Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?



Like dokumenter
Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser

grunnvannsforsyninger?

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Grunnvannskilden som hygienisk barriere: Styrker og svakheter i et klima i endring a. Grunnvann i løsmasser. Stein W. Østerhus og Hanne M.

Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Grunnvannsuttak fra løsmasser som hygienisk barriere?

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Barrieregrenser og beregning av barrierer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon:

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Parasitter i drikkevannet

Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Drikkevannsforskriften etter

DISFVA Kviknes Hotell april Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Karakterisering av grunnvannsforekomster. Lier kommune i Buskerud. NVE / SFT mai 2007 Knut Robert Robertsen Miljøgeolog

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Membranfilter som hygienisk barriere

Beskyttelse av vannkilder?

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Karakterisering av grunnvannsforekomster -metodikk

HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21

God desinfeksjonspraksis

Vannkilden som hygienisk barriere

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

KILDESIKRING I PRAKSIS

Vannregion Trøndelag. Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

NOTAT Vannforsyning til servicebygg på Ersfjordstranda

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Grunnvann som ny vannkilde til Orkdal vannverk erfaringer med brønnetablering og kunstig infiltrasjon

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Infiltrasjon av gråvann i morene - hygieneaspekt

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

Det magiske vannet. Gro Johnsen

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

Hvordan skal vi sikre våre grunnvannskilder godt nok?

Rapport fra Mattilsynet. Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

NGU Rapport Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell

Drikkevann om bord i skip

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Godkjenning kommunale vannverk

Smittevernseminar 3. mars 2010

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag

Hva kan vi lære av utbruddet i Askøy kommune? Susanne Hyllestad, seniorrådgiver FHI

Vannbårne sykdomsutbrudd

Midtre Gauldal Kommune S Grunnvannsundersøkelser og anbefalinger til brønnetablering ved Rognes vannverk. Utgave: 1 Dato:

UV desinfeksjon, hva kan gå galt?

Svartediket 8.april 2008.

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land?

FAGDAG DIH PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM

Driftsassistansen i Østfold IKS. Drikkevannsforskriften - Ny

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Innspill til høring av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, Vannforeningen mai 2016

Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet

Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Elementærmikrobiologi

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Ny drikkevannsforskrift

Dette foredraget er basert på. Takk til bidragsytere fra: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

Nasjonale mål - vann og helse av Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

VANN OG AVLØPSPLAN FAUSKO HYTTEGREND. Gnr/bnr 80/5, 82/8, 81/2 og 82/3. Nore og Uvdal kommune

Ny drikkevannsforskrift Mattilsynets fokusområder 2016/2017 HEVA-samling, Sandnessjøen

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA

Saksframlegg. Trondheim kommune. VIKÅSEN VANNTUNNEL Arkivsaksnr.: 08/ ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

Transkript:

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14

Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige vannforsyningssystem: Minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet vannkilde(r), beskyttelse, vannbehandling En av disse skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Mattilsynet kan, så fremt det kan vises at summen av virkningen av beskyttelse av vannkilden og forholdene i grunnen til sammen er hygienisk betryggende, i den enkelte sak bestemme at vann fra grunnvannskilde ikke behøver desinfiseres eller behandles som nevnt.

Drikkevannsakviferer i Norge http://www.the-probe.com/science.htm

Anbefalte kriterier for hygienisk sikkerhet Grunnvann 3 m overdekning helst med lavpermeable masser (leir, silt, finsand) 60 døgn oppholdstid God områdebeskyttelse Fjellbrønner i sprekkeakviferer: - Sårbare og uoversiktlige - Desinfeksjon som for overflatevann Vannbehandling av overflatevann Bakterier Virus Parasitter 3 log reduksjon 3 log reduksjon 2 log reduksjon

Mikrobiell BarriereAnalyse (MBA) tidligere God Desinf.praksis (GDP) (Ødegaard og Østerhus 2014)

Grunnvannsforsyning i Norge Data fra VREG - 2010 61 % uten desinfeksjon 73 % uten desinfeksjon

Grunnvannsrelaterte sykdomsutbrudd 50 nm Perioden 1987 2004 (Kvitsand & Fiksdal 2010) 1987-2004 Antall utbrudd Smittestoff (personer syke) Norovirus 9 (4067) Campylobacter 8 (1026) F. tularensis 3 (22) Salmonella 1 (3) Shigella 1 (2) Ukjent 13 (332) Total 35 (5452) Alle utbrudd ved forsyninger uten desinfeksjon K K K K k Smittestoffer - grunnvann

Vannbårne smittestoffer VIRUS (biokolloider) BAKTERIER (prokaryoter) PARASITTISKE PROTOZOER (eukaryoter) Størrelse 0,01 0,03 µm 1 10 µm ca 10 µm Infeksjonsdose Lav (<100 virus) Lav til høy (> 10 000) Lav (<100 parasitter) Overlevelse i kaldt vann Flere måneder Dager til måneder Uker til måneder Biologi Invaderer vertsceller, tar kontroll over materialet i vertscellen og lager stort antall kopier av seg selv Formeres ved celledeling Formeres ved deling i tarmen Proteinkapsid = innkapsling Cellemembran/sporer I naturmiljøet: cyster/oocyster = innkapsling www.visk.nu

Hvor kommer de fra? Norovirus: Infisert person: 10 12 virus per gram oppkast/avføring Spres til naturen via avføring fra mennesker Campylobacter: Vanlig i tarmen hos husdyr, ville fugler og ville dyr Spres til naturen via avføring fra dyr

Hva skjer med smittestoffene i grunnvann? Tre hovedprinsipp: Spredning/fortynning Inaktivering/død Fjerning fra vannfasen Prosesser som påvirker vannkvalitet ved løsmasseinfiltrasjon (Hiscock og Grischek 2002).

Hva skjer med smittestoffene i grunnvann? Inaktivering/død Utenfor sitt vante miljø i tarmen utsettes for «stress» - Temperatur, vannmetning, O 2, partikkeladsorpsjon, sollys, mikrobiell aktivitet, næringsstoffer, metalloksider, ph, frysing/tining - Ødeleggelse av Kapsid/cellemembran/spore/cyste Proteiner, enzymer, DNA/RNA Robuste smittestoffer: virus, parasitter, sporedannende bakterier Inaktiveringsrater ved vanntemperatur < 10 12 C Norovirus: < 0.02 log/døgn; Campylobacter: < 0.05 log/døgn

Hva skjer med smittestoffene i grunnvann? Fjerning fra vannfasen Gjensettes i akvifermaterialet Siling og filtrering - Porestørrelse, vannhastighet, O 2, vannkjemi og temperatur, - Grunnvann i fjell ekstra sårbart løsmasseoverdekke viktig Robuste smittestoffer: virus, bakterier

Litt om 60 døgn oppholdstid - tilstrekkelig for å inaktivere (?) bakterier og virus Basert på forsøk utført i Tyskland på 1930-talllet (Knorr 1937) - Ingen bakterier i brønn etter 40 50 d i mettet sone - Virus? Schijven et al. (2006): 60 døgn ok for oksiske akviferer i Nederland Van der Wielen et al. (2008): 110 døgn for anoksiske (< 0.5 mg/l O 2 ) Klæbu/Hemne (2009 2012): 60 døgn > 3 log reduksjon i oksiske akviferer - Filtrering i løsmassene bidrar vesentlig, i tillegg til inaktivering - Stedsspesifikke hydrogeologiske forhold avgjør

Er grunnvann godt nok uten desinfeksjon? Risikobasert tilnærming: Risiko = sannsynlighet x konsekvens Vurdere sannsynligheten for gjennombrudd av smittestoffer til brønn - Hydrogeologiske parametere, forurensningskilder Sannsynligheten for sykdom? Hvilke smittestoffer er aktuelle? Er sannsynlighet og konsekvens akseptable?

Er grunnvann godt nok uten desinfeksjon? Risikobetraktning: Historisk grunnvannskvalitet (ofte brønnvannsmålinger) Type akvifer (sand vs grus vs fjell) Områdebeskyttelse og oppnådd oppholdstid Forventede endringer i Q påvirker oppholdstid og sammensetning av brønnvann Effekt av fremtidige klimaendringer Flomproblematikk og brønnplassering/brønnsikring Vannverkets størrelse

Er grunnvann godt nok uten desinfeksjon? Dype løsmassebrønner: Vanligvis lang nok oppholdstid og tilstrekkelig overdekning MEN: ofte store anlegg forsyner mange Grunne brønner med indusert infiltrasjon Ofte < 60 døgn mot vassdrag, noen meter overdekning Middels store anlegg Fjellbrønner Mer usikker oppholdstid, liten løsmasseoverdekning Små anlegg

Oppsummering Så fremt 60 døgn oppholdstid oppnås gir dette god rensing i de fleste norske «drikkevannsakviferer» Anbefaler likevel UV ved nye anlegg ut fra stedsspesifikk risikovurdering Kan benytte unntaket i drikkevannsforskriften for mindre anlegg med god historisk vannkvalitet Grunnvann fra fjellbrønner: Større sårbarhet Vanskeligere å kartlegge strømningsveier krever omfattende hydrogeologiske undersøkelser som koster mer enn etablering av UV