan framstå som uhensiktsmessige fysiske barrierer i den aktiviteten det planlegges for, eller som uryddighet, uoversiktlighet, ( cluttering - taping av beskeder på veggene) og ustrukturert merking og skilting. Adkomst til barselavdelingen, en forvirrende og lite vennlig adkomst til en viktig begivenhet for far og andre pårørende. Forbudskilt og advarsler konkurrerer med overdimensjonert merking av dør. 10
Sykehusets rom er daglig arbeidsplass for sykehusets personale. Pasienter og pårørende er for det meste kun til stede for relativt korte opphold. Dette skaper flere steder en rolle - og territoriekonflikt i sykehuset. Personalet opplever et område som sitt og markerer området med utstyr, skilt og annet, noe som bidrar til å fremmedgjøre sykehuset som midlertidig hjem for pasienter og pårørende. Pasient og pårørende får inntrykk av å være i veien eller på besøk (besøk inne i andres territorier) hos behandlingsinstitusjonen. Tilsvarende territorialisering ville vært uhørt for eksempel i et hotell eller annen serviceinstitusjon, der hensynet til at kunden føler seg velkommen i høy grad former miljøet. Det må derfor arbeides mot tilsvarende kundefokusering eller pasientfokus, i de deler av sykehuset der pasienten oppholder seg og får behandling. Et avklart rollemønster i sykehuset vil minske behovet for uheldig territorialisering. Arkitektoniske virkemidler vil være å skape gode gjenkjenbare steder med markerte fysiske grenser, oversiktlige planer og kommunikasjonssystemer med tydelighet i plassering av fellesarealer og dedikerte arealer. Dedikerte arealer bør utformes med tanke på at brukerne av kan påvirke/endre visuelle signaler i rommet slik som bilder, planter og andre innredningselementer, som påvirker rommets atmosfære. Fellesarealer må innredes ryddig og oversiktlig og med minst mulig sykehusprivate signaler. Skilting må nøye tilpasses funksjonen i rommet. 11
Skejby sykehus utenfor Århus. Stor luftig foyer med åpen hovedskranke skaper et generøst, oversiktlig og vennlig preg med assosiasjoner til hotell eller annen serviceinstitusjon. Paramount hotel i New York, arkitekt Philippe Starck Innfelte vaser med roser i veggen et ordløst - hjertelig velkommen 12
Rom for behandling - pasientens sykdom Det er pasienten som med støtte fra behandler og nødvendige tekniske og medisinske hjelpemidler, bekjemper sykdommen. Rom for pasientbehandling må derfor innrettes slik at pasienten opplever seg som fokus i behandlingsprosessen, og føler trygghet og kontroll. I undersøkelses og behandlingsrom skal informasjon fra behandler, utstyr (skjermer etc.) rettes mot pasienten eller til kontaktrommet/fellesrommet mellom pasient og behandler. Signaler som bidrar til fremmedgjøring eller driftsmessig territorialisering av rommet må dempes mest mulig. På pasientrom kan pasienten ha mulighet for å prege rommet med egne bilder og eiendeler. Sengerommet oppleves tryggere når det er plass til personlige eiendeler. 13
Pasientperspektivet i praksis En Navajo indianer som får tradisjonell behandling. Behandleren har tegnet en framstilling av pasientens konstitusjon som et avgrenset rom omkring den syke, sykdommen tilhører pasienten. Pasienten kjemper mot sykdommen, behandleren veileder og støtter uten å plassere seg selv i sentrum for prosessen. God behandling er avhengig av god kommunikasjon mellom pasient og behandler. Sykehusets interiør må legge til rette for at samspillet mellom pasient og behandler blir best mulig i de ulike delene av sykehuset. 14
PERSONLIG ROM Alle mennesker er omgitt av et personlig rom. Grensen for det personlige rom merkes godt når andre mennesker oppleves å komme fysisk for nær. Omfang og avgrensing av det personlige rom varierer mellom ulike kulturer, enkeltmennesker og situasjoner. Avgrensing og kontroll av eget personlig rom er avgjørende for menneskets evne til å slappe av og føle trygghet. Måten sykehusets rom og prosesser organiseres på, kan støtte eller svekke enkeltmenneskets mulighet for avgrensing av eget personlig rom. Tydelig definerte rom og arbeidsplasser med god innbyrdes orientering og riktig visuell og akustisk avgrensing, er et tiltak for å oppnå dette. Enerom for alle pasienter er et svært viktig tiltak som bidrar avgjørende til å sikre pasient/pårørende et personlige rom i sykehuset. 15
Det vil være store individuelle variasjoner mellom enkeltmennesker med hensyn til behov for avgrensing av det personlige rom f.eks i en arbeidsituasjon. Det er viktig å finne løsninger som er fleksible nok til at den enkelte kan tilpasse seg. Foto: J. Wærdahl Denne mannen utnytter moderne IKT hjelpemidler og kan skape seg en arbeidsplass der han er. Mange har bruk for mer stabilitet og fysisk avgrensing for å finne konsentrasjon. Egget av Arne Jacobsen - en stol som gir støtte til det personlige rom og lager sitt eget rom i rommet. 16
Rom for kontakt Gjensidig kontakt styrker kvaliteten av den medisinske behandlingen, og pasientens opplevelse av trygghet. Et samlet og avgrenset personlig rom gir bedre mulighet for samlet oppmerksomhet og god kontakt og kommunikasjon mellom pasient og behandler. Arkitektoniske tiltak for å legge til rette for gjensidig kontakt kan være å kombinere avgrensing og skjerming av privat sfære, med visuell kontakt med pleiepersonell og pårørende. Tilretteleggelse for god og naturlig kontakt på en kontorarbeidsplass, kan være at man fra sitt personlige rom (del av landskap, team eller celle) har visuell kontakt til fellesområder, og at det innrettes til gode møteplasser for to eller flere personer. Det er viktig at behovet for kontakt mellom pasient og behandler ikke reduseres til ensidig kontroll og overvåking. Dette gir primært trygghet til medisinsk personale, og ikke nødvendigvis opplevd trygghet til pasienten, som ikke kan kontrollere om noen følger med bak kamera og skjerm (eksempelvis i et stråleterapirom). 17
Vaktrom på poliklinikk og sengeavdeling. Slik mange pasienter og pårørende erfarer fungerer ikke vaktrommet som et kontaktrom, men som en avgrensing av personalets territorium og personlige rom, - en barriere for pasienten. For at kontaktrommet skal fungere, må funksjonene skilles, personalet må få et eget skjermet territorium, pauserommet. Kontaktrommet, arbeidstasjonen, må være åpen og tilgjengelig for publikum. 18
Arbeidstasjon, Pacific Presbytarian Medical Centre. Sentral arbeidstasjon med utsyn/innsyn fra pasientrom der pasienten kan styre kontakten. Både i et pasient -, behandlings- og forskningsmiljø er det viktig å legge til rette for uformelle møter. Mange bedrifter arbeider bevisst med dette og innretter små kaffebarer i fellesområdene, der spontan kontakt og utveksling kan finne sted. 19
20
For et lite barn i utvikling er det livsnødvendig å etablere et kontaktrom med mor, og omgivelsene må legge til rette for ro og nærhet. motsatt side; Dette kobberstikket fra forrige århundrede, viser en såret offiser som mottar behandling fra en gruppe oppofrende og omsorgsfulle kvinner. Kvinnene fokuserer på pleie og kontakt med den sårede soldat. Det omsluttende og myke interiøret forsterker atmosfæren av velvære, støtte og omsorg. 21
KROPPENS ROM Menneskets kroppslige avgrensing er tett forbundet med huden. Kroppens sansninger retter seg både innover mot spenningsforhold i organer og muskulatur, og utover i sansninger av omgivelsene gjennom berøring, lukt, lyd, lys og visuelle inntrykk. Under sykdom opplever mange at kroppens sanseinntrykk forsterkes. Farger, lukt, luftkvalitet, lys, temperatur og synsinntrykk kan påvirke pasientens velvære i høy grad. Positiv kontakt og sansing gjennom kroppen er viktig i en behandlingssituasjon noe formgivere må ta hensyn til. Det er derfor viktig at pasienten gis mest mulig kontroll med lys, lyd og klima; temperatur, fuktighet og luftkvalitet. Arkitektoniske tiltak for å styrke kontakten med kroppen er valget av materialer som er behagelige å ta på, gulv som oppleves stabile og trygge, tydelige omgivelser, opplevelse av tyngdekraft, klare flater og grenser kan også virke støttende, eller utydelige uklare rom kan svekke opplevelsen av tyngde og kontakt med kroppens grenser. Berøring og kroppsbevissthet. Veggmaleri fra graven til en lege i Saggara, Egypt; år 2330 f. Kr. 22
Overvåkingspasienter som er tilkoblet medisinsk teknisk intensivutstyr og får injeksjoner/medisiner som er livsviktige for pasienten, opplever ofte utstyret og medisinene som en del av kroppen. Mange har vanskelig for å merke kroppens avgrensing og trenger støtte i form av fysisk berøring av kroppen. Arkitekturen kan støtte ved å skape mest mulig tydelige omgivelser, med god avgrensing omkring pasienten. Fysisk berøring kan styrke kontakten med kroppens avgrensing og senke stressnivået. 23
Oppvåkning, dagkirugisk avdeling Somerset Medical Center. Mest mulig tydelige rom med klar avgrensing omkring pasienten er viktig i en overvåkingsituasjon. Hver seng har plass for pårørende samtidig med god kontakt til personalet. En ytterligere forbedring vil være faste eller uttrekkbare vegger mellom pasientene med akustisk demping. Rommet har brystning i tre som gir en følelse av soliditet og stabilitet, samtidig med godt dagslys og utsikt (som alle senger bør ha). Himlingens detaljering og linjeføring er med på å tydeliggjøre rommet. 24
Tung overvåking. Sykehusets behov for mengder av medisinsk teknisk utstyr og oversikt til pasienten, gjør overvåkingsrommene til noen av de vanskeligste og mest motsetningsfylte rom i sykehuset. Utstyr i fokus - reklame fra japansk produsent. Det er viktig at utstyret ikke dominerer rommet, men betjener det. 25
Under sykdom er virkningen av skjønnhet, av variasjon og strålende farger nesten ikke verdsatt... Jeg har sett feberanfall... der det oppstod voldsomme lidelser hos pasienten fordi han ikke kunne se ut av vinduet... jeg glemmer aldri feberpasientens henførelse over en bukett ville blomster i strålende farger. Jeg husker (fra min egen sykdom) at en liten bukett ville blomster ble sendt meg, og at jeg fra det øyeblikket ble fortere frisk. Florence Nightingale, Anmerkninger om sykepleie - hva det er og ikke er,1859 Vrinnevie sykehus, Sverige, oppholdssone i ende av korridor. Grønne planter sildrer lyset og skaper en vennlig, livgivende stemning i rommet. Livgivende elementer Visuelt og sansemessig er det viktig med livgivende elementer, dagslys, utsikt til natur, bilder av natur, blomster og grønne planter, fisk, fugler, rennende vann, bruk av naturmaterialer etc. Behagelig lukt som gir gode assosiasjoner og lyd som virker avstressende kan ha stor positiv betydning. Negativt kan ubehagelig lukt og lyd oppleves som stadige grenseoverskridelser som setter kroppen i alarmberedskap. Mangel på livgivende elementer skaper en steril og fremmedgjort atmosfære fjernt fra kroppens natur. 26
Ofte er det vanskelig å gi alle rom som behøver det nok daglys, utsikt og livgivende elementer. Forskning viser at bilder av natur også har en helsebringende virkning. Et amerikansk firma vant en designpris for denne gardinen med påtrykt landskapsmotiv. Afrikans kvinne dekorer en døråpning. Form og farge, vil frisette din pasient fra smertefulle tanker bedre enn hvilket som helst argument Florence Nightingale 27
SYKEHUSINTERIØR - NOEN EKSEMPLER Fødestue - her er det ikke mye støtte i omgivelsene for den som skal føde eller bli født; Blanke reflekterende gulv, blending fra vindu, ingen skjerming av fødeseng som ligger rett mot døråpning, oppstabling av utstyr som gir rommet uklare grenser og gjør et stort rom trangt og rotete, mangel på livgivende og vennlige signaler. 28
Kuvøseavdeling - en mor prøver å etablere og avgrense et kontaktrom mellom seg og sitt barn. Omgivelsene gir stress, ikke støtte. Der er ingen skjerming omkring pasienten, pårørende er i veien, ingen belysning som kan gi intimitet til situasjonen, ingen akustisk avskjerming eller tilskudd av livgivende elementer. 29
Operasjonsstue Meissen von Wörner und Partner Architecten. Blåfargen samler rommet og tydeliggjør dets form og avgrensing. Himlingens linjeføring med integrert belysning forsterker dette. Fondveggen med det smale vinduet mot naturen gir personalet en rolig flate der blikket kan hvile og samle næring i et øyeblikks pause. Bris - utført av kunstner Hanne Heuch. Eksempel på utsmykking av tungt behandlingsrom, stråleterapi, Kreftavdelingen på St. Olavs Hospital. Det er benyttet delvis glasert keramisk flis som er innfelt i veggen. 30
alminnelighet enkelhet atmosfære I sykehusets pasientområder bør det tilstrebes en atmosfære av alminnelighet og enkelhet. 31
Det påstås at skjønnhet virker utelukkende på sjelen. Men slik er det ikke. Den virker på kroppen også. Hvor lite vi enn vet om hvordan vi påvirkes gjennom form, farge og lys, så vet vi i det minste at de har en avgjørende påvirkning på kroppen. Anmerkninger om sykepleie - hva det er og ikke er Florence Nightingale 1859
Åpen sengeavdeling, St. Olavs Hospital fra forrige århundreskifte
Helsebygg Midt-Norge 7488 Trondheim Besøksadresse; Schwachsgate 1 Telefon; 73862000 Telefaks; 73862001 E-post; prosjekt@helsebygg-midt.no www.helsebygg-midt.no Utbygger; Helsebygg Midt-Norge Byggherre; Helse Midt-Norge Finansiering; Helsedepartementet og Utdannings-og forskningsdepartementet