Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte 28.03.12



Like dokumenter
AVLASTNING. 8. Mar s 2013

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser

Sosionomenes arbeid påsse

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER

Landsstyremøte. Skien, juni 2015

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Årsplan Habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark

Prosjekt: Prosjekt livskvalitet

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Møteinnkalling. Formannskapet. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Planprogram. Oppvekstplan

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Årsmelding Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Verdal kommune. Side 1 av 6

Temadag fra barn til voksen - «ettervern»,

Husbankens boligsosiale virkemidler

Gjelder støttetjeneste(r) for bruker: Fødsels-/personnr.: (11 siffer) Ønsket behov. FmB er hjelp til deltakelse i organisert / vanlig fritidsaktivitet

Husbankens boligsosiale virkemidler

Bakgrunn. Funksjonshemmede er en sårbar gruppe og er avhengige av at andre i nær tilknytning taler deres sak og formidler behovet deres.

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Saksgang Møtedato Saknr 1 Komité for tjenesteutvikling /12

Strategi for nedtak av sykehjemsplasser. Informasjon til kommunestyret v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder

Søknadsskjema om helse- og omsorgstjenester, koordinering og individuell plan

Epilepsi, utviklingshemming og autisme: Sosiale konsekvenser og behov for bistand fra hjelpeapparatet. Ida Otterdal Ofrim, sosionom SSE

Økt likeverd. Bilde. *Eksempler på bruk av velferdsteknologi * Forskning * Veien videre. Prosjektleder Else K. Tobiassen. 12 Juni

Møteinnkalling Formannskapet

Sammen gir vi barna en god og trygg start på livet!

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester

Innspill elevråd/ungdomsråd

Oppfølging av bystyresak 18/86 "Felles arbeid til beste for barn/unge og deres familier i Arendal kommune". Organisatoriske endringer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Plattform for livslange tjenester

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Ung, sårbar og i systemet. Beate Molander Handikappede barns foreldreforening Bente Hatlelid Ergoterapeut barn/unge Fredrikstad kommune

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Fikk beholde alle barna - likevel!

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Helse og omsorgsplan Salangen kommune

HARSTAD KOMMUNES VILKÅR FOR ENGASJEMENT AV OPPDRAGSTAKERE.

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf:

Et samfunn der alle er like for loven

Elisabeth Backe-Hansen, NOVA/HiOA. Barnevernets utfordringer framover

Søknadsskjema Helse- og omsorgstjenester Vennesla kommune

Koordinatorforløpet Haugesund kommune 1

Ytelser og tjenester Nevrofibromatose type 1 Barn under 10 år

«Det kreves et helt lokalsamfunn for å gi barn en god oppvekst» Stiklestad 24. april 2019 Kari Skullerud Ugland og Erling Lien Barlindhaug

I vedtatt Handlingsprogram og økonomiplan årsbudsjett 2015 står det på side 8:

Barne- og familieenheten

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Kommunale rettigheter og tjenester

Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase. Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland

Koordinerende tjeneste. - helse og omsorg

MØTEINNKALLING. Møtested: Heggin 3 Møtedato: Tid: 18.00

Styve Gard. Hjemmebasert oppfølging

FORELDRE/FORESATTE TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV

HØRINGSSVAR OM «ENDRINGER I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN»

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Høring: NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørende omsorg Fra usynlig til verdsatt og inkludert

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Valg Lokalprogram for Meløy FrP

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Årsplan Psykisk helse og habilitering

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/ Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune

Barn med funksjonsnedsettelse

Møteinnkalling. Formannskapet. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Høringsuttalelse-NOU 2009:18 Rett til læring.

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Boligsosial konferanse Akershus

RUTINEBESKRIVELSE. Fra kritiske punkter til ansvarsfordeling og samarbeid langs livslinja OVERGANGER 0 18 ÅR

Presentasjon av Barneombudets prosjekt «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern»

Tjenester og tilbud for barn og unge

syke barn etter folketrygdloven kapittel 9.pdf

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Valgprogram for Molde Venstre

Møteinnkalling Formannskapet

OECD. anbefaler at det rettes ekstra oppmerksomhet mot tilbudet til barn som trenger særskilt s. tte. - pedagogtettheten måm. økes

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern

Transkript:

Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte 28.03.12 Arkivsaknr 12/1189-2 Arknr.: 033 Meldt av: Ski Venstre Parti: Mottatt dato: OM Å SØRGE FOR GODE ORDNINGER FOR FUNKSJONSHEMMEDE BARN OG DERES PÅRØRENDE I vår kommune bor det mange familier som har flere omsorgsbelastninger enn de fleste av oss. Foreldre til sterkt funksjonshemmede barn trenger en god og raus kommune for å strekke til både på jobb og hjemmebane. Mange foreldre opplever en kamp mot byråkratiet for å få den hjelpen og støtten som trengs. Barn har det som oftest best hos sine foreldre. Utslitte pårørende som ikke ser annen utveg ennå sende sine barn på institusjon er verken den funksjonshemmede, de pårørende eller samfunnet tjent med. Foreldre til funksjonshemmede barn har langt høyere skilsmissestatistikk, høyere sykefravær, og flere funksjonshemmede barn enn andre barn utsettes for omsorgssvikt. Det er helt klart best politikk å spille på lag med hjemmet, en vinn vinn vinn situasjon. Foreldre får bedre overskudd, barna får være sammen med sin familie og kommunen sparer penger. Gode og rause ordninger som tilrettelegger godt for familiene så de kan leve så normalt som mulig med sine ekstra utfordringer, er god forebygging og helt i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen. NTNU ga i år ut en rapport om helsebelastning, sårbarhet og forebygging i familier med barn med funksjonsnedsettelse, Man kan ikke bruke seg sjølv både på retta og vranga. Flere i studien mente at kampen mot byråkratiet for å få gode nok ordninger for familien krevde svært mye tid og energi som burde komme barna og familien til gode. Det krever vilje fra kommunen å individuelt tilrettelegge med gode ordninger. Venstre mener det er riktig og god politikk å gjøre nettopp dette. Rapporten kan leses her: http://samforsk.no/siteassets/sider/publikasjoner/det%20går%20ikke%20an%20å%20bruke%2 0seg%20sjøl%20både%20på%20retta%20og%20vranga_web.pdf

Spørsmål til Ordfører: 2 1) På hvilke måter legger kommunen til rette for foreldre med sterkt funksjonshemmede barn utover det som i dag er lovens krav? 2) På hvilke måter vil kommunen styrke den individuelle oppfølgingen av familier med funksjonshemmede barn? 3) Har Ordføreren satt seg inn i statistikken som blant annet viser at foreldre til sterkt funksjonshemmede barn langt oftere skiller seg som følge av ansvarsbelastningen sammenlignet med andre, og at funksjonshemmede barn oftere utsettes for omsorgssvikt? 4) På hvilke måter tror Ordføreren at skilsmisser og omsorgssvikt i denne gruppen kan belaste kommunens økonomi? 5) Er det ordførerens oppfatning at forebyggende tiltak for familier med sterkt funksjonshemmede barn er god og ansvarlig økonomisk politikk for Ski kommune? 6) Ideelt sett burde alle kommuner ha en egen tiltakskonsulent som lettet byråkratiet for familier med sterkt funksjonshemmede barn. Slike tiltakskonsulenter finnes i enkelte kommuner. På hvilke måter tror Ordføreren at en slik ordning vil kunne være en ressurs både for kommunen og for foreldre til barn med funksjonshemninger, og vil dette prioriteres i Ski kommune? ORDFØRERS SVAR: 1) På hvilke måter legger kommunen til rette for foreldre med sterkt funksjonshemmede barn utover det som i dag er lovens krav? Innenfor lovverket er kommunen gitt plikter til å yte ulike tiltak til funksjonshemmede barn. Lovverket plikter også kommunen å tilby en kjede av hjelpetiltak til deres foreldre. Her kan nevnes avlastning, støttekontakt, omsorgslønn, individuell plan og koordinator. Interpellantens spørsmål gjelder tilretteleggingen som gjøres utover lovkravene. Ski kommune har en rekke ikke-lovpålagte tjenester for denne gruppen. Sentralt i disse tilbudene er hensynet til at foreldrene skal kunne ha en jobb som andre yrkesaktive, at de skal oppleve at barnet har det trygt når det er på avlastning, slik at avlastningen blir reell for foreldrene og at de skal kunne søke råd og veiledning for å mestre utfordringer de står overfor. Tilbudene er også etablert ut fra en erkjennelse av at det er mye organisering og koordinering som må gjøres av foreldre med funksjonshemmede barn. Kommunen har dessuten etablert brukerråd som skal gi foreldrene medvirkning og foreldre er også invitert til å delta i prosjekt for planlegging av bolig- og tjenesteutvikling. Eksempler på ikke-lovpålagte tilbud som finnes er: Etter- skoletidsordning for funksjonshemmede ungdommer i videregående skole. På avlastningsboligen har det blitt opprettet flere stillinger med krav til høyskoleutdanning og det arbeides løpende med fagutvikling slik at foreldre til sterkt funksjonshemmede barn skal oppleve at barnet får et faglig godt og trygt tilbud. Ski kommune har opprettet tiltaket Hjelperen, et lavterskel hjelpetilbud for barn/unge og deres foresatte knyttet til blant annet psykisk helse. Kommunen har også opprettet en egen ordning for personlige oppdragstakere på praktisk bistand. Når funksjonshemmede barn flytter hjemmefra opphører vanligvis omsorgslønnen til foreldrene. Ofte sitter de likevel med mange praktiske oppgaver blant 2

3 annet knyttet til kontakten med hjelpeapparatet. Ordningen i Ski gjør at noe av dette arbeidet kan kompenseres i form av lønn som oppdragstakere. Alle de nevnte tiltakene er ikke-lovpålagte tjenester som kommunen har valgt å etablere for å sikre en god kvalitet på tjenesten til de funksjonshemmede barna og for å lette omsorgsbyrden til foreldrene. Omfanget av tilbudene som gis, vurderes individuelt og er som andre tilbud, tiltak som ikke kan gis utover det kommunen har økonomi til å kunne tilby. 2) På hvilke måter vil kommunen styrke den individuelle oppfølgingen av familier med funksjonshemmede barn? Sterkt funksjonshemmede barn mottar vanligvis mange ulike tjenester fra kommunen. Dette gjør at de har rett på en individuell plan hvor hjelpetilbudene er koordinert og ansvar for oppfølging konkretisert. Mange barn har også ansvarsgrupper med egen koordinator, noe som gir en individuell oppfølging av det enkelte barn og deres foresatte. Kommunen jobber nå med å få til et tettere samarbeid med barnehabiliteringen på Ahus som også gir disse familiene individuell veiledning. I dette samarbeidet ligger også et styrket samarbeid mellom Hjelper n og Ahus. Ellers fortsetter det et arbeidet med å bygge opp individuelle og gruppebaserte tiltak med utgangspunkt i enkeltfamilier. 3) Har Ordføreren satt seg inn i statistikken som blant annet viser at foreldre til sterkt funksjonshemmede barn langt oftere skiller seg som følge av ansvarsbelastningen sammenlignet med andre, og at funksjonshemmede barn oftere utsettes for omsorgssvikt? Ordfører er kjent med denne statistikken. 4) På hvilke måter tror Ordføreren at skilsmisser og omsorgssvikt i denne gruppen kan belaste kommunens økonomi? Erfaringsmessig inngår skilte foreldre med funksjonshemmede barn, samværsordning på lik linje med andre. Barna får samme hjelpetiltak som tidligere og skilsmissen medfører i seg selv ingen økte utgifter for kommunen. Dersom barnet har en funksjonshemming som medfører at det må være flere personer til stede til enkelte tider av døgnet, vil skilte foreldre kunne medføre at kommunen i større grad må bistå. Tilsvarende gjelder dersom kommunen av ulike årsaker må overta omsorgen for barnet. Det er derfor viktig at det satses på primær- og sekundærforebyggende tiltak for å forebygge utmattelse hos både foreldrepar og enslige forsørgere. 5) Er det ordførerens oppfatning at forebyggende tiltak for familier med sterkt funksjonshemmede barn er god og ansvarlig økonomisk politikk for Ski kommune? Ja, primær- og sekundærforebyggende tiltak vil for denne gruppen og for andre grupper være god og ansvarlig politikk for Ski kommune. 3

4 6) Ideelt sett burde alle kommuner ha en egen tiltakskonsulent som lettet byråkratiet for familier med sterkt funksjonshemmede barn. Slike tiltakskonsulenter finnes i enkelte kommuner. På hvilke måter tror Ordføreren at en slik ordning vil kunne være en ressurs både for kommunen og for foreldre til barn med funksjonshemninger, og vil dette prioriteres i Ski kommune? Rådmannen er delegert myndighet til å opprette stillinger innenfor den tildelte budsjettramme. Dersom rådmannen fremmer forslag om opprettelse av en slik stilling vil det være opp til kommunestyret å prioritere denne. 4

ERROR: undefined OFFENDING COMMAND: STACK: