Matematikk 1 (TMA4100)

Like dokumenter
TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Funksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 19. august 2010

Funksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 18. august 2011

Funksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 19. august 2011

Fremdriftplan. I går. I dag. 1.1 Funksjoner og deres grafer 1.2 Operasjoner av funksjoner

Stigende og avtagende funksjoner Definisjon. Horisontal og vertikal forskyvning. Trigonometriske funksjoner

Trasendentale funksjoner

Matematikk 1 (TMA4100)

Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 2. september 2011

En (reell) funksjon f fra en (reell) mengde D er en regel som til hvert element x D tilordner en unik verdi y = f (x).

TMA4100 Matematikk 1 for MTDESIG, MTIØT-PP, MTMART og MTPROD høsten 2010

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014

TMA4100: Repetisjon før midtsemesterprøven

Matematikk 1 (TMA4100)

Eksamensoppgave i MA1101/MA6101 Grunnkurs i analyse I. LØSNINGSFORSLAG

Løsningsforslag, eksamen MA1101/MA6101 Grunnkurs i analyse I, vår 2009

Analyse og metodikk i Calculus 1

Oppfriskningskurs i matematikk 2008

Løsningsforslag Eksamen M100 Høsten 1998

Hans Petter Hornæs,

Høgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 23. mai 2014

Injektive og surjektive funksjoner

Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 30. august 2011

Høgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 25. mai 2012

De hele tall har addisjon, multiplikasjon, subtraksjon og lineær ordning, men ikke divisjon.

Oppfriskningskurs i matematikk Dag 3

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Oppfriskningskurs i Matematikk

x 2 2 x 1 =±x 2 1=x 2 x 2 = y 3 x= y 3

Oppfriskningskurs i Matematikk

Innlevering Matematikk forkurs HIOA Obligatorisk innlevering 3 Innleveringsfrist Onsdag 15. november 2017 kl 14:30 Antall oppgaver: 8

Fasit, Separable differensiallikninger.

NTNU MA0003. Ole Jacob Broch. Norwegian University of Science and Technology. MA0003 p.1/29

Høgskolen i Telemark Eksamen Matematikk 2 modul Mai Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 24.

MA1101 Grunnkurs Analyse I Høst 2017

Heldagsprøve i matematikk. Svar og løsningsforslag

Eksamen i FO929A Matematikk Underveiseksamen Dato 30. mars 2007 Tidspunkt Antall oppgaver 4 Sirkelskive i radianer.

Oppfriskningskurs i matematikk Dag 2

TMA 4140 Diskret Matematikk, 4. forelesning

Logaritmer og eksponentialfunksjoner

Repetisjon i Matematikk 1: Derivasjon 2,

eksamensoppgaver.org 4 oppgave1 a.i) Viharulikheten 2x 4 x + 5 > 0 2(x 2) x + 5 > 0 Sådaserviatløsningenpådenneulikhetenblir

Oppfriskningskurs i matematikk Dag 1

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i MAT111 Grunnkurs i matematikk I Løsningsforslag

Løsningsforslag AA6516 Matematikk 2MX desember eksamensoppgaver.org

Fasit, Kap : Derivasjon 2.

Matematikk 1 (TMA4100)

Areal mellom kurver Volum Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Potensrekker Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Kapittel 1. Funksjoner. 1.1 Definisjoner

Løsningsforslag til eksamen i MAT 1100 H07

Enkel matematikk for økonomer. Del 1 nødvendig bakgrunn. Parenteser og brøker

Løsningsforslag til prøveeksamen i MAT1100, H-14 DEL 1

Kalkulus 1. Et sentralt begrep i kalkulus (matematisk analyse) er grensebegrepet. Ofte ser vi på grenser for funksjoner eller grenser for tallfølger.

MAT1030 Forelesning 14

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I GRUNNKURS I ANALYSE I (MA1101/MA6101)

Kapittel 6: Funksjoner

1+2 x, dvs. løse ligningen mhp. x. y = 100. y(1+2 x ) = = 2 x = y. xln2 = ln 100 y. x = 1 ln2 ln. f 1 (x) = 1 ln2 ln x

EKSAMEN Løsningsforslag

Som vanlig er enkelte oppgaver kopiert fra tidligere års løsningsforslag. Derfor kan notasjon, språk og stil variere noe fra oppgave til oppgave.

LØSNINGSFORSLAG. Skriv følgende komplekse tall både på kartesisk form som a + bi og på polar form som re iθ (r 0 og 0 θ < 2π). a) 2 + 3i.

FYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 1

x t + f y y t + f z , og t = k. + k , partiellderiverer vi begge sider av ligningen x = r cos θ med hensyn på x. Da får vi = 1 sin 2 θ r sin(θ)θ x

lny = (lnx) 2 y y = 2lnx x y = 2ylnx x = 2xlnx lnx

Institutionen för Matematik, KTH

I = (x 2 2x)e kx dx. U dv = UV V du. = x 1 1. k ekx x 1 ) = x k ekx 2x dx. = x2 k ekx 2 k. k ekx 2 k I 2. k ekx 2 k 1

Komplekse tall og komplekse funksjoner

Derivasjon og differensiallikninger

Funksjoner og andregradsuttrykk

Løsningsforslag til underveiseksamen i MAT 1100

MAT1030 Forelesning 14

Kapittel 6: Funksjoner

Mat503: Regneøving 3 - løsningsforslag

IR Matematikk 1. Utsatt Eksamen 8. juni 2012 Eksamenstid 4 timer

Løsningsforslag midtveiseksamen Mat 1100

NTNU. TMA4100 Matematikk 1 høsten Løsningsforslag - Øving 5. Avsnitt Vi vil finne dx ( cos t dt).

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Eksamen i MAT1100 H14: Løsningsforslag

Dette har vi lært i kapittel 1 Generelt grunnlag. Kursblogg med stikkord og læringsmål. Tall og størrelser. Matematikk i Praksis

3.1 Første ordens lineære difflikninger. y + f(x)y = g(x) (3.1)

Løsningsforslag for Eksamen i MAT 100, H-03

Løsningsforslag. Kalkulus. til. 2. utgave. Lisa Lorentzen. 6. februar 2015

Innlevering i Matematikk Obligatorisk Innlevering 2 Innleveringsfrist 12. november 2010 kl Antall oppgaver 9. Oppgave 1.

R1 -Fagdag

Oversikt over Matematikk 1

EKSAMEN. Hans Petter Hornæs og Britt Rystad

UNIVERSITETET I OSLO

Newtons metode - Integrasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

EKSAMEN. Ingeniør- og Fleksibel ingeniørutdanning.

Potensrekker Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN. Om eksamen. EMNE: MA2610 FAGLÆRER: Svein Olav Nyberg, Morten Brekke. Klasser: (div) Dato: 18. feb Eksamenstid:

Sammendrag R mai 2009

1+2 x, dvs. løse ligningen mhp. x. y = x y(1 + 2 x ) = = 100 y y x ln 2 = ln 100 y y x = 1. 2 x = 1. f 1 (x) =

Derivasjon ekstremverdier Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Anbefalte oppgaver - Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1 Løsningsforslag

Sammendrag R1. Sandnes VGS 19. august 2009

Korreksjoner til fasit, 2. utgave

Separable differensiallikninger.

Transkript:

Matematikk 1 (TMA4100) Forelesning 2: Funksjoner (fortsettelse) Eirik Hoel Høiseth Stipendiat IMF NTNU 16. august, 2012

Eksponentialfunksjoner

Eksponentialfunksjoner Definisjon: Eksponentialfunksjon En eksponentialfunksjon f har formen: f (x) = a x hvor den positive konstanten a 1 kalles grunntallet.

Eksponentialfunksjoner

Regler: Eksponentregning Eksponentialfunksjoner

Eksponentialfunksjoner Regler: Eksponentregning Hvis a og b er positive tall er følgende regler gyldige for alle reelle tall x og y:

Eksponentialfunksjoner Regler: Eksponentregning Hvis a og b er positive tall er følgende regler gyldige for alle reelle tall x og y: a x a y = a x+y

Eksponentialfunksjoner Regler: Eksponentregning Hvis a og b er positive tall er følgende regler gyldige for alle reelle tall x og y: a x a y = a x+y ax a y = a x y

Eksponentialfunksjoner Regler: Eksponentregning Hvis a og b er positive tall er følgende regler gyldige for alle reelle tall x og y: a x a y = a x+y ax a y = a x y (a x ) y = (a y ) x = a xy

Eksponentialfunksjoner Regler: Eksponentregning Hvis a og b er positive tall er følgende regler gyldige for alle reelle tall x og y: a x a y = a x+y ax a y = a x y (a x ) y = (a y ) x = a xy a x b x = (ab) x

Eksponentialfunksjoner Regler: Eksponentregning Hvis a og b er positive tall er følgende regler gyldige for alle reelle tall x og y: a x a y = a x+y ax a y = a x y (a x ) y = (a y ) x = a xy a x b x = (ab) x ax b x = ( a b ) x

Den naturlige eksponentialfunksjonen

Den naturlige eksponentialfunksjonen Den mest brukte og viktigste eksponentialfunksjonen har grunntall e = 2.718281828...

Den naturlige eksponentialfunksjonen Den mest brukte og viktigste eksponentialfunksjonen har grunntall e = 2.718281828... Definisjon: Den naturlige eksponentialfunksjonen

Den naturlige eksponentialfunksjonen Den mest brukte og viktigste eksponentialfunksjonen har grunntall e = 2.718281828... Definisjon: Den naturlige eksponentialfunksjonen Den naturlige eksponentialfunksjonen har formen: y = e x

Den naturlige eksponentialfunksjonen Den mest brukte og viktigste eksponentialfunksjonen har grunntall e = 2.718281828... Definisjon: Den naturlige eksponentialfunksjonen Den naturlige eksponentialfunksjonen har formen: y = e x 4 3 2 6 4 8 6 4 1 2 2 0 2 1 1 2 x 0 2 1 1 2 x 0 2 1 1 2 x (m) 2 x, m 0.7 (n) e x, m = 1 (o) 3 x, m 1.1

Enentydige funksjoner

Enentydige funksjoner Hver verdi i verdimengden, f(x), til en funksjon er funksjonsverdien til minst ett element, x, i definisjonsmengden. For enentydige funksjoner kan vi erstatte "minst ett" med "nøyaktig ett"

Enentydige funksjoner Hver verdi i verdimengden, f(x), til en funksjon er funksjonsverdien til minst ett element, x, i definisjonsmengden. For enentydige funksjoner kan vi erstatte "minst ett" med "nøyaktig ett" Definisjon: Enentydig funksjon En funksjon sies å være enentydig på et definisjonsområde D, hvis f (x 1 ) f (x 2 ) når x 1 x 2 i D

Enentydige funksjoner Hver verdi i verdimengden, f(x), til en funksjon er funksjonsverdien til minst ett element, x, i definisjonsmengden. For enentydige funksjoner kan vi erstatte "minst ett" med "nøyaktig ett" Definisjon: Enentydig funksjon En funksjon sies å være enentydig på et definisjonsområde D, hvis f (x 1 ) f (x 2 ) når x 1 x 2 i D Denne definisjonen medfører at en enentydig funksjon ikke kan krysse enhver horisontal linje mer enn en gang. Dette kalles horisontallinjetesten for enentydige funksjoner.

Enentydige funksjoner - Eksempel Eksempel: 8 4 6 4 3 2 2 1 1 2 x 2 4 2 1 6 8 (p) x 3, enentydig på (, ) 2 1 0 1 2 x (q) x 2, ikke enentydig på (, )

Inverse funksjoner

Inverse funksjoner Fordi en enentydig funksjon har en unik verdi for hver input kan vi invertere funksjonen og sende verdien tilbake til inputen.

Inverse funksjoner Fordi en enentydig funksjon har en unik verdi for hver input kan vi invertere funksjonen og sende verdien tilbake til inputen. Definisjon: Invers funksjon

Inverse funksjoner Fordi en enentydig funksjon har en unik verdi for hver input kan vi invertere funksjonen og sende verdien tilbake til inputen. Definisjon: Invers funksjon Dersom f er enentydig på en definisjonsmengde D med verdimengde R er den inverse funksjonen f 1 definert som f 1 (a) = b hvis f (b) = a. Definisjonmengden til f 1 er R og verdimengden er D.

Inverse funksjoner Fordi en enentydig funksjon har en unik verdi for hver input kan vi invertere funksjonen og sende verdien tilbake til inputen. Definisjon: Invers funksjon Dersom f er enentydig på en definisjonsmengde D med verdimengde R er den inverse funksjonen f 1 definert som f 1 (a) = b hvis f (b) = a. Definisjonmengden til f 1 er R og verdimengden er D. Framgangsmåte for å finne den inverse funksjonen:

Inverse funksjoner Fordi en enentydig funksjon har en unik verdi for hver input kan vi invertere funksjonen og sende verdien tilbake til inputen. Definisjon: Invers funksjon Dersom f er enentydig på en definisjonsmengde D med verdimengde R er den inverse funksjonen f 1 definert som f 1 (a) = b hvis f (b) = a. Definisjonmengden til f 1 er R og verdimengden er D. Framgangsmåte for å finne den inverse funksjonen: Løs y = f (x) for x. Dette gir x = f 1 (y) hvor x er en funksjon av y

Inverse funksjoner Fordi en enentydig funksjon har en unik verdi for hver input kan vi invertere funksjonen og sende verdien tilbake til inputen. Definisjon: Invers funksjon Dersom f er enentydig på en definisjonsmengde D med verdimengde R er den inverse funksjonen f 1 definert som f 1 (a) = b hvis f (b) = a. Definisjonmengden til f 1 er R og verdimengden er D. Framgangsmåte for å finne den inverse funksjonen: Løs y = f (x) for x. Dette gir x = f 1 (y) hvor x er en funksjon av y Bytt om på x og y slik at vi får det vanlige formatet y = f 1 (x) med y som funksjon av x

Logaritmiske funksjoner

Logaritmiske funksjoner Fordi en eksponentialfunksjon med grunntall a, f (x) = a x, er enentydig for alle relle tall (merk a 1), har den en inversfunksjon. Denne kalles logaritmefunksjonen med grunntall a.

Logaritmiske funksjoner Fordi en eksponentialfunksjon med grunntall a, f (x) = a x, er enentydig for alle relle tall (merk a 1), har den en inversfunksjon. Denne kalles logaritmefunksjonen med grunntall a. Definisjon: Logaritmefunksjon

Logaritmiske funksjoner Fordi en eksponentialfunksjon med grunntall a, f (x) = a x, er enentydig for alle relle tall (merk a 1), har den en inversfunksjon. Denne kalles logaritmefunksjonen med grunntall a. Definisjon: Logaritmefunksjon Logaritmefunksjonen med grunntall a, y = log a x, er den inverse funksjonen til eksponentialfunksjonen med grunntall a, y = a x (a > 0, a 1).

Logaritmiske funksjoner Fordi en eksponentialfunksjon med grunntall a, f (x) = a x, er enentydig for alle relle tall (merk a 1), har den en inversfunksjon. Denne kalles logaritmefunksjonen med grunntall a. Definisjon: Logaritmefunksjon Logaritmefunksjonen med grunntall a, y = log a x, er den inverse funksjonen til eksponentialfunksjonen med grunntall a, y = a x (a > 0, a 1). Spesielt viktige grunntall:

Logaritmiske funksjoner Fordi en eksponentialfunksjon med grunntall a, f (x) = a x, er enentydig for alle relle tall (merk a 1), har den en inversfunksjon. Denne kalles logaritmefunksjonen med grunntall a. Definisjon: Logaritmefunksjon Logaritmefunksjonen med grunntall a, y = log a x, er den inverse funksjonen til eksponentialfunksjonen med grunntall a, y = a x (a > 0, a 1). Spesielt viktige grunntall: e: log e x skrives ln x.

Logaritmiske funksjoner Fordi en eksponentialfunksjon med grunntall a, f (x) = a x, er enentydig for alle relle tall (merk a 1), har den en inversfunksjon. Denne kalles logaritmefunksjonen med grunntall a. Definisjon: Logaritmefunksjon Logaritmefunksjonen med grunntall a, y = log a x, er den inverse funksjonen til eksponentialfunksjonen med grunntall a, y = a x (a > 0, a 1). Spesielt viktige grunntall: e: log e x skrives ln x. 10: log 10 x skrives log x

Logaritmiske funksjoner

Logaritmiske funksjoner Regler: Regneregler for naturlige logaritmer

Logaritmiske funksjoner Regler: Regneregler for naturlige logaritmer Anta b > 0 og x > 0. Vi har da

Logaritmiske funksjoner Regler: Regneregler for naturlige logaritmer Anta b > 0 og x > 0. Vi har da Produktregel: ln bx = ln b + ln x

Logaritmiske funksjoner Regler: Regneregler for naturlige logaritmer Anta b > 0 og x > 0. Vi har da Produktregel: ln bx = ln b + ln x Kvotientregel: ln b x = ln b ln x

Logaritmiske funksjoner Regler: Regneregler for naturlige logaritmer Anta b > 0 og x > 0. Vi har da Produktregel: ln bx = ln b + ln x Kvotientregel: ln b x = ln b ln x "Reciprocal" -regel: ln 1 x = ln x

Logaritmiske funksjoner Regler: Regneregler for naturlige logaritmer Anta b > 0 og x > 0. Vi har da Produktregel: ln bx = ln b + ln x Kvotientregel: ln b x = ln b ln x "Reciprocal" -regel: ln 1 x = ln x Potensregel: ln x b = b ln x

Logaritmiske funksjoner Regler: Regneregler for naturlige logaritmer Anta b > 0 og x > 0. Vi har da Produktregel: ln bx = ln b + ln x Kvotientregel: ln b x = ln b ln x "Reciprocal" -regel: ln 1 x = ln x Potensregel: ln x b = b ln x

Logaritmiske funksjoner Regler: Regneregler for naturlige logaritmer Anta b > 0 og x > 0. Vi har da Produktregel: ln bx = ln b + ln x Kvotientregel: ln b x = ln b ln x "Reciprocal" -regel: ln 1 x = ln x Potensregel: ln x b = b ln x Formel: Omgjøring av grunntall

Logaritmiske funksjoner Regler: Regneregler for naturlige logaritmer Anta b > 0 og x > 0. Vi har da Produktregel: ln bx = ln b + ln x Kvotientregel: ln b x = ln b ln x "Reciprocal" -regel: ln 1 x = ln x Potensregel: ln x b = b ln x Formel: Omgjøring av grunntall Enhver logaritmefunksjon er lik den naturlige logaritmefunksjonen multiplisert med en konstant faktor. log a x = ln x ln a (a > 0, a 1)

Inverse trigonometriske funksjoner

Inverse trigonometriske funksjoner På den naturlige definisjonsmengden er det tydelig at sin x, cos x og tan x ikke er enentydige.

Inverse trigonometriske funksjoner På den naturlige definisjonsmengden er det tydelig at sin x, cos x og tan x ikke er enentydige. Derimot kan vi gjøre dem enentydige ved å begrense definisjonsmengden for sin x til [ π/2, π/2], cos x til [0, π] og tan x til ( π/2, π/2).

Inverse trigonometriske funksjoner På den naturlige definisjonsmengden er det tydelig at sin x, cos x og tan x ikke er enentydige. Derimot kan vi gjøre dem enentydige ved å begrense definisjonsmengden for sin x til [ π/2, π/2], cos x til [0, π] og tan x til ( π/2, π/2). Denne begrensningen av definisjonsområde lar oss definere de inverse trigonometriske funksjonene.

Inverse trigonometriske funksjoner På den naturlige definisjonsmengden er det tydelig at sin x, cos x og tan x ikke er enentydige. Derimot kan vi gjøre dem enentydige ved å begrense definisjonsmengden for sin x til [ π/2, π/2], cos x til [0, π] og tan x til ( π/2, π/2). Denne begrensningen av definisjonsområde lar oss definere de inverse trigonometriske funksjonene.

Inverse trigonometriske funksjoner På den naturlige definisjonsmengden er det tydelig at sin x, cos x og tan x ikke er enentydige. Derimot kan vi gjøre dem enentydige ved å begrense definisjonsmengden for sin x til [ π/2, π/2], cos x til [0, π] og tan x til ( π/2, π/2). Denne begrensningen av definisjonsområde lar oss definere de inverse trigonometriske funksjonene. Definisjon: Inverse trigonometriske funksjoner

Inverse trigonometriske funksjoner På den naturlige definisjonsmengden er det tydelig at sin x, cos x og tan x ikke er enentydige. Derimot kan vi gjøre dem enentydige ved å begrense definisjonsmengden for sin x til [ π/2, π/2], cos x til [0, π] og tan x til ( π/2, π/2). Denne begrensningen av definisjonsområde lar oss definere de inverse trigonometriske funksjonene. Definisjon: Inverse trigonometriske funksjoner y = sin 1 x = arcsin x er tallet i [ π/2, π/2] slik at sin y = x

Inverse trigonometriske funksjoner På den naturlige definisjonsmengden er det tydelig at sin x, cos x og tan x ikke er enentydige. Derimot kan vi gjøre dem enentydige ved å begrense definisjonsmengden for sin x til [ π/2, π/2], cos x til [0, π] og tan x til ( π/2, π/2). Denne begrensningen av definisjonsområde lar oss definere de inverse trigonometriske funksjonene. Definisjon: Inverse trigonometriske funksjoner y = sin 1 x = arcsin x er tallet i [ π/2, π/2] slik at sin y = x y = cos 1 x = arccos x er tallet i [0, π] slik at cos y = x

Inverse trigonometriske funksjoner På den naturlige definisjonsmengden er det tydelig at sin x, cos x og tan x ikke er enentydige. Derimot kan vi gjøre dem enentydige ved å begrense definisjonsmengden for sin x til [ π/2, π/2], cos x til [0, π] og tan x til ( π/2, π/2). Denne begrensningen av definisjonsområde lar oss definere de inverse trigonometriske funksjonene. Definisjon: Inverse trigonometriske funksjoner y = sin 1 x = arcsin x er tallet i [ π/2, π/2] slik at sin y = x y = cos 1 x = arccos x er tallet i [0, π] slik at cos y = x y = tan 1 x = arctan x er tallet i ( π/2, π/2) slik at tan y = x

Inverse trigonometriske funksjoner

Inverse trigonometriske funksjoner Vanlig funksjon i grønt og invers funksjon i rødt. 1.5 3 2 1 0.5 2 1 1.5 1 0.5 0.5 1 1.5 x 0.5 1 1 1 0 1 2 3 x 4 2 0 2 4 x 1 1.5 1 2 (u) sin x, arcsin x (v) cos x, arccos x (w) tan x, arctan x