ADRESSEREGISTER KONSERN

1997 Årsrapport

ADRESSEREGISTER KONSERN FELLESFUNKSJONER SCHIBSTED ASA Adresse: Apotekergaten 10, Oslo Postadresse: Postboks 1178 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 23 10 66 00 Telefax: 23 10 66 01 E-post: schibsted@schibsted.no Internett: http://www.schibsted.no SCHIBSTED FINANS AS Adresse: Apotekergaten 10, Oslo Postadresse: Postboks 1178 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 23 10 66 00 Telefax: 23 10 66 01 E-post: schibsted@schibsted.no Internett: http://www.schibsted.no SCHIBSTED EIENDOM AS Adresse: Apotekergaten 10, Oslo Postadresse: Postboks 1178 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 23 10 66 00 Telefax: 23 10 66 01 E-post: finn.solberg@schibsted.no Internett: http://www.schibsted.no SCHIBSTED DRIFT AS Adresse: Akersgaten 32, Oslo Postadresse: Postboks 1178 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22 86 44 50 Telefax: 22 86 44 51 E-post: stein.erik.pedersen@schibsted-drift.no AVIS AFTENPOSTEN AS Adresse: Akersgaten 51, Oslo Postadresse: Postboks 1178 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22 86 30 00 Telefax: 22 86 38 00 (administrasjon) 22 42 63 25 (redaksjon) E-post: aftenposten@aftenposten.no Internett: http://www.aftenposten.no VERDENS GANG AS Adresse: Akersgaten 55, Oslo Postadresse: Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22 00 00 00 Telefax: 22 00 01 56 (administrasjon) 22 42 67 80 (redaksjon) E-post: webmaster@vg.no Internett: http://www.vg.no AFTONBLADET HIERTA AB Adresse: Arenavägen 63, Globen City, Stockholm Postadresse: 105 18 Stockholm, Sverige Telefon: + 46 8 72 52 000 Telefax: + 46 8 60 00 170 (administrasjon) + 46 8 60 00 177 (redaksjon) E-post: nyheter@aftonbladet.se Internett: http://www.aftonbladet.se SCHIBSTED TRYKK AS Adresse: Hans Møller Gasmanns vei 9 Linderud, Oslo Postadresse: Postboks 1178 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22 86 32 00 Telefax: 22 86 43 00 E-post: jan.hedenstad@aftenposten.no TV/FILM TV 2 AS Adresse: Verftsgaten 2 C, Bergen Postadresse: Postboks 2, 5002 Bergen Telefon: 55 90 80 70 (Bergen) 22 31 47 00 (Oslo) Telefax: 55 90 80 90 (Bergen) 22 31 47 25 (administrasjonen, Oslo) E-post: administrasjon@tv2.no Internett: http://www.tv2.no KANAL 2, ESTLAND Adresse: Koidula 13 A, Tallinn Postadresse: Koidula 13 A, EE 0001 Tallinn, Estland Telefon: + 372 6 268 900 Telefax: + 372 6 466 308 E-post: kanal2@jofo.ee SANDREW METRONOME AB Adresse: Floragatan 4, Stockholm Postadresse: Postboks 5612 114 86 Stockholm, Sverige Telefon: + 46 8 762 17 00 Telefax: + 46 8 10 38 50 E-post: klas.olofsson@sandrews.se Internett: http://www.sandrews.se METRONOME FILM & TELEVISION AB Adresse: Fjärde Bassängvägen 11 Värtahamnen, Stockholm Postadresse: Postboks 278 37 115 93 Stockholm, Sverige Telefon: + 46 8 459 73 40 Telefax: + 46 8 459 78 99 E-post: tobias.bringholm@metronome.se ingemar.olsson@metronome.se MULTIMEDIA SCANDINAVIA ONLINE AS Adresse: Gjerdrums vei 11, Nydalen, Oslo Postadresse: Postboks 1178 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22 58 38 00 Telefax: 22 02 09 77 E-post: firmapost@sol.no Internett: http://www.sol.no SCANDINAVIA ONLINE AB Adresse: Kungsgatan 28, Stockholm Postadresse: Kungsgatan 28 111 35 Stockholm, Sverige Telefon: + 46 8 587 60 000 Telefax: + 46 8 587 60 199 E-post: personalen@scandinaviaonline.se Internett: http://www.scandinaviaonline.se SCANDINAVIA ONLINE DANMARK AS Adresse: Vemundsgade 40 A, København Postadresse: Vemundsgade 40 A 2100 København Ø, Danmark Telefon: + 45 70 15 50 00 Telefax: + 45 70 15 55 00 E-post: petro@a.sol.dk Internett: http://www.sol.dk HUGIN AS Adresse: Sagveien 19, Oslo Postadresse: Sagveien 19, 0458 Oslo Telefon: 22 80 79 80 Telefax: 22 80 79 79 E-post: hugin@hugin.no Internett: http://www.huginonline.no CHR. SCHIBSTEDS FORLAG AS Adresse: Akersgaten 32, Oslo Postadresse: Postboks 1178 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22 86 30 00 Telefax: 22 42 54 92 E-post: bente.skuggedal@schibsted.no Internett: http://www.schibsted-forlag.no SCAN-FOTO AS Adresse: Akersgaten 55, Oslo Postadresse: Postboks 1178 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22 00 32 00 Telefax: 22 00 32 10 E-post: salg@scanfoto.no Internett: http:// www.sol.no/scanfoto SMS PUBLISHING AB Adresse: Luntmakargatan 46, Stockholm Postadresse: Postboks 3313 103 66 Stockholm, Sverige Telefon: + 46 8 412 27 00 Telefax: + 46 8 411 41 20 E-post: headhunt@headhunt.se Internett: http://www.svforlagetll.se DINE PENGER AS Adresse: Drammensveien 126 A, Oslo Postadresse: Drammensveien 126 A, 0277 Oslo Telefon: 22 43 61 61 Telefax: 22 43 13 12 E-post: dinepenger@dinepenger.no Internett: http://www.sol.no/dinepenger IMEDIA AS Adresse: Nils Hansens vei 2, Oslo Postadresse: Postboks 6348 Etterstad, 0604 Oslo Telefon: 22 97 54 54 Telefax: 22 97 54 97 E-post: info@imedia.no Internett: http://www.imedia.no SCHIBSTED INTERACTIVE STUDIO AS Adresse: Forskningsparken Gaustadalléen 21, Oslo Postadresse: Gaustadalléen 21, 0371 Oslo Telefon: 22 95 84 27 Telefax: 22 60 44 27 E-post: firmapost@sistudio.no Internett: http://www.sistudio.no

1997 Innhold 4 Dette er Schibsted 5 Schibsted 1997 6 Konsernsjefen har ordet 8 Nøkkeltall 10 Styrets beretning for 1997 15 Konsernstyrets medlemmer 16 Administrasjonens beretning 20 Avis 30 TV/Film 40 Multimedia 46 Fellesfunksjoner 47 Aksjonærinformasjon 49 Stiftelsen Tinius 50 Rekruttering ÅRSREGNSKAP SCHIBSTED ~ KONSERN: 52 Resultatregnskap 53 Balanse 54 Kontantstrømoppstilling 55 Noter til årsregnskapet 66 Årsregnskap Schibsted ASA 67 Noter til Schibsted ASA 71 Revisjonsberetning 72 Verdiskapningsregnskap Selskapsstruktur Adresser

Dette er Schibsted Schibsted er i dag Norges største, og et av Nordens ledende medieselskap. Virksomheten omfatter avis- og forlagsvirksomhet, TV-kanaler, TV-produksjon, rettighetsformidling og innholdstjenester på Internett. Schibsteds eksisterende virksomheter og videre ekspansjon underbygger konsernets visjon: Schibsted skal bli Skandinavias ledende mediebedrift gjennom å være den foretrukne innholdsleverandør til lesere, seere og annonsører, uavhengig av medievalg. Konsernets virksomheter er organisert i tre områder: Avis, TV/Film og Multimedia. Avis: Konsernet eier Norges to største dagsaviser, VG og Aftenposten, samt betydelige andeler i seks norske regionaviser. I tillegg kontrollerer Schibsted Aftonbladet, Sveriges og Skandinavias største dagsavis. TV/Film: Konsernet eier 1/3 av aksjene i TV 2, Norges definitivt ledende, og Skandinavias mest lønnsomme, kommersielle TV kanal. Schibsteds produksjonsselskaper er størst på produksjon av reklamefilmer i Skandinavia, og blant de ledende uavhengige produsenter av TV-programmer i alle de tre skandinaviske land. Schibsted er en ledende aktør i Skandinavia innen området filmrettigheter og distribusjon etter at Schibsted og Sandrews har inngått en avtale om å slå sammen sine virksomheter innen dette området i det 50/50 eide Sandrew Metronome. Multimedia: Innenfor multimedia er Schibsted den største eier i Scandinavia Online - SOL - som er etablert i Norge, Sverige og Danmark. SOL skal bli en av de mest trafikkerte tjenestene på Internett ved å tilby nytte- og underholdningsprodukter gjennom abonnements- eller annonsebaserte løsninger. Telenor og Telia er partnere i videreutviklingen av konsernets online satsninger. Konsernet er engasjert i forlagsvirksomhet gjennom Chr. Schibsteds Forlag og SMS-gruppen, og i tidsskrifter gjennom Dine Penger. Scan-Foto er konsernets billedbyrå. Fortsatt er størstedelen av virksomheten lokalisert i Norge, men de seneste års ekspansjon har i stor grad funnet sted utenfor Norge. I tråd med konsernets visjon, vil også den videre ekspansjon i stor grad finne sted utenfor Norge. 4

1. kvartal: Schibsted og Telenor med felles satsning på Scandinavia Online i Sverige. Schibsted kjøper Dine Penger, Norges største økonomiske tidsskrift. Opplagsutviklingen i VG snur i positiv retning. 2. kvartal: Schibsted selger 29,33% av aksjene i TVNorge til TV 2. Konkurransetilsynet godkjenner salget av Schibsted Nett til Telenor og samarbeidet rundt Scandinavia Online. 3. kvartal: Anders Gerdin utnevnes til ny sjefredaktør i Aftonbladet. Schibsted etablerer Scandinavia Online i Danmark som eiet datterselskap. 4. kvartal: Schibsted kjøper seg opp til 86% av kapitalinteressene i Kanal 2 i Estland. Papirprisavtale for 1998 innebærer prisøkning på ca. 3% i forhold til 1997. Nytt 7-års syndikert lån på USD 300 mill. erstatter tidligere lån på NOK 700 mill. Konkurransetilsynet godkjenner TV 2s kjøp av aksjer i TVNorge. 1. kvartal 1998: Schibsted og Sandrews slår sammen sine virksomheter innen filmrettigheter og distribusjon i det 50/50 eide Sandrew Metronome. Schibsted, Telia og Telenor inngår intensjonsavtale om en felles satsning på Internett i Sverige. Metronome og TV Spartacus får kontrakt på ca. kr 320-350 mill. med norske TV 2 for produksjon av en ny daglig dramaserie. Schibsted og Schibsted/Egmont selger h.h.v. Eventyrkanalen og Nydalen Studios til TV 2. Aftenposten og TV 2 inngår avtale om felles satsning på rubrikkannonsemarkedet ved at Aftenposten kjøper 50% av TV 2s tekst-tv selskap Net2 Interaktiv. Schibsted 1997 5

Konsernsjef Kjell Aamot Konsernsjefen har ordet For Schibsted-konsernet, med røtter tilbake til 1839, har 90-årene medført store omveltninger. Ved inngangen til decenniet var konsernet fortsatt et rent familieselskap konsentrert om avisene Aftenposten, VG og Chr. Schibsteds Forlag. Markedet var nasjonalt og konkurrentene andre norske aviser og forlagshus. I dag ser det meste annerledes ut. Likhetstrekket er gledelig nok at Aftenposten og VG fortsatt utgjør den finansielle motor i virksomheten, mens eierforhold, markedsplass, konkurransesituasjon og selskapets struktur knapt er til å kjenne igjen. Det tradisjonsrike familieselskapet er erstattet av et børsnotert selskap hvor nær 70% av aksjene har skiftet eier siden 1992. En omstilling som har ødelagt mange gode bedrifter, men som for Schibsteds vedkommende har bidratt positivt til å styrke selskapets posisjon og konkurransekraft. Gjennom etableringen av Stiftelsen Tinius er den idealistiske arv ivaretatt. De demokratiske verdier er understreket, og den redaksjonelle uavhengighet og integritet er fastlagt som klare rettesnorer for selskapet videre utvikling. Samtidig har nye aksjonærer vært en inspirasjon for konsernets ledelse ved å tydeliggjøre forventninger og krav til selskapet. Den aksjonærmessige balanse mellom «børs» og «katedral» oppleves i dag som et av våre fremste konkurransefortrinn, spesielt når vi beveger oss utenfor Norges grenser. Mens avismarkedet er nasjonalt, opptrer aktørene innen TV/Film i et nordisk marked. Relasjonene mellom de største skandinaviske mediehus har endret karakter fra et sosialt- og erfaringsmessig nettverk til dels å bli konkurrerende aktører og dels alliansepartnere. Multimedia fremstår som et globalt marked, hvor utviklingen i Norden og USA ligger i fremste rekke. I tillegg til konkurransen fra de tradisjonelle aktørene innen media, møter vi helt nye konkurrenter i sammensmeltningen mellom IT-, tele- og medieindustrien. Schibsteds visjon frem mot årtusenskiftet ble formulert i 1996: Schibsted skal bli Skandinavias ledende mediebedrift gjennom å være den foretrukne innholdsleverandør til lesere, seere og annonsører, uavhengig av medievalg. Med «ledende» mener vi det medieselskap som har produkter med høy kvalitet og troverdighet, gir best avkastning for aksjonærene over tid, og som fremstår som det mest attraktive medieselskap for den best kvalifiserte arbeidskraft. Lykkes vi med dette blir oppfyllelsen av andre måltall som vekstrater, produktivitet, markedsandeler og lønnsomhetsmål langt på vei en naturlig konsekvens. Gjennom endringene av medieindustrien er medieselskapene blitt langt mer kompliserte å verdsette som investeringsalternativer. Utviklingen innen etermedier er langt mer uforutsigbar enn trendfremskrivninger av aviser. Her kan et års suksess 6

avløses av fiasko det påfølgende. Løpende drift erstattes av prosjektorientert virksomhet, slik man ser det innen TV-produksjon og i kampen om rettighetene. Situasjonen kompliseres ytterligere ved vurderinger av innsats innen Internett og multimedia. Dette området har fortsatt karakter av forskning og utvikling, men hvor strategiske posisjoner er i ferd med å fastlegges, og hvor markeder og produkter utvikles i et hurtig tempo. Dagens tilsynelatende «tapssluk» kan vise seg helt avgjørende for fremtidig vekst og verdiskapning i et medieselskap. Verdianalyser av medieselskaper må derfor i langt større grad enn tidligere baseres på vanskelige kvantifiserbare forventninger om en høyst uforutsigbar fremtid. Dette er kompliserende for finansmarkedets analytikere og investorer, som i tillegg til sine regneark i større grad enn før tvinges til å foreta sine prioriteringer på basis av tro, eller mangel på sådan, av en organisasjons evne til å attrahere kompetanse og utnytte kompetansen til å forstå den kraftfulle dynamikken i utviklingen av medielandskapet. Det er også utfordrende for selskapene. Krav og forventninger til ledelse og ansatte forsterkes i en industri hvor de ansattes evner og kompetanse fremstår som det viktigste suksesskriterium. Den norske næringsministeren siterte sin amerikanske kollegas tanker om fremtidens utvikling i USA: «Om 5 år vil 50% av den amerikanske arbeidsstyrken arbeide i selskaper som i dag ikke eksisterer». Selv om dette var et generelt utsagn om et marked langt borte, er det en relevant problemstilling også i det nordiske mediemarkedet. Suksesser i vår virksomhet har i økende grad blitt ferskvare. De er lite verdt dagen derpå. Selv i en slik omskiftelighet føler vi oss likevel blant de privilegerte. Som et rendyrket mediekonsern mener vi å ha en optimal eierstruktur, vi har betydelig finansiell løfteevne, vi har en gunstig balanse mellom sterke kontantgenererende aviser, et betydelig engasjement i en kraftig voksende kommersiell TV-sektor og en gunstig strategisk posisjon i et så langt investeringskrevende multimediamarked. Og ikke minst: Vi er i ferd med å bli det mest attraktive medieselskap i kampen om de beste menneskelige ressurser. Det blir avgjørende for vår videre suksess. Kjell Aamot Konsernsjef 7

SCHIBSTED KONSERN Nøkkeltall 1997 1996 1995 1994 1993 Driftsinntekter (tall i 1 000 kr) 5 359 886 4 569 156 3 347 820 3 041 797 2 752 823 Driftsresultat (tall i 1 000 kr) 644 722 577 962 409 007 415 954 317 524 Resultat før skattekostnad (tall i 1 000 kr) 728 218 579 215 498 260 460 880 427 457 Driftsmargin 12,0% 12,6% 12,2% 13,7% 11,5% Fortjenestemargin 9,1% 8,9% 10,3% 10,4% 11,5% Egenkapitalandel 49,8% 48,1% 59,6% 56,0% 50,6% Egenkapitalrentabilitet 23,6% 23,0% 23,5% 25,8% 27,6% Totalkapitalrentabilitet 18,0% 18,3% 20,3% 21,6% 19,2% Likviditetsgrad 0,82 0,91 1,04 0,94 0,84 EPS (kr) 7,05 5,79 4,99 4,56 4,55 Cash flow pr. aksje (kr) 10,00 9,50 8,01 7,47 6,71 OPPLAG - AKKUMULERTE TALL Aftenposten morgen, hverdager 286 163 283 915 282 018 279 965 278 669 Aftenposten aften, hverdager 191 269 188 635 186 003 188 544 198 647 Aftenposten søndag 230 118 223 501 218 384 217 766 225 575 VG hverdager 370 115 356 861 371 238 386 137 377 575 VG søndag 294 019 279 571 279 362 279 030 255 809 Aftonbladet, hverdager 407 900 381 200 362 000 359 000 342 000 Aftonbladet søndag 510 183 484 400 473 400 462 000 430 000 ANNONSEVOLUM - AKKUMULERTE TALL (SPALTEMETER) Aftenposten 57 859 52 126 48 062 41 663 38 488 VG 7 901 7 419 6 802 6 522 6 068 Aftonbladet 11 072 11 143 9 367 8 612 8 295 1997 1996 1995 AVIS Driftsinntekter (tall i 1 000 kr) 4 820 429 4 046 096 2 915 900 Driftsresultat (tall i 1 000 kr) 632 698 502 067 420 951 Resultat før skattekostnad (tall i 1 000 kr) 723 627 590 034 522 469 Driftsmargin 13,1% 12,3% 14,4% Fortjenestemargin 12,5% 12,2% 14,8% Totalkapitalrentabilitet 22,8% 22,2% 26,0% TV/FILM Driftsinntekter (tall i 1 000 kr) 364 463 308 429 347 040 Driftsresultat (tall i 1 000 kr) 654 (13 867) (44 970) Resultat før skattekostnad (tall i 1 000 kr) 35 220 (48 840) (24 044) Driftsmargin 0,2% (4,5%) (13,0%) MULTIMEDIA Driftsinntekter (tall i 1 000 kr) 188 507 209 934 74 532 Driftsresultat (tall i 1 000 kr) (90 371) 10 995 (13 930) Resultat før skattekostnad (tall i 1 000 kr) (103 882) 6 376 (14 357) Driftsmargin (47,9%) 5,2% (18,7%) DEFINISJONER: Driftsmargin: Driftsresultat/Driftsinntekter Fortjenestemargin: Resultat/Driftsinntekter Egenkapitalandel: EK inkl. minoritetsinteresser/total kapital Egenkapitalrentabilitet: Resultat/Gj.sn. EK Totalkapitalrentabilitet: (Resultat før skatt + finanskostn.)/ Gj.sn. total kapital Likviditetsgrad: Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld EPS: Resultat/Ant. aksjer Cash flow pr. aksje: (Res. før skatt + avskr. +/- endr. pensjon + royalty* +/- andel tilkn. selskaper - betalbar skatt)/ant. aksjer * Aftenposten AS t.o.m. 1996 8

STYRETS BERETNING ~ ADMINISTRASJONENS BERETNING

Styrets beretning for 1997 Året 1997 ble et meget godt år for Schibsted-konsernets tradisjonelle virksomheter. Den sterke norske økonomien bidro til fortsatt vekst i reklamemarkedet både for de trykte mediene og etermediene samtidig som opplaget økte i konsernets aviser. For øvrig har året vært preget av konsolidering og videreutvikling av konsernets strategi om å fokusere på innhold innenfor alle medietyper, og med et skandinavisk perspektiv. I Norge ble Dine Penger overtatt av konsernet. I Sverige og Danmark ble Scandinavia Online (SOL) etablert. Samtidig har konsernet tatt et nytt steg østover gjennom ytterligere oppkjøp i Kanal 2 i Estland. For å sikre en koordinert utvikling av konsernets interesser i norske TV-kanaler ble konsernets direkte andel i TVNorge solgt til TV 2. Virksomhetsområdene I 1997 ble det foretatt en endring i konsernstrukturen. Virksomhetsområdet Trykte Media har tidligere omfattet alle selskaper med trykte produkter, i tillegg til selskaper som har sin virksomhet nært knyttet til avisene. Ved utgangen av 1997 har Trykte Media skiftet navn til Avis, mens alle nisjepregede selskaper er overført til virksomhetsområdet Multimedia. Dette muliggjør bedre fokus på utviklingen innenfor det enkelte selskap samtidig som mulighetene for samarbeid mellom disse selskapene og de typiske online bedriftene forbedres. Dette innebærer at blant annet Chr. Schibsteds Forlag, SMS-gruppen, Scan-Foto og Dine Penger er rapportert innenfor virksomhetsområdet Multimedia for 1997. Virksomhetsområdet Avis (tidligere Trykte Media) hadde også i 1997 et meget positivt år omsetnings- og resultatmessig. Aftenpostens posisjon i leser- og annonsemarkedet er sterk, og avisen nyter godt av det sterke annonsemarkedet generelt og økningen i rubrikkannonser spesielt. Etableringen av vis@visen sammen med regionavisene og SOL er med på å sikre en fremtidig sterk posisjon innenfor rubrikkmarkedet også på Internett. Aftenposten leverte igjen det beste resultat i selskapets historie. VG hadde også et meget godt år med stigende opplag og høyere annonseinntekter. Dette bidro til at også VG leverte det beste resultatet i selskapets historie. Aftonbladet befestet i løpet av 1997 sin posisjon som Sveriges og Skandinavias største dagsavis. Med virkning fra 1. januar 1998 ble trykkeriet på Linderud solgt samtidig som det ble inngått en to-årig kontrakt om tilbakeleie for å sikre avisenes drift frem til det nye trykkeriet tas i bruk. I februar 1998 ble det inngått avtale mellom Aftenposten og TV 2 om felles satsning på rubrikkannonsemarkedet innenfor tekst-tv og Internett gjennom selskapet Net2 Interaktiv. Innenfor virksomhetsområdet TV/Film ble TVNorge i 1997 den etablerte nettverkskanal for norsk privateid lokal-tv. Dette førte til at kanalen i dag når ut til over 75% av befolkningen. Schibsted solgte sin andel i TVNorge til TV 2 etter at Stortingets flertall hadde akseptert slikt eierskap. TV 2 eier nå 49,3% av TVNorge. Samtidig ble det inngått en samarbeidsavtale mellom de to kanalene som overfører ansvaret for TVNorges programinnhold til TV 2. TV 2 opprettholdt sin sterke posisjon i seer- og annonsemarkedet gjennom hele 1997, mens TVNorge reduserte sitt underskudd og økte sin markedsandel i seermarkedet mot slutten av året. TV 2 kon- 10

sern (inkl. andel av TVNorge) fikk en økning i resultat før skatt på 22%. Utenfor Norge økte Schibsted i 1997 sitt engasjement i den estiske Kanal 2 og hadde ved utgangen av året ca. 86% av kapitalinteressene i selskapet. Gruppen av TV-produksjonsselskaper, Metronome Film & Television, fortsatte den skandinaviske ekspansjonen. Tilgangen på oppdrag økte betydelig, men i et konkurranseutsatt marked ble driftsresultatet for 1997 svakere enn forventet. Ved inngangen til 1998 ble det inngått avtale mellom det Schibsted-eide Metronome, det svenske produksjonsselskapet Spartacus og TV 2 om produksjon av en daglig dramaserie for kanalen. TV 2 kjøpte ved inngangen til 1998 Nydalen Studios og Eventyrkanalen fra henholdsvis Schibsted/Egmont og Schibsted. I begynnelsen av 1998 har Schibsted også inngått en avtale med Sandrew i Sverige om en sammenslåing av de to selskapenes interesser innenfor filmrettigheter og filmdistribusjon i Norden. Det nye selskapets virksomhet vil omfatte rettighetskjøp og formidling av spillefilmrettigheter til TV i alle de nordiske land, videodistribusjon og filmdistribusjon til kino i samtlige land samt kinodrift i alle land unntatt Norge. Fusjonen innebærer også en avtale med TeleDanmark hvor Schibsted i forkant overtar filmrettigheter og videodistribusjon i Danmark. Etableringen av den nye konstellasjonen innebærer en investering for Schibsted i størrelsesorden kr 150 mill. Virksomhetsområdet Multimedia ekspanderte i 1997 til Sverige og Danmark gjennom opprettelsen av SOL i de respektive land. I Norge er SOL i ferd med å befeste sin posisjon som den største innholdsleverandøren på Internett og flere nye medlemstjenester er etablert i løpet av året. Antall oppslag på SOLs sider økte i løpet av året fra ca. 1,5 mill. oppslag til ca. 4 mill. oppslag pr. uke. Internettmarkedet preges fortsatt av et sterkt innslag av utviklingsarbeid som ikke umiddelbart kan omdannes til betalbare produkter, og årets negative driftsresultat gjenspeiler dette. Heller ikke annonseomsetningen har utviklet seg tilfredsstillende, blant annet fordi de store merkevareannonsørene fremdeles er avventende til Internett. I 1998 er det inngått avtale mellom Telia, Telenor og Schibsted om et samarbeid innen internettsatsningen i Sverige og resten av Skandinavia. Avtalen innebærer blant annet at Telia kommer inn på eiersiden i SOL i Sverige og Norge samt at det etableres en omfattende felleseid elektronisk byguide for Stockholm basert på Schibsted/SOL ABs lisens fra CitySearch og Telias Gule Sider. Økonomi Konsernets omsetning ble i 1997 kr 5.360 mill., en økning på 17,3% fra året før. Driftsresultatet ble kr 645 mill., mot kr 578 mill. året før. Driftsmarginen ble på 12%, noe ned fra 12,6% i 1996. Innenfor virksomhetsområdet Avis økte Aftenpostens driftsmargin betraktelig i 1997 til 17,8%, men også VG og Aftonbladet bidro til høyere margin totalt. TV/Films driftsmargin ble såvidt positiv, mens Multimedia som forventet bidro med et negativt driftsresultat. Tatt i betraktning den fortsatt offensive satsning på multimedia, betraktes årets driftsmargin og resultat som tilfredsstillende. Finansresultatet ble kr 86 mill., en betydelig økning fra kr 5 mill. året før. Dette har hovedsakelig sin bakgrunn i salget av andelen i TVNorge til TV 2. Skattekostnadsprosenten for 1997 ble 33% mot 31% i 1996. Dette skyldes først og fremst de store underskuddene i deleide selskaper. Disse underskuddene vil bidra til å redusere konsernets skattekostnad når selskapene kommer i overskuddsposisjon. Resultat etter skattekostnad ble kr 488 mill. mot kr 401 mill. i 1996, en økning på 21,6%. Konsernets investeringer i 1997 var totalt kr 669 mill., mot kr 1.424 mill. i 1996. Av investeringene var i alt kr 249 mill. knyttet til det nye trykkeriet, kr 72 mill. investert i nytt kontorbygg, kr 187 mill. til vedlikeholdsinvesteringer i den løpende driften og kr 161 mill. var knyttet til kjøp av nye virksomheter samt aksjer og andeler i andre selskaper. 11

Høsten 1997 ble det undertegnet en 7-årig trekkfasilitet på USD 300 mill. til erstatning for trekkrammen på kr 700 mill. som ble inngått i 1996. Fasiliteten er planlagt benyttet i forbindelse med konsernets fremtidige ekspansjon. Løpende kontantstrøm fra driften beløp seg i 1997 til kr 691 mill. Tilsammen resulterte dette i at konsernets totale likviditetsreserver i form av kontanter, verdipapirer og ubenyttede kommitterte lånefasiliteter ved utgangen av 1997 var ca. kr 2.480 mill. Konsernets egenkapitalgrad er på 49,8%, opp fra 48,1% i 1996. Proratakonsolidering av felleskontrollerte virksomheter bidrar til å redusere egenkapitalandelen både for 1996 og 1997. Konsernstyret vil anmode generalforsamlingen om fullmakt til kjøp av egne aksjer i samsvar med endringer i aksjeloven. SELSKAPETS STYRE HAR FRA GENERALFORSAMLINGEN I MAI 1997 HATT FØLGENDE SAMMENSETNING MED AKSJEBESITTELSE PR. 31.12.97: Tinius Nagell-Erichsen, styrets formann** 18.083.520 Ole Lund, styrets viseformann 0 Berit Bjerg* 214 Hilde Harbo* 214 Cato A. Holmsen 0 Bjørn Atle Holter-Hovind 0 Håkon Kjernsmo* 0 Einar Kloster 3.000 Gunnar Nordby* 214 Kristian Wilhelmsen 0 Jan Reinås 0 * Ansattes representanter ** Samtlige aksjer er kontrollert gjennom selskapet Blommenholm Industrier AS Organisasjon Antall ansatte i konsernet ved årsskiftet var 2.780 sammenlignet med 2.530 ved utgangen av 1996. Av disse arbeidet ca. 600 utenfor Norge. Konsernets trainee-program, Amandus, er blitt mottatt med stor interesse blant aktuelle kandidater. Traineene rekrutteres direkte fra høyskoler og internt i konsernet, for deretter å lære om Schibsted gjennom utplassering i flere virksomheter over en to-års periode. I 1998 er programmet utvidet til også å omfatte kandidater fra Øst-Europa. Det nye trykkeriprosjektet i Nydalen følger forutsatte tids- og kostnadsrammer, og forventes å være i full drift 1. kvartal 1999, mens prøvedriften vil starte høsten 1998. I forbindelse med at det nye trykkeriet blir fullt operativt vil bemanningen bli redusert med ca. 50 personer i forhold til i dag. Fra 1. januar 1998 er driften av det eksisterende trykkeriet på Linderud overført fra Aftenposten til Schibsted Trykk. På IT-siden er konsernet godt i gang med forberedelsene frem til år 2000 skiftet. Det er spesielt avisene, med tunge økonomi- og produksjonssystemer, som vil være utsatt i forbindelse med overgangen. Større økonomisystemer er under utskiftning uavhengig av denne problematikken, mens det allerede legges ned betydelig arbeid i modifiseringen av produksjonssystemene. Det gode resultatet i 1997 skyldes, i tillegg til den økonomiske utviklingen, i stor grad den positive og offensive holdningen som preger konsernets medarbeidere på alle nivåer. Styret takker de ansatte for innsatsen, og uttrykker anerkjennelse for de oppnådde resultatene. Miljø Konsernets selskaper opererer innenfor rammen av gjeldende miljøforskrifter. I konsernets aviser blir alle kjemikalier som brukes i forbindelse med billedbehandling sirkulert i lukkede systemer, og avhendet i henhold til forskriftene. Også på Linderud blir alle kjemikalier samlet opp og avhendet separat. Ved trykkerianlegget er det i tillegg etablert avtaler for sortering, henting og viderebehandling av avfall på en miljømessig forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet at alt papiravfall blir resirkulert. Avisretur AS besørger håndtering og resirkulering av returaviser for bl.a. VG, Dagbladet og Aftenposten. I relasjon til kontorbygningene i Oslo Sentrum vil et omfattende energispareprogram iverksettes i 1998. Eierstruktur og aksjonærpolitikk Kursen på Schibsted-aksjen var ved inngangen til året kr 117,50. Ved utgangen av året var kursen kr 126,50, en økning på 8,9% justert for utbytte. Totalindeksen ved Oslo Børs steg i samme periode med 31,5%. Siden børsintroduksjonen i 1992 har Schibstedaksjen steget med 379%, mens totalindeksen ved Oslo Børs i samme periode steg med 216%. Konsernets aksjonærstruktur har vært stabil i løpet av året. Schibsteds største aksjonær, Tinius Nagell-Erichsen, kontrollerer fortsatt 26,1% av selskapets aksjer. Ved utgangen av 1997 iverksatte konsernet en aksjekjøpsordning for de ansatte i Norge. Totalt 2.460 ansatte fikk tilbud om kjøp og hele 1.550 ansatte aksepterte tilbudet. 12

Styrets målsetting er å videreføre den utbyttepolitikk som har vært praktisert siden børsintroduksjonen, med en stabil vekst i utbytte koblet til en ambisjon om finansiering av konsernets investeringsbehov uten innhenting av ny egenkapital. I tråd med dette vil styret overfor generalforsamlingen foreslå et utbytte på kr 1,75 pr. aksje. Fremtidsutsikter Den norske økonomien er fremdeles meget sterk, og arbeidsledigheten er lav og synkende. Faren for presstendenser er stor, og rente- og valutamarkedene har allerede begynt å diskontere en økt pris- og lønnsvekst de kommende år. Spesielt mangelen på arbeidskraft innenfor enkelte fagområder vil kunne bidra til et betydelig lønnspress. Veksten i det private konsumet fortsetter og bilsalget har nådd rekordhøyder. Aktiviteten i eiendomsmarkedet er høy og det forventes ytterligere prisstigning i 1998. Effekten på økonomien av regjeringsskiftet vil først vise seg i forbindelse med fremleggelsen av budsjettet for 1999 og det er fremdeles uvisst hvilken effekt den senere tids uro på de internasjonale finansmarkeder vil få på den norske økonomien. I sum forventes det imidlertid at konsernets norske virksomheters inntekter vil holde seg på et høyt nivå en tid fremover. Annonseveksten i 1997 ble sterkere enn antatt og utviklingen forventes å bli positiv også i 1998, men med lavere veksttakt. Endringen i relative markedsandeler for de forskjellige typer medier vil fortsatt være begrenset. Annonseveksten innenfor elektroniske media vil fremdeles være meget sterk, men vil fortsatt representere en liten andel av det totale markedet. Opplagsutviklingen for både abonnements- og løssalgsavisene var god i 1997. For abonnementsavisene forventes en stabil positiv utvikling også i 1998, mens opplagsendringer for løssalgsavisene er vanskeligere å forutsi. Innenfor TV/Film området vil en prioritert oppgave være å videreutvikle den skandinaviske ambisjonen. Fokus vil være rettet mot konsolidering av konsernets eierandeler innenfor rettighetsområdet og forbedring av inntjeningen i produksjonsselskapene. Konsernets satsning på multimedia baserer seg på et fremtidsbilde der kommunikasjon og distribusjon av informasjon skjer på andre måter enn i dag. I et slikt fremtidsbilde vil også Schibsteds eksisterende virksomheter bli sterkt berørt, enten det er trykte eller kringkastede produkter. På kort og mellomlang sikt er forbedring og kommersialisering av produkter og tjenester i regi av SOL en prioritert oppgave i alle de skandinaviske land. Avtalen med Telia og den planlagte fusjonen i Sverige representerer i tillegg en stor utfordring både organisasjonsmessig og med hensyn til integreringen av forskjellige teknologiske plattformer. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til veksttakten i annonse- og abonnementsinntektene og det må derfor fortsatt påregnes betydelige driftsunderskudd i alle de skandinaviske land innenfor dette virksomhetsområdet. Sammenfattet ser styret positivt på konsernets utviklingsmuligheter for 1998 og de nærmeste årene. Eierstruktur Antall aksjer Andel AKSJONÆRER PR. 31.12.97 Blommenholm Industrier AS 18 083 520 26,11% Folketrygdfondet 4 705 500 6,79% The Chase Manhattan Bank 3 446 605 4,98% State Street Bank & Trust Co. 3 389 458 4,89% Orkla ASA 2 962 231 4,28% Guri Scotford s Schibsted Trust 1 929 000 2,79% Storebrand Livsforsikring AS 1 639 100 2,37% Kommunal Landspensjonskasse 1 604 550 2,32% The Chase Manhattan Bank 1 570 240 2,27% Morgan Guaranty Trust Co. of N.Y. 1 464 371 2,11% Boston Safe Dep & Trust 1 148 255 1,66% Cathrine Benton 1 130 000 1,63% Vital Forsikring ASA 1 007 900 1,46% Gjensidige Livsforsikring 924 950 1,34% Verdipapirfondet Avanse 776 500 1,12% Nordbanken 590 800 0,85% Verdipapirfondet Avanse 584 400 0,84% Morgan Stanley and Co. Intl. Ltd. 560 164 0,81% Brown Brothers Harriman & Co. 522 000 0,75% Skandinaviska Enskilda Banken 502 200 0,73% Sum 20 største aksjonærer 48 541 744 70,10% Totalt 69 250 000 100,00% Schibsted ASA Schibsted ASA er morselskapet i Schibsted-konsernet. Driftsinntektene i Schibsted ASA utgjøres i hovedsak av royaltyinntekter fra Verdens Gang AS, mens de ordinære driftskostnadene er knyttet til den løpende driften av konsernadministrasjonen. Driftsresultatet i 1997 ble et underskudd på kr 11,5 mill., mens resultatet før skattekostnad ble et overskudd på kr 425,2 mill., hovedsakelig på grunn av ekstraordinær overføring fra Aftenposten på kr 400 mill. Konsernbidrag fra datterselskaper utgjorde kr 387,8 mill., mens konsernbidrag på kr 45,8 mill. er avgitt til andre datterselskaper. Konsernets løpende finansforvaltning er ivaretatt gjennom det heleide datterselskapet Schibsted Finans AS, mens konsernets eiendommer forvaltes av Schibsted Eiendom AS og Schibsted Drift AS. 13

Schibsted ASA hadde ved utgangen av 1997 33 ansatte, med konsernsjefen som administrerende direktør. Arbeidsmiljøet er godt og selskapet forurenser ikke det ytre miljø. For utbetalinger til konsernsjefen og styret, se note 3 (side 67). Aksjekapitalen i selskapet er kr 69.250.000, hvorav styrets formann, Tinius Nagell-Erichsen, indirekte eier 26,1% av selskapets aksjer, mens konsernsjef Kjell Aamot eier 5.214 aksjer. Disponering av årets resultat i Schibsted ASA Styret i Schibsted ASA foreslår følgende disponering av årets resultat: (Tall i 1 000 kr) Årets resultat kr 333 548 Mottatt konsernbidrag kr 387 839 Avgitt konsernbidrag kr (45 745) Til disposisjon kr 675 642 FORSLAG TIL DISPONERING: Avsatt til utbytte kr (121 188) Avsatt til disposisjonsfond kr (554 454) Totalt disponert kr (675 642) Oslo, 26. februar 1998 Tinius Nagell-Erichsen Styrets formann Ole Lund Berit Bjerg Hilde Harbo Einar Kloster Cato A. Holmsen Jan Reinås Bjørn Atle Holter-Hovind Håkon Kjernsmo Gunnar Nordby Kristian Wilhelmsen 14

Foran fra venstre: Ole Lund Berit Bjerg Kristian Wilhelmsen Tinius Nagell-Erichsen I trappen fra venstre: Einar Kloster Jan Reinås Bjørn Atle Holter-Hovind Cato A. Holmsen Gunnar Nordby Håkon Kjernsmo Konsernstyrets medlemmer 1997 Tinius Nagell-Erichsen (64), konsernstyrets formann Master of science (sosialøkonomi) 1959 fra London School of Economics. Styremedlem i Aftenposten AS. Styreformann i Fædrelandsvennen AS. Tidligere journalist bl.a. i Aftenposten, disponent i Verdens Gang AS og adm. direktør i Aftenposten AS. Formann flere perioder i Avisenes Arbeidsgiverforening 1972-87. Direksjonsformann flere perioder i Schibsted. Styremedlem i Verdens Gang AS 1966-77 og 1984-96, formann 1978-83. Ole Lund (63), konsernstyrets viseformann Cand. jur. 1959, lic. jur. 1968. H.r.advokat i Lund, Gundersen & Co. Advokatfirma DA. Tidligere adm. direktør i Nordisk Skibsrederforening 1978-86 og tidligere styreformann i Den norske Bank. Styreformann i Oslo Børs, Zürich Protector Forsikring ASA, ProSafe ASA og Hotel Continental AS. Styremedlem i AS Uglands Rederi. Berit Bjerg (56) Ansatt i Aftenposten AS fra 1987. Konsulent i Annonseseksjonen, Eiendomsmarkedet. Klubbleder i Aftenpostens Handel- og Kontorklubb fra 1992. Hilde Harbo (38) (ikke tilstede da bildet ble tatt) Cand. polit. med hovedfag i statsvitenskap. Ansatt i Aftenposten AS fra 1985, tilknyttet politisk redaksjon siden 1989. Tidligere verv: Vararepresentant for de ansatte i Schibsteds styre 1990-93. Nestleder i Aftenpostens redaksjonsklubb, visepresident i Stortingets presselosje og styremedlem i Oslo Journalistklubb. Cato A. Holmsen (57) Siv. ingeniør (maskin) ETH Zürich 1964. Tilleggsutdannelse bl.a. fra University of Newcastle og IMEDE 1973. Visekonsernsjef i Scancem AB og adm. direktør i Scancem International ANS. Styremedlem i Aftenposten AS, Eiendomsspar AS, Victoria Eiendom AS, Aker Maritime ASA og Eksportfinans ASA. Bjørn Atle Holter-Hovind (53) Siv. økonom (Universität Mannheim) og MBA fra INSEAD (Fontainbleu). Selvstendig næringsdrivende. Styreformann i B. Skaugen Holding AS og B. Skaugen Shipping AS. Styremedlem i Bergens Tidende AS, Verdens Gang AS, Scandinavia Online AS, og Intersport International, Sveits. Håkon Kjernsmo (55) Faglært typograf i 1964. Ansatt i VG 1991. Klubbleder i VGs Grafiske Klubb. Styremedlem i Oslo Grafiske fagforening. Medlem av landsstyret i Norsk Grafisk Forbund. Einar Kloster (60) Siv. økonom ( Dartmouth College, U.S.A.) Selvstendig næringsdrivende. Tidligere bl.a. President og CEO i Philips Lighting Holding, Holland. Styreformann i Norsk Hydro ASA. Styremedlem i Aftenposten AS og Leif Høegh & Co. ASA m.fl. Gunnar Nordby (55) Faglært typograf i 1962. Ansatt i Aftenposten AS fra 1955. Klubbformann i Aftenpostens Grafiske Klubb. Forbundsstyre-/ landsstyremedlem i Norsk Grafisk Forbund. Jan Reinås (53) Bedriftsøkonom med videreutdanning innen planlegging, rasjonalisering, transportøkonomi og markedsorientert ledelse. INSEADs Executive MBA. Konsernsjef i Norske Skog. Tidligere adm. direktør Fosen Trafikklag, Trondheim Trafikkselskap, SAS Norge og konsernsjef SAS. Styreformann Treforedlingsindustriens Bransjeforening. Styremedlem SAS Norge, PIL, NHO og CEPI. Medlem bedriftsforsamlingen Statoil og AS Union. Tidligere styreformann i Sparebanken Midt-Norge, Postverket og NSB. Kristian Wilhelmsen (56) Statsaut. revisor og selvstendig næringsdrivende. Eget revisjonsfirma 1968-85. Managing Director i Lyons Seafood Ltd. i England 1985-88 og styremedlem fra 1995. Viseformann i styret i Verdens Gang AS. Styremedlem i Sparebanken Jevnaker/Lunner m.fl. 15

Konsernsjef Kjell Aamot Konserndirektør Økonomi/finans Sverre Munck Administrasjonens beretning Konsernadministrasjonen er hovedansvarlig for utarbeidelse og iverksettelse av konsernets overordnede strategi, deriblant koordinering av aktivitetene i og på tvers av virksomhetsområdene, samt konsernets videre internasjonale ekspansjon. I tillegg dekker administrasjonen konsernets fellesfunksjoner, definert til å være økonomi, finans og eiendomsforvaltning. Konjunktursituasjonen Spredningen av effektene av finanskrisen i Asia viser hvor globalisert økonomien er blitt. Schibsteds virksomheter er i stor grad hjemmekonkurrerende, og er derfor ikke direkte berørt av Asia-krisen. Men dersom realøkonomien i de skandinaviske land berøres negativt, slik at husholdningenes disponible inntekt vokser langsommere eller endog faller, vil dette også slå ut i etterspørselen etter lokale medieprodukter. Uavhengig av Asia-krisen er det flere forhold som tyder på at den norske økonomien er nær ved å bli overopphetet, og et konjunkturomslag kan bli konsekvensen dersom en eller flere negative faktorer inntreffer. Schibsted vil være sårbar for et konjunkturomslag i Norge, og konsernet kan ikke basere seg på en vedvarende oppgangskonjunktur for å bevare lønnsomheten. Fokus på kostnader, samt en offensiv satsning på mediesegmenter i rask vekst i Norge og i utlandet vil være tiltak som skal bidra til fortsatt lønnsomhet i konsernet. Kommunikasjonssamfunnet De senere års nyvinninger innen kommunikasjons- og informasjonsteknologi er i ferd med å skape forutsetningene for et samfunn der informasjon, produkter og tjenester blir formidlet på nye måter i forhold til i dag. De nordiske land, og Norge spesielt, ligger allerede i dag langt fremme med hensyn til å ta i bruk denne teknologien. Usikkerheten består i med hvilket tempo de tekniske mulighetene omdannes til lønnsomme produkter. Her vil medieaktørene selv spille en avgjørende rolle, og de mediebedrifter som foretar riktige valg vil være fremtidens vinnere. Situasjonen er på mange måter uoversiktlig, men Schibsted har valgt å innta en offensiv holdning ved å utvikle produkttilbud over et bredt spekter alene eller i partnerskap med telekom-aktører i Norge og Sverige. Konsernets holdning er begrunnet dels av defensive hensyn, som for eksempel behovet for å beskytte annonsemarkeds- 16

plassene i avisene, men også offensivt i nye markedsmuligheter innenfor markedssegmenter der konsernet ikke er førende i dag, som for eksempel interaktive tjenester koblet til salg av produkter og tjenester, og abonnementsprodukter innenfor smale forbrukernisjer. Mellom 10-15% av konsernets ansatte arbeider i dag med elektronisk distribuerte produkter, halvparten av dem innenfor de tradisjonelle mediebedriftene. Dette illustrerer klart den konvergens som skjer mediene imellom, og som motiverer Schibsteds strategi om å følge seere og lesere uavhengig av medievalg. Ca. 15% av konsernets nåværende frie kontantstrøm investeres for tiden i dette området. Nivået på satsningen anses som adekvat, og må sees i sammenheng med de dramatiske endringer ny teknologi vil kunne få for konsernets eksisterende produkter, enten de er papirbaserte eller kringkastede. Den nye teknologien, slik vi for eksempel kjenner den gjennom Internett, krever også avklaring av prinsippielle spørsmål knyttet til tradisjonell publisering. Innenfor Schibsted konsernet er det startet et prosjekt som har til hensikt å avklare og utarbeide retningslinjer for redaktørrollen i de nye medier, der det vil bli lagt spesiell vekt på Schibsteds tradisjoner med hensyn til redaksjonell uavhengighet og integritet og de nye mediers karakteristika. Investeringsfilosofi Siden børsintroduksjonen i 1992 har Schibsted anvendt det aller meste av sin frie likviditet til investeringer i egen virksomhet, primært gjennom å legge infrastruktur til rette for optimal produksjonsflyt i avisenes redaksjoner og trykkerivirksomhet. Dernest er det investert i oppkjøp og etablering av nye virksomheter, og igjen er det innenfor virksomhetsområdet Avis at de største investeringene har skjedd. Virksomhetsområdene TV/Film og Multimedia er av ny dato, og har hittil krevet lavere investeringer. Ikke desto mindre er disse virksomhetene gjenstand for berettiget og betydelig interesse. Investeringene i egne aviser har hatt sterkt preg av vedlikeholdsinvesteringer eller nødvendige forbedringer for å holde tritt med produksjonstekniske nyvinninger, som gir nye markedsmuligheter for våre egne og konkurrentenes aviser. Investeringsbehovet på dette området ventes å bli mindre de neste 5-10 år, idet det nye trykkeriet i Nydalen vil representere «state-of-the-art» i denne perioden. Konsernet venter derfor en økning i investeringsevnen basert på egengenerert kontantstrøm. Schibsted har siden børsintroduksjonen opplevd en stadig bedre soliditet, på tross av investeringer på totalt 3,9 milliarder kroner. Med en gjennomsnittlig egenkapitalgrad mellom 50-60% er konsernets implisitte kapitalkostnad høy, og avkastningskravet på nyinvesteringer tilsvarende høyt. Medieindustrien er uten tvil en vekstbransje, med mulighet for lønnsom vekst og oppkjøp. Samtidig erfarer man ofte at vekstforventningene allerede er diskontert i verdiene av både større og mindre medieforetak, til dels på grunn av den positive undertone som har preget aksjemarkedene de siste årene. Med dagens balansesammensetning og sterke kontantstrøm, vil videre ekspansjon finansieres ved egne midler og gjennom økt opplåning, fremfor ved økning av egenkapitalen. Tilsvarende, dersom attraktive investeringsmuligheter ikke finnes i tilstrekkelig grad, vil man kunne vurdere kjøp av egne aksjer, som det blir gitt adgang til fra 1. januar 1999 i den nye aksjeloven. Verdiskapning skjer ved at 2500 2000 1500 1000 500 1992 1993 Egenkapital (mill. kr) 1994 1995 1996 1997 17

Nytt trykkeri til 1,4 milliarder kroner bygges i Nydalen i Oslo. Trykkeriet forventes å være i normal produksjon i løpet av 1. kvartal 1999. eksisterende og nye prosjekter gir høyere avkastning enn konsernets kapitalkostnad, og i perioder med positiv kontantstrøm og liten oppkjøpsvirksomhet vil derfor tilbakekjøp av aksjer kunne være et attraktivt virkemiddel for å maksimere avkastningen på egenkapitalen. På grunn av dynamikken som preger medieindustrien er det viktig å ha finansiell handlefrihet til å kunne handle raskt. For å oppnå størst mulig handlefrihet har konsernet etablert en trekkfasilitet på USD 300 mill. som kan benyttes til å finansiere oppkjøp innenfor korte tidsfrister. I 1998 ventes det at flere prosjekter som ble vurdert i 1997 vil bli iverksatt. Året vil ventelig bringe ytterligere internasjonal ekspansjon, og endringer i konkurrenters strategier og eiermessige forhold vil innebære konsekvenser for, og kreve handling også av Schibsted. 18

A VIS

Konserndirektør Avis Birger Magnus Avis Avis RESULTATREGNSKAP (Tall i 1000 kroner) 1997 1996 Sum driftsinntekter 4 820 429 4 046 096 Sum driftskostnader 4 187 731 3 544 029 Driftsresultat 632 698 502 067 Netto egne finansinntekter 49 927 58 020 Andel tilknyttede selskaper 44 482 33 467 Minoritetsinteresser (3 480) (3 520) Resultat før skattekostnad 723 627 590 034 Skattekostnad 122 234 100 212 Årets resultat 601 393 489 822 1997 ble et rekordår for Schibsteds aviser. Aftenposten oppnådde det beste resultat noensinne. Avisen hadde såvel opplagsvekst som en betydelig økning i annonsevolum og annonseinntekter. VG økte mest av alle norske aviser i 1997. I Sverige styrket Aftonbladet sin stilling som Skandinavias største avis. BALANSE (Tall i 1000 kroner) 31.12.97 31.12.96 Omløpsmidler 1 269 781 1 484 520 Anleggsmidler 2 122 720 1 787 314 Sum eiendeler 3 392 501 3 271 834 Kortsiktig gjeld 1 425 816 1 212 017 Langsiktig gjeld 776 419 753 134 Minoritetsinteresser 63 391 63 151 Egenkapital 1 126 875 1 243 532 Sum gjeld og egenkapital 3 392 501 3 271 834

Året 1997 ble et rekordår for virksomhetsområdet Avis. Virksomhetsområdet representerer 90% av Schibsteds omsetning og driftsresultatet økte til kr 633 mill. (+ 26%) av en omsetning på kr 4.820. mill. (+ 19%). Det gode resultatet skyldes dels et generelt høyt økonomisk aktivitetsnivå i Norge og dels et resultat av forbedret konkurranseposisjon. Aftenposten har hatt fremgang både i lesermarkedet og annonsemarkedet, hvilket har resultert i et driftsresultat på kr 376 mill., som representerer en økning på 22,6% sammenlignet med 1996. VG snudde den negative opplagsutviklingen fra 1995 og 1996 og økte opplaget med 13.254 eksemplarer (3,7%). Driftsresultatet for VG ble kr 230 mill. Aftonbladet har fortsatt sin fremgang med en opplagsvekst på 6,7% som gir et forsprang til Expressen på 70.000 eksemplarer og et driftsresultatet på SEK 45 mill., til tross for kostbar konkurranse fra Expressen. Opplagsmarkedet i Norge I motsetning til utviklingen i de aller fleste andre land beholder avisene fremdeles den sterke stillingen i et turbulent mediemarked. Opplagsutviklingen i 1997 for norske aviser samlet viste en økning på ca 1%. Opplagsmarkedet i Norge har i liten grad latt seg påvirke av fremveksten av nye elektroniske medier, selv om spesielt løssalgsavisene møter konkurranse fra stadig flere TV-stasjoner som tar «tabloide» grep. Kampen om lesernes tid øker imidlertid og det vil derfor være avgjørende at produktutviklingen fortsetter og bidrar til at man fanger nye generasjoner av avislesere. Norge Japan Finland Sverige Sveits Luxemburg New Zealand Storbritannia Tyskland Danmark Nederland USA Tsjekkia Østerrike Malaysia Avisopplag pr. 1000 innbygger 100 200 300 400 500 600 Kilde: FIEJ Annonsemarkedet i Norge Det høye aktivitetsnivået i norsk økonomi har resultert i en betydelig vekst i annonsemarkedet. Avisene har så langt i liten grad vært påvirket av konkurransen fra internettbaserte produkter og beholder sin markedsandel totalt sett. Aftenpostens positive utvikling er en indikasjon på dette, annonsevolumet for 1997 er nær toppåret 1987, som var den forrige høykonjunkturen. De fire store regionavisene Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen økte annonsevolumet med henholdsvis 1%, 1,8%, 10,8% og 4,5%. Løssalgsavisene VG og Dagbladet økte med henholdsvis 6,5% og 18,7%. Det svenske avismarkedet Til tross for økt innenlands etterspørsel og aktivitet opplever det svenske avismarkedet kun en begrenset fremgang og med variable økonomiske resultater. Opplagsutviklingen har for de fleste svenske aviser vært negativ også i 1997, og samlet har det totale svenske avisopplaget sunket med 1,4% i forhold til 1996. Løssalgsavisene har alle hatt en tilbakegang med unntak av Aftonbladet som kan vise til en fremgang på 27.100 eksemplarer per utgivelsesdag og rekordopplag på 422.900 eksemplarer. Aftonbladet befester dermed sin posisjon som Skandinavias største avis. Opplagsmarkedet 1997 Søndager Hverdager VG 294 019 370 115 Aftenposten, Morgenutgaven 230 118 286 163 Dagbladet 169 428 204 850 Aftenposten, Aftenutgaven 191 269 Bergens Tidende 83 564 94 051 Adresseavisen 93 538 Stavanger Aftenblad 71 637 Dagens Næringsliv 60 027 Fædrelandsvennen 46 893 Dagsavisen Arbeiderbladet 40 771 Romerikes Blad 42 326 42 123 Bergensavisen 30 735 Asker og Bærums Budstikke 31 933 Harstad Tidende 15 556 Andre aviser 1 384 701 Totalt 2 917 469 Kilde: NAL 21

Aftenposten AS Opplagsvekst og en betydelig økning i annonsevolum og -inntekter har gitt en solid resultatforbedring for Aftenposten i 1997 og bedriften oppnådde det beste resultatet noensinne. Posisjonen i mediemarkedet er styrket i løpet av 1997 til tross for kraftig og tiltagende konkurranse. Aftenpostens kjernevirksomhet er utgivelsen av to daglige avisutgaver på hverdager samt én utgave på lørdager og søndager. I tillegg foresto Aftenposten i 1997 trykking av hovedopplaget for VG, samt distribusjon av flere andre aviser i Oslo-regionen. Aftenposten Interaktiv, den elektroniske utgaven på Internett, har vært i stadig utvikling. Nyhetstjenesten forsvarer sin plass blant de mest besøkte norske nyhetstjenester på Internett. Aftenposten er også etablert med rubrikkdatabasen vis@visen på Internett i samarbeid med Adresseavisen, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og SOL. Utover dette formidler Aftenposten elektronisk informasjon fra norske og internasjonale databaser, herunder sitt eget arkiv. Aftenposten AS RESULTATREGNSKAP (Tall i 1000 kroner) 1997 1996 Abonnementsinntekter 503 625 473 120 Løssalgsinntekter 84 135 79 293 Annonseinntekter 1 338 169 1 189 943 Øvrige driftsinntekter 190 458 183 986 Sum driftsinntekter 2 116 387 1 926 342 Sum driftskostnader 1 740 630 1 619 441 Driftsresultat 375 757 306 901 Finansresultat 44 347 32 940 Resultat før skattekostnad 420 104 339 841 Skattekostnad 60 827 57 610 Årets resultat 359 277 282 231 BALANSE (Tall i 1000 kroner) 31.12.97 31.12.96 Omløpsmidler 628 228 933 639 Anleggsmidler 655 417 524 783 Sum eiendeler 1 283 645 1 458 422 Kortsiktig gjeld 778 086 707 821 Langsiktig gjeld 139 773 129 640 Egenkapital 365 786 620 961 Sum gjeld og egenkapital 1 283 645 1 458 422 Opplag/annonser Aftenposten satte nok en gang opplagsrekord i 1997, med et gjennomsnittsopplag for morgenutgaven på 286.163 eksemplarer, en økning på 2.248 eksemplarer fra 1996. Som et resultat av avisens kontinuerlige produktutvikling og kraftige markedsinnsats økte opplaget for alle utgaver. Aftenutgaven økte med 2.634 eksemplarer til 191.269, mens søndagsutgaven økte med 6.617 eksemplarer til 230.118. Den positive utviklingen på annonsemarkedet fortsatte i 1997. Mens norske aviser samlet økte sitt annonsevolum med 4,7%, var Aftenpostens vekst på 11% i forhold til 1996. Den kraftigste oppgangen har kommet på rubrikkmarkedene, som hadde en samlet volumøkning på 18,3%. De mest konjunkturfølsomme rubrikkmarkedene, eiendom og stilling, har stått for den største veksten, med en økning på henholdsvis 33% og 22%. Volumet av merkevare- og detaljhandelsannonser var på nivå med 1996. Aftenpostens markedsandel for annonser blant Oslo-avisene økte til 60% i 1997 fra 59,7% i 1996. Aftenposten har økt sine abonnementspriser med ca. 3,6% for 1998 sammenlignet med 1997, mens annonseprisene er blitt økt med ca. 4%. Drift og utvikling Ved siden av den løpende produksjon ved trykkeriet på Linderud har det vært nedlagt et betydelig arbeid i form av planlegging og gjennomføring av tiltak for en sikker overføring av trykkerivirksomheten fra Aftenposten AS til det nyetablerte Schibsted Trykk AS fra 1. januar 1998. Den siste avisen trykket i Aftenpostens regi ble produsert natten til 31. desember 1997. I løpet av 1997 ble det også gjennomført en omfattende revisjon av budrutene for aften- og søndagsutgaven, noe som har gitt en vesentlig økning i antall bud ansatt i Aftenposten. Dette er nødvendig for å kunne håndtere store avisformater og den betydelige mengden reklamebilag som bæres ut. Aftenutgaven ble fra 2. januar 1997 presentert i tabloidformat på alle utgivelsesdager. Omleggingen er blitt positivt mottatt både blant lesere og annonsører. Søndagsutgaven som leserprodukt og annonseplass er blitt videreutviklet gjennom hele året. Parallelt med utviklingen av eksisterende utgaver lanserte Aftenposten i 1997 bilag for eiendomsannonser og stillingsannonser distribuert til alle ikkeabonnenter i store deler av Oslo og Akershus. 22