Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer. Norge trenger solid kunnskap for å velge de riktige tiltakene. De globale og nasjonale klimaendringene dominerer nyhetsbildet, og omtales ofte som vår tids største samfunnsutfordring. FNs klimapanel dokumenterer at utslippene øker raskere enn tidligere beregnet. NORKLIMAs forskere har bidratt til klimapanelets rapporter, blant annet gjennom globale klimamodeller og forskning om havets rolle i klimasystemet. For å nå Norges ambisiøse klimamål er det behov for mer kunnskap om både fremtidens klima, endringenes effekter på natur og samfunn, virkemidler for utslippsreduksjon og om tilpasning til forventede klimaendringer. NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programperiode: 2004 2013 Årlig budsjett: 70 110 mill. kroner Målgrupper: Politikere, forvaltning, næringsliv, forskere og allmennhet. Mål NORKLIMA skal bidra til nødvendig kunnskap om klimautviklingen, konsekvenser av klimaendringer og om hvordan Norge kan tilpasse seg endringene. NORKLIMA har inkludert forskning om virkemidler og politikk for utslippsreduksjon midtveis i programperioden. Strategiske delmål Nasjonal arbeidsdeling: NORKLIMA skal sikre en god nasjonal arbeidsdeling slik at man får benyttet den beste nasjonale kompetansen på de forskjellige forskningsområdene. Kvalitet: NORKLIMA skal sikre norsk klimaforskning på et høyt internasjonalt nivå. Tverrfaglighet: NORKLIMA skal sikre at norsk klimaforskning utnytter potensialet for tverrfaglig samarbeid. Kommunikasjon: NORKLIMA skal sikre god samfunnskontakt og en effektiv resultatformidling. Rekruttering: NORKLIMA skal sikre rekruttering og utvikle nye forskningsledere innenfor klimaforskningen.
Eksempler på forskningsresultater: u Den første norske jordsystemmodellen (NorESM) er etablert. Modellen er global og inneholder full karbonsyklus, atmosfærekjemi, aerosoler, detaljert beskrivelse av skyer, samt forbedrede beskrivelser av sentrale prosesser i atmosfæren og havet, og vekselvirkninger knyttet til havis og snødekke. u Det er utarbeidet klimascenarier for Norge, noen på skala ned til 1x1 km. Detaljerte og pålitelige klimascenarier er en forutsetning for å kunne si noe om konsekvensene av klimaendringer. u Vi har økt kunnskap om konsekvenser for planter og dyr i et endret klimaregime, både på økosystemnivå og artsnivå, for eksempel med hensyn til utbredelse, tilpasningsevne og funksjon i økosystemet. u Vi har fått større forståelse av klimaeffekter i havet, både i forhold til det marine økosystem og til fiskerier. For eksempel har oppvarming av Barentshavet gitt lenger vekstsesong, mer plankton og en økning av torskebestanden de senere år som vil ha betydning for forvaltning av fiskeriressursene i fremtiden. u Det er utarbeidet prediksjoner om risiko for ekstreme hendelser under framtidens klima, og om konsekvenser av ras og skred på infrastruktur. u Det er utviklet metoder og teorier for å vurdere samfunnets sårbarhet og tilpasninger på lokalt nivå. Forskningen antyder for eksempel at manglende politisk handling gir klimaskepsis i befolkningen. En vanlig oppfatning er at klimaendringene neppe kan være alvorlige siden ingen gjør noe med problemet. u Forståelsen av konsekvenser for skog- og landbruk er økt. Det er blant annet etablert nye metoder for å måle endringer av skogproduksjon, vegetasjon og skoggrense og for kartlegging av hvordan økt skogtetthet påvirker CO 2 -bindingen. Inntekter fordelt på departementer og fond, 2004 2010 FKD LMD MD KD SD UD Fond 10 MNOK 26,5 MNOK 303,3 MNOK 52,8 MNOK 7,2 MNOK 27 MNOK 205,3 MNOK
Hvorfor må Norge prioritere klimaforskning? Norsk tilpasning til klimaendringene må tilpasses norsk samfunn og natur. Slik kunnskap kan ikke hentes fra utlandet. Vi bor i et værhardt land, og henter store deler av vår rikdom fra naturressurser som petroleum, fisk og skog. Dette er sektorer som vil bli sterkt påvirket av klimaendringer og -politikk i årene som kommer. Forskningsbasert kunnskap er nødvendig for å forberede seg på dette. Mange økologiske systemer har sine yttergrenser i våre områder. Dette gjør at vi har bestander med unik genetisk sammensetning som kan være særlig sårbare for miljøendringer, samtidig som vi har et spesielt ansvar for å forvalte dem. En del av prosessene som er viktige for det globale klimasystemet foregår i våre nærområder, både i havet, på land og i våre deler av Arktis. Norge har flere svært gode og internasjonalt anerkjente klimaforskere. Vi har derfor en viktig rolle å spille i internasjonale forskningsprogrammer. Klimaendringer vil få størst negative konsekvenser for fattige deler av verden. Rike land som Norge må bidra både til reduserte klimagassutslipp og til effektive, klimavennlige tilpasningsstrategier i og utenfor Norge.
Utfordringer Klimamodeller og -scenarier Det er behov for detaljerte klimascenarier med lav usikkerhet, slik at de for eksempel kan brukes av kommune-norge i deres klimatilpasning og av andre forskere til prognoser for naturen og samfunnet. Det er imidlertid store metodiske og kapasitetsmessige utfordringer med en slik nedskalering. I tillegg har vi kompetanse og forpliktelse til å forbedre de globale modellene. Globale klimamodeller har typisk en oppløsning på 200x200 km, altså 40 000 km 2 per «rute». Selv om norske forskere nå har utviklet klimascenarier i skala helt ned til 1x1 km, trenger vi fortsatt ny viten og bedre modeller med grov oppløsning. Konsekvenser for økosystemer og naturressurser De siste og beste klimascenariene blir brukt i forskning om effekter på naturen og naturressurser. Vi har mange enkeltresultater, men det ligger fortsatt en utfordring i å sammenstille disse til mer helhetlige og generelle prognoser for naturlige og kultiverte økosystemer. I tillegg må forskning på tilbakekoblingsmekanismer mellom naturen og klimasystemet dekkes bedre. Samfunnsmessige effekter og responser Dette inkluderer alt fra effekter på infrastruktur og bygninger via konsekvenser for offentlig forvaltning, næringslivet og folk flest, til hvilke tilpasninger regioner, kommuner og enkeltgrupper i samfunnet må foreta. Vi må øke denne forskningens volum. Det er behov for både større, sektorovergripende forskningsprosjekter knyttet til konsekvenser og tilpasninger, og for mer sektortilpasset forskning. Virkemidler for utslippsreduksjon Nye teknologiske løsninger er alene ikke tilstrekkelig for å kunne oppnå et lavutslippssamfunn. Det vil være behov for en omfattende omstilling av samfunnet, hvor økonomiske og institusjonelle rammer må endres. Vi trenger ny kunnskap om effektive virkemidler, virkemiddelbruk og klimapolitikk som skal kunne gi bedre grunnlag for beslutninger knyttet til å redusere klimagassutslipp.
Kontaktpersoner Programkoordinator Gørill Kristiansen Telefon: 22 03 75 24 E-post: gk@forskningsradet.no Programstyreleder Eli Aamot Telefon: 73 58 40 11 E-post: eaam@statoil.com Brosjyren kan lastes ned fra www.forskningsradet/norklima Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen N0-0131 Oslo Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no Utgiver: Norges forskningsråd NORKLIMA www.forskningsradet.no/norklima Tekst: Gørill Kristiansen Design: Design et cetera AS Foto: Shutterstock Trykk: 07 Gruppen Opplag: 1000 Juni 2010