Håndlaftet hyttetun i Rondane Fjellgrend, Kvamsfjellet. 2,1 mål eiet tomt. Strøm, vei, vann, avløp. Sol og fin utsikt.

Håndlaftet hyttetun i Rondane Fjellgrend, Kvamsfjellet. 2,1 mål eiet tomt. Strøm, vei, vann, avløp. Sol og fin utsikt. Adresse: Rondane Fjellgrend, Tomt A1, 2642 Kvam. Betegnelse: Gnr. 324 Bnr. 94 i Nord-Fron kommune Eier: Tellus Eiendom AS Salg: Tellus Eiendom as v/thore Olav Strand c/o Brødrene Strand Ingeniørfirma as, Innset, 7398 Rennebu Kontakt: thore.olav@brstrand.no tlf: 908 62 319 (event Knut Steinar Strand, tlf 90 50 58 50) Ansvarlig for oppgjør: Advokat Harald Krogh-Hansen, tlf: 9015 2641 Postadresse: Advokatene Cramer & Co, Postboks 130, 3101 Tønsberg Tlf: 33 30 76 90 E-post: hkh@cramerco.no Fax: 33 30 76 85

Beliggende: På Kvamsfjellet i Nord-Fron kommune, 8 km fra avkjøringen fra E6 på Kvam. Bebyggelsen Beskrivelse av bebyggelsen: Området består hovedsakelig av nyere hyttebebyggelse og eldre setrer. Boligtype: Hytte Bygninger: Hytta består av to bygninger: hytte og anneks Byggeår: 2012 Areal: BRA: 72 m 2 / P-ROM: 72 m 2 Arealfordeling pr. bygg: Hovedhytte: BRA 61 kvm / P-ROM 61 kvm / S-ROM 0 kvm Anneks: BRA 11 kvm / P-ROM 11 kvm / S-ROM 0 kvm Alle innvendige og utvendige arealangivelser er hentet fra vedlagt takstrapport samt tinglyste målebrev.

Byggemåte: Både hytta og annekset er oppført i 8" håndlaftet tømmer. Luftet tak med 200 mm isolasjon. Papp og platon. Torvtak fra Oppdal. Relativt stor innvendig takhøyde. Furu innerdører med 3 speil og rødmalte ytterdører. Utgravd tomt og pålagt komprimert og drenerende steinfylling. Markisolasjon 100-200 mm. Armert betong lavmur for hovedbygget 200mm x 300 mm påsatt leca pillarblokker. Innhold: Hovedbygg: stue/spisestue/kjøkken, entre, bad og 2 soverom. Anneks: hovedrom og vaskerom Standard: Innredet bad med wc, dusjkabinett, baderomsinnredning med servant. 200 l varmtvannstank og flislagt gulv med varme. Hytten har montert Contur peisovn med glassvegger og isolert stålpipe. Avløp, vann og strøm er forberedt på kjøkkenet, slik at dette monteres uten ytterligere el-/rørarbeide. Moelven ferdigbehandlet og bruksklart 25mm furugulv, type Cognac på alle rom utenom badet hvor det er flislagt gulv. Stor terrasse. Oppvarming: Hytten varmes opp elektrisk med panelovner i soverom og varmekabler i baderomsgulv. Peis/ovn i stue/kjøkken. Parkering/Båtplass/Sjøbod Det er opparbeidet for 2 stk parkeringsplasser på egen tomt. Adkomst: Fra Oslo er det 27 mil til avkjøring fra E6 på Kvam i Gudbrandsdalen. Ta av E6 når du på Kvam ser skiltet på bildet nedenfor. Følg den nyasfalterte fylkesveien mot Kvamsfjellet vel 8 km. Deretter ser du på høyre side skiltet RONDANE FJELLGREND. Følg fylkesveien ytterligere 300 meter. Ta av første vei inn til høyre. Deretter ser du hyttetunet foran inne på sletten.

Tomtetype/areal: Eiet tomt / 2072 m 2 Beskrivelse av tomt/hage: Naturtomt, men parkmessig opparbeidet med plener og terrasse der det har vært foretatt gravearbeider. Ideelt for barnefamilier. Offentlige forhold: Vei/vann/avløp: Vei inn til hytta. Tilknyttet offentlig avløp og Rondane Fjellgrends private vannverk Tinglyste servitutter/rettigheter: Kommunen har legalpant for inntil 1G for ubetalte utgifter. Reguleringsforhold: Hytta ligger i et område regulert til byggeområde for fritidsboliger. Se vedlagt reguleringsbestemmelser. Økonomi: Verditakst/lånetakst: Kr 2.400.000,-/ Kr 2.350.000,- Prisantydning: Kr 1 850.000,- + lave omkostninger (jf kjøpers omkostninger vist nedenfor) Kjøpers omkostninger Dokumentavgift: 2,5 % av anvendt tomteverdi (kr. 300.000,-) kr 7.500,- Tinglysing av skjøte: Ca Kr 1.750,- Pantattest: Ca Kr 300,- Oppgjør: Med mindre annet er avtalt forutsettes det at kjøper innbetaler 10 % av kjøpesummen ved kontraktsinngåelse dog senest 6 dager etter budaksept, og resten ved overtagelse. Det kan ikke tas pant i kjøpt eiendom for forskuddsbeløpet. Rentene på forskudd tilfaller selger. Forskuddsbetalingen blir stående på klientkonto, rentebærende for selger, og utbetales først i forbindelse med endelig oppgjør. Det må ikke være knyttet forutsetninger til forskuddsbetaling fra/ på vegne av kjøper. Finansiering: Anbefales: Forsikring: Eiendommen er fullverdiforsikret. Ny eier må tegne egen forsikring. Ligningsverdi: Ikke fastsatt Kommunale avgifter/eiendomsskatt: I endring. Opplyses av Nord-Fron kommune. Løpende kostnader: Kommunale avgifter (renovasjon), eiendomsskatt, hytteeierforeningsavgift og eget energiforbruk. Årsavgiften for velet er for tiden i underkant av kr. 4.000,- i året. Dette dekker bl.a. det som er nevnt ovenfor vedrørende vei/brøyting, vann, etcetera. Fellesanleggene driftes for tiden av utbygger (se ytterligere informasjon under)

Hytteeierforening/Velet Vi oppfordrer alle til å sette seg inn i hytteeierforeningens vedtekter som er vedlagt salgsoppgaven. Det er tilrettelagt for Rondane Fjellgrend Hytteierforening, Felt A. Foreningen har som formål å ta seg av fellesområder som felles framtidig eierskap, drift og vedlikehold av fellesanlegg (vei, vann, o.l.). Samtlige hytteeiere må være medlem. Foreningen overtar driften av fellesområdene/- anleggene når selger har avsluttet all utbygging på eiendommen. Avgiftsinntektene overtas fra utbygger av Rondane Fjellgrend Hytteierforening, Felt A når denne overtar driften av fellesanleggene. Avgiftene betales fra og med det år hytten overtas. Hvis overtakelse skjer etter 1. august betales halve avgiften i overtakelsesåret, etter 1. oktober betales 1/4 avgift, og etter 1. desember ingen avgift i overtakelsesåret. Energiforbruk: Da hytta er ny er ikke energiforbruk estimert. Energiattest (se forklaring nedenfor i nøkkelinfo):d Diverse: Meglers vederlag betales av selgeren. Øvrige kjøpsforhold: Overtagelse: Etter avtale. Angi ønsket overtagelse i ditt bud! Eierskifteforsikring: Selger har ikke tegnet eierskifteforsikring. Budgivning: Bud leveres til Cramer & Co., Storgt. 41, Tønsberg, v/harald Krogh-Hansen Postadresse: Tlf: 33 30 76 90 Fax: 33 30 76 85 Postboks 130, 3101 Tønsberg E-post: post@cramerco.no Solgt as is : Eiendommen selges i den forfatning den er under visning, salget følger avhendingslovens 3-9: "Enda eigedomen er "selt som han er", eller med liknande atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med ut frå kjøpesum og tilhøva ellers". Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. kapittel 3, enn de regler som er ufravikelige i forbrukerforhold, jfr. avhendingslovens 3-9, jfr. 1-2 (2). På bakgrunn av dette oppfordres alle interessenter til å sette seg inn i eventuell egenerklæring fra selger, samt til å undersøke eiendommen sammen med fagkyndig før bud inngis.

REGULERINGSFØRESEGNER for LÅVÅSHAUGEN NORD OG STØLANE HYTTEOMRÅDE (Vedteke av Nord-Fron kommunestyre 23.02.2010, sak 13/10.) 1. PLANOMRÅDET 1.1 Planavgrensing Det regulerte området, Låvåshaugen nord og Stølane hytteområde, er vist med reguleringsgrense på plankart i målestokk 1 : 5000 - datert 11.03.09. Innafor reguleringsområdet er det utarbeidd eit eige plankart i målestokk 1 : 2000 for Rondetoppen utbyggingsområde datert 11.03.09. 1.2 Reguleringsføremål - Byggeområde (for fritidsbustader) - Landbruksområde - Offentlege trafikkområde (veg) - Fareområde (trafo) - Spesialområde (frisiktsoner, privat veg / parkering, vassforsyning - Friluftsområde (ski-/turløype) 2. BYGGJEOMRÅDE 2.1 Busetnadens plassering, storleik, høgde m.m. Område/tomter der det kan byggjast fritidsbustader er vist på plankartet. Endeleg utstikking av tomt i terrenget skjer ved sal eller bortfeste. Det er markert ei byggje-grense på kvar enkelt tomt på fire meter frå tomtegrensa. Utbygginga kan skje ved at det blir bygd ei hytte eller ei hytte og eitt eller fleire mindre bygg der kvar av dei mindre husa skal vera tydeleg underordna hovudhuset og maksimalt kan vera inntil 40 kvm. Dersom det blir oppført to eller fleire bygningar skal desse plasserast i tunform med maks 8 meter mellom bygga. Garasje eller carport er unnateke denne regelen og kan plasserast inntil byggegrensa for tomta ved tilkomstvegen. Plassering av bygningane på tomta skal endeleg avklarast i kommunen si behandling i situasjonsplanen i samband med byggjesøknaden. På tomtene i felt A, B, C og D innafor Rondetoppen utbyggingsområde kan prosent bruksareal pr tomt vera inntil 10 % (BRA = 10 %). På tomtene C 17 21 og C 24 29 skal bruksarealet pr tomt ikkje vera over 330 kvm, medrekna ikkje overbygd parkeringsareal på 30 kvm. Bruksarealet pr hytte skal ikkje vera over 200 kvm. På dei andre tomtene i felt C og tomtene i felt A, B og D skal bruksarealet pr tomt ikkje vera over 230 kvm, medrekna ikkje overbygd parkeringsareal på 30 kvm. Også på andre tomter innafor planområdet kan prosent bruksareal pr tomt vera inntil 10 % (BRA = 10%). Bruksarealet pr tomt skal her ikkje vera over 180 kvm, medrekna ikkje overbygd parkeringsareal på 30 kvm. Busetnaden i heile planområdet kan ha max 1 etasje. Det kan tillatast oppstuggu på alle tomtene med unntak for tomten B 5 11, C 6, C 8, C 10A og C 10B. Mønehøgda skal ikkje vera over 5,8 m og gesimshøgda skal ikkje vera over 4,3 m rekna frå gjennomsnittsnivået på det planerte terrenget omkring bygningen. Innafor Rondetoppen utbyggingsområde felt A, B, C og D kan det tilpassast hems eller loftsetasje innafor tillat møne- og gesimshøyde. Lengda på bygningane skal ikkje vera over tre gonger eller under to gonger breidda. Uthus/anneks eller mindre bygg kan ha mønehøgde på maks 4,3 m og gesimshøyde på maks 3,3 m rekna frå gjennomsnittsnivået på det planerte terrenget omkring bygningen. Uthus/anneks eller andre mindre bygg skal innanfor ramma av tillate mønehøgde, ikkje ha mønehøgde på meir enn to gonger breidda på gavlveggen. Grunnmuren skal ikkje vera høgre enn 1,0 m over opphavleg terreng. Der terrenget tilseier det kan kommunen tillata at underetasje blir tilpassa. Anneks Anneks kan fungere som eit utvida opphaldsrom i samband med bruken av hytta, men skal ikkje innreiast med kjøkken eller andre rom som kan gjera annekset til ei sjølvstendig hytteeining.

Terrasse Terrasse er alle former for innhegning med rekkverk som er naturleg å kople til ein bygning på tomta (veranda, balkong). Alle terrassar skal behandlast av kommunen i søknad/melding 86a og 93. Terrassen skal vera vesentleg mindre i areal og volum enn hytta, skal tilpassast hytta sin byggjestil og skal framstå som ei naturleg tilkopla løysing til hytta eller evt. andre bygningar på eigedommen. Terrassen kan maksimalt utgjera halve arealet av hovudhytta, men skal ikkje vera over 30 kvm. Han skal ikkje ha meir enn tre meter breidde frå langveggen, og skal ikkje gå rundt meir enn halve bygningen sin omkrets. Fundamenta må ikkje på nokon plass vera høgare enn 1,0 meter. Høgda på rekkverket skal vera mellom 0,5 og 1,1 meter målt innvendig, vera solid og utforma i tråd med løysingar i teknisk føresegn. Dersom det på hytteeigedommer er gjerde, skal material- og fargebruk på terrassen harmonerast med dette. Garasje/carport Innafor det tillatne bruksarealet kan det bli gitt løyve til å føre opp ein garasje eller carport på kvar enkelt tomt. Slik bygning kan plasserast inntil felles tilkomst, men likevel ikkje nærare vegkanten enn 6,0 m. 2.2 Byggjestil, uforming og fargesetting Alle bygningar skal tilpassast den lokalt tradisjonelle byggjestilen med omsyn til takform, takvinkel, materialbruk og farge. Takvinkelen skal vera mellom 22 og 27 grader. For mindre deler av bygget kan det godkjennast brattare eller slakare vinklar. Bygningane skal målast/beisast i mørke og matte fargar. Som taktekking skal det nyttast torv, skifer/brotheller eller tre. Bygningane skal mest mogleg underordne seg naturpreget i området, og terrenget rundt bygningane skal i størst mogleg grad behalde karakteren av utmark. Hovedmøneretninga skal følgje terrengkotene. Av omsyn til beitedyr skal høgda frå bakkenivået og opp på hustaket vera minst 1,2 m. Opningar under garasjedørar, grinder eller liknande skal ikkje vera over 10 cm. Opningar i grunnmur og opningar under hytter og verandaer som står på pilarar, må sikrast med stengsel. Opningar skal ikkje vera over 10 cm. Situasjonsplan for tomta skal sendast inn saman med byggjesøknaden. Planen skal vera i målestokk 1 : 500 eller større, og skal vise aktuelt byggetrinn og eventuelt framtidig byggetrinn. Planen skal også vise alle eksisterande og planlagde bygningar på tomta og skal innehalde eit terrengsnitt som viser bygningane si plassering i forhold til terrenget. Dersom forholda på tomta tilseier at ein treng å avvike frå reglane ovanfor for at bygga på tomta best mogleg skal bli tilpassa terrenget, kan kommunen gi løyve til det. Kommunen kan også vedtak meir detaljerte reglar for forming av tomta, bygningane og plassering av desse. 2.3 Reglar om parkering Det skal byggjast 2 parkeringsplassar inne på kvar tomt som skal opparbeidast før hytta blir teke i bruk, jf. 2. og 3. avsnitt i pkt. 2.1 ovanfor. 2.4 Reglar om inngjerding mm Dersom det er aktuelt å setja opp gjerde på ein fritidseigedom, skal det sendast melding om tiltaket til kommunen. Saman med meldinga skal det leggjast ved målsett teikning av tomta og bygningane på tomta som også viser omfanget av det gjerdet som er aktuelt å setja opp. Det skal også leggjast ved kopi av varsel om tiltaket til beiterettshavarane i området, representert ved det/dei aktuelle beitelaga og grunneigarlaga. Gjerdet skal setjast opp slik at det heilt eller delvis omfattar tunet på eigedommen, men der hytta utgjer ein del av gjerdet. Dersom det er to eller fleire bygg på eigedommen, skal dei enkelte bygga utgjera delar av gjerdet. Det kan gjerdast inn eit tunareal på inntil 200 m2, der bygningsarealet ikkje er rekna med. Gjerdet skal ikkje stenge sti eller råk for allmenn bruk. Gjerdet skal byggjast i treverk (stakitt eller skigard) eller naturstein, skal haldast i god stand og skal utformast slik at ikkje beitedyr kjem til skade. Elektrisk gjerde, netting-, flettverks- eller nasjonalgjerde er ikkje tillate. Gjerdet skal ha ei høgde på maks 1,1 meter og skal vera så sterkt og tett at det stenger ute småfe, hest og naut. Hytteeigaren er ansvarleg for å setja opp og vedlikehalde gjerdet i samsvar med desse reglane. Dersom det på hytta er terrasse, skal material- og fargebruk på gjerdet harmonerast med denne.

Det kan settast opp gjerde rundt eit større, avgrensa område, dersom kommunen og beiterettshavarane gir løyve til dette på grunnlag av ein søknad. Det kan da ikkje setjast opp gjerde på kvar enkelt eigedom. Gjerdet skal heller ikkje koma i vegen for eksisterande stiar og råk. Dersom kommunen innan tre veker etter å ha motteke melding om tiltaket ikkje har gitt svar, kan gjerdet setjast opp. Dersom kommunen seinare finn at gjerdet ikkje er sett opp i samsvar med reglane over, eller at gjerdet ikkje er forsvarleg vedlikehalde, kan kommunen krevja at det blir utbetra eller fjerna. Det er ikkje lov å setja opp portar, flagstenger eller liknande. Med portar er det meint høge og/eller massive stolpar og portalar. 3. LANDBRUKSOMRÅDE Dei områda som er regulert til landbruksføremål kan nyttast til tradisjonell landbruksdrift. I desse områda skal elles 9 og 12 i jordlova gjelde. Eksisterande bygningar kan vedlikehaldast der dei står i dag, og med same utforming som i dag. Etter ein eventuell skade kan dei også setjast opp att på same stad og med same utforming som i dag. Arealgrensa for bustadhus på setrene skal vera 110 m² (BRA = 110 m²). Dette arealet kan fordelast på inntil to bygningar, der ingen av desse kan vera over 90 m². Ved nybygg og ombygging av bustadeiningar og driftsbygningar på setrer, skal det leggjast stor vekt på tilpassing til lokal byggjeskikk og elles takast omsyn til kulturverdiar i seterområdet. Takform, takvinkel, materialbruk og farge skal følgje dei generelle reglane i pkt. 2.3 over. Takvinkelen skal vera mellom 22 grader og 27 grader. Oppstugu eller ark er ikkje tillate. Maks. mønehøgde på seterhus kan vera 4,6 m og maks. gesimshøgde på 3,3 m rekna frå gjennomsnittnivået på det planerte terrenget omkring bygningen. Grunnmuren skal ikkje vera høgre enn 1 m over opphavleg terreng. Bygningar som skal nyttast i samband med landbruksdrifta må vurderast særskilt i forhold til den bruken dei skal ha. Desse husa skal i størst mogleg grad følgje retningslinene for dei andre bygga i området. 4. OFFENTLEGE TRAFIKOMRÅDE Fylkesveg 419 er innteikna på plankartet med ei breidde på 6 m pluss skulder og grøft på 2m på kvar side slik at total breidde blir 10 m. Eigedomar som ligg inntil Fv. 419 skal ha avkøyring frå vegen slik som vist på plankartet. Byggjelina er 15 meter langs vegen og er vist på kartet. Avkøyringar frå fylkesveg 419 skal opparbeidast og haldast ved like i tråd med vegnormalane frå Statens vegvesen og føresegnene til 43 i veglova. Avkøyringane til Nørdre Låvåshaugen og Tjønnsetervegen skal utformast som kryss med frisikt 10 x 120 meter. I dei andre avkøyringane skal det vera frisikt 4 x 100 meter. 5. FAREOMRÅDE Området er regulert til høgspenningsanlegg, trafokiosk. 6. SPESIALOMRÅDE 6.1 Privat veg Privat veg skal opparbeidast som vist på plankartet og vera atkomst for eigedommar innafor planområdet. Innanfor Rondetoppen utbyggingsområde og innafor området gnr. 332, bnr. 20 er totalt regulert vegareal med vegskulder, grøft og skjering/fylling 10,0 meter breitt. Vegane skal opparbeidast med ei køyrebanebreidde på min 4,0 meter. Innanfor resten av planområdet er det ikkje planlagt nye vegar. Eksisterande vegar er vist på plankartet, og kan opprustas til å tåle normal trafikk for det formålet den enkelte vegen er tenkt til.

6.2 Frisiktsoner Innafor frisiktsonene skal det vera fri sikt over ei høgde på 0,5m over tilstøytande vegars plan. Areala innafor frisiktsonene må ikkje på noko tidspunkt nyttast slik at fri sikt blir hindra. 6.4 Friluftsområde ski- og turløype I planen er det vist trasear for skiløyper som er knytt til løypenettet utanfor planområdet. Desse kan med heimel i motorferdsellova opparbeidast med snøskuter eller prepareringsmaskin. Dei skal ha ei maksimal breidde på fem meter. Det skal leggjast vekt på at løypene i minst mogleg grad skapar inngrep og sår i naturen som blir synleg om sommaren. I plankartet er skiløypene teikna slik at dei på to strekningar går på setervegar: - På Tjønnsetervegen, ca 450 m ut av planområdet mot sør - På atkomstveg frå Tjønnsetervegen over eigedommane gnr. 332/20 og gnr. 324/6 fram til møte med løypa frå Rondetoppen utbyggingsområde. 6.5 VA-anlegg Vassforsyning Innafor Rondetoppen utbyggingsområde er det regulert to område for vassforsyningsanlegg. Her er det etablert borebrønnar, pumpehus og liknande for forsyning av hyttene innafor Rondetoppen utbyggingsområde. Det er høve til å gjerde inn vassforsyningsanlegga. Avlaup Alle hyttene innafor Rondetoppen utbyggingsområde skal tilkoplast kommunal avlaupsleidning. Det same gjeld alle nye hyttebygg i resten av planområdet. Dersom det blir lagt inn vatn i eksisterande hytter innafor planområdet, skal også desse tilkoplast kommunal avlaupsleidning. 7. FELLESFØRESEGNER 7.1 Eksisterande vegetasjon, graving, fylling m.v. Under utbygginga skal det leggjast stor vekt på å ta omsyn til terrenget og vegetasjonen. Deponering av overskottsmasse eller uttak av masse kan ikkje skje utan godkjenning frå kommunen. Dersom det er nødvendig å grava ut massar, skal dette gjerast på ein slik måte at det ikkje verkar skjemmande. Dei massane som blir tatt ut, skal også leggjast på stader der dei ikkje verkar skjemmande eller på regulert deponiplass i reguleringsplan for Kvamsfjellet nærings- og hytteområde av 19.06.2008. Kablar, vatn- og avlauspledningar skal så langt det passar, leggjast i same trasé. Skjeringar, fyllingar og liknande skal ha ei tiltalande form og behandling. Veggrøfter, vegkantar og grøfter for vatn, avlaup og kablar skal planerast og tilsåast og setjast i stand slik at den opphavlege vegetasjonen i størst mogleg grad kjem att. 7.2 Naturmark og eksisterande skog inngrepsfri sone Naturmark og eksisterande skog skal bevarast og haldast i hevd slik at vegetasjonen i området og på kvar enkelt tomt i størst mogleg grad blir oppretthalde som i dag. I den grad det er aktuelt med nyplanting på enkelttomter mm, skal det berre nyttast planter som er naturlege i området. Det må ikkje plantast slik at det blir til sjenanse for naboar, jf. grannelova av 16.06.1961. 7.3 Stiar, råk, geilar og gamle vegar Gamle vegar, stiar, råk og geilar skal haldast vedlike og må ikkje stengjast ved utbygging eller med gjerde eller liknande. 7.4 Innafor planområdet skal areala haldast ryddige. Skjemmande lagring og plassering av campingvogner og bubilar er ikkje tillate. 7.5 Tekniske planar Posjektmaterialet for veg-, vassforsynings-, avlaups- og kabelnett skal leggjast fram for kommunen for godkjenning før anleggsarbeidet startar. Brannvassforsyninga skal dimensjonerast for sprinkling i bygg i området. Planar for brannvassforsyning skal sendast til brannvesenet for godkjenning. 7.6 Brannvern På grunn av lang utrykkingstid kan kommunen krevja ekstra sikringstiltak for å førebyggje brann, for eksempel sprinkling, betre skiljekonstruksjonar (A60) eller større avstand mellom bygg (10m).

7.7 Gateljos og straumkablar Det er ikkje lov å setja opp gateljos langs vegane i området. All ny framføring av elektrisk straum eller telefon mm skal skje med jordkabel. Endring av eksisterande høgspentliner, straum- og telefonliner må godkjennast av kommunen. 7.8 Skilting Før det blir sett opp skilt i planområdet, skal utforming og plassering godkjennast av kommunen. ************************* Opplysning i samband med gjennomføring av planen: Eventuelle funn av kulturminne Det er ikkje kjend automatisk freda kulturminne i planområdet. Dersom det ved tiltak i marka vert funne automatisk freda kulturminne, skal arbeidet straks stansast i den grad det rører ved kulturminna eller sikringssona kring dei på fem meter, jfr. lov om kulturminne 8. Melding skal straks sendast til kulturstyresmaktene i Oppland fylkeskommune slik at vernestyresmaktene kan kome på synfaring og ta stilling til om tiltaket kan halde fram og eventuelt vilkåra for dette. V E D T E K T E R FOR RONDANE FJELLGRENDS (FELT A) HYTTEEIERFORENING (OBS: med forbehold om senere endringer gjort av hytteeierforeningen) 1. Foreningens navn er Rondane Fjellgrends (felt A) hytteeierforening. 2. Foreningens medlemmer er hjemmelshavere av eiendommer innenfor Rondane Fjellgrend (felt A) slik som dette framstår i reguleringsplan for Låvåshaugen/Stølane. Den enkelte eiendom er fradelt gnr. 324, bnr. 6 i Nord-Fron kommune. Alle eiere av hytteeiendommer innenfor hyttefeltet har ved kjøp av hyttetomt forpliktet seg til å være medlem av foreningen og til å rette seg etter disse vedtekter og avgjørelser truffet i medhold av disse vedtekter. 3. Foreningens styre består av 3 medlemmer som velges av årsmøtet. Årsmøtet velger også to varamedlemmer. Styremedlemmene og varamedlemmene velges for 2 år, dog slik at første gang velges 2 styremedlemmer og 1 varamedlem for 1 år. Styret konstituerer seg selv, herunder velger leder og kasserer. 4. Følgende oppgaver tilligger Hytteeierforeningen v/styret: a) Drift og vedlikehold av alle fellesanlegg som ikke blir kommunale. Med fellesanlegg menes i disse vedtekter bl.a. veger som ikke ligger innenfor den enkeltes tomtegrense, vannkilde, privat vann- og avløpsrør som er nødvendig for å nå fram til alles tomtegrense. b) Inngå avtaler om snørydding, søppeltømming og annet av felles interesse. c) Forhandle med andre enn hytteeierforeningens medlemmer om å ta forholdsmessig del i kostnader til drift og vedlikehold av veg, vann og avløpsledning, jfr. nedenfor under 5. d) Innkreve årsavgift fastsatt av årsmøtet. e) Føre regnskap og lage årsberetning over foreningens drift. f) Innkalle til årsmøte og mulig ekstraordniært årsmøte. g) Andre gjøremål som årsmøtet måtte bestemme.

5. Foreningens medlemmer er inneforstått med at det kan bli aktuelt at andre enn de som ligger innenfor Rondane Fjellgrend (felt A) hyttefelt knytter seg til fellesanlegg slik som veg, vann og avløp. Verken foreningen eller det enkelte medlem kan motsette seg dette. Dersom nye brukere melder seg, forutsettes at disse skal dekke en forholdsmessig andel av kostnadene til drift og vedlikehold av de nevnte fellesanlegg. Vederlaget for selve tilknytningen (opparbeidelseskostnadene) tilfaller utbygger. Bestemmelsen her kan ikke endres av hytteeierforeningen. 6. Årsmøtet er foreningenes øverste myndighet. Eier av hver hytteeiendom har en stemme. Dersom det finnes flere eiere til samme hytteeiendom og disse eierne ikke blir enige om bruk av sin stemme, skal vedkommende stemme settes ut av betraktning. Årsmøtet er beslutningsdyktig når minst 50 % av hytteeiendommene er representert. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Ordinært årsmøte skal arrangeres hvert år innen utgangen av mai måned. Ekstraordi- nært årsmøte skal arrangeres når det kreves av styret eller minst 50 % av medlemmene og skal da behandle de saker som kreves behandlet. Innkalling til årsmøtet skjer skriftlig med to ukers varsel. Innkallingen skal være ledsaget av dagsorden, årsregnskap, årsberetning, budsjett for påfølgende år, forslag til årsavgift og forslag til nytt styre. Ordinært årsmøte skal: a) Godkjenne innkalling og dagsorden. b) Godkjenne årsregnskap og årsberetning. c) Godkjenne budsjett for påfølgende år, herunder årsavgiftens størrelse. d) Behandle saker fremmet av styre. e) Behandle saker innkommet til styre senest 4 uker før årsmøtet. f) Velge nytt styre. Årsmøte kan ikke treffe realitetsavgjørelse i saker som ikke er nevnt i innkallingen. Vanlige saker avgjøres med simpelt flertall blant de møtende. Endringer av vedtektene eller vedtak som krever betydelig økonomisk medvirkning fra den enkelte hytteeier krever 2/3 flertall blant de møtende. Se dog 5 og 7 som ikke kan endres. 7. Styret og årsmøtet kan ikke treffe vedtak som vil være mer belastende for usolgte tomter innen hyttefeltet enn for de øvrige. Bestemmelsen her kan ikke endres av hytteeierforeningen. 8. Hvert medlem plikter å betale årsavgift fastsatt av årsmøtet. Medlemmene plikter videre å holde sin eiendom i ordentlig og ryddig stand, samt unngå unødig bråk slik at hyttefeltet gir størst mulig trivsel for alle medlemmer. Medlemmene plikter å rette seg etter avgjørelse styret treffer for å skjøtte sine oppgaver. 9. Den enkelte tomt, samt fellesanlegg skal ikke benyttes som parkeringsplass for campingvogner o.l.

Utsnitt av reguleringsplankartet. Rondane Fjellgrend, Felt A: