Smittevern og Renhold

Smittevern og Renhold Drifts- og renholdsleder - konferansen 2011 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik, smittevernoverlege 17.10.2011 1

Smittekjeden Smitte mottaker Smitte stoff Smitte måte Smitte kilde 17.10.2011 2

Bryt smittekjeden Smitte mottaker Smitte stoff Smitte kilde 17.10.2011 3

Jobb lurt forebygge infeksjoner Sammenheng mellom gjennomføring av smitteverntiltak og forekomst av infeksjoner Tenke smittevern i alle arbeidsituasjoner-> bidrar til å redusere smittefaren for både pasienter/brukere og ansatte Sparer pasienter for lidelser og samfunnet for ekstra kostnader SMITTEVERN ER KOSTNADSEFFEKTIVT! 17.10.2011 4

Arbeidsgiver/enhetsleders ansvar plikt til å ha et system som sikrer at nødvendige retningslinjer blir utarbeidet, satt i verk og oppdatert at rutiner og prosedyrer for renhold foreligger, og sikre at dette følges tilrettelegge slik at mulighet for å gjennomføre tiltak god faglig standard og arbeidssituasjon som fremmer kvalitet ansvar for undervisning og oppdatering 17.10.2011 5

Faglig leder for avdelingen Fagkoordinator har ansvar for: Alle som arbeider ved avdelingen får nødvendig opplæring i hygiene og smittevern Krav, rutiner og prosedyrer i infeksjonskontrollprogrammet følges Ansvar for at renholder og dennes leder blir varslet når det må tas spesielle forholdsregler mot spredning av smittestoff ved utføring av renholdet: hvilket rom det gjelder hva slags beskyttelsesutstyr renholder må bruke hvilke forholdsregler som må tas med henvisning til hvilke rutiner og prosedyrer som gjelder 17.10.2011 6

Hansker Frakk Munnbind Øyevern Pasienten på dette rommet er isolert! Følgende beskyttelsesutstyr skal brukes:. Ved fysisk kontakt med pasienten, seng eller utstyr Ved fysisk kontakt med pasienten, seng eller utstyr Alle som går inn på rommet Ved fare for sprut eller søl Ved fare for sprut av smitteførende materiale Ved kontakt med pasienten nærmere enn 1 meter Ved fare for sprut av smitteførende materiale Hette Virkon Perasafe Ved fare for sprut av smitteførende materiale Desinfeksjonsmiddel ved opphør av isolering Håndhygiene er påbudt når du forlater rommet! Besøkende bruker beskyttelsesutstyr etter avtale med sykepleier 17.10.2011 7

Den enkeltes helsepersonells ansvar Utføre arbeidet på en faglig forsvarlig måte ut i fra den ansattes kvalifikasjoner, arbeidet sin karakter og situasjonen for øvrig sette seg inn i og følge de rutiner og prosedyrer som gjelder ansvar for å melde til leder hvis det er forhold som hindrer el. svekker faglig forsvarlig praksis personlig ansvar for sine egne handlinger og vurderinger, jf. Helsepersonelloven, kap.2 4: Forsvarlighet 17.10.2011 8

Renholdere Leder for renholderne har ansvar for: at rutiner og prosedyrer for renhold foreligger, og sikre at dette følges at personalet får opplæring og har nødvendig kunnskap om de gjeldende rutiner og prosedyrer for renhold Den enkelte renholder: ansvar for å sette seg inn i og følge de gjeldende rutiner og prosedyrer for renhold gjøre seg kjent med og følge institusjonens renholdsplan 17.10.2011 9

Helsetjenester utenfor institusjoner Tjenesteområder som ikke er omfattet av denne forskriften, er likevel regulert av lovregler som skal sikre forsvarlig smittevern generelle helselovene krav om forsvarlige tjenester og internkontroll skal ha rutiner for håndtering av smittesituasjoner generell plikt etter smittevernloven å oppsøke lege og la seg undersøke hvis antar seg smittet av allmennfarlig smittsom sykdom DETTE GJELDER ALLE! 17.10.2011 10

Kommunen overordnet ansvar for smittevernet i kommunen etablering, tilrettelegging og oppfølging av smittevernplan/infeksjonskontrollprogram helsepersonell får nødvendig opplæring og oppdatering sammen med smittevernoverlegen sikre at kommunale helseinstitusjoner har tilgang til smittevernekspertise 17.10.2011 11

Hvordan har vi organisert dette i TK? Et viktig formål med arbeidet er å hjelpe og støtte institusjonene i deres smittevernarbeid! Smittevernoverlegen 50% stilling sykepleier -> Kontaktperson mot institusjonene Fagansvarlig sykepleier avdeling for smitte v/ec Dahls Helse og velferdssenter Ved å utarbeide felles krav, rutiner og prosedyrer innen hygiene og smittevern, kan institusjonens arbeid innen dette feltet bli betydelig lettere Legges vekt på å bygge opp et system som skal sørge for at smittevernet fungerer i praksis! 17.10.2011 12

Tiltak i TK Etablering av egen avdeling for smitte ved EC Dahls Helse og velferdssenter/ sykehjem, 2007/08 Sett på modeller for håndtering av MRSA i kommunale helseinstitusjoner, Ammerudlunden sykehjem, Oslo Undervisning/kompetanseheving av ansatte Undervisning og implementering av smittevernplan i alle institusjonene Fagansvarlig helsepersonell nettverk og kontaktpunkt inn mot helseinstitusjonene Fagdager - undervisning 17.10.2011 13

Konklusjon juni 2007 For å bedre forholdene for de pasientene som er smittet av MRSA, etableres det nå en egen avdeling for smitte ved EC Dahls sykehjem Pasientene kan da bevege seg friere inne på enheten i tillegg til at smittetiltakene er lettere å håndtere i en enhet enn fordelt på flere enheter Det vil være enklere å motta besøk av pårørende Personalet får bedre kompetanse og blir tryggere i møtet med pasientene Plassene på de øvrige sykehjemmene kan utnyttes mer effektivt 17.10.2011 14

Avdeling for smitte ved E C Dahls Helse- og velferdssenter En avdeling med 7 plasser Forsterket bemanning, egne rutiner Høyrisiko- og lavrisikosoner Planlagt for kroniske bærere Etter hvert hovedvekt på sanering pas. beholdes inntil 3 negative prøvesett Ansatte testes hver 6.uke Ikke funn av resistente bakterier hos personale 17.10.2011 15

Tiltak i TK - Gode generelle smittevern- og hygienerutiner vil i fremtiden bli mer og mer betydningsfulle for bekjempelse og begrensning av resistente bakterier - Kunnskaps- og ferdighetsnivået på sykehjemmene må derfor fortsatt økes gjennom målrettet innsats - Avdeling for smitte ved E.C Dahls helse og velferdssenter kan spille en viktig rolle i dette videre arbeidet 17.10.2011 16

Infeksjonskontrollprogram Smittevernplan plan som omfatter alle nødvendige tiltak for å forebygge at infeksjoner oppstår i institusjonen, og håndtering og oppfølging av utbrudd skal være en del av internkontrollsystemet i institusjonen regulert gjennom lover og forskrifter hensikten er å oppnå bedre kvalitet 17.10.2011 17

Basale smittevernrutiner Grunnleggende smitteverntiltak Forebygge smitteoverføring fra kjente og ukjente smittekilder Beskytter helsepersonellet mot smitte Forebygger smitte til og mellom pasienter Gyldighet i hele helsetjenesten, men utarbeidet spesielt for helseinstitusjoner Rettet mot alle pasienter uavhengig av diagnose eller mulig infeksjonstilstand når har kjent eller mistenkt infeksjonstilfelle tiltakene suppleres med forsterkede tiltak 17.10.2011 18

Bruk av smitteverntiltak 1. Ved kontakt med alle pasienter utfør håndhygiene 2. Ved kontakt med pasienter der det er risiko for å komme i kontakt med kroppsvæsker, ikke-intakt hud eller slimhinner vurdere de andre standardtiltakene i tillegg til håndhygiene 3. Ved kontakt med pasienter med kjente eller mistenkte smittestoff vurder forsterkede smitteverntiltak 17.10.2011 19

Basale smittevernrutiner Håndhygiene Hostehygiene Pasientplassering Personlig beskyttelsesutstyr Beskyttelse av hendene beskyttelse av munn og nese beskyttelse av øyne beskyttelse av arbeidstøy og hud 17.10.2011 Håndtering av pasientnært utstyr Renhold og desinfeksjon Avfallshåndtering Håndtering av sengetøy og tekstiler Trygg injeksjonspraksis Desinfeksjon av hud Beskyttelse mot stikkskader 20

Miljøkontroll Renhold Skal være regelmessig og korrekt utført ved søl av smitteførende materiale skal dette fjernes og området tørkes over med desinfeksjonsmiddel, før vanlig renhold utføres - flekkdesinfeksjon Rengjøring av senger såpe/vann- desinfeksjon Håndtering av avfall smittefarlig avfall: direkte forurenset med smittefarlig avfall fra infeksjonsfokus Eks:bandasjer, drenasjemateriale og bleier. restavfall: aviser, matavfall, tørkepapir og lignende

Flekkdesinfeksjon Ta på engangshansker Tørk opp all synlig forurensning med cellestoff eller papirhåndklær Hansker og papir kastes som vanlig avfall Når sølet er fjernet, fuktes det tilsølte området med desinfeksjonsmiddel Virkon kan brukes direkte på det infeksiøse materialet

Håndtering av utstyr Viktig at utstyr som blir brukt i arbeid med pasienter er fritt for sykdomsfremkallende mikrober! Tre metoder rengjøring kontakt med hel hud desinfekjson kontakt med slimhinner sterilisering kontakt med blod el. vev Brukt flergangsutstyr desinfiseres i bekkenspyler el. instrumentvaskemaskin utstyr som ikke tåler varme -> kjemisk desinfeksjon Engangsutstyr skal ikke brukes om igjen kastes etter gjeldende rutiner 23

Standardisering av renholdet 2008 politisk vedtak i TK: alt renhold i helseinstitusjonene skal utføres av Trondheim Eiendom etter gitte standarder som er lik for alle sykehjem. Renholdsstandard ved HVS og helsehus i TK Renholdsplan Krever kunnskap om overflater, renholdsteknikk, metoder og kvalitetsmål Jobber etter standarder Kvalitetsmål på rengjøringen Tilfredsstiller innemiljøstandarden nivå 4 Utføres av profesjonelle fagarbeidere 17.10.2011 24

[ Kvalitetsmål ved behovsrengjøring - nivå 4 Objekt Ved et rask overblikk skal objektet etter rengjøring fremstå som: Gulv Tørt Uten iøynefallende smuss, støv og flekker Lite avsmitting av støv og løst smuss ved avsmittingskontroll Personnære flater, lett tilgjengelige, Tørt horisontale Uten iøynefallende smuss, støv og flekker Dører, dørhåndtak, vegger Uten iøynefallende smuss, støv og flekker Servanter, toaletter, inventarglass Tørre Blanke uten smuss og støv Avfallsbøtter Tømt, evnt. skiftet pose Rekvisita Etterfylt 17.10.2011 25

Innholdet i renholdsleveransen Romtype Frekvens Toalett til ansatte på avdelingene 3 g/uke Bad, toalett og dusj til brukere Beboerrom Kjøkken og spiseplass Stue/oppholdsrom Korridor/trapp/gang/heiser Kontor/møterom/kopi Vaktrom Personal garderobe, wc Lager, arkiv osv. 3 g/uken der det er flere enn en bruker 2 g/uken der det er en bruker 1,5 g/uke 5 g/uke Enheten må selv følge prosedyre i IK-mat 3 g/uke 3 g/uke Hver andre uke 2 g/uke 1 g/uke 2 g/uke 1 g/måneden 17.10.2011 26

Renholdsmal Dette inngår ikke i renholdsleveransen: Pleiepersonalet ved enheten skal utføre: Renhold er senger, nattbord og personlige eiendeler til brukerne dette er en variabel som krever store ressurser og hele tiden endrer seg fra bruker til bruker Tømming av bleiebøtter, papir og plast Smitterenhold Flekkdesinfeksjon Kroppsveske som urin, avføring, oppkast med mer er potensielle smittekilder og skal behandles/fjernes av pleiepersonalet 17.10.2011 27

Renhold ved Helsehusene Standarden gjelder også ved Helsehusene enheter med hyppige inn og utflyttingen av pasienter økt hyppighet på renhold på pasientrom :2 ganger i uken Øya Helsehus har spesialavtale med renhold på lørdager renhold av utflyttete rom samt noe fellesareal ved inngangspartiet utflytting fra Øya Helsehus etter kl. 1400 på lørdag samt søndag blir ikke blir rengjort av Miljøservice 17.10.2011 28

MEN etter to års drift har Øya helsehus behov for å endre renholdet ved enheten Øya helsehus: 600-700 innleggelser pr. år, det høye aktivitetsnivået -> en større fleksibilitet som inkl. renhold gjennomsnitt er det daglig smitte ved 5-6 pasientrom sykepleiere som utfører renholdet ved smitterom nå ønske at Miljøservice overtar ansvar for smitterenholdet enheten har et behov for å utnytte sykepleie ressursen på andre oppgaver Ønske om faste ansatte med ansvar for renholdet argumentet mot å ha ansvaret for smitterenhold faller da bort ansatte utfører da ikke renhold på andre enheter 17.10.2011 29

Arbeidsgruppe med utkast til ny renholdsstandard for helsehusene Miljøservice skal snarest mulig overta smitterenholdet ved helsehusene Beskrive nivået på renholdet i helsehusene ut i fra behovet for endring Utgangspunkt i dagens renholdsstandard Plan for opplæring Sikre et system for evaluering /oppfølging av standarden i form av en årlig gjennomgang. Renholdet ved Øya helsehus er en viktig faktor for at enheten kan lykkes i sitt arbeid! 17.10.2011 30

Hvor: Renhold av smitterom på alle rom der beboeren har en smittsom sykdom som medfører økt fare for overføring av smittestoff på alle rom der beboere er isolert p.g.a. smittsom sykdom Når: Rommet bør rengjøres til slutt etter at man er ferdig med renholdet av andre rom 17.10.2011 31

Kontaktsmitteisloering eksempler Infeksjoner som smitter gjennom avføring Norovirus Infeksjoner m/stor evne til å overleve i miljøet Clostridium difficile Utbredte hud- og sårinfeksjoner der sekresjon fra sår ikke kan kontrolleres gule stafylokokker Pasienter med resistente bakterier MRSA og ESBL Pasienter med ubehandlet skabb 17.10.2011 32

Renholder avklar med ansvarlig v/avdelingen før man går inn på rommet om det: må tas spesielle forholdsregler ved rengjøringen av rommet hva slags beskyttelsesutstyr er nødvendig skal alltid bruke samme type beskyttelses-utstyr som pleiepersonalet bruker smittefrakk, hansker, munnbind o.l beskyttelsesutstyr skal tas av før man går ut av rommet, og hånddesinfeksjon skal utføres 17.10.2011 33

Framgangsmåte Ta med kun det utstyret man trenger inn på rommet Engangsutstyr kastes som smitteavfall Flergangsklut/mopp Vaskes på 85 0 C Bøtter og mindre utstyr pakkes inn i plastposer før det tas ut av rommet-> varmedesinfiseres i dekontaminator/bekkenspyler Vaskeutstyr som ikke kan varmedesinfiseres desinfiseres m/ kjemisk desinfeksjonsmiddel 17.10.2011 34

Framgangsmåte Desinfeksjon av rom og flater skal vanligvis kun gjøres der det er flekker og søl av biologisk materiale hvilket desinfeksjonsmiddel som skal brukes skal avtales med fagkoordinator når desinfeksjon er ferdig utført, rengjøres rommet på vanlig måte ved enkelte infeksjoner, skal en gjennomføre daglig desinfeksjon og renhold av flater og inventar 17.10.2011 35

Daglig renhold i smitterom Vaskeutstyr skal være rombundet minst mulig utstyr inne på rommet Steder som hyppig berøres som kraner, håndtak, toalett, horisontale flater desinfiseres daglig med Virkon 1% - virke i 10 min og deretter vaskes av med vann Ved søl av organisk materiale skal dette tørkes vekk med cellestoff deretter settes inn med Virkon 1% i 10 min og vaskes av med vann Gulv rengjøres daglig Rommet bør luftes godt etter rengjøring

Daglig renhold i smitterom Engangsklut/mopp kastes som vanlig avfall Bøtter og mindre utstyr pakkes i poser før det dobbeltemballeres i ny pose i døråpning - tas ut av rommet og varmedesinfiseres i dekontaminator Vaskeutstyr som ikke kan varmedesinfiseres, skal desinfiseres med Virkon 1% Søppel kastes i pose, og dobbeltemballeres i ny pose i døråpning Avfall som er direkte forurenset av smittefarlig materiale - bleier, bandasje o.l skal kastes i gul boks for smitteavfall Engangsutstyr, hansker, munnbind skal kastes som vanlig avfall

Renhold ved opphør av smitte Renholdere bruker det samme beskyttelsesutstyret som under renhold av smitterom Steder som hyppig berøres Som kraner, håndtak, horisontale flater, baderom, vegger opp til 1,80 og gulv, seng og madrass desinfiseres med Virkon 1% - virke i 10 min og deretter vaskes av med vann Alt synlig søl av organisk materiale skal tørkes vekk med cellestoff deretter settes inn med Virkon 1% i 10 min og vaskes av med vann Etter desinfeksjon rengjøres rommet på vanlig måte og luftes i 60 min

Renhold ved opphør av smitte Brukt engangsklut/mopp og ubrukt engangsutstyr og kastes som vanlig avfall Bøtter og mindre utstyr pakkes i poser før det dobbeltemballeres i ny pose i døråpning tas ut av rommet og varmedesinfiseres i dekontaminator Vaskeutstyr som ikke kan varmedesinfiseres skal desinfiseres med Virkon 1% Gardiner vaskes bare dersom de er synlig tilsølt Forheng ol skal enten vaskes på 85 grader eller settes inn med Virkon 1 % i 10 min før det vask i maskin eller vaskes av med klut

Håndhygiene er viktig før rene og etter urene oppgaver før og etter fysisk kontakt med pasienter etter kontakt med forurensede gjenstander og utstyr før håndtering av rent utstyr før og etter bruk av hansker etter håndtering av mikrobiologisk prøvemateriale før legemiddelhåndtering og håndtering og servering av mat

Håndhygiene Det viktigste enkelttiltaket for å hindre smitte og forebygge infeksjoner i helsetjenesten! Undersøkelser har vist at helsepersonell utfører håndhygiene i bare halvparten av de arbeidssituasjonene hvor håndhygiene er påkrevd (Larson 2000, Pittet 2001) helsepersonell er stadig i kontakt med sykdomsfremkallende mikrober nærkontakt med pasienter som er mottakelig for infeksjoner Hånddesinfeksjon gir raskere og bedre effekt enn håndvask

HVA VANSKELIGGJØR HÅNDHYGIENE Ringer, klokker og armbånd Negler, soppinfeksjon neglerotsbetennelse sår, eksem

Hånddesinfeksjon er førstevalget Hånddesinfeksjon: er enklere og raskere enn håndvask har bedre effekt enn håndvask, er bedre for huden enn håndvask er billigere enn håndvask Håndvask brukes når hendene er synlig forurenset

Håndesinfeksjon - teknikk Negler skal være korte og rene, det skal ikke brukes kunstige negler, ringer, armbånd eller armbåndsur. Hendene skal være synlig rene og tørre når hånddesinfeksjonen påføres. Bruk minimum 3 ml desinfeksjonsmiddel, men alltid så mye at alle flater på hendene blir fuktige Gni inn middelet ut på hånden, spesielt mellom fingrer og negler til huden blir tørr, minst 15 sek. Hånddesinfeksjon i minst 15 sek gir en mikrobereduksjon på 99%

Håndvask - Teknikk Bruk ikke ringer, armbånd eller armbåndsur Alltid rennende vann Fukt hendene før du tar på såpe Bruk kun flytende såpe fra dispenser Vask hendene i 30 sek Skyll hendene Klapp tørt med papirhåndkle Steng kranene med papirhåndkle Håndvask i minst 30 sek gir en mikrobereduksjon på 99%

Fordeler med hånddesinfeksjon Bakteriekolonier - urene fingre 30 sekunders håndvask + skylling + tørking Resultat Bakteriekolonier - urene fingre 15 sekunders hånddesinfeksjon Resultat Raskere å utføre enn vask med såpe og vann 17.10.2011 46

Kjære pasient og besøkende Besøk på denne avdelingen er redusert til et minimum pga av smittsom omgangssyke (norovirus) Henvend deg på vaktrommet for videre informasjon! God håndhygiene er viktig for å begrense utbruddet og redusere smittespredningen Du kan få rene hender med hånddesinfeksjon eller med håndvask Hånddesinfeksjon Håndvask Hånddesinfeksjon har bedre effekt enn Håndvask og er førstevalget for å få Rene hender men, når hendene er synlig tilsølt, må du Vaske hendene med såpe og vann