Folkehelseinstituttet, 2014/2015 La oss si noe om gruppestørrelse.
For jenter med nevrobiologisk sårbarhet er store barnegrupper (25-40) sterkt assosiert med mer språkvansker ved 5 år. Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Språkvansker hos jenter med nevrobiologisk sårbarhet synker over tid om de går i små grupper (1-14 barn). Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Gutter med vanskelig temperament får mindre internaliserende atferd hvis de går i store grupper Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Så til ufaglærte. Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Gutter i barnehager med høy andel ufaglærte har mer internaliserende atferd (angst og depresjon).
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Gutter i barnehager med høy andel ufaglærte har mer internaliserende atferd (angst og depresjon).
Så til lokaler. Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Det er en tydelig og generell sammenheng mellom utilstrekkelig plass til læringsaktivitet og økte symptomer på språkvansker og eksternaliserende
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Sammenhengen er sterkest for gutter med nevrobiologisk risiko. Og eksternaliserende vansker hos gutter med nevrobiologisk risiko øker over tid om det er utilstrekkelig plass til læringsaktiviteter
Så om de nære relasjoner. Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Manglende nærhet og konfliktfylt relasjon til pedagogisk leder henger sammen med språk og atferd hos alle
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Sterkest er sammenhengen med atferdsvansker hos jenter med nevrobiologisk sårbarhet.
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Konfliktfylt relasjon er sterkt assosiert med eksternaliserende atferd og konfliktfylt relasjon øker eksternalisering over tid.
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ved 5 års alder har 70% av gutter med konfliktfylt relasjon mer eksternaliserende atferd enn gutter med god relasjon.
Folkehelseinstituttet, 2014/2015 Så til dem som jobber i barnehagen - personalet.
Lite samarbeid i personalet forbundet med økt eksternaliserende atferd hos jenter med nevrobiologisk risiko Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Jenter med vanskelig temperament har mer språkvansker om det er lav entusiasme i personalet Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Lav entusiasme i personalet er også forbundet med eksternaliserende adferd hos jenter generelt Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Og så litt om lek. Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Sjeldent tilbud (annenhver uke eller sjeldnere) av planlagt kreativ eller fysisk lek er generelt forbundet med mer språkvansker. Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Sterkest er sammenhengen for sårbare gutter. Men sjeldent tilbud er forbundet med mer internaliserende atferd, tristhet, nedstemthet også hos gutter generelt Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Men gutter med nevrobiologisk risiko som går i barnehager med godt tilrettelagt kreativ og fysisk lek, får mindre språkvansker over tid. Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Tror dere at økt tilgjengelighet reduserer forskjellene i hvem som sender barna i barnehage ved 1 ½ års alder?
Det er en robust ulikhet i bruk av barnehage på tvers av fødselskohorter; familier med høyere utdannelse og høyere inntekt bruker dem mest. Sibley, Dearling, Toppelberg, Mykletun, Zachrisson, 2015
Men forskjellen i barnehagebruk mellom familiene med lavest- og høyest utdannelse reduseres når tilgjengeligheten øker. Sibley, Dearling, Toppelberg, Mykletun, Zachrisson, 2015
Hvilken rolle spiller egentlig kvalitet? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Høy kvalitet på barnehagen til barn med dårlig læringsmiljø hjemme fremmer selvregulering (SDQ). Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011
Men høy kvalitet på læringsmiljøet hjemme hos barn som ikke er i barnehage fremmer også selvregulering (SDQ)? Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011
Ja, kvalitet hjemme og i barnehagen virker både hver for seg og sammen. Begge kan kompensere for hverandre. Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011
og begge har langtidseffekter, i hvert fall opp til 11 års alder. Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011
Men det skal vel godt gjøres at dagens utearbeidende foreldre skal klare å lage et like godt læringsmiljø som i gode norske barnehager. Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011
Tror dere at den store økningen i bruk av barnehage i Norge har gått utover kvaliteten i tilbudet, slik at det å gå i barnehage etter hvert kan få en negativ effekt på barns utvikling? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Nei, Torbjørn, det er det ingen grunn til å tro, om vi skal stole på Folkehelseinstituttets undersøkelser. Og det må vi jo. Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Men lønner kvalitetsbarnehager seg er det kostnads-effektivt? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Svært lønnsomt, Torbjørn. Jo dyrere dvs. høyere kvalitet desto mer lønnsomt! De mest kostnadsintensive barnehagene av topp kvalitet gir fra 3 års alder et netto overskudd på 300 000 $ (nesten 3 mill Nkr) per barn i hvertfall i USA. Pianta et al., Psychological Science, 2009
Overført til Norge blir det med litt rask hoderegning 300 000 barn i barnehagen x 3 mill kr per barn = 900 millioner kroner for landet Pianta et al., Psychological Science, 2009
Men dere kan da ikke automatisk overføre lønnsomhetstall fra USA til Norge? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Nei. Men det er en god indikasjon på at høykvalitetsbarnehager for alle er svært lønnsomt. Kan ikke du, Torbjørn skaffe oss norske tall?
Ja, jeg skal snakke med Siv. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Du skjønner det nå, Torbjørn, at du og helseministeren virkelig burde gå sammen og satse på å utdanne verdens beste barnehagelærere. Pianta et al., Psychological Science, 2009
Fire i matte? Pianta et al., Psychological Science, 2009
Så, så! Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Si meg heller: Er det noen forskjell i barns psykiske helse mellom private og kommunale barnehager?
Nei, Torbjørn, generelt sett er det bare svært små forskjeller mellom svarene som er gitt fra offentlig eide og privat eide barnehager. Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Men hvordan er det med de universelle effektstørrelsene der dere sammenligner barn gått i barnehage med andre?
Små. Knapp, McDaid & Parsonage, 2011
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Nå må vi si hva vi vet om psykiske helse i skolen, Petra.
Skolen
Evensen et al., 2016 Oppmerksomhets- og adferdsproblemer svekker utdanning Reduserer utdanningslengde Øker frafall i videregående Reduserer senere utdanningsnivå Skyldes ikke felles familiebakgrunn Skyldes individuelle egenskaper Ikke slik for internaliserende plager N = 8113, 13-19 år, utdanningsnivå ved 27 år, søsken design, kopling UngHunt + ulike registre
Svensk studie Lite kunnskap om skoleerfaringers virkning på psykisk helse hos barn. Omfattende befolkningsdata på skoleerfaringer og psykisk helse 592 skolebarn i 3. og 6. klasse i Sverige (9 og 12 åringer). Skolederfaringer: KIDSCREEN Psykisk helse i 3. klasse: Child Behavior Checklist Psykisk helse i 6. klasse: Strengths and Difficulties Questionnaire.
Resultat Barn med problematiske skoleopplevelser i 3. klasse dobler sjansen for internaliserende, eksternaliserende, attention hyperactivity og sosiale problemer 1.5 2.5 høyere sjanse for at varer også tre år senere Problematiske skoleopplevelser i 3. klasse henger sammen med lavere nivå av prososial adferd tre år senere. Gjelder både gutter og jenter, men særlig jenter This study indicated that school experiences in young schoolchildren may be important determinants of concurrent and later mental health problems.
Evensen et al., 2016 Oppmerksomhets- og adferdsproblemer svekker utdanning Reduserer utdanningslengde Øker frafall i videregående Reduserer senere utdanningsnivå Skyldes ikke felles familiebakgrunn Skyldes individuelle egenskaper Ikke slik for internaliserende plager N = 8113, 13-19 år, utdanningsnivå ved 27 år, søsken design, kopling UngHunt + ulike registre
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Foreløpige resultater fra Skolestudien i Den norske mor og barn undersøkelsen. 24 000 8-åringer fra tre årskull Født 2007, 2008 og 2009 De fleste deltakerbarna i 2. eller 3. trinn av grunnskoleopplæringen. Foreløpige resultater fra ca 2000 lærere og mødre om skolen og barnet
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Variasjon i de fleste læringsmiljøfaktorer knyttet til lærer, klasse og elev Læringsmiljøet i klassen ble beskrevet av lærerne som godt for de fleste elevene, men ikke for alle. 25 prosent av elevene opplevde en eller flere former for mobbing 28 prosent av elevene hadde utøvet en eller flere former for mobbing nå og da i løpet av det sist året De fleste av lærerne rapporterte gode relasjoner til elevene sine og god støtte fra lærerteamet og ledelsen. Kun 45 prosent mente imidlertid det var lett å få hjelp fra PP-tjenesten dersom det oppsto problemer i klassen.
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 En av fem elever har dårlige skoleferdigheter/utviklingsvansker 17 prosent av elevene vurdert av læreren til å ha dårlige skoleferdigheter i lesing, skriving, regning og/eller digitale ferdigheter. 23 prosent av elevene en eller flere utviklingsvansker Vanligste utviklingsvansker: - konsentrasjonsvansker - lesevansker - emosjonelle vansker.
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Kjønnsforskjeller Flere gutter enn jenter hadde utviklingsvansker. Guttene vurdert å ha høyere kompetanse enn jentene i matematikk Jentene vurdert ha bedre kompetanse i lesing og skriving Jentene vurdert å ha høyere motivasjon og arbeidsinnsats på skolen enn guttene.
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Støtte eller tilrettelegging 30 prosent av elevene der læreren vurderte at skoleferdighetene som svært lave i lesing eller skriving mottok ikke spesialundervisning/støtte. Halvparten av elevene med lav kompetanse i lesing eller skriving fikk ingen ekstra støtte. 30 prosent av elevene med svært lav kompetanse i matematikk og 60 prosent av dem med lav kompetanse fikk ingen støtte. Av elevene med utviklingsvansker fikk en stor andel ikke støtte eller tilrettelegging.
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Utviklingsvansker og skoleferdigheter Stort overlapp mellom utviklingsvansker og dårlige skoleferdigheter. Langt flere elever med utviklingsvansker hadde dårlige skoleferdigheter enn elever uten utviklingsvansker
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Trivsel, mobbing, venner arbeidsinnsats og motivasjon Skoleferdigheter og mye utviklingsvansker er knyttet til trivsel, bli mobbet, antall venner og elevens arbeidsinnsats og motivasjon. Blant elever med lav motivasjon/arbeidsinnsats har opp til 70 prosent også dårlige skoleferdigheter og over 70 prosent utviklingsvansker. Blant elever uten lav motivasjon/lav arbeidsinnsats har 15 prosent dårlige skoleferdigheter og 21 prosent utviklingsvansker.
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Nærhet og konflikt i lærer-elev-relasjonen Lærers konfliktfylte relasjon til eleven henger sammen med dårlige skoleferdigheter. Nærhet i relasjonen har motsatt effekt, men effekten er mindre enn for konflikt. Læreres jobbtilfredshet er forbundet med gode skoleferdigheter. Lærere som opplever frihet og innflytelse i arbeidet har større andel elevene med gode ferdigheter.
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Lærers videreutdanning Lærers videreutdanning har liten/ingen betydning for elevens skoleferdigheter eller utviklingsvansker. Men tendens til sammenheng mellom lite lærererfaring (mindre enn 2,5 år) og utviklingsvansker. Lærer med god tilgang til hjelp når det er problemer i klassen (spesielt fra PPT), har noe lavere andel elever med dårlige skoleferdigheter og utviklingsvansker.
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Læringsmiljøet i klassen Skoleferdigheter og utvikling henger sammen med læringsmiljøet i klassen. Klasser med aldersblanding har noe lavere andel med gode skoleferdigheter/utviklingsvansker, sammenlignet med basegrupper, faste grupper eller stortrinn. Dårlige skoleferdigheter og utviklingsvansker henger noe sammen med dårlig fysisk klassemiljø, dårlige elevrelasjoner og mobbing i klassen. Ulike undervisningsformer som stasjonsundervisning eller tavleundervisning ser ikke ut til å bety noe for skoleferdigheter eller utvikling hos eleven.
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Men har vi noen tiltak som virker, Petra.
Ja, det finnes allerede 52 oppsummeringer av forskning på psykiske helsetiltak i skolen, Pedro. Weare and Nind, 2011
EU har oppsummert oppsummeringene. Resultatene viser at psykisk helsetiltak i skolen gir positive effekter på positiv psykisk helse, trivsel, og sosial og emosjonell læring (SEL), og på angst, depresjon og adferdsproblemer. Evidensen er sterk både for universelle og for høyrisikogrupperettete tiltak, Pedro. Weare and Nind, 2011
Positiv psykisk helse: sosial og emosjonell læring (SEL), Weare & Nind, 2011 Samlet effekt: Liten-middels positiv ES: 0.15 0.37 Adi et al., 2007a, Durlak, 2007, 2011 Sosial og emosjonell kompetanse: Middels-sterk positiv ES 0.5 1.49 Catalano et al., 2002; Scheckner et al., 2002; Berkowitz et al, 2007 Selvfølelse og selvtillit: Middels positiv ES: 0. 34 0.69 på tvers av fem reviews Haney et al, 1998; Ekeland et al., 2004; O Mara et al., 2006; Durlak et al, 2007; Sklad et al., 2010. Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt
Depresjon og angst 19 reviews av internaliserende plager og lidelser Depresjon, angst, søvnproblemer Samlet positiv effekt av innsats i skolearbeidet 9 reviews kun skolearbeid: Liten-middels positiv effekt ES: 0.10 0.50 Payton et al., 2008; Reddy et al., 2009; Sklad et al., 2010 Sterkest virkning på barn med høy risiko Middels virkning på barn med mildere problemer Horowitz & Garber, 2006; Browne et al., 2004; Reddy et al., 2009; Payton et al., 2008, Sklad et al., 2010 Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt
Adferdsproblemer: vold, mobbing, konflikt, aggressiv adferd Universelle tiltak: liten og positiv effekt ES: 0.1 Markert sterkere effekt på barn med høy risiko ES: 0.21 0.35 Catalano et al., 2002; Mytton et al., 2002; Scheckner et al., 2002; Wilson et al., 2003; Wilson & Lipsey, 2006a; Adi et al., 2007b; Garrard & Lipsey, 2007; Hanh et al., 2007; Blank et al., 2009; Farrington and Ttofi, 2009. Kognitiv adferdsorienterte tiltak størst effekt ES: 0.5 Beelman and Losel, 2006; Shucksmith, et al., 2007 Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt
Skole - Oppsummert Sterk gruppe av programmer som styrker psykisk helse Positiv psykisk helse: Klar, gjentatt evidens for positiv effekt Sosial/emosjonell kompetanse: Positiv, middels-sterk effekt Angst og depresjon: Positiv, liten-middels effekt Adferdsproblemer: Positiv, liten-sterk effekt Universelle tiltak: Positiv psykisk helse, trivsel, psykiske plager, vold, mobbing og prososial adferd; liten-middels effekt Selektive og indiserte tiltak: Sterkere effekt Svært få eksempler på negative virkninger Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt
Hva er suksessfaktorene da, Petra? Hvordan skal vi få det til? Weare and Nind, 2011
Implementering, implementering, implementering. Weare and Nind, 2011
Knytt det til den akademiske læringen. God balanse mellom universelle og høyrisikogrupperettete tiltak. Start tidlig. Fortsett oppover i alderstrinnene. Gjør god nytte av lederne. Ferdigheter i sentrum. Solid iverksatt i hele skolen («Whole school approach»)! Det sier i hvert fall Weare & Nind, 2011. Weare and Nind, 2011
Whole-school-apporach Undervisningsprogrammet Skolemiljøet Foreldre og lokalsamfunn Rådgivningstjeneste i skolen Rådgivningstjeneste utenfor skolen Ferdigheter hos lærere og elever
Og hvordan er effektstørrelsene fra de universelle tiltakene i skolen? Weare and Nind, 2011
Små. Weare and Nind, 2011
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger La oss gå til fysisk aktivitet (FA). Hva har vi der?
Fysisk aktivitet
Massevis, Pedro! Det finnes nå 30 langtidsstudier. 25 av dem viser positive effekter på depresjon. Ethvert nivå av fysisk aktivitet bidrar til å forebygge depresjon - også lave nivåer. Mammen and Faulkner, 2013
Mammen og Faulkner konkluderte allerede i 2013 at fra et folkehelseperspektiv kan økt fysisk aktivitet være en verdifull strategi til å fremme psykisk helse ved at det reduserer risiko for depresjon. Mammen and Faulkner, 2013
Ja, og vet du: To timer fysisk aktivitet i uken reduserer sjansen for depresjon med 63%. Det er bedre enn antidepressiva, like bra som psykoterapi mot milde moderate depresjoner Mammen and Faulkner, 2013
Fysisk aktivitet (FA) Mammen & Faulkner, 2013 30 prospektive longitudinelle studier Hovedsakelig epidemiologiske De fleste av høy kvalitet Få randomiserte kontrollerte forsøk Depresjon Cut-off scåre på selv-rapportmål Direkte mål, inkl. leges diagnose
Fysisk aktivitet (FA), Oppsummering Mammen & Falkner, 2013 25/30 studier: Baseline FA negativt forbudet med risiko for senere depresjon Lovende evidens: Ethvert nivå av FA kan forebygge fremtidig depresjon Inkludert lave nivåer (f. eks. gå < 2 ½ time/uke) 2 timer/uke reduserer risiko 63% relativt til passivitet Økt intensitet, varighet, frekvens, el. volum forbundet med redusert sjanse for depresjon Klart dose-respons forhold ikke enda vist
Fysisk aktivitet: Konklusjon Mammen & Faulkner, 2013 «Fra et folkehelseperspektiv, kan økt fysisk aktivitet være en verdifull strategi til å fremme psykisk helse ved at det reduserer risiko for depresjon»
Hvordan er effektstørrelsene for universelle tiltak her, da? Mammen and Faulkner, 2013
Små. Mammen and Faulkner, 2013
Kosthold Middelhavskosthold beskytter mot depresjon «Gatemat» disponerer for depresjon (Kun epidemiologisk evidens)
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Men har dere ikke noen konkrete grep?
Raymond Johansen (Ap) Byrådsleder Oslo Ja, har dere ikke noen konkrete grep?
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Vi har niogtyve!
Konkrete grep
Generelle tiltak
Tiltak 1: Generelle tiltak Hold mor og far i arbeid - Full sysselsetting - Gradert sykemelding - Arbeid med bistand
Tiltak 2: Generelle tiltak Styr mot lav sosial ulikhet
Tiltak 3: Generelle tiltak Fjern barnefattigdommen
Tiltak 4: Generelle tiltak Kjør stram alkoholpolitikk
Alkoholomsetning i Norge Kraftig økt alkoholomsetning
Tobakk blir dyrere og dyrere, mens alkohol følger konsumprisindeksen (1998=100) Kraftig økt pris på tobakk, fett og brus. Alkohol følger KPI Kilde: SSB
Tiltak 5: Generelle tiltak Egen folkehelseminister Alle helseministere blir til slutt sykehusministere bare de sitter lenge nok Sveriges folkhälsominister Gabriel Wichstrøm
Tjenestene
Slutt å sektorisere huene til ungene våre! Følelser, angst, depresjon = helse = helsevesenet (HOD) Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole)(kd) Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLD) Tanker? Det er PPT det! Mobba? Er ikke det KD? Jeg er i barnevern og BLD! Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUF-dir! Jeg går i barnehagen, det er Udir! 127 127
Tiltak 6: Tjenester Slå sammen skolehelsetjenesten og PP-tjenesten
Slå sammen PPT og Skolehelsetjenesten! 129
Tilgjengelig skolehelsetjeneste hver dag Barn og unge rapporterer selv at skolehelsetjenesten er lite tilgjengelig når de trenger den og at de ønsker åpen skolehelsetjeneste hver dag Meld. St. 26, 2014-2015
Li skole, Bergen, Helsesøster: Torsd. 08.00-15.00 Skolelege: 1 torsd/mnd. 131
Dette ordner vi Bent? Torbjørn Røe Isaksen og Bent Høie (H)
Tiltak 8: Tjenester Flytt helsestasjonskontrollene til barnehagen
Flytt helsestasjonskontrollene til barnehagen! 134
Barnehagerevolusjon! Barnehagerevolusjon! Barnehagerevolusjon Radikalt ny situasjon i Norge: Like mange barn i barnehagen som på helsestasjon (97% av 3-5-åringene) Fra tidlig alder (80% av 1-2 år) Alle er der! Sammenhengende i flere år Naturlig samspill med andre barn Observert av fagpersonell Som møter foreldre 2 x daglig Unik arena for forebygging Torbjørn Røe Isaksen og Bent Høie (H) 135 135
Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen (H) We fix! We fix!
Tiltak 9: Tjenester Lovfest familiens hus
Lovfest «Familiens hus» i alle kommuner! Skole og barnehage Familiens hus, Brummundal, Ringsaker kommune 138
Tiltak 10: Tjenester Faglig forsvarlighet: Ett års tilleggsutdanning i forebyggende psykisk helsearbeid for folkehelsekoordinatorer, sykepleiere, sosionomer, pedagoger m.m.
Tiltak 11: Tjenester Hjemmebesøk fra helsesøster/jordmor etter fødsel for alle
Tiltak 12: Tjenester Rutinemessig kartlegging av depresjon, alkohol, tobakk og toksisk stress blant gravide og nybakte mødre, knyttet til tilbud om tiltak
Tiltak 13: Tjenester Psykolog ved alle helsestasjoner
Tiltak 14: Tjenestene Skolepsykolog ved alle skoler
Familien
Tiltak 15: Familien Beskytt og bygg ut familiegodene - inkludert pappa-permisjonen
Tiltak 16: Familien Innfør gratis tilbud om familietreningskurs
Tiltak 17: Familien Styrk tilbudet om familieveiledning utenom barnevern og helsetjeneste
Tiltak 18: Familien Skilsmisseveiledning
Barnehagen
Tiltak 19: Barnehagen Kvalitetsløft i barnehagen: Voksen-barn ratio, utdanningsnivå, pedagogisk program, veilederordning
Min barnehage. Strukturell kvalitet Gruppestørrelser Voksen-barn ratio Personellkvalifikasjoner Pedagogisk, program Dagslengde Ledelse Utviklingsmuligheter for ansatte Tjenester til barn og familie Lønn Menn Minioritetsanatte Systematisk observasjon Personal-feedback F. eks. Marte Meo 156
Min barnehage. Prosess-kvalitet Barns direkte opplevelse med folk/gjenstander Måten pedagoger gjør ting på Kvalitet i samhandlingen mellom/med barn/foreldre Tilgang på aktiviteter Dynamisk, avhengig av det enkelte barns behov Nære prosesser viktigst Lamb, 1998; NICHD ECCRN, 2002, Vandell, 2004 157
Utdanningsbakgrunn blant ansatte i barnehagen 2009-2014. Prosentfordeling Kilde: Basil/Utdanningsdirektoratet
Tiltak 20: Barnehagen Gjør barnehagen gratis
Dekningsgrad i barnehage. Minioritetspråklige og øvrige barn. 2014. Prosent Kilde: SSB
Tiltak 21: Barnehagen Psykisk helseopplæring i alle barnehager
Skolen
Tiltak 22: Skolen Psykisk helseundervisning inn i grunnskolen
Folkehelse og livsmestring Utviklingspsykologi lære hvordan vi utvikler følelser, tenkning, språk, adferd = allmenndannelse Trening i psykososial belastningsmestring på linje med trening i fysisk belastningsmestring også kalt «gym»
Hvorfor psykisk helse i skolen? Etikk - grunnleggende rettigheter Holdninger - avstigmatisering Kunnskap - allmenndannelse Prestasjon - fullføring og resultater Kapasitetsutvikling - psykisk fostring Forebygging - vanlige psykiske lidelser Samfunnsøkonomi - kostnadseffektivitet
Tiltak 23: Skolen Psykisk helse inn i lærerutdanningen
Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen (H) Folkehelse og livsmestring blir skoletema Yess!!!
Tiltak 24: Skolen Kunnskapsbaserte antimobbeprogram i alle skoler
Tiltak 25: Kosthold Middelhavskosthold i barnehage, SFO og skole. Vekk med søppelmat og sukkerdrikk!
Tiltak 26: Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet i barnehage, SFO og skole
Tiltak 27: Barnevern Styrk barnevernet
Tiltak 28: Barneombudet Styrk barneombudet
Tiltak 29: Strategi for barn og unges psykiske helse Få på plass en strategi for barn og unges psykiske helse
Kostnadseffektivitet
Robert Steen (Ap), Finansbyråd, Oslo Men blir ikke dette veldig dyrt?
Du har ikke lest Knapp, McDaid & Parsonage (2011), skjønner jeg Knapp, McDaid & Parsonage, 2011
Eh Nei? Robert Steen (Ap), Finansbyråd, Oslo
Professor Martin Knapp, London School of Economics 200
Trening av helsesøstre i å forebygge depresjon ved hjemmebesøk 99% sannsynlighet for kostnads-effektivt før beregning av effekt på barnet
Treing av helsesøstre og jordmødre: Mitt ansvar! Bent Høie Helseminister
4 Gjeldsrådgvning til familier mot psykiske helseplager 3,5 3 4 2,5 2 1,5 1 0,5 1 0 One Debt advice services
Banken? Det er jo mitt departement! Siv Jensen Finansminister
Og mitt, for jeg har NAV! Anniken Hauglie Arbeidsminister
Foreldretrening mot adferdsforstyrrelser hos barn 8 7 8 6 5 4 3 2 1 1 0
Mitt departement! Solveig Horne Barneminister
Trening i oppdagelse av tidlige tegn på psykose 12 10 10 8 6 4 2 1 0
Bent Høie Helseminister Mitt departement!
Program som fremmer psykisk helse og trivsel på arbeidsplassen 10 9 10 8 7 6 5 4 3 2 1 1 0
Arbeid? Mitt departement! Anniken Hauglie Arbeidsminister
Screening + kort-intervensjon mot alkoholmisbruk 12 12 10 8 6 4 2 1 0
Fastlegene er selvfølgelig mitt ansvar! Bent Høie Helseminister
Skolebaserte antimobbeprogrammer 16 14 14 12 10 8 6 4 2 1 0
Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsminister Skolen, det er meg!
Tidlig intervensjon ved psykose 18 18 16 14 12 10 8 6 4 2 1 0
Bent Høie Helseminister Fortsatt mitt departement, Erna!
Trening av fastleger i selvmordsårvåkenhet 45 40 44 35 30 25 20 15 10 5 1 0
Velkommen til Helse- og omsorgsdepartementet Bent Høie Helseminister
Kostnadseffektivitet for brosikring mot selvmord 60 50 54 40 30 20 10 1 0
Det der er mitt departement! Ketil Solvik-Olsen Samferdselsminister
Kostnadseffektivitet for skolebaserte SEL-programmer mot adferdsforstyrrelser 90 80 84 70 60 50 40 30 20 10 1 0
Oi, 8400 prosent fortjeneste! Det der er mitt departement! Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsminister
Total returns on investment: economic payoffs per unit expenditure Mental health promotion and mental illness prevention: The economic case (Knapp, McDaid & Parsonage, 2011) 90 83,73 80 70 60 50 43,99 40 30 20 10 0 0,33 0,8 Early intervention for depression in diabetes 3,55 Health visitor Debt advice interventions services to reduce postnatal depression 5,03 Early diagnosis and treatment of depression at work 7,89 Early intervention for conduct disorder 9,69 10,27 Workplace health promotion programmes Early detection of psychosis 11,75 Screening for alcohol misuse 14,35 17,97 Schoolbased Early interventions intervention to reduce in psychosis bullying Suicide training courses provided to all GPs Prevention of conduct disorder through social and emotional learning programmes
Nå forstår dere vel at det er mye dyrere ikke å gjøre noe enn å gjøre noe. Iverksetting av disse tiltakene er rett og slett god forretning. Knapp, McDaid & Parsonage, 2011
Kan vi sette i gang med en gang? Marianne Borgen (SV) Ordfører, Oslo.
Kommunen bestemmer!
Men dere har jo hele tiden sagt at effektstørrelsene fra de universelle tiltakene er små. Hvordan kan det bli så lønnsomt? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Ja, hvordan kan det bli så lønnsomt når effektstørrelsene dere fortalte om er så små? Lene Conradi, Ordfører, Asker
La meg vise dere en tryllekunst. Så vil du snart se at en liten effektstørrelse for alle kan gjøre underverker for kommunen
Underverker for kommunen? Ja, takk. Hans Thue (Ap), ordfører i Nannestad kommune
Hvordan gjøre en liten effektstrørrelse stor: Et stykke magi Statistisk modellering av Espen Røysamb i samarbeid med Arne Holte, Folkehelseinstituttet/Universitetet i Oslo
0,45 0,40 0,35 0,30 Normal fordeling av sårbarhet Forekomst av psykisk lidelse blant barn og unge/depresjon blant voksne 0,25 0,20 8% 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5
Forskyvning av gjennomsnittet til venstre 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5
Forskyvning av gjennomsnittet til venstre 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5
En liten befolkningseffekt kan bli svært kraftig 0,45 0,40 0,35 Forekomst før tiltak 0,30 0,25 0,20 8% Forekomst etter tiltak 0,15 4.5% 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 Effektstørrelse: Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = moderat, 0.8 = stor
Utrolig!!! Siv Jensen Finansminister 239
Oi! Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ikke verst, hva?
Statistiske forutsetninger Normalfordeling av sårbarhet Standardisert fordeling Cut-off 8% (cf. prevalens for barn) = sd =1.4 Z-skåre transformering Forskyvning av fordelingen med 0,3 standardavvik som er det som vanligvis oppnås med universelle tiltak i normalbefolkningen med intervensjoner rettet mot å styrke psykisk helse og/eller trivsel og velvære
Men hvordan gjør vi det?
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Først må du vite hvordan det kjennes når den psykiske helsen svikter.
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Det kjennes omtrent sånn:
Når den psykiske helsen svikter 1. Jeg er ingenting, jeg er ingenting verd. 2. Alt er meningsløst, ingen har bruk for meg. 3. Jeg får ikke til noen ting. Jeg duger ikke til noe. 4. Jeg er hører ikke hjemme noe sted. 5. Jeg tør liksom ingenting, jeg er alltid redd. 6. Verden bare skjer utenfor meg. Hva jeg gjør eller ikke gjør, spiller ingen rolle. 7. Jeg har ingen å dele tankene og følelsene mine med. Det er ingen som kjenner meg, som bryr seg om meg, som jeg vet passer på meg når det trengs. Jeg er egentlig helt alene. 247
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Så må du vite hvordan det kjennes når den psykiske helsen virker.
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Det kjennes omtrent sånn:
Når den psykiske helsen virker 1. Jeg vet hvem jeg er, ikke fantastisk, men god nok 2. Heldigvis er det noen som trenger meg 3. Det er i hvert fall noe jeg duger til 4. Jeg vet godt hvor jeg hører hjemme 5. Jeg kan tenke, føle og utfolde meg uten å være redd 6. Det betyr faktisk noe for andre hva jeg gjør og ikke gjør 7. Jeg har noen å dele tankene og følelsene mine med. Det er noen som kjenner meg, som bryr seg om meg, som jeg stoler på at passer på meg når det trengs. Jeg er ikke helt alene. 250
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Så må du sette noen psykologiske begreper på det
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Da får du de syv psykiske helserettighetene som professor Holte har formulert
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger De lyder slik:
De syv psykisk-helserettighetene Alle har en rett til en følelse av: Identitet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en Mestring: følelse av at man duger til noe Tilhørighet: følelse av å høre til noen, høre hjemme et sted Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd Deltakelse og involvering: følelse av at det spiller noen rolle hva man gjør eller ikke gjør Fellesskap og sosial støtte: noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe på en når det trengs. 254
Positiv psykisk helse Tilstand av trivsel og velvære der hvert enkelt individ kan virkeliggjøre sitt eget potensiale, mestre normale utfordringer i livet, arbeide produktivt og fruktbart og være i stand til å bidra til samfunnet rundt seg 255 WHO
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Det er dette vi må måle familier, barnehager, skoler, arbeidsplasser og kultur og idrett på.
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja, leverer de på dette, så er de psykisk helsefremmende.
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Gjør de det ikke, så er de ikke psykisk helsefremmende.
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Så enkelt er det.
Så vanskelig er det.
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Takk for at dere lyttet til oss, frittstående skoler i Oslo og Akershus!
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Slik fremmer vi barn og unges psykiske helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi! Arne Holte Fagdirektør Område for psykisk og fysisk helse Folkehelseinstituttet Professor, Universitetet i Oslo Petra Samling for frittstående skoler Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo kongressenter 22. september 2016 Pedro