Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer.

Like dokumenter
Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer.

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

Epilepsi, utviklingshemming og autisme: Sosiale konsekvenser og behov for bistand fra hjelpeapparatet. Ida Otterdal Ofrim, sosionom SSE

Vårt samfunnsmandat

Skolefravær/skolevegring - tverrfaglig samarbeid

Skolevegring -Kjennetegn

Skolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU

Skolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU

Tidilig identifikasjon av skolevegring Går det an?

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Jo visst går det an. Ellen Kathrine Munkhaugen Regionalt fagmiljø for auasme, ADHD, ToureGes syndrom og narkolepsi Helse Sør- Øst

Samarbeid med pårørende

Skolevegring. -skolens rolle, utfordringer og muligheter. Skolevegringskonferansen Trude Havik postdoktor

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær

Averøy kommune. Plan for oppfølging av skolefravær i Averøyskolen

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

PPT. Godt læringsmiljø. Ambulerende team

Orkdal kommunes overordna mål for Barn og familie Oppvekst finner vi i Handlingsplan :

Sosionomenes arbeid påsse

ALVORLIG SKOLEFRAVÆR: EN VEILEDER FOR FOREBYGGING OG OPPFØLGING. PPT Nittedal kommune

MASTERGRADSOPPGAVE. Skolevegring Foreldre til skolevegrere og deres opplevelser med skolen. Nina Tornsjø Grue

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Last ned Problematferd i klasserommet - Astrid Slåttøy. Last ned

Nesodden kommune. Ugyldig skolefravær. - En veileder for håndtering av skolenekting

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Hvordan samhandle med helsevesenet? Tage Lien Regional kompetansetjeneste for au;sme, ADHD, Toure?es syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst

Elever som vil, men ikke tør

Mal for pedagogisk rapport

Tidlige tegn på skolevegring:

SKOLEVEGRING -hvordan forstå og forebygge-

HANDLINGSPLAN BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR

Hovedmål for arbeidet: Delmål for arbeidet : Bakgrunn for planen: Teorigrunnlag:

ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN

Bruk av teknologi for å skape relasjon. - elever med nevroutfordring og skolefravær. Maren-Johanne Nordby Seniorrådgiver i Statped

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Behandling av skolenekting hos 15 år gammel gutt som nesten ikke hadde vært på skolen på over to år

Skolevegring. Veileder for intervensjon Drammen kommune, Konnerud bydel

Utslipp av radioaktive emner

Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018

HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

3274 Larvik Tomtveien 7. E-post: Tlf:

Pårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen?

Tilstedeværelse på skolen

Glennes Kurskatalog 2018

SKOLEVEGRING. - Forståelse, tiltak og psykisk helse. Stig Bjønness Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie. Oslo, 9. februar 2010 Stig Bjønness 1

Vestby kommune. Alvorlig skolefravær. -En praktisk og faglig veileder. - For grunnskolen i Vestby og skolens samarbeidspartnere

Fravær i barnehager og skoler i Rælingen kommune en praktisk og faglig veileder

Oppsummering. Barn/ ungdom skal gå på skolen. Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak. Fravær er en god indikator og bør være et varsel

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

Elisabeth Jonassen Ingeborg Laugsand

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

FS budsjettseminar sektorpresentasjon

Handlingsplan ved bekymring rundt fravær trinn Grunnskolene i Odda kommune

Fravær - bekymringsfullt fravær

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

VIRKSOMHETSPLAN

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

«Vanskelig der og da. I ettertid ser jeg at det var det jeg trengte»

Arbeidsmodell for pasienter med epilepsi og ASD Turi Tarjem og Iren K. Larsen, Avdeling for kompleks epilepsi SSE

De små tingene blir avgjørende

SKOLEVEGRINGSATFERD KARTLEGGING OG TILTAK FRA SPESIALISTHELSETJENESTENS PERSPEKTIV DE MEST SÅRBARE MAILA OLSEN OG MARIT TØRSTAD 2016

R.Melsom,april

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

Skolevegring. Skolens rolle utfordringer og muligheter. Læringsmiljøsenteret.no. Trude Havik Postdoktor i CIECL

Alvorlig skolefravær. Veileder for forebygging og oppfølging. Til bruk for skolene

Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Veileder Forebygging og tiltak ved alvorlig skolefravær. FOTO : Kjersti Gjems Vangberg

Skolevegring. Dropout, frafall, skolefravær, pushout Marit Tørstad

Tilbake til skolen. Prosjekt om å oppnå stabilt skoleoppmøte for elever Rapport v/aud Mork Bredesen og Gidske Kvilhaug

Skolenekting. Jan-Ivar Sållman - pedagog med mastergrad i læringspsykologi. emaa seminaret fredag 2. mars 12

Proaktive strategier hva er dét, og

Hver dag teller! Veileder for forebygging og oppfølging av alvorlig skolefravær. Til bruk for skolene

Trygt og godt læringsmiljø

Høring utkast til veileder om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge med habiliteringsbehov.

Høyt fravær er alvorlig! Prosedyren gjelder for «nye» saker.

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for grunnskolene i Indre Fosen kommune

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for grunnskolene i Indre Fosen kommune

Bekymringsfullt skolefravær.

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Los for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune. Agnethe Linnes Krøyserth 2018

Fagdag barn som pårørende

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. Jo Magne Ingul

Hvilke resultater viser forskningen på kognitivatferdsterapi. ungdom?

P lan for å forebygge skolevegring HVORDAN HJELPE BARN OG UNGE SOM AV ULIKE GRUNNER VEGRER SEG FOR Å GÅ PÅ SKOLEN

Inneholder: Handlingsplan for fravær, samarbeidsavtale ved fravær, kartleggingsskjema elev, kartleggingsskjema fra skole.

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Måling av stråledoser fra pasient etter ablasjonsbehandling

Utviklingshemming og seksuelle overgrep

Hvordan kan skolen bidra til forebygging av skolevegring?

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Transkript:

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Ellen K Munkhaugen ellmun@ous-hf.no

Disposisjon Generelt om skolevegrings atferd Om prosjektet Hva kan vi gjøre?

Deltagere

Skolevegrings atferd Skolevegring er ingen diagnose. Fra skolevegring først ble belyst og frem til i dag er feltet preget av ulike måter å forstå og definere skolefravær på. Skolefobi, skoleskulk og skolevegring er noen av begrepene som anvendes. Det er flere forskere og klinikere som skiller mellom skolevegring og skoleskulk King og Bernstein, 2001

Skolevegrings atferd Skulkerne viser liten motivasjon til skolegang, og blir borte fra skolen uten foreldrenes kjennskap. Skolevegrerne ønsker å gå men mestrer ikke, foreldrene kjenner til fraværet. Definert som elevmotivert vegring eller fravær hele/deler av skoledagen dagen (Kearny & Silverman, 1996,Kearney, 2001).

Skolevegrings atferd 1. Eleven er helt borte fra skolen 2. Eleven møter opp, men forlater skolen i løpet av dagen 3.Eleven møter på skolen etter å ha vist alvorlig problematferd om morgenen 4. Eleven viser stort ubehag ved å gå på skolen og ber om å få slippe hele eller deler av dagen. (Kearny & Albano, 2000, i Holden og Sållman, 2010)

Assosiasjoner til skolevegrings atferd Somatisk plager Psykiatriske diagnoser Sosioøkonomiske og demografiske forhold Kan oppstå ved alle aldre, men henvisningsalder er ofte tidlig ungdom Overganger er forbundet med risiko C.A. Kearny (2006), C.A. Kearny (2008), Utagerende atferd, arbeid & helse i familien, faktorer ved skolen (Ingul, 2012)

Skolevegrings atferd Forekomst av skolevegrings atferd varierer ut fra definisjon og utvalg; 5 28 % 5% av henvisninger til BUP 10 på topp av henvisningsgrunn til BUP Oppmerksomheten om skolevegring er generelt økende, men det er foreløpig få studier om norske forhold (Kearny, 2001, Egger, mfl 2003, Grøholdt, 2003, Bauger et al. 2009, Ingul, 2005, NPR 2013)

Skolevegrings atferd hos elever med ASF Få studier belyser skolevegring hos barn og unge med ASF; stort singlecase studier. En studie av 135 barn og unge med ASF utviklingshemming, fant forekomst på 27,3% En svensk undersøkelse av skolefravær hos barn og unge med ASF grunnskolealder, fant en forekomst på ca 39%. Kurita, 1991, Arvans og LeBlanc, 2009. Autism och Aspergersforbundet, 2013

Prosjektet Kartlegge forekomst av fravær og skolevegrings atferd hos elever 4-10 trinn, med fokus på elever med ASF. https://www.youtube.com/watch?v=ceykfw6n boy&feature=player_detailpage

Skolevegrings atferd hos elever med ASF Prosjektleder, Prof. Trond H. Diseth Veileder Dr. Med. Eili Sponheim Veileder og statistiker Are Hugo Pripp Dr.gradskandiat Ellen K Munkhaugen Vi retter en stor takk til foreldre, ansatte i BUP/HABU,skoler, AiN som har bidratt til rekruttering av deltagere.

Definisjon som vi har lagt til grunn Skolevegrings atferd har vi definert som; 1-20 dager med ugyldig fravær. Ugyldig fravær ble definert ut fra kategoriene i skjemaet og kommentarer. Hvis det var markert fravær timer/dager uten kommentar ble det regnet som skolevegringsatferd

Hva kan vi gjøre? Forebyggende arbeid; Sosiale ferdigheter, relasjon til klassestyrer, andre lærere og assistenter, akademiske ferdigheter og personlige egenskaper er viktige faktorer for vellykket inkludering.(dillon et al., 2014, Robertson et al. 2003) Kunnskap og forståelse for diagnostiske utfordringer (Martinsen mfl.2009,gilberg,1998, Statped, 2013). Iverksette tiltak for å styrke elevens muligheter til å føle seg hjemme på skolen.

Forebyggende forts. Utvidet skole- hjem samarbeid, omfang og kompleksitet. Økt oppmerksomhet og kontakt ved overganger og etter ferier og sykdom. Kunnskap om tidlige tegn på skolevegringsatferd (endringer, rapport fra foreldrene). Føre var holdning

Skolevegringsatferd Hvis eleven utviser skolevegringsatferd; reager raskt søke å finne årsaken(e), ha en vid forståelses ramme, kartlegge både form og funksjon (foreldrelærer-elev) Iverksette tiltak basert på funn fra kartleggingen. Fleksibilitet, mot til å iverksette ukonvensjonelle tiltak. https://www.youtube.com/watch?feature=player _detailpage&v=1fw1ccxcugg

Voksne for barn, www.vfb.no Skolevegring, hefte 17 SKOLEVEGRING Veileder i skolevegringsproblematikk for ambulant enhet, Barne- og ungdomspsykiatrisk avd. - Råd i kartlegging og behandling Stavanger universitetssykehus Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Ambulant enhet,2007

Neste skritt i prosjektet Undersøke mulige risikofaktorer for skolevegrings atferd hos barn og unge med ASF. hos barna i omgivelsene (hjem, skole, hjelpeapparat)

Tusen takk for meg & lykke til med å lage gode skole opplevelser for barn og unge med ASF

Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av de tidligere helseforetakene Aker, Rikshospitalet og Ullevål. Oslo universitetssykehus leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar både lands-, regions- og lokalfunksjoner. Sykehuset er landets største med cirka 20 000 ansatte og har et budsjett på 18 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.