Barn og unge med Asperger syndrom i skolen Jon Magne Tellevik Institutt for spesialpedagogikk Universitetet i Oslo
Bakgrunn og målsetting Bakgrunnen for prosjektet var begrunnet i behovet for utvikling av undervisnings- og opplæringstiltak for barn og unge med Asperger syndrom (AS) Den overordnede målsettingen for prosjektet er at barn og unge med Asperger syndrom skal få et inkluderende, kvalitetssikret skoletilbud Samtidig skulle det utvikles lokal og regional veilederkompetanse
Viktige delmål Høyne kvaliteten på skoletilbudet for elever med Asperger syndrom Heving av fagkompetansen hos fagpersoner/instanser med veiledningsansvar overfor skolene Belyse hvordan kvalitet og kompetanse kan utvikles gjennom forskningssamarbeid mellom utdannings- og forskningsmiljøer og nasjonale instanser med ansvar for opplæringstiltak og tjenester
Hvordan gjøre det Fokus på planer for å kvalitetssikre tilbudet for målgruppen Bruk av individuelle planer (IP) og individuelle opplæringsplaner (IOP) som virkemiddel for integrering og inkludering Målene og tjenestene i planene må være definert i forhold til lovverket for kommunale ytelser
Prosjektets sentrale virkemidler Arbeidsredskap til bruk i utarbeiding av IP/IOP: registreringssystem til bruk i kartlegging, målformulering, prioritering av mål, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og evaluering av tiltak (Individuelt & tilrettelagt. Oslo: Autismeenheten, 2006) Veiledning knyttet til etablering og gjennomføring av tilbud, tiltak og tjenester Veiledning knyttet til gjennomføringen av prioriterte prosjektet hvor prosjektplanlegging, formulering av problemstillinger, metodevalg og evaluering blir vektlagt Veiledning med fokus på praktisk kunnskap om mennesker med Asperger syndrom, teoretiske kunnskaper og erfaringer med ulike opplærings- og behandlingsmetoder
Asperger syndrom Mennesker med AS har særtrekk (sosiale, kommunikative, særinteresser) som viser seg på ulike måter Mennesker med AS har sterkt behov for struktur, forutsigbarhet og rutiner Mennesker med AS er sårbare for tidspress, uro, uforutsette ting osv., men fungerer bra dersom de har oversikt eller er forberedt på hva som skal skje Det er uklart hvordan disse særtrekkene henger sammen med intelligens og fungering i ulike aktiviteter
Forskningsproblem Hvordan vil disse særtrekkene vise seg i hvordan barn og unge med Asperger syndrom fungerer i ulike aktiviteter? Hvordan vil slike ting som tidspress, uro osv. virke inn på ferdigheter og funksjon i ulike aktiviteter? Effekten av trening?
Resultat: Dimensjonene Asperger-gruppen Kontrollgruppen Dimensjon Aktiviteter som utgjør dimensjonen Dimensjon Aktiviteter som utgjør dimensjonen Matematikk 30 - Addisjon og subtraksjon Matematikk 32 - Tall- og mengdeforståelse 31 - Multiplikasjon og divisjon 31 - Multiplikasjon og divisjon 32 - Tall- og mengdeforståelse 33 - Anvende matematikk 33 - Anvende matematikk 30 - Addisjon og subtraksjon 35 - Geometri 35 - Geometri 34 - Tekststykker (matematikk) 34 - Tekststykker (matematikk) Klasseromsatferd; passiv og 01 - Vente på tur 19 - Finne fagstoff (bibliotek, internett) lydig 03 - Sitte på plassen 09 - Gjengi fakta skriftlig 04 - Ikke forstyrre Klasseromsatferd; 04 - Ikke forstyrre 16 - Lytte når lærer/assistent snakker deltakende 01 - Vente på tur 15 - Lytte når andre elever snakker 03 - Sitte på plassen 06 - Holde tema (ikke distraherbar) 16 - Lytte når lærer/assistent snakker Produksjon og presentasjon; 18 - Fremføre fagstoff 15 - Lytte når andre elever snakker prosedyreorientert 17 - Fremføre eget arbeid 06 - Holde tema (ikke distraherbar) 22 - Tekstproduksjon (fortellende) 13 - Prioritere og planlegge 21 - Skrive på data (flyt og ortografi) 05 - Be om hjelp 09 - Gjengi fakta skriftlig 07 - Skifte tema (fleksibilitet) 19 - Finne fagstoff (bibliotek, internett) 29 - Lagspill/lek 23 -Tekstproduksjon (Saksorientert) Lesing 27 - Leseavkoding Kontekstuell 29 - Lagspill/lek 25 - Leseforståelse, fortellende bedømming/vurdering 28 - Sosialt småprat /samvær 26 - Leseforståelse, sakprosa 14 - Gruppearbeid 24 - Ordforråd 12 - Løse frie/åpne oppgaver Produksjon og 17 - Fremføre eget arbeid Lesing 25 - Leseforståelse, fortellende presentasjon; 22 - Tekstproduksjon (fortellende) samarbeid 26 - Leseforståelse, sakprosa 14 - Gruppearbeid 24 - Ordforråd 23 -Tekstproduksjon (Saksorientert) 27 - Leseavkoding 18 - Fremføre fagstoff 07 - Skifte tema (fleksibilitet) Dømmekraft 11 - Vurdering av informasjon 05 - Be om hjelp 12 - Løse frie/åpne oppgaver 13 - Prioritere og planlegge Friminutt 28 - Sosialt småprat /samvær 29 - Lagspill/lek
Dårlige ferdigheter Rang Ferdigheter Asperger Syndrom 1. Prioritere og planlegge*** 1,4 3,4 2. Gruppearbeid*** 1,5 3,6 3. Engelsk skriftlig*** 1,6 3,5 4. Skifte tema (fleksibilitet)*** 1,7 3,6 5. Matematikk, tekststykker*** 1,7 3,5 6. Løse frie/åpne oppgaver*** 1,7 3,7 7. Friminutt: Lagspill/lek*** 1,9 3,7 8. Tekstproduksjon fortellende*** 1,9 3,3 9. Friminutt: sosialt småprat/samvær*** 1,9 3,7 10. Gjengi fakta skriftlig*** 1,9 3,5 11. Tekstproduksjon saksorientert*** 1,9 3,4 Gjennomsnitt 1,7 3,6 Kontroll gruppe * = p<.05, ** = p<.01, *** = p<.001
Gode ferdigheter Rang Ferdigheter Asperger Syndrom Kontroll gruppe 1. Følge faste prosedyrer 3,2 3,6 2. Ordforråd 3,2 3,7 3. Sitte på plassen 3,1 3,8 4. Lytte når læreren snakker* 2,9 3,5 5. Ikke forstyrre 2,8 3,5 6. Gjengi fakta muntlig** 2,7 3,7 7. Leseforståelse fortellende** 2,6 3,7 8. Leseavkoding** 2,6 3,8 9. Addisjon/subtraksjon** 2,5 3,7 10. Vente på tur** 2,5 3,6 Gjennomsnitt 2,9 3,6 * = p<.05, ** = p<.01, *** = p<.001
Endringer i mestring av ferdigheter Tidspunkt Prioriterte Ferdigheter Ikke-prioriterte ferdigheter Startperioden 1,8 2,5 Oppfølging etter 1 år 2,4 2,6
Oppsummering Prosjekterfaringene viser at god tilrettelegging og målrettet innsats hjelper Dette har vist seg viktig for å utnytte elevenes potensiale og for å motvirke stress De som har tatt i bruk skjemaene/habtool som verktøy har fortsatt å bruke det Fokus på aktiviteter har vært meningsfylt for aktørene i prosjektet og synliggjort foreldrenes rolle på en positiv måte Prosjekterfaringene viser at samhandlingsrutinene endret seg og medførte at samarbeidet mellom skole og hjem ble bedre. Foreldremedvirkning har tilført kunnskap om brukerne som fagfolkene ikke hadde En viktig grunn for det er at foreldre og fagfolk har arbeidet sammen i kartlegging, målsetting, planlegging og evaluering