Kystplan Sør- og Midt-Troms Att: Inger Andreassen post@strr.no Saksbehandler: Tom Hansen Telefon: 97589511 Seksjon: Region Troms Vår referanse: 15/3857 Deres referanse: Vår dato: 30.04.2015 Deres dato: 12.03.2015 Elektronisk post INNSPILL FRA FISKERIDIREKTORATET REGION TROMS TIL INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR MIDT- OG SØR-TROMS - INNSIGELSE Det vises til høring av forslag til interkommunal kystsoneplan for Midt og Sør Troms, samt innspill fra Fiskeridirektoratet region Troms til melding om oppstart av planarbeidet av 21.11.2013. Planområde Området som planlegges dekker sjøarealene i 13 kommuner: Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Lenvik, Salangen, Skånland, Sørreisa, Torsken og Tranøy. Sjøområdenes ytre grense er en nautisk mil utenfor grunnlinjene (iht. PBL 1-2), mens grensen mot land er definert ved "generalisert felles kystkontur" som er en kystkontur utarbeidet av Kartverket i 2008-2011. Grensen går ved midlere høyvann. Formål med planarbeidet Planen skal gi sjøretta næringer mulighet til økt verdiskaping i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Planen dekker sjøområdene i de deltakende kommunene, og bruk og vern langs kysten er sett i sammenheng på begge sider av strandlinjen. Planarbeidet skal resultere i oppdaterte, kunnskapsbaserte, juridisk bindende planer for sjøområdene i de 13 deltakende kommunene. Planen er fremstilt i en felles interkommunal prosess og vil til slutt bli del av hver enkelt kommuneplan gjennom vedtak i det enkelte kommunestyre. Vurdering Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Telefon: 03495 Telefaks: 77632394 Organisasjonsnr: 971 203 420 E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett: www.fiskeridir.no
Fiskeridirektoratet region Troms viser til vår ovennevnte uttalelse til planprogrammet og oppstarts meldingen. I uttalelsen har vi en rekke konkrete og mer generelle innspill som vi ber om at blir ivaretatt i forbindelse revisjonen av disse kommunenes arealplaner. I tillegg har Fiskeridirektoratet deltatt på folkemøter og lignende i planprosessen hvor vi har kommet med muntlige innspill. Det synes å ha vært en god planprosess med stor grad av medvirkning fra offentlige myndigheter, næringsinteresser og privatpersoner som berøres av planen. Både fiskeri, akvakulturinteresser, friluftsinteresser mv. er synliggjort i planen, etter vår mening, på en oversiktlig måte. Fokus synes å være på akvakulturinteressene, og slik planen framstår gir den store utviklingsmuligheter for akvakulturnæringen. Samtidig er viktige fiskefelt synliggjort. Det er ofte stor grad av overlapp mellom gytefelt og fiskeområder, og på den måten er viktige gytefelt ivaretatt i planen. Fiskeri/akvakultur Fiskeri- og akvakulturnæringen er de største brukerne av kystsonen i midt- og sør- Troms. Det er også mellom disse at konfliktpotensialet er størst. Det er i dag 72 akvakulturlokaliter i sjø i planområdet. I planforslaget legges det opp til 27 nye lokaliter for oppdrett. Slik vi tolker forslaget legges det også til rette for en vesentlig økning av arealene tilknyttet flere av de eksisterende lokalitetene i planområdet. Planen har et sterkt fokus på akvakulturnæringen og dens behov for arealer i framtiden. Selv om fiskeriinteressene også er viet mye oppmerksomhet i planprosessen, og også er synliggjort i planforslaget, synes disse å være tatt for lite hensyn til i områder med direkte arealkonflikter. Noen steder der det foreslås nye arealer til akvakultur, samt flere steder hvor det legges opp til utvidelser av eksisterende lokaliteter, er arealutvidelsene inne i fiskefelt. Vi mener det er uheldig å omdisponere for mye areal fra fiskeri til akvakultur, spesielt for viktige og regionalt brukte fiskefelt. Områder med ankerfester og tilhørende tauverk, utelukker fiske med aktive redskaper som reketrål, men vil i praksis også utelukke fiske med passive redskaper. Unntak her kan være rognkjeksfiske med garn. Dette er et fiske som foregår helt inn til land. Fiskerinæringens bruk av fiskefeltene vil naturligvis variere over år. Noen felt benyttes sjeldnere enn andre, og noen aktiviteter varierer også over tid. Dette avhenger av mange faktorer som markedssituasjon, bestandsstørrelser, reguleringer, men ikke minst også tilgjengelighet.
Kystrekefiske kan nevnes som et viktig driftsgrunnlag i tillegg til torsk- hyse og sei for mange fartøyer. I Troms ser vi at dette fisket har tatt seg opp de siste 10 15 år. Sesongen for kystrekefiske starter i hovedsak når vårtorskefisket er ferdig. For mange fiskefartøy er dette en kombinasjonsdrift som er med på å øke lønnsomheten for det enkelte fartøy. En bit for bit utbygging forringer områdenes potensiale for framtidig bruk og kan påvirke fiskernes mulighet for helårsadrift. Akvakulturområder bør begrenses slik at ikke denne næringen legger beslag på større områder enn nødvendig, og søkes plassert slik at de i minst mulig grad påvirker utøvelsen av fiske. Likevel bør det settes av areal til akvakulturnæringen slik at deres framtidige behov, innenfor et rimelig tidshorisont, blir ivaretatt. Dette vil gi forutsigbarhet og mulighet også for denne næringen å utvikle seg videre. Selv med de endringsforslag vi har, mener vi at akvakulturnæringens arealbehov er ivaretatt innenfor et rimelig tidsperspektiv. Etter plan- og bygningsloven 10-1 skal kommunen hvert 4. år ta stilling til om planen skal revideres. Fiskeridirektoratet vil at det skal være et mål å ha god sameksistens mellom fiskeriog akvakulturnæringen, der en i plansammenheng søker å finne løsninger som skaper minst mulig konflikter mellom disse næringene. Hvis næringenes behov endrer seg over tid, anbefaler vi at de endrede arealbehovene vurderes ved senere revideringer av kystsoneplanen. Konfliktområder Laksevika (Dale) Harstad kommune 1903 A-13 Ny lokalitet Lokaliteten overlapper delvis med et gytefelt for torsk og et fiskefelt. interessene i området vil Fiskeridirektoratet anbefale at A/AF-området justeres i forhold til registrerte fiskeriinteresser, med grunnlag i søknad med anleggsskisse som foreligger på lokaliteten. Skjellesvika Harstad kommune 1903 - A-16 Ny lokalitet Lokaliteten overlapper delvis med et gytefelt for torsk og et viktig fiskefelt.
interessene i området vil Fiskeridirektoratet anbefale at A/AF -området justeres slik at fortøyninger ikke kommer inn i det registrerte gyte- og fiskefeltet. Trollvika Skånland kommune 1913 - A-01 Utvidelse 11351 Rekefelt der anker går inn i rekefelt. Planen legger opp til at området blir ytterligere utvidet. Fortøyningspunktene vil derfor kunne strekke seg ytterligere inn i eksisterende reketrål felt. Reketrålfeltet vil på grunn av dette bli mindre. Kasteberget - Ibestad kommune 1917 - A-04 Utvidelse 31757 Eksisterende oppdrettsanlegg der en søker området utvidet slik at fortøyningspunkt vil kunne strekke seg inn i eksisterende reketrål felt og dermed til hinder for reketråling. Reketrålfeltet vil på grunn av dette bli mindre. Eksisterende ankerpunkt går inn i reketrålfeltet. Svartskjæret Ibestad kommune 1917 - A-05 Utvidelse 31817 Eksisterende oppdrettsanlegg der en søker området utvidet slik at fortøyningspunkt vil kunne strekke seg inn i eksisterende reketrål felt (jfr. Astafjordprosjektet) og vil være til hinder for reketråling. Reketrålfeltet vil på grunn av dette bli mindre. Eksisterende ankerpunkt går ikke inn i reketrålfeltet. strekker seg inn i registrert rekefelt. Storoldran/Enkeltstein Ibestad kommune 1917 - A-06 Utvidelse 11363 Eksisterende oppdrettsanlegg der en søker området utvidet slik at fortøyningspunkt vil kunne strekke seg inn i eksisterende reketrål felt (jfr. i Astafjordprosjektet) og vil være til hinder for reketråling. Reketrålfeltet vil på grunn av dette bli mindre. Eksisterende ankerpunkt går ikke inn i reketrålfeltet.
Gregusvika Ibestad kommune 1917 - A-09 Utvidelse 32917 Eksisterende oppdrettsanlegg der en søker området utvidet slik at fortøyningspunkt vil kunne strekke seg inn i eksisterende reketrål felt (innspill fra rekefiskere, og nevnt i KU med justering mot rekefelt) og vil være til hinder for reketråling. Reketrålfeltet vil på grunn av dette bli mindre. Eksisterende ankerpunkt går ikke inn i reketrålfeltet. strekker seg ut i registrert rekefelt. Skjervika Gratangen kommune 1919 - A-03 Utvidelse 11334 Foreslått fortøyningsområde strekker seg inn i et rekefelt. strekker seg ut i registrert rekefelt. Kvanntones Lavangen kommune 1920 - A-01 Utvidelse 20576 Fiskeridirektoratet bemerker at fortøyninger ved lokaliteten i dag går ut over foreslåtte A-område. Vi anbefaler at A-områet justeres i forhold til eksisterende anlegg. Salangslia Salangen kommune 1923 - A-03 Utvidelse 13597 Ankre går ikke inn i rekefelt i dag. I KU til planen anbefaler de redusering. Der står det følgende i konklusjonen: «Utvidelse av lokaliteten vil komme i konflikt med reketrålfelt i Astafjorden, det bør ses på om området kan tilpasses for å redusere denne konflikten.»
Mohamn Dyrøy kommune (34057) 1926 - A-01 Utvidelse Lokaliteten overlapper med et seinotfelt mot NØ. I tillegg berøres et registrert fiskefelt, helårs garnfiske etter torsk, sei og uer. Videre har Havforskningsinstituttet registrert et nasjonalt viktig gytefelt i Solbergfjorden. interessene i området vil Fiskeridirektoratet anbefale at A/AF-området begrenses i forhold til utstrekning av eksisterende anlegg ved lokaliteten (fortøyninger) mot nordøst. Mikkelbostad Dyrøy kommune 1927(6) - A-06 Utvidelse 11428 Fortøyningsområde berører ikke reketrålfelt i henhold til nye fiskeriregistreringer gjort av innspillsgruppe fiskere med lokalt fiskarlag og Fiskarlaget Nord. Fiskeridirektoratet har ingen merknader her. Stongodden Tranøy kommune 1927 - A-04 Ny lokalitet Lokaliteten overlapper i stor grad med et viktig fiskefelt, helårsfiske etter sei mede garn, og høstfiske med garn etter uer. interessene i området vil Fiskeridirektoratet anbefale at A/AF området begrenses i forhold til registrerte fiskefelt, mot sør og vest. Flesen Torsken kommune 1928 - A-09 Utvidelse 11355 Ankere går litt inn i rekefelt i dag (Astafjordprosjektet). Utvidelse av fortøyningsområdet i planen vil dekke mesteparten av reketrålfeltet. interessene i området vil Fiskeridirektoratet anbefale at fortøyningsområdet ikke Veidmannsfjorden Torsken kommune 1928 A-06 Ny lokalitet Ingen registrerte bruks- eller ressursområder blir vesentlig berørt direkte av en eventuell etablering av et akvakulturanlegg ved Veidmannsfjorden. I Veidmannsfjorden er det to registrerte låssettingsplasser, med et relativt grunt innløp til fjorden. Det foreslåtte A-området ligger i åpningen til fjorden, og vil kunne være til hinder for fartøy som skal inn til låssettingsplassene. En eventuell etablering
av et anlegg ved denne lokaliteten må gjøres i samråd med fiskeriinteressene slik at en unngår konflikter i forbindelse med bruk av låssettingsplassene inne i fjoreden. Dette bør tas med i planbestemmelsene som gjelder dette A-området. Kvenbukta - Torsken kommune 1928 - A-10 Utvidelse 15860 Anker går ikke inn i rekefelt i dag. Foreslått fortøyningsområde berører rekefelt. interessene i området vil Fiskeridirektoratet anbefale at fortøyningsområdet justeres i forhold til rekefelt. Leikvika Berg kommune 1929 - A-11 Ny lokalitet Planlagt fortøyningsareal overlapper delvis med et registrert gytefelt for torsk. I tillegg ovelapper lokaliteten med et registrert fiskefelt, garnfiske etter uer. Gytefelt er også de viktigste fiskefeltene. Vi anbefaler derfor at fortøyningsarealet justeres slik at fortøyninger ikke kommer inn i det registrerte gytefeltet for torsk. Trettevik Lenvik kommune 1931 - A-07 Utvidelse 17077 Ankere går langt inn i rekefelt i dag. I KU til planen anbefaler de redusering av fortøyningsområdet. Der står det følgende i konklusjonen: «Aktuell lokalitet anbefales videreført til akvakultur. Det bør vurderes avgrensning mot de dypeste områdene for å redusere konflikt med reketrålfelt og uerforekomster.» Skårliodden - Lenvik kommune 1931 - A-08 Utvidelse 34137 Ankre går ikke inn i rekefelt i dag. Foreslått fortøyningsområde berører rekefelt. interessene i området vil Fiskeridirektoratet anbefale at fortøyningsområdet justers i forhold til rekefelt. Durmålsvika Lenvik kommune 1931 A-09 Ny lokalitet Lokaliteten overlapper delvis med et gytefelt for torsk og et fiskefelt.
interessene i området vil Fiskeridirektoratet anbefale at A/AF-området justeres i forhold til registrerte fiskeriinteresser, med grunnlag i søknad med anleggsskisse som foreligger på lokaliteten. Generelt om A-områdene Generelt for alle A/AF-områder bør det framkomme krav om avbøtende tiltak ved en eventuell etablering av akvakulturanlegg i forhold til fiskeriaktiviteten i området. Dette kan typisk være anleggenes utforming og plassering innen området, med hensyn til anlegg i overflaten og ankerplasseringer. Videre legger vi merke til at de fleste A/AF -områder strekker seg inn mot land. Det er stort sett ikke vanlig med landfeste og vi anbefaler derfor at disse generelt ikke behøver å strekke seg helt inn mot land, der det ikke er nødvendig. På denne måten vil planen ivareta annen bruk av sjøen langs land, som ferdsel og ikke minst fiske etter rognkjeks. Konklusjon og innsigelser Etter Fiskeridirektoratet region Troms sin vurdering vil deler av planforslaget medføre vesentlig ulempe for de interesser direktoratet skal ivareta i planarbeidet. Flere av de foreslåtte nye A- og AF -områdene er i konflikt med hvordan disse områdene brukes i dag av fiskerinæringen. Etter Fiskeridirektoratets vurdering er faren for at fiskerinæringen/de viltlevende marine ressursene vil kunne bli skadelidende som følge av planforslaget, så stor at det er grunnlag for å fremme innsigelse til forslaget. Det fremmes derfor innsigelse til følgende i planforslaget: 1. Laksevika (Dale)Harstad kommune 1903 A-13 Ny lokalitet 2. Skjellesvika Harstad kommune 1903 - A-16 Ny lokalitet 3. Trollvika Skånland kommune 1913 - A-01 Utvidelse 11351 4. Kasteberget - Ibestad kommune 1917 - A-04 Utvidelse 31757 5. Svartskjæret Ibestad kommune 1917 - A-05 Utvidelse 31817 6. Storoldran/E Ibestad kommune 1917 - A-06 Utvidelse 11363
7. Gregusvika Ibestad kommune 1917 - A-09 Utvidelse 32917 8. Skjervika Gratangen kommune 1919 - A-03 Utvidelse 11334 9. Salangslia Salangen kommune 1923 - A-03 Utvidelse 13597 10. Mohamn Dyrøy kommune 1926 - A-01 Utvidelse 34057 11. Stongodden Tranøy kommune 1927 - A-04 Ny lokalitet 12. Flesen Torsken kommune 1928 - A-09 Utvidelse 11355 13. Kvenbukta - Torsken kommune 1928 - A-10 Utvidelse 15860 14. Leikvika Berg kommune 1929 - A-11 Ny lokalitet 15. Trettevik Lenvik kommune 1931 - A-07 Utvidelse 17077 16. Skårliodden - Lenvik kommune 1931 - A-08 Utvidelse 34137 17. Durmålsvika Lenvik kommune 1931 A-09 Ny lokalitet
For at innsigelsene skal kunne frafalles, må planforslaget rettes opp i tråd med hovedtrekkene i innspillet over. De fleste innsigelsene kan etter vår oppfatning frafalles med små justeringer. Selv med de endringsforslag vi har, mener vi at akvakulturnæringens arealbehov er ivaretatt innenfor et rimelig tidsperspektiv. Innsigelsene er fremmet med bakgrunn i Fiskeridirektoratet region Troms sitt forvaltningsansvar for de viltlevende marine ressursene og fiskerinæringen i området, og direktoratets oppdrag fra regjeringen om å ivareta disse interessene i den kommunale planleggingen. Fiskeridirektoratet region Troms imøteser forslag til løsning og ber om at den videre kontakt i saken rettes til saksbehandler. Med hilsen Ernst Bolle seksjonssjef Svein Solberg rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift
Kystplan Sør- og Midt-Troms Kopi til: Fiskarlaget Nord Postboks 59 9251 TROMSØ Frode Mikalsen Fylkesmannen i Troms Miljøvernavdelingen 9291 TROMSØ Jarle Pedersen Kystverket Troms og Finnmark Postboks 1502 6025 ÅLESUND Norges Kystfiskarlag Postboks 97 8380 RAMBERG Planseksjonen Postboks 185-5804 BERGEN Sentrum Sametinget Àvjovàrgeaidnu 50 9730 KARASJOK Stein-Arne Rånes Troms fylkeskommune Postboks 6600 9296 TROMSØ