SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 09/6043-4 Dato: * HØRING - UNGDOMS FRITIDSMILJØ OG UNGDOM, DEMOKRATISK DELTAGELSE OG INNFLYTELSE INNSTILLING TIL: Administrasjonens innstilling: Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til høringsuttalelse. Nils Fr. Wisløff rådmann Tore Isaksen utdanningsdirektør
HØRING - UNGDOMS FRITIDSMILJØ OG DEMOKRATISK DELTAGELSE OG INNFLYTELSE LOKALT Innledning/bakgrunn for saken Kommunen har fått til høring rapporten Ungdoms fritidsmiljø / Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse. Rapporten er utarbeidet av et ekspertutvalg på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet. Høringsfristen er satt til 20.9.2009, men kommunen har fått utsatt høringsfristen for å gi mulighet for behandling av saken i bystyret 22.9.2009. Ekspertgruppa bak rapporten har utredet to hovedproblemstillinger: I) Fritidsmiljøet Foreta en systematisk gjennomgang av forskning og annen kunnskap om hva som må til for å sikre et godt fritidsmiljø for ungdom lokalt. Vurdere barrierer og hindringer for at kommunene arbeider systematisk og planmessig med å tilrettelegge for et positivt fritidsmiljø lokalt. Komme med forslag til hvordan myndighetene i samarbeid med frivillig sektor kan bidra til å sikre et systematisk arbeid på området. II) Demokrati og deltakelse Se på hvordan ungdoms deltakelse og innflytelse i dag er ivaretatt i norske kommuner. Vurderer om ungdom i tilstrekkelig grad deltar i lokaldemokratiet. Ekspertgruppen foreslår en rekke tiltak. Mange av forslagene gjelder kommunens ansvarsområde, og innebærer nye tiltak og/eller økt innsats innenfor eksisterende tjenester/tilbud. Tiltakene gjelder både administrativt og politisk nivå. Administrasjonens behandling og vurderinger er konsentrert om de forslagene som gjelder kommunens ansvar. Kommunens tilrettelegging for godt fritidsmiljø Når det gjelder kommunenes tilrettelegging for et godt fritidsmiljø fokuserer ekspertgruppen på integrering av ungdom fra lavinntektsfamilier, innvandrere, ungdom med funksjonsnedsettelser og utstøtt/marginalisert ungdom i eksisterende fritidstilbud for ungdom. Deltakelse i frivillige organisasjoner står sentralt. Kommunen bør tilrettelegge gjennom økonomiske og andre virkemidler rettet mot målgruppene og mot frivillig sektor, og etablere samarbeidsprosjekter med frivillige organisasjoner om konkrete tiltak for målgruppene. Kommunens tilrettelegging for demokrati og deltakelse Når det gjelder kommunens tilrettelegging for økt deltakelse og innflytelse ser ekspertgruppen kommunale planer som et viktig virkemiddel for økt innflytelse for ungdom, og foreslår to nye, tverrsektorielle planverk demokratiprogram og ungdomsplan. Ekspertgruppen anbefaler bruk av mange former for medvirkning knyttet til konkrete saker, både overfor administrasjonen og politiske organer. Lovpålegg og nasjonale retningslinjer Ekspertgruppen foreslår at kommunene gjennom lov pålegges å utarbeide et demokratiprogram for ungdom og at virksomheten i ungdomsråd formaliseres gjennom nasjonale retningslinjer. Forslagene henger sammen med at ekspertgruppen ser mørkt på kommunenes evne og vilje til å legge til rette for ungdoms deltakelse og innflytelse: Ingen av de tidligere forslag som har hatt til hensikt å sikre ungdoms medvirkning og deltakelse mer formelt, er blitt realisert. Prinsippet om lokal sjølråderett og frihet for kommunene stenger for at det foreslås lovforankringer eller gis øremerkede midler for å sikre ungdoms deltakelse og innflytelse. Dette synes å være en vesentlig
forklaring på at situasjonen er slik i kommunene at regjeringen og de nasjonale myndighetene uttrykker at det er langt igjen sett i forhold til de gode intensjonene. Administrativ behandling av forslagene Ekspertgruppas forslag er gjennomgått og vurdert av ungdomsrådet i møte 10. juni 2009 og av en intern, tverrfaglig arbeidsgruppe. Siden saken måtte behandles administrativt nær/i skoleferien, har det ikke vært mulig å involvere elevrådene. Ungdomsrådet vil benytte sin rett til å delta i bystyrebehandlingen av saken. Saksutredning Tilrettelegging for godt fritidsmiljø Ekspertgruppas forslag er gjengitt nedenfor (noe forkortet). Overskriften i de forslagene som i størst grad gjelder kommunens tilretteleggingsrolle er uthevet. 1) Det gjennomføres en grundig forskningsbasert kartlegging av lokale kulturaktiviteter og kommunale kulturskoler fra et representativt utvalg norske kommuner. 2) Det gjennomføres en grundig forskningsbasert kartlegging av fritidsklubber og ungdomshus fra et representativt utvalg norske kommuner. 3) Det legges opp til et betydelig kompetanseløft for de som arbeider med ungdom i kommunens fritidssektor. 4) Det etableres et nasjonalt kompetansesenter for ungdomsarbeid og fritidspedagogikk som kan holde seg løpende orientert om situasjonen på fritids- og ungdomsfeltet. 5) Det etableres en ordning med demonstrasjonsklubber og demonstrasjonsungdomshus. 6) Forslag om kommunale tiltak for å inkludere unge fra lavinntektsfamilier i fritidsaktiviteter: a) Tiltak for å legge til rette for feriejobber for ungdom og med et spesielt fokus på fattige ungdommer. b) Tiltak som direkte reduserer fattigdom, rausere praktisering av lov om sosiale tjenester. c) Holde utgiftene til innendørsidretter på et lavt nivå slik at barn fra lavinnteksfamilier ikke ekskluderes. d) Samarbeid kommune/skoler og frivillige organisasjoner om prøve-ut-aktiviteter. e) Introduksjonskort for flyktninger. 7) Forslag om kommunale tiltak for å inkludere unge innvandrerbakgrunn i fritidsaktiviteter: a) Støtter forslag fra arbeidsgruppe nedsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet om tiltak som kan legge til rette for økt inkludering av innvandrerbefolkningen i det frivillige liv. b) Lønne brobyggere som aktivt går i dialog med minoritetsforeldre og mobiliserer deres egeninnsats. c) Etablere frivillighetskoordinatorer som en prøveordning på statlige midler i de ti kommunene med størst andel innvandrere. d) Ansette og utvikle ledere med minoritetsbakgrunn i fritidsklubber, ungdomshus etc. e) Utvikle et mer systematisk samarbeid med idretts- og friluftsorganisasjoner om aktivitetsdager og ferieaktiviteter hvor barn og unge får anledning til å prøve ut et variert spekter av aktiviteter. f) Utarbeide eksempelsamling på hvordan en kan bygge ned slike barrierer som hindrer deltakelse i fritidsaktiviteter. 8) Forslag om kommunale tiltak for å inkludere barn og unge med funksjonsnedsettelser i fritidsaktiviteter: a) Støtter forslagene i Kunnskapsdepartementets rapport om fritidsmiljøet for barn og unge med funksjonsnedsettelser. 9) Oppsøkende arbeid og miljøarbeid bør brukes aktivt for å inkludere ungdom som er utsatte eller marginale posisjoner i fritidsaktiviteter. Ungdomsrådet støtter de fleste forslagene. For å unngå stigmatisering bør økonomiske virkemidler i størst mulig grad innrettes mot all ungdom, ikke bare ungdom fra lavinntektsfamilier. Rådet trekker her fram Ungdomskortet som et godt eksempel. Feriejobber kan tilbys via internett. Når det gjelder integrering av innvandrerungdom er det viktig å sette inn tiltak allerede i barneskolealder. Unge mennesker trenger unge støttekontakter. Når det gjelder ungdom i faresonen, må kommunen sikre tilstrekkelige ressurser til barnevern og uteteam. Uteteamet kan med sin førstehåndserfaring fungere som et ungdommens talerør innad i kommunen. Et uformelt, lavterskel møtested vil være et godt tiltak for å motvirke henging i sentrum / skolefravær. Både frivillige organisasjoner og kommunen bør informere bedre om sine tilbud, gjerne i skolen. Rådet savner en ungdomsavis med aktuell informasjon om hva som skjer i byen. Generelt peker rådet på at tilbud til ungdom må appellere til ungdom og at det må avsettes mer ressurser til ungdomstiltak.
Den tverrfaglige arbeidsgruppa støtter også de fleste forslagene. Ved siden av de frivillige organisasjonene trekker gruppa fram skolen som en viktig aktør. Skolen når fram til alle barn/ungdom, er sentrum i nærmiljøene og et viktig bindeledd mellom barn/unge, foreldre og organisasjonslivet. Skolelokaler bør i større grad brukes til fritidsformål. I utvikling og drift av ungdomstilbud er fagkompetanse og stimuleringsmidler kommunens viktigste bidrag. Arbeidsgruppa råder kommunen til å prioritere følgende tiltak/områder: Lavterskel møtested i sentrum, med kompetente voksne, gjerne i samarbeid med en frivillig organisasjon. Tidligere erfaring har vist at det er stort behov for et slikt tilbud. Lavterskeltilbud av denne type kan fungere som inngangsdør til organisert fritidsaktivitet. Tilsvarende møtesteder i nærmiljøene, med kompetente voksne og et mangfold av aktiviteter. Økonomisk sosialhjelp bør dekke kostnadene til en fritidsaktivitet for ungdom. Utstyrsdepoter for ulike fritidsformål i nærmiljøene, gjerne i samarbeid mellom skoler og frivillige organisasjoner. Brobyggere i nærmiljøer med høy andel innvandrere, med sikte på informasjonsutveksling og utvikling av tillit mellom innvandrerforeldre og lokalsamfunnet. Tilrettelegging for demokrati og deltakelse Ekspertgruppas forslag er gjengitt nedenfor (noe forkortet). Overskriften i de forslagene som i størst grad gjelder kommunens tilretteleggingsrolle er uthevet. 1) Det bør lovfestes at kommunene er forpliktet til å utarbeide et demokratiprogram for ungdom som: a) er tverrsektorielt og for ulike politikkområder b) viser hvilke former for deltakelse og medvirkning som eksisterer c) viser hva slags deltakelse og medvirkning som skal utvikles d) speiler mangfoldet i ungdomsmiljøer og unges lokale levekår e) er ansvarsplassert i den sentrale administrative og politiske ledelse 2) Alle kommuner bør etablere både representative og deltakerdemokratiske medvirkningsmuligheter for å sikre at mange og ulike ungdomsstemmer høres ved at: a) ungdomsråd formaliseres og følger nasjonale retningslinjer b) det etableres åpne og mer uformelle fora: som for eksempel dialogkonferanser, kontaktmøter, rådgivingsgrupper, drøftingsmøter og ungdomspanel c) utekontakt og oppsøkende virksomhet gis spesielle posisjoner som positive lytteposter og talerør for ungdomsgrupper med særskilte livserfaringer og behov 3) Det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for lokale ungdomsråd med: a) representanter valgt fra ungdomsskole og videregående skole b) mandat som innebærer rett til selvstendige innspill til den lokale ungdomspolitikken c) forslagsrett og talerett i kommunale råd, utvalg og kommunestyre d) ressurser til drifting av ungdomsrådet 4) Alle kommuner bør ha en lokal ungdomsplan for en helhetlig ungdomspolitikk, ved at: a) det utarbeides en tverrsektoriell ungdomsplan (2-årig) b) arbeid med ungdomsplanen starter nedenfra med innspill fra ungdom: c) ved at ungdomsplanens handlingsdel integreres i kommuneplanen d) det utvikles et standardisert opplegg for ungdomsundersøkelser (som lokal kunnskapsproduksjon som kan inngå i planen, samt utgjøre en nasjonal database) 5) Det bør settes i gang systematiske forsøk med ulike modeller for ungdoms deltakelse: a) demokratiprogram som er tverrsektorielt b) ungdomsråd som følger nye nasjonale retningslinjer c) kommunale tverrfaglige ungdomsplaner d) system for positive lytteposter i utsatte ungdomsmiljøer (utekontakter og lignende) 6) Det bør etableres en statlig tilskuddsordning som stimulerer nye veier: a) midler til utprøvingstiltak for ungdoms deltakelse b) midler til ungdoms egne initiativ for deltakelse (Frifond kan utvides) 7) Det bør utformes kompetansebyggende tiltak for ungdom og demokratisk deltakelse ved at: a) Kommunenes Sentralforbund (KS) i sitt folkevalgtprogram utformer et skoleringsopplegg om ungdom, demokrati og deltakelse (politikere)
b) skolenes læreplaner inneholder tema om lokaldemokrati, lokal ungdomspolitikk og ungdomsperspektiv på den lokale samfunnsutviklingen (ungdom) c) nasjonale myndigheter har ansvar for å skolere kommunalt ansatte (kommuneadministrasjon) d) en av bærebjelkene i nytt nasjonalt kompetansesenter for ungdom og fritid bør være ungdoms deltakelse og demokratibyggende virksomhet 8) Det bør avholdes en ungdomsfolkeavstemming om stemmerett for 16- åringer ved lokalvalg: a) som en meningsmåling blant landets 16-19-åringer bør dette skje som del av skolevalgene som avholdes i forbindelse med Stortings- og sametingsvalg høsten 2009 Ungdomsrådet støtter de fleste forslagene. Tiltak er viktigere enn planer. Ungdom må tas med på råd når planer legges og tilbud utvikles, og slik medvirkning bør få større omfang. Uformelle møter knyttet til konkrete saker er den formen for medvirkning som vil engasjere flest ungdommer. Ungdomsrådet er ungdommens talerør inne i det kommunale styringssystemet. Rådet trenger ikke mer formalisering, men bør få større ressurser til rådighet. Den tverrfaglige arbeidsgruppa støtter også de fleste forslagene. Kommunen har allerede en rekke tiltak som skal sikre ungdom innflytelse og fungere som skole i demokrati, bl.a. ungdomsrådet, elevrådene, barnas/ungdommens bystyre, menneskerettsskole. En barnefaglig representant skal sikre at barns/unges interesser ivaretas i viktige saker. Det viktigste tiltaket for å sikre ungdom større innflytelse i kommunale saker vil være å øke bruken av dialogmøter, høringer osv i forkant av administrative og politiske beslutninger om utforming av tjenester og tilbud. Det bør vurderes hvorvidt krav om medvirkning for ungdom kan innarbeides i lederkontraktene. Når det gjelder kommunal planlegging er det viktig at ungdom får innflytelse på innholdet av planene. Planstrukturen (en plan pr aldersgruppe eller en plan pr tjenesteområde) er mindre viktig. Synkende oppslutning om det representative politiske systemet (partier, valgdeltakelse) er en hovedutfordring. Foreldre og skole har nøkkelrollen som formidlere av demokratiske verdier. Politiske partier og politiske organer bør i større grad enn i dag bruke moderne kommunikasjonskanaler. Lokalt selvstyre, ressursbruk og prioritering Både ungdomsrådet og den tverrfaglige arbeidsgruppa ønsker at tilbud og tjenester rettet mot ungdom prioriteres høyere enn i dag når kommunens økonomiske ressurser fordeles. Når økonomien er stram bør ungdomstiltak i den grad det er mulig skjermes mot nedskjæring. I begge gruppene var det delte meninger om hvorvidt lokalt selvstyre eller statlige pålegg best sikrer god kommunal tilrettelegging for ungdoms fritidsmiljø. Målsettingen om økt medvirkning og deltakelse i lokale saker forutsetter at beslutninger fattes av kommunen selv. Ungdomsrådets formelle status og rammebetingelser i Drammen kommune I forbindelse med høringssaken kan det være aktuelt at bystyret tar prinsipiell stilling til ungdomsrådets status og rammebetingelser innenfor Drammen kommunes styringssystem. 1. Ungdomsrådet hører til på politisk nivå, som et politisk samarbeids- og rådgivningsorgan på linje med eldrerådet og funksjonshemmedes råd, men er også et ungdomstilbud. Med en slik status vil det bl.a. være naturlig at rådet presenteres på kommunens politikerportal, og at medlemmene får møtegodtgjøring. 2. Ungdomsrådet hører først og fremst til på administrativt nivå, som et ungdomstilbud og et talerør for innbyggermedvirkning i kommunale saker. Med en slik status vil det være naturlig at ressursbruk til rådet vurderes i sammenheng med ressursbruk til andre fritidstilbud i økonomiplansammenheng. Administrasjonens bemerkninger
Rådmannen anbefaler at Drammen kommune begrenser sin høringsuttalelse til de forslagene som direkte gjelder kommunens ansvarsområde og kommunens rolle som tilrettelegger av fritidstilbud for ungdom og medvirkning for ungdom i kommunale beslutningsprosesser. Forslag til høringsuttalelse: 1. Drammen kommune slutter seg til målsettingen om integrering av underrepresenterte ungdomsgrupper i eksisterende fritidsmiljøer, med hovedvekt på tilbud i regi av frivillige organisasjoner. I samarbeid med organisasjoner, stiftelser mv vil kommunens viktigste bidrag være økonomiske midler og fagkompetanse. Når kommunen gir økonomisk støtte, bør det inngås samarbeidsavtaler som stiller konkrete krav om aktiviteter/resultater som bidrar til å realisere vedtatte politiske mål. 2. Drammen kommune slutter seg til målsettingen om økt deltakelse og innflytelse for ungdom i kommunale beslutninger og økt oppslutning om / deltakelse i lokaldemokratiet. 3. Drammen kommune tror ikke at utarbeiding av nye typer planverk er veien å gå. Hensynet til ungdoms behov og interesser bør tas hensyn til innenfor eksisterende plansystem. 4. Drammen kommune støtter ikke forslaget om lovpålegg og nasjonale retningslinjer. Dersom man ikke har tillit til at lokale myndigheter selv kan planlegge og sette i verk fornuftige ungdomstiltak tilpasset lokale forutsetninger, er det vanskelig å bygge opp interesse og oppslutning om lokaldemokratiet og medvirkning i lokale beslutninger, slik utvalget ønsker. Når det gjelder ungdomsrådets status, legger rådmannen spørsmålet fram uten forslag til vedtak.